3 Kystverket i dag

3.1 Kort historikk

3.1.1 Etableringen av Kystverket

Fiskeridepartementet la i St meld nr 66 (1971-72) frem forslag om full samordning av Havnedirektoratet, Fyrdirektoratet og Losdirektoratet. Stortingets sjøfarts- og fiskerikomité behandlet forslaget i Innst S nr 185 (1972-73), og flertallet ga i det vesentligste sin tilslutning til forslaget. I innstillingen uttalte komitéens flertall blant annet:

«Flertallet mener at det samordnede direktoratet bør være en kontrollerende og planleggende instans, og ikke pålegges direkte utførende arbeid overfor brukerne. Dette vil si at arbeidet i forbindelse med havne-, fyr- og lostjenesten så langt råd er, bør utføres av den ytre etat.»

Flertallet i Stortingets Sjøfarts- og fiskerikomité gikk videre ut fra at Statens havnevesens daværende distriktskontorer skulle danne grunnstammen for den ytre etat på regionplanet. Statens Havnevesens distriktsadministrasjon besto den gang av 5 distriktskontorer lokalisert i Oslo, Bergen, Ålesund, Kabelvåg og Tromsø. Fyr- og merketjenesten var basert på sentralisert administrasjon og hadde ingen distriktsorganisasjon tilsvarende havnevesenet. Lostjenesten var imidlertid desentralisert, og den gang inndelt i 19 losoldermannskaper med underliggende loskretser.

Sammenslåingen av de tre direktoratene ble gjennomført fra 1. juni 1974.

I St meld nr 105 (1976-77) la Fiskeridepartementet frem forslag om Kystdirektoratets distriktsorganisasjon. Fiskeridepartementet konkluderte i denne meldingen med å foreslå at det ble etablert en distriktsorganisasjon for Kystverket basert på 5 distrikter. Distriktskontorenes plassering i den nye distriktsorganisasjonen ble Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget, jf Innst S nr 426 (1976-77).

Distriktsorganisasjonen ble formelt etablert fra 1. juli 1981, jf «Midlertidig administrasjonsordning for Kystverket» fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 20. mai 1981. Fra samme tidspunkt ble navnet «Kystverket» første gang nyttet som betegnelsen på den samlede etat, dvs Kystdirektoratet og 5 distriktskontorer med underliggende lokalkontorer, enheter og anlegg.

3.1.2 Senere organisasjonsutredninger

I tiden etter dette har Kystverkets organisasjon vært gjenstand for flere vurderinger og utredninger. De mest sentrale har vært følgende:

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1989 ba Stortingets sjøfarts- og fiskerikomité i Budsjettinnstilling S nr 10 (1988-89) Fiskeridepartementet om «å gå igjennom heile organisasjonen i kystadministrasjonen for betre å kunne nytta dei knappe ressursane ein har. Komitéen ber om å få lagt dette fram for Stortinget.»

På denne bakgrunn nedsatte Fiskeridepartementet i 1989 en styringsgruppe til å utrede et forslag til ny organisasjonsstruktur for Kystverket. Departementets oppfølging av styringsgruppens arbeid ble første gang omtalt i Fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 1990, og arbeidets fremdrift og planer for den videre behandling og implementering mv ble også omtalt i departementets budsjettproposisjoner for 1991 - 1996.

I 1992 nedsatte den daværende regjeringen et interdepartementalt utredningsutvalg - «Kystforvaltningsutvalget». Formålet med utvalget var å kartlegge statens totale ressursbruk og ressursbehov langs kysten, samt å legge frem forslag til tiltak som kunne bidra til en bedre fremtidig utnyttelse av de samlede ressurser. I påvente av Kystforvaltningsutvalgets innstilling og de konklusjoner dette og de påfølgende utredningsarbeider ville medføre, ble arbeidet med den videre vurdering og oppfølging av Kystverkets organisasjon stilt i bero.

Kystforvaltningsutvalget konkluderte blant annet med «at det kan være hensiktsmessig med en bedre samordning av Kystdirektoratets og Sjøfartsdirektoratets virksomhet gjennom organisatorisk samordning.» En hurtigarbeidende arbeidsgruppe ble nedsatt for å vurdere spørsmålet om bedre samordning. Den konkluderte med at Kystdirektoratet og Sjøfartsdirektoratet arbeider med ulike virkemidler inn mot det samme overordnede mål om økt sjøsikkerhet. Det ble identifisert grenseflater der det var et behov for et formalisert og forpliktende samarbeide. Arbeidsgruppen hadde imidlertid ikke avdekket samordningsbehov som nødvendiggjorde organisatoriske endringer i form av sammenslåing eller flytting av arbeidsoppgaver mellom de to direktoratene. Gruppens konklusjon var derfor at en fremtidig organisering innen dette saksområdet fortsatt burde bygges på de nåværende direktorater. Det ble videre konkludert med at eventuelle organisatoriske endringer ville være forbundet med omstillingskostnader, og at eventuelle gevinster ved en organisatorisk samordning derved ville være meget usikre.

Konklusjonene og tilrådingene fra Kystforvaltningsutvalget og arbeidsgruppen ble behandlet i St prp nr 1 (1993-94) hvor det blant annet er uttalt:

«Kystdirektoratet fremmet i 1992 forslag om omorganisering av Kystdirektoratet/Kystverket. Fiskeridepartementet stilte spørsmålet i bero inntil Kystforvaltningsutvalgets forslag om organisatorisk samordning med Sjøfartsdirektoratet ble avklart. I samsvar med tilrådingen fra Kystforvaltningsutvalget har en egen arbeidsgruppe vurdert dette spørsmålet nærmere. På bakgrunn av gruppens vurderinger, som Regjeringen har sluttet seg til, vil det ikke nå bli arbeidet videre med organisatoriske endringer i forholdet mellom de to direktoratene. Spørsmålet om en omorganisering av Kystdirektoratet/Kystverket vil bli tatt opp igjen i lys av dette.»

Stortingets samferdselskomité hadde i sin Budsjettinnstilling S nr 14 (1993-94) ingen merknader til dette. På denne bagrunn ble arbeidet med videreutvikling og implementering av styringsgruppens innstilling av april 1992 gjenopptatt av Kystdirektoratet og Fiskeridepartementet.

Som et ledd i å styrke økonomistyringen og økonomiforvaltningen i Kystverket, ble det i St prp nr 1 (1996-97) fremmet forslag om å opprette en egen økonomiavdeling, ledet av en økonomidirektør, i Kystdirektoratet. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget.

Ovennevnte utredninger og tiltak har ledet frem til den nåværende organisasjonsstruktur for Kystverket. Utover ovennevnte utredninger har Kystverket selv utarbeidet to interne prosjektrapporter, «Produksjonsenhet for Kystverket« (desember 1996) og BrukerRelaterte Aktiviteter (BRA-prosjektet) (oktober 1997) - se forøvrig kap 5.3.7.

3.2 Kystverkets administrative støttefunksjoner

Den nye økonomiavdelingen ble etablert og direktørstillingen ble besatt i 1998. Opprettelsen av den nye avdelingen skal blant annet bidra til arbeidet med å styrke budsjettstyring og kontroll av den øvrige virksomheten i Kystverket. Det er også øremerket midler til å styrke økonomifunksjonen i etaten ytterligere.

For å oppnå tilfredsstillende planlegging og kontroll av Kystverkets samlede virksomhet er det også nødvendig med tiltak direkte tilknyttet den operative virksomheten. Det er igangsatt et slikt arbeid innen havnetjenesten. Formålet er å utvikle bedre prosedyrer og å styrke planlegging, kompetanse og kontroll med virksomheten.

3.3 Nåværende organisasjonsstruktur

Kystverket er et ordinært forvaltningsorgan direkte underlagt Fiskeridepartementets styringsmyndighet både i faglige og administrative forhold. I medhold av havne- og farvannslovens § 4 utøves Fiskeridepartementets oppgaver gjennom Kystverket.

Kystverkets organisasjon består av Kystdirektoratet beliggende i Oslo og fem kystdistriktskontorer med underliggende operative enheter. Disse består av fartøyer, fyrstasjoner, anleggslag, trafikksentraler, losstasjoner, losformidlingssentraler og lagerstasjoner. Figur 3.1. viser Kystverkets organisatoriske hovedstruktur.

Kystdirektoratet

Kystdirektøren er øverste leder for Kystverket. Kystdirektoratet består av 4 avdelinger som igjen er inndelt i seksjoner.

Distriktskontorene

Hvert av distriktskontorene ledes av en kystdistriktssjef som har ansvaret for den daglige ledelse av distriktskontoret og de underlagte enheter og anlegg. Distriktskontorenes organisatoriske struktur er vist i Figur 3.2.

Distriktsgrensene og distriktskontorenes lokalisering er som følger:

Som en del av distriktskontorene er det til sammen 8 sjøtrafikkavdelinger (tidligere losoldermannskaper). Kun 1 er samlokalisert med selve distriktskontoret.

De 8 sjøtrafikkavdelingene er lokalisert som følger:

3.4 Rolle og oppgavefordelingen mellom Fiskeridepartementet, Kystdirektoratet og distriktskontorene

Det er en målsetting at utbygging og vedlikehold av havner og infrastruktur for sjøtransport skal bidra til å redusere næringslivets transportkostnader og styrke sjøtransporten gjennom utvikling av effektive havner og bedre tilknytning mellom havnene og det landbaserte transportnettet. Gjennom utbygging og vedlikehold av fiskerihavner tilrettelegger staten for økt verdiskaping i fiskerinæringen. Fiskeridepartementet, med Kystverket som sin fagetat, har ansvaret for å møte disse utfordringene. Kystverkets oppgaver er i denne sammenheng å:

1. Forestå planlegging og faglig rådgivning overfor Fiskeridepartementet

2. Gjennomføre vedtatte planer og tiltak.

Kystdirektoratet har på etatsnivå ansvaret for den overordnede planlegging, koordinering og styring, mens distriktskontorene setter planene i verk og forestår den daglige virksomhet. Distriktskontorene har førstehånds kontakt med havnemyndigheter, kommuner, fylker og andre brukere, og har styringen med og ledelsen av den operative virksomheten på kysten.

Kystdirektoratet har den løpende kontakt mot departementet og aktuelle fagorganer. Direktoratet skal gi Fiskeridepartementet faglige råd , blant annet i samferdselsfaglige spørsmål.

Organisatorisk er Kystverket et ordinært forvaltningsorgan, men den alt overveiende delen av etatens ressurser går imidlertid til produksjon av infrastruktur og tjenester for skipsfarten, fiskeflåten og andre brukere av norsk farvann og kystsone. Ressursene til å ivareta ordinære forvaltningsoppgaver er derfor begrenset.

Distriktskontorenes bemanning og kompetanse er søkt tilpasset de arbeidsoppgaver som til enhver tid er tillagt det enkelte kontor. Enkelte enheter har hatt problemer med å få kvalifiserte søkere til alle arbeidsområder. Til tross for dette har distriktskontorene på noen saksfelter spesialkompetanse som bør kunne utnyttes ved alle distriktskontorene.

3.5 Oppgavestruktur og hovedforskjeller mellom de enkelte distriktskontorene

Den organisatoriske hovedstrukturen er den samme for alle distriktskontorene, men det er til dels store forskjeller mellom de enkelte distriktskontorene når det gjelder oppgavesammensetningen og organiseringen av de ulike tjenestene. Dette gir seg blant annet uttrykk i bemanningsoppsett og kompetansesammensetning ved de enkelte distriktskontorene.

Disse forskjellene er belyst ved hjelp av nøkkeltall for tildelte budsjettmidler, operative enheter og aktiviteter knyttet til de enkelte distriktskontorene. De fire etterfølgende diagrammene vil bli kommentert samlet nedenfor.

Av de til sammen 110 fyrstasjonene langs kysten er 31 bemannet. Disse fordeler seg som følger mellom distriktene:

1. distrikt: 8 bemannede stasjoner

2. distrikt: 5 bemannede stasjoner

3. distrikt: 6 bemannede stasjoner

4. distrikt: 4 bemannede stasjoner

5. distrikt: 8 bemannede stasjoner

Aktiviteten i lostjenesten i de respektive distrikter er illustrert i Figur 3.5. Det ble i 1997 utført til sammen 44.423 losoppdrag på norskekysten.

Illustrasjonene viser at i de to nordligste distrikter er fiskerihavneutbygging og etablering av infrastruktur i fiskerihavner og farleder tunge oppgaver, mens det i de sørligste distrikter er et sterkere tyngdepunkt mot lostjenester og trafikksentraltjenester. I 1. og 2. distrikt er det relativt liten aktivitet når det gjelder konkret utbygging og vedlikehold av fiskerihavner. Tilsvarende er det mindre aktivitet i lostjenesten i de tre nordligste distrikter. Fyrtjenesten gjør seg budsjettmessig sterkest gjeldende i 3. distrikt og til dels i 2. og 4. distrikt, og med en relativt jevn fordeling på de øvrige distrikter.

Tildelingene på kapittel 1060 Kystadministrasjon er jevnt fordelt på de 5 distriktene. Dette henger sammen med at de 5 distriktskontorene bemanningsmessig er omlag like store.

3.6 Kystverkets oppgavestruktur

3.6.1 Strategiplan

I Kystverkets strategiplan for perioden 1997 - 2001 tar Kystdirektoratet utgangspunkt i de målformuleringer for samferdselspolitikken som er nedfelt i St meld nr 32 (1995-96) Om grunnlaget for samferdselspolitikken». Her er det nedfelt at «en hovedutfordring for norsk samferdselspolitikk i årene fremover vil være å sikre god fremkommelighet og lavest mulige transportkostnader i alle deler av landet, samtidig som hensynet til et godt miljø og høy sikkerhet blir ivaretatt.» Samferdselspolitikken skal således bidra til å nå overordnede mål om verdiskapning, vekst, sysselsetting, næringsutvikling og bosetting innenfor kravene til en bærekraftig utvikling. Dette vil følgelig også gjelde for sjøtransport og havnevirksomhet.

I denne strategiplanen er Kystverkets visjon og virksomhetside formulert slik det går frem av Boks 3.1.

3.6.2 Oppgavestruktur

Figur 3.6 viser en skjematisk oppstilling av oppgavestrukturen i Kystverket, med en sondring mellom myndighetsoppgaver og planleggings-/forvaltningsoppgaver på den ene siden og Kystverkets produksjons- og driftsoppgaver på den andre siden.

(*) Disse årsverkene dekker også oppgavene forbundet med de tekniske og administrative støttefunksjonene.

Kystverkets totale virksomhet er i dag samlet innenfor samme organisasjon uten noe klart skille mellom ulike oppgavetyper, og det er det samme styringssystemet som gjelder for hele virksomheten. Det er også ofte de samme personene som utfører de forskjellige oppgavetypene.

Det alt vesentligste av Kystverkets ressurser, både i form av arbeidskraft og bevilgede midler, medgår til drift og produksjon av tjenester og infrastruktur. Dette er utdypet nærmere i avsnitt 3.6.3.

3.6.3 Sluttprodukter og ressursbruk

Kystverket har i henhold til foranstående tre forskjellige hovedfunksjoner når det gjelder å nå de mål etaten har:

• forvaltnings- og myndighetsutøvelse,

• tjenesteyting

• produksjon.

Disse hovedfunksjonene er relatert til oppgavestrukturen gjengitt i figur 3.6.

I 1997 ble over 91 % av Kystverkets samlede ressursforbruk regnet i kroner nyttet til produksjon av infrastruktur og tjenesteyting. Fordelingen mellom produktområdene var som følger:

Arbeidskraftinnsatsen knyttet til tjenesteyting og til den rene utbyggings- og produksjonsvirksomheten utgjorde til sammen ca 850 årsverk.

Til oppgavene knyttet til forvaltning og myndighetsutøvelse ( herunder ekstern planlegging/rådgiving og oppfølging av lov- og regelverk) ble det i 1997 kanalisert drøye 2 % av Kystverkets samlede ressursforbruk regnet i kroner. I hele Kystverket brukes det om lag 40 - 50 årsverk til arbeidsoppgaver i tilknytning til forvaltning og myndighetsutøvelse.

I tillegg kommer de administrative støttefunksjoner, som i hovedsak omfatter organisasjons-og personal-/lønnsforvaltning, økonomiforvaltning, juridisk rådgivning, arkiv- og kontortjenester og informasjonsvirksomhet. De tekniske støtte- og servicefunksjonene omfatter maskin/fartøyfunksjonen, logistikk- og eiendomsforvaltning, samt elektro-, kommunikasjons- og informasjonsteknologi/EDB.

Til de administrative og tekniske støttefunksjonene ble det i 1997 brukt om lag henholdsvis 4 % og 2,5 % av ressursene, målt i kroner.

Kystverkets oppgaver og aktiviteter knyttet til de enkelte produktgruppene som leveres utad kan kort beskrives slik:

(1) Forvaltnings- og myndighetsutøvelse (herunder ekstern planlegging/rådgivning og oppfølging av lov- og regelverk)

Generelt om myndighetsutøvelse

Kystverkets myndighetsoppgaver består i denne sammenheng i utøvelse av forvaltningsmyndighet som er tillagt etaten i lover og forskrifter og eventuelt annet regelverk, samt videreutvikling av regelverk hvor Kystverket er gitt slik myndighet.

Den mest omfattende gruppen av myndighetsoppgaver er enkeltvedtakene, f eks tillatelser, forbud, påbud og dispensasjoner. Herunder faller også innkreving av losgebyrer, alminnelig kystgebyr og sikkerhetsavgifter. Kystverket fatter dels enkeltvedtak selv og gir dels innspill eller forslag til enkeltvedtak som fattes av andre.

Utøvelse av forvaltningsmyndighet i henhold til havne- og farvannsloven og losloven

Utøvelse av forvaltningsmyndighet etter havne- og farvannsloven og losloven skjer gjennom enkeltvedtak, behandling av klagesaker og forberedelse av saker til Fiskeridepartementet. Videre er innspill og utredninger i forbindelse med forslag til endringer i havne- og farvannsloven og losloven og disse lovenes forskrifter viktige oppgaver.

Beregning og innkreving av alminnelig kystgebyr og sikkerhetsavgiftene er en del av myndighetsutøvelsen etter lovverket. Håndhevelse av lospliktforskriften og farledsbevisforskriften samt beregning og innkreving av losgebyrene er en viktig del av myndighetsutøvelsen etter losloven.

Eksempler på sakstyper hvor Kystverket fatter enkeltvedtak etter havne- og farvannsloven er ved forskjellige typer etableringer og anlegg i kystsonen (oppdrettsanlegg, flytebrygger/kaier, moloer o l), ved farvannskrysninger (broer, luftspenn, sjøkabler med mer), ved oppankring, opplag, fortøyninger, dumping av masser osv. Kystverkets hovedoppgave i disse sakene er å påse at etableringene og aktivitetene ikke skal være til hinder for den sjøverts ferdsel eller seilingsforholdene.

Kystverket fatter enkeltvedtak etter losloven, herunder innrømmelse av avgiftsfritak, dispensasjoner fra losplikten, utstedelse av farledsbevis og andre vedtak knyttet til håndhevelse av lospliktforskriften, losgebyrforskriften og farledsbevisforskriften. Kystverkets hovedoppgave i disse sakene er å sikre en effektiv lostjeneste som kan bidra til å trygge ferdselen på sjøen og derigjennom verne om miljøet.

Faglig rådgivning mv for norsk havne- og farvannspolitikk

Kystverkets faglige bidrag til beslutningsgrunnlaget for norsk havne- og farvannspolitikk gis blant annet gjennom innspill til strategiplanlegging, analyser og utredninger på faglig grunnlag, innspill til stortingsproposisjoner og -meldinger, langtidsplaner og sektorplaner, herunder nasjonal transportplan. Videre er kontakter og samarbeid med aktuelle offentlige etater og organisasjoner, FoU-organer samt brukerne av Kystverkets tjenester viktige oppgaver.

Rådgivning/deltakelse i planprosesser (havneplaner, kystsoneplaner m v)

Kystverkets funksjon som rådgiver og deltaker i regionale og lokale planprosesser ivaretas gjennom uttalelser og deltakelse i arbeidet med fylkesvise samferdselsplaner, kommuneplaner, reguleringsplaner, havneplaner og kystsoneplaner. Arbeid med arealplaner og reguleringsplaner i forbindelse med forvaltning av egne anlegg og eiendommer faller også inn under dette arbeidsfeltet.

Internasjonal rådgivning og samarbeid

Kystverket yter faglig rådgivning og fremstår som kompetanseorgan i internasjonal sammenheng, blant annet gjennom samarbeid med NORAD og andre private og/eller statlige institusjoner med oppdrag i utlandet. Arbeidsoppgavene består blant annet av prosjekt- og utredningsarbeid, teknologioverføring og gjennomføring av tiltak av havne-, farvanns- og navigasjonsmessig karakter. Kystdirektoratet deltar for øvrig som medlem av internasjonale havne- og fyrorganisasjoner.

Forsvarsmessige beredskapstjenester

Kystverket har ansvaret for å bidra til forsvarsmessig god beredskap i havner og farvann. Dette skjer blant annet gjennom utarbeidelse og vedlikehold av faglig direktiv for havneberedskapen og ved å gjennomføre opplærings- og øvelsesopplegg for havnekomitéene i trafikkhavnene.

(2) Tjenesteyting

Til oppgavegruppe (2) medgår det ca 575 årsverk.

Trafikksikkerhetstjenester (trafikksentraler, informasjonssystemer m v)

Trafikksikkerhetstjenester gis blant annet ved etablering og drift av trafikksentraler, navigasjonsvarsler og maritim meldingstjeneste. Utarbeidelse av seilingsforskrifter, etablering og drift av farledssystem og planlegging/iverksetting av andre trafikkregulerende tiltak er også viktige elementer. Etablering og drift av et integrert nasjonalt meldings- og informasjonssystem (M&I) og videreutvikling av FARGIS er nye utfordringer.

Lostjenester

For å yte lostjenester som er pålagt eller ønsket, kreves det planlegging, dimensjonering og koordinering av personellressursene knyttet til lostjenesten, herunder rekruttering, opplæring og kompetanseutvikling. Normer for og kontroll med sertifikatkrav for personell i lostjenesten, herunder trafikkledere, samt kvalitetssikring av tjenesten, er sentrale oppgaver. På den operative driftssiden er losformidlingstjeneste, drift og vedlikehold av losbåter og losstasjoner viktige oppgaver.

Kystverket har gjennom flere år kjøpt tjenester av Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning når det gjelder bruk av fartøyer til losbåtdrift.

Fyrtjenester

Til fyrtjenester regnes her drift av fyrstasjonene, herunder det vedlikehold som drives ut fra fyrstasjonene (enklere vedlikehold).

(3) Produksjon

Til oppgavegruppe (3) medgår det ca 280 årsverk. I tillegg kommer ca 20 årsverk til administrasjon/planlegging etc knyttet til denne oppgavegruppen.

Utbygging og vedlikehold av fiskerihavner og farleder.

Utbygging og vedlikehold av fiskerihavner og farleder skjer gjennom utførelse av bygge- og anleggsarbeider i havnene og farledene. Som grunnlag for dette vil det blant annet ligge planleggings-, koordinerings- og prioriteringsoppgaver på ulike nivåer i organisasjonen.

Viktige elementer her er utarbeidelse av planer budsjettering og kostnadsberegninger, fysisk planlegging og prosjektering av de enkelte anleggene, samt tekniske støtte- og hjelpefunksjoner, byggekontroll og utarbeidelse av anbudsdokumenter ved bruk av private entrepriser. Konsekvensutredninger for egne anlegg som omfattes av bestemmelser i plan- og bygningsloven vil også inngå som et element i produktgruppen, ved siden av saksbehandling og fordeling av tilskuddsmidler til kommunale fiskerihavneanlegg.

Utbygging og vedlikehold av navigasjonsinfrastruktur

Utbygging og vedlikehold av navigasjonsinfrastruktur skjer gjennom utførelse av bygge-, anleggs- og vedlikeholdsarbeider samt installasjoner m v på fyrstasjoner og lykter, på faste og flytende merker og i tilknytning til elektroniske navigasjonssystemer. Som grunnlag for dette ligger det også her planleggings-, koordinerings- og prioriteringsoppgaver på ulike nivåer i organisasjonen.

Viktige elementer er overordnet planlegging og prosjektering, budsjettering, kostnadsberegninger og prioriteringer, utarbeidelse av operative drifts- og vedlikeholdsnormer for faste og flytende merker samt retningslinjer for opprettelse, nedleggelse eller endring av navigasjonshjelpemidler. Etablering og drift av en operasjonell enhet i forbindelse med Kystverkets utsendelse av korreksjonssignaler for differensiell GPS vil være en prioritert oppgave. Disponering av fyrtjenestens fartøyer og materiell er viktige operative oppgaver. Kvalitetskontroll er et særlig viktig element knyttet til denne produktgruppen.

Kystverket har ansvaret for viktige aktiviteter på kysten som har betydning for sikker ferdsel. Dette innebærer at Kystverket til enhver tid må være forberedt på å kunne iverksette korrektive tiltak hvis det oppstår uvanlige hendelser. Det er utarbeidet en egen beredskapsplan som dekker slike forhold.

Kystverket er videre pålagt ansvaret som nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler i Norge. Denne tjenesten er en del av et verdensomspennende system i regi av International Maritime Organization (IMO) og International Hydrographic Organization (IHO), og er forutsatt drevet på døgnkontinuerlig basis. Vaktordningen baserer seg på et samspill mellom de ressurser som disponeres i Kystdirektoratet og ved trafikksentralen i Brevik.

3.6.4 Kystverkets budsjett

Vedtatt utgiftsbudsjett for 1999 under programkategori 16.60 Kystforvaltning er på 829 550 mill. kroner (eksklusive tilskudd til Redningsselskapet) som fordeler seg som følger:

Budsjettfullmaktene knyttet til denne kapittelstrukturen er bundet på kapittel- og postnivå. I tillegg er enkelte inntektskapitler fastsatt på bakgrunn av utgiftsnivået på korresponderende utgiftskapitler - jf nærmere om dette nedenfor.

Inntekter - gebyrer og avgifter

På inntektssiden skal sikkerhetsavgifter for bruk av farledene i Oslofjorden, Grenland og ved innseilingene til Sture og Mongstad dekke driftsutgiftene knyttet til trafikksentralene i Horten, Brevik og på Fedje. Videre skal losgebyrene dekke 100 % av de operative drifts- og investeringsutgiftene i lostjenesten (kapittel 1066) og det alminnelige kystgebyret skal dekke 30 % av de operative drifts- og investeringsutgiftene i fyrtjenesten (kapittel 1065) samt isbrytertjenesten i hovedleder og viktige bileder. Eventuelle øvrige inntekter består hovedsakelig av refusjoner for arbeider utført for offentlige eller private institusjoner. Vedtatt inntektsbudsjett for 1999 er på til sammen 427.480 mill. kroner, fordelt som følger:

3.7 Gjeldende fullmakter for Kystverket

3.7.1 Fullmakter gitt i henhold til bevilgningsreglementet

Samtlige bevilgningsposter med investeringskarakter har stikkordet «kan overføres», og samtlige tre poster under kapittel 1064 Havnetjenesten er gitt stikkordet «kan nyttes under» de to øvrige postene på det samme kapitlet.

3.7.2 Merinntektsfullmakter

Gjennom romertallsvedtak fastsetter Stortinget hvert år hvilke merinntektsfullmakter som Fiskeridepartementet har på Kystdirektoratets forvaltningsområde. For 1999 gjelder følgende fullmakter:

Eventuelle merutgifter mot merinntekter på kapittel 1064/4064 Havnetjenesten og kapittel 1066/4066 Lostjenesten må Kystdirektoratet søke særskilt om hvert år. Fiskeridepartementet har fullmakt til å godkjenne slike søknader når søknadsbeløpet ligger innenfor 2 % av bevilgningen på vedkommende kapittel. Overstiger beløpet denne grensen, må saken til Finansdepartementet, eventuelt Stortinget ved store beløp.

3.7.3 Andre fullmakter

Etter opphevelsen av bevilgningsreglementets § 10 om stillinger har Fiskeridepartementet fra 1.1.1998 delegert Kystdirektoratet fullmakt til å opprette og inndra stillinger i Kystverket. Gjennom Kystdirektoratets tilsettingsreglement, som er fastsatt av Fiskeridepartementet, er Kystdirektoratet gitt fullmakt til å tilsette til og med seksjonssjef. Ved høyere stillinger som avdelingsdirektør og kystdistriktsjef, er tilsettingsmyndigheten lagt til Fiskeridepartementet med Kystdirektoratets tilsettingsråd som innstillende myndighet.

Distriktskontorene har ved egne tilsettingsråd fullmakt til å tilsette i alle stillinger under avdelingssjef. Avdelingssjefer, herunder losoldermenn, tilsettes av Kystdirektoratets tilsettingsråd med distriktskontorenes tilsettingsråd som innstillende myndighet.

I henhold til Hovedtariffavtalen i Staten er Kystdirektoratet videre delegert myndigheten til å gjennomføre de årlige lokale lønnsforhandlingene i Kystverket og er således definert som selvstendig forhandlingssted i forbindelse med de årlige lønnsforhandlingene.

Kystverkets økonomifullmakter går for øvrig frem av økonomiinstruksen fastsatt av Fiskeridepartementet.