0 Samtale om samboerskap

Samantha og Bosse satt på en kaffebar og pratet. Da kom deres felles venn, Fridolin, forbi.

SAM: Hei, Fri! Kom og sett deg ved bordet vårt!

BO: Hvordan går det?

FRI: Det går bra. Og med dere? Har dere hørt at jeg har flyttet inn sammen med Olga? Vi tenker til og med på å gifte oss. Det vil si, hun vil gifte seg, men jeg synes det er unødvendig.

SAM: Så bra! Du er heldig som har funnet en så flott jente som Olga. Men er det ikke like alvorlig for deg som for henne?

FRI: Jo! Men kjærligheten vår blir ikke større om den får et offentlig stempel. Og hvordan vi ordner livet vårt, er en privatsak.

BO: Er du sikker på at samlivet deres bare er en privatsak? Det er viktig også for samfunnet at folk lever i stabile familier, særlig av hensyn til barna. Og hva med dere selv? Alvoret i forholdet og forpliktelsen dere imellom blir vel større når dere markerer offentlig at dere lever sammen?

FRI: Nei, jeg er like glad i Olga om vi gifter oss eller ikke. Staten må innrette sin politikk etter hvordan folk faktisk lever. Samfunnet må respektere mitt valg.

SAM: Men det er slett ikke alle samboere som gjør et bevisst valg. For mange «ble det bare slik».

FRI: Men i praksis er det vel nesten det samme å være samboer som å være gift? Hva mener du Sam, har ikke du forsket på ulike sider ved samboerskap i mange år?

SAM: Jo, og sånn til daglig er det få forskjeller. Men ved å gifte seg får man del i en slags juridisk «standardpakke» som sparer folk for mye usikkerhet. Det gjelder særlig når de får barn, om det blir brudd i samlivet eller når den ene dør. Noe tilsvarende finnes ikke for samboere. Dersom de skal ordne seg på lignende måte, må de lage en masse avtaler seg imellom.

FRI: De som lever i såkalt papirløse samliv, trenger altså masse papirer?

SAM: Det burde de, men i praksis er det svært få som har det. Det er også et paradoks at samboerskap, som i teorien er en privat ordning, i praksis åpner for offentlig innsyn og krav til dokumentasjon dersom samboerne vil ha del i rettigheter som gifte har. Dessuten er det mange ordninger som samboere ikke kan komme inn under, selv om de lager avtaler seg imellom. Det finnes lover og regler som bare gjelder for gifte.

BO: Men samboerne har jo valgt bort ekteskapet av egen, fri vilje. Er det ikke da greit at de står i en annen situasjon enn dem som er gift?

SAM: Jo, hvis begge parter står like sterkt og samlivet bare omfatter de to, men slik er det ikke alltid. Det er samfunnets plikt å beskytte den svake part. Det kan være den ene av samboerne, og det gjelder særlig når det er barn i forholdet. Formelt er det enkelt for samboere å skille lag, men i praksis er det ofte svært konfliktfylt – ikke minst for barna. Samboende fedre kommer også ofte dårlig fra et samlivsbrudd.

FRI: Men det er jo så mange som skiller seg i dag – også de som er gift?

SAM: Det er riktig, men ekteskap er mye mer stabile enn samboerskap. Barn av samboere opplever at foreldrene går fra hverandre tre til fire ganger så ofte som barn av gifte foreldre.

FRI: For å holde sammen lenger burde altså samboerne komme seg til presten eller byfogden straks?

BO: Det kan jo tenkes at mange av dem som er samboere ikke ville ha vært mer stabile selv om de hadde giftet seg. De kan ha andre normer og verdier og ønsker ikke å forplikte seg så sterkt som ekteskapsløftet krever. I vår individualiserte tid er det mange som vil leve sammen, men samtidig ha døra på gløtt.

FRI: Hvor mange er det egentlig som er samboere? Og er ikke samboerskap egentlig bare et nytt navn på noe som alltid har funnes? Vikingene holdt seg med friller, fattigfolk levde sammen fordi de ikke hadde råd til å gifte seg, og det er ikke godt å vite hvilken seng husholderskene sov i om natten?

SAM: Det har selvfølgelig forekommet ugift samliv til alle tider, selv om det var forbudt ved lov og fordømt av prestene. Men den moderne formen for samboerskap dukket opp i de nordiske landene for 20-30 år siden, og det er fortsatt mest vanlig her. En halv million eller nesten en fjerdedel av alle som lever i samliv i Norge i dag, er samboere.

BO: Samboerskap er blitt så alminnelig at det blir godtatt uten videre av de aller fleste.

SAM: Ja, i dag er det uvanlig å begynne et samliv med å gifte seg. Halvparten av barna blir født utenfor ekteskap. De fleste av dem har samboende foreldre, og mange av disse gifter seg når de har fått barn. I dagens Norge har nesten 130.000 barn foreldre som er samboere.

FRI: Der kan du se, ekteskapet er på vei ut.

SAM: Nei, fremdeles er de fleste par gifte. Men det kan bli flere samboere etter hvert, når dagens unge blir eldre. Også blant dem som starter et nytt samliv etter en eller flere skilsmisser, er det mange som velger samboerskap. Men det er klart – holdningene kan jo endre seg.

BO: Når jeg tenker over de samboerne jeg kjenner, så tror jeg begrepet «samboerskap» fanger opp ganske varierte typer samliv. Det kan være alt fra rene bofellesskap og mer flyktige forbindelser, til par som lever sammen i stabile og veldig ekteskapslignende forhold. De ulike typene samboerskap trenger kanskje ulik lovgivning?

FRI: Ja, finnes det ikke noen retningslinjer for hvordan samboere behandles i lovgivningen i dag?

SAM: Det gjør det, for eksempel i trygdeordningene. Samboere med barn blir alltid behandlet på samme måte som ektepar med barn. Enslige forsørgere mister ekstrastøtten etter en tid dersom de blir samboere. Samboende pensjonister får pensjon som ektepar – ikke som to enslige.

BO: Det virker rimelig at samfunnets lover og ordninger tar hensyn til folks faktiske livssituasjon, og ikke bare til deres formelle sivilstand.

FRI: Hvor strengt blir dette kontrollert?

SAM: Det meste er basert på at folk melder fra selv, og det kan være straffbart å gi feilaktige opplysninger. Men å kontrollere disse opplysningene er skikkelig problematisk. Staten skal respektere folks privatliv og ikke være dyneløfter.

FRI: Noen er samboere fordi de ikke har lyst til å gifte seg. Men er det mange som blir det fordi det er mer lønnsomt enn å være gift?

SAM: Det kan sikkert tenkes, for på noen områder kommer man bedre ut av det som to enslige enn som et ektepar. Men på andre områder går samboere glipp av både rettigheter og stønader.

FRI: Kunne ikke Staten behandle alle som enkeltindivider, så unngikk vi jo hele problemet?

SAM: Både skatte- og trygdeordninger utvikler seg i den retningen, men det ville bli dyrt å gjennomføre det fullt ut. Dessuten er det et annet hensyn å ta: Skatt og trygd skal bidra til å jevne ut levekårene til individene, men da kommer også forholdene i husholdet inn. Det er rett og slett mye å spare på å dele bolig og husholdningsutgifter med en annen.

BO: Det er rimelig at det ikke skal lønne seg bedre å være samboer enn å være gift. Men dersom folk skal straffes på pungen straks de får seg en samboer, kan det tenkes at de heller forblir enslige enn at de gifter seg. Og det er ikke sikkert at det er så bra, det heller.

FRI: Vi har både kirkelig og borgerlig vielse, men jeg synes at begge deler er for voldsomt for meg. Ville det ikke være en idé å innføre en enklere ordning der samboere fikk de samme rettigheter og plikter som gifte?

SAM: Ja, det går an å opprette et slags Samboerregister. Som samboere kan melde seg inn i hvis de ønsker at samboerskapet deres skal komme i mer ordnede forhold.

BO: Så kunne de motta innmeldinger på Rådhuset hver fredag, og det unge paret kunne gå ut med noen venner til en fin lunsj etterpå! Men ville ikke en slik registrering bli oppfattet som et slags B-ekteskap og bidra til å undergrave det forpliktende ekteskapet?

SAM: Mange vil nok mene det. Hvis det var frivillig å melde seg inn i samboerregisteret, ville sikkert en god del samboere la være å registrere seg. Da ville mange samboerskap fortsatt være uregulert av lov. Det er vel fare for at nettopp de parene som har størst behov for trygghet gjennom lovgivningen, ville falle utenfor.

Fri: Hva synes dere at Olga og jeg skal gjøre, da?

SAM: Jeg vil anbefale ekteskapet som den beste samlivsform. Det er i både din og Olgas og samfunnets interesse. Hvis du synes det blir for mye oppstuss, behøver du jo ikke holde et stort bryllup. En vielse er nok.

BO: Selv om ekteskapet er best, synes jeg at du må velge fritt din egen samlivsform. Og så får Staten respektere voksne menneskers rett til å gjøre sine egne valg. Det viktigste er likevel hensynet til barna. Barn skal ikke straffes for sine foreldres valg av samlivsform.

FRI: Nå må jeg stikke, jeg skal møte Olga... Men jeg har fått litt å tenke på. Dette med å likestille samboerskap med ekteskap er virkelig ikke enkelt, det er jo nok problemstillinger her til å fylle en hel utredning!