2 Definisjon og forklaring av en del faguttrykk

AAU(Assigned Amount Unit). Del av en parts forpliktelse under Kyotoprotokollen.

Aktivitetsdata.Oppdaterbare data som beskriver hvor mye en aktuell vare i en gitt sektor og kilde benyttes i løpet av et gitt tidsrom.

Annex I - landene.Industrilandene (listet opp i Annex 1) som har forpliktelser under Klimakonvensjonen.

Annex B - landene.Industrilandene (listet opp i Annex B) som har forpliktelser under Kyotoprotokollen.

Ansvarssubjekt er den juridiske personen som pålegges kvoteplikt i et kvotesystem.

Avkastning (forretning) er inntekter fra en real- eller finansinvestering, ofte regnet i prosent av den investerte kapitalen.

Avkastningskrav. Det kravet til avkastning som stilles for at en investering skal bli gjennomført. Avkastningskravet etter skatt avhenger bl.a. av avkastningen etter skatt på andre investeringsprosjekter, herunder av avkastningen/lånerenten på finansielle plasseringer. Avkastningskravet før skatt bestemmes av avkastningskravet etter skatt og av den effektive skattesatsen.

Bedriftsøkonomisk avkastning/lønnsomhet. Se lønnsomhet.

Betinget tildeling vil si at staten tildeler gratiskvoter under forutsetning av at bedriften oppfyller nærmere bestemte vilkår, for eksempel at bedriftens sysselsetting eller produksjon skal overstige et nærmere bestemt nivå.

Brukerprisen på kapital uttrykker bedriftens reelle kostnader ved å disponere kapital i én tidsperiode, for eksempel ett år. Brukerprisen inkluderer: Rentekostnader (verdien av realkapitalen kunne alternativt vært plassert i rentebærende fordringer), kapitalslit og verdiendring på kapitalutstyret som følge av annet enn kapitalslit, og skatteendringen som følge av å bruke realkapitalen. Beskatningen vil avhenge av den skattemessige behandlingen av renteutgifter, avskrivinger og salgsgevinster som er knyttet til kapitalgjenstanden.

Bruttoproduksjonsverdien. Et foretaks bruttoproduksjonsverdi er den verdi som foretakets produksjon av varer og tjenester i løpet av et bestemt tidsrom, som regel ett år, har når produksjonen avregnes etter den markedspris som gjelder for varene og tjenestene.

Bruttoproduktet er et begrep for verdiskaping, og er definert som differansen mellom bruttoproduksjonsverdien og vareinnsatsen.

CDM(Clean Development Mechanism). Den grønne utviklingsmekanismen under Kyotoprotokollen.

CER(Certified Emission Reduction). Sertifisert utslippsreduksjon.

CH₄. Metan.

CO₂.Karbondioksid.

COP(Conference of Parties). Partsmøte under klimakonvensjonen.

Direkte regulering. Forbud, påbud, bevillinger, konsesjoner m.m. som tar sikte på å regulere utøvelsen av næringsvirksomhet direkte.

Disponibel inntekt er inntekten som står til den enkeltes rådighet etter at skatt er betalt.

Drivhuseffekten. Klimagasser er atmosfæriske gasser som slipper gjennom stråling fra sola, men fanger opp varmestråling ut fra Jorda. Dette er den naturlige drivhuseffekten som får den globale gjennomsnittstemperaturen i nederste lag av atmosfæren til å holde seg på rundt 15 grader Celsius. Uten en slik atmosfære ville middeltemperaturen ved bakken vært minus 18 grader Celsius. Menneskeskapte utslipp av klimagasser øker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Det er denne menneskeskapte økningen i konsentrasjonen av klimagasser med temperaturstigning som resultat, som vanligvis kalles «drivhuseffekten».

Effektivitet. Samfunnsøkonomisk effektiv produksjon vil være oppnådd når så lite ressurser som mulig anvendes for å fremskaffe en gitt produksjonsmengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker.

Effektivitetsgevinst. Motsatt av effektivitetstap (s.d.).

Effektivitetstap oppstår fordi det benyttes mer ressurser enn hva som er nødvendig for å fremskaffe en gitt produksjonsmengde, eller fordi produksjonen ikke er riktig sammensatt i forhold til forbrukernes ønsker, noe som reduserer deres nytte.

Eksterne virkninger. Se indirekte virkninger.

Eksternaliteter. Se indirekte virkninger.

Empirisk. Bygd på erfaring. Her brukt om tallfesting av økonomiske sammehenger ved hjelp av statistiske metoder.

Energiintensiv. Brukes om produksjonsprosesser som bruker mye energi i forhold til andre innsatsfaktorer.

ERU (Emission Reduction Unit). Utslippsreduksjonsenhet.

Fordring. Et tilgodehavende/gjeldsforhold mellom to parter. Som oftes er det knyttet til et verdipapir som angir beløpets størrelse, rentesatsen som skal betales i løpetiden, innfrielsestidspunktet og eventuelle avdragsvilkår.

Frivillige avtaler brukes om et forpliktende samarbeid mellom myndigheter og industri med sikte på å redusere miljøbelastning som skyldes industriell aktivitet.

GWP-verdier. Angir akkumulert oppvarmingseffekt i forhold til CO₂ over et valgt tidsrom.

HFK. Hydrofluorkarboner.

HKFK. Hydroklorfluorkarboner er en ozonødeleggende gass.

IEA. (International Energy Agency).

Imperfeksjoner i markedet. Se markedssvikt.

Incitament/incentiv. Spore, beveggrunn eller tilskyndelse til å handle på en bestemt måte.

Indirekte virkninger (eksterne virkninger). For den som foretar handlingen betyr virkningene lite, og han tar derfor ikke hensyn til dem, men virkningene kan ha stor betydning for samfunnet som helhet. Eks.: Bruk av privatbil med indirekte virkninger som kødannelse og forurensning. Indirekte virkninger er en type markedssvikt (s.d) og dermed et brudd på frikonkurranseforutsetningene.

Innsatsfaktor. Se produksjonsfaktor.

Inntektsfordeling. Den funksjonelle inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan inntektene som opptjenes i den løpende produksjonen fordeles på produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Den personlige inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan den personlige inntekten (før eller etter skatt) i et samfunn fordeles på enkeltindivider, husholdninger og sosiale grupper.

IPCC (International Panel on Climate Change). FNs klimapanel.

IPPC – direktivet (Integrated Pollution Prevention and Control). EU-direktiv om integrert forebyggelse og bekjempelse av forurensning.

JI(Joint implementation). Felles gjennomføring av klimatiltak.

Kapital. Realkapital: Fysisk kapital som fast eiendom, maskiner, bygninger m.m. Finanskapital: Finansobjekter.

Kapitalavkastning. Kapitalinntekt (s.d.).

Kapitalinntekt er et samlebegrep for ulike inntekter av å disponere kapital (finans- eller realkapital). Slike inntekter kan være renteinntekter, aksjeutbytte, leieinntekter, kapitalgevinster o.l.

Kapitalkostnader. Kostnader ved bruk av realkapital. Se brukerpris.

Kapitalmarkedet er et marked for langsiktige fordringer og gjeld. Ofte brukt som en samlebetegnelse på aksje- og obligasjonsmarkedet. Pengemarkedet benyttes gjerne som betegnelse på markedet for kortsiktige fordringer.

Kapitalmobilitet. Bevegelser av kapital (real- og finanskapital) mellom næringer, distrikter eller land. Jo færre naturlige begrensninger og reguleringer for kapitalbevegelsene, desto mer mobil vil kapitalen være.

Kapitalslit (fysisk depresiering). Betegnelse for reduksjon i tjenestestrømmene fra realkapital som finner sted fra ett tidspunkt til et annet på grunn av slitasje, foreldelse o.l.

Karbongradert produktavgift er en avgift som pålegges i henhold til produktets karboninnhold. For eksempel inneholder kull om lag dobbelt så mye karbon pr. energienhet som naturgass, og skal derfor ha en dobbel så høy karbonavgift pr. energienhet som naturgass.

Karbonlekkasje betegner det forholdet at gjennomføringen av Kyotoprotokollen kan medføre økte utslipp av klimagasser i land som ikke har påtatt seg forpliktelser, for eksempel ved at bedrifter flytter til land uten forpliktelser.

Klimagassintensiv brukes om produksjon som har relativt store utslipp av karbondioksid i forhold til produksjonsverdien.

Klimakonvensjonen er en internasjonal rammekonvensjon (i regi av FN) om klimaendringer, som har som langsiktig mål å hindre en uønsket menneskeskapt klimaendring.

Klimapolitikk er politikk som har som formål å begrense globale menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Konkurranseevne. Det kan skilles mellom nasjonens konkurranseevne og bedrifters/næringers konkurranseevne. Nasjonens konkurranseevne på lang sikt kan defineres som evnen til å hevde seg i internasjonal konkurranse, gitt at avlønningen av nasjonale innsatsfaktorer skal være høyest mulig og en skal kombinere dette med full sysselsetting. Bedrifters/næringers konkurranseevne er knyttet til kostnader ved produksjon i vid forstand, og avhenger blant annet av produktivitet i næringen/bedriften, lønnskostnader, energikostnader, skatter avgifter, subsidier og produktivitets- og kostnadsutviklingen i mer skjermede deler av norsk næringsliv.

Kostnadseffektivitet betegner at et (miljø)mål nås til lavest mulige kostnader for samfunnet.

Kostnadseffektive miljøavtaler. Avtaler som skal bidra til at miljøforbedrende tiltak iverksettes der de er billigst, på tvers av landegrenser.

Kvote. Rettigheter til å slippe ut et definert antall tonn CO₂-ekvivalenter.

Kvoteplikt er den plikten som aktørene i kvotesystemet har til å dokumentere at de er i besittelse av kvoter (utslippssertifikater) tilsvarende de klimagassutslippene de har forårsaket i en avgrenset tidsperiode. Det skilles mellom oppstrøms og nedstrøms kvoteplikt. Oppstrøms kvoteplikt innebærer at kvoteplikten legges høyt oppe i produksjonskjeden, for eksempel hos produsenter eller distributører av de varene som forårsaker utslipp. Nedstrøms kvoteplikt innebærer at kvoteplikten legges nær sluttproduksjon eller forbruk, det vil si på det leddet som forårsaker utslippene.

Lønnsomhet. Det er vanlig å skille mellom bedrifts-(foretaks-)økonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Med ordet lønnsomhet brukt alene menes vanligvis bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet: En virksomhets evne til å gi avkastning på den investerte kapitalen, beregnet til de priser på ferdigprodukter og innsatsfaktorer (for eksempel arbeidskraft) som foretaket står overfor i markedet. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet: Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten korrigert for eventuelle effekter som ikke inngår i den bedriftsøkonomiske lønnsomhetskalkylen, men som må tas hensyn til ved en samfunnsøkonomisk vurdering av prosjektet. Årsaken til disse forskjellene er at det eksisterer markedsimperfeksjoner, som for eksempel at markedene ikke er i likevekt, eller at virksomheten kan forurense omgivelsene uten kostnader for den selv. Ved arbeidsløshet vil lønnen ikke avspeile avkastningen av arbeidskraften. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved bruk av arbeidskraft i virksomheten vil da være lavere enn det som framgår av bedriftenes regnskap. Markedsimperfeksjoner kan føre til at et prosjekt som er lønnsomt fra en bedrifts side, ikke trenger være lønnsomt å gjennomføre for samfunnet som helhet, og omvendt.

Makroøkonomi. Sammenslåtte økonomiske størrelser slik at disse gir uttrykk for hele samfunnets økonomi. Eksempel: Total inntekt, totalt forbruk, total sysselsetting osv.

Marginale kostnader. Marginale kostnader i produksjon er kostnader ved å øke produksjonen med en enhet. Marginale kostnader ved miljøtiltak er kostnader ved å redusere miljøskadelige utslipp med en enhet.

Markedsimperfeksjoner. Se markedssvikt.

Markedsmakt. En virksomhets mulighet til å påvirke markedsløsningen, for eksempel priser, ved egne beslutninger.

Markedsmessig bestemt. Bestemt ved tilpasningen i markedet i motsetning til bestemt av det offentlige ved bruk av direkte virkemidler. Myndighetene påvirker produsentene og forbrukerne indirekte ved å endre markedsforholdene, for eksempel gjennom skatter eller subsider. Se direkte reguleringer.

Markedssvikt er avvik fra frikonkurranseforutsetningene som gjør at markedet ikke fungerer perfekt. Dermed får man en fordeling av ressursene som ikke er optimal.

Mobilitet i arbeidsmarkedet. Graden av skiller mellom delmarkeder i arbeidsmarkedet som skyldes geografisk plassering av arbeidskraften, krav til utdannelse og opplæring eller arbeidstakernes ønsker om og mulighet for å skifte arbeid.

Nedstrøms kvoteplikt.Forbrukeren av en forurensende vare, dvs. forurenseren, må svare kvoter for utslippet som genereres fra varen når den forbrukes.

N₂O (lystgass) er en gass som øker drivhuseffekten.

NO_x (nitrogenoksider) er en miljøskadelig gass som kan gi luftveislidelser. NO_x bidrar videre til dannelse av ozon nær bakken og til forsuring og skader på materialer.

Nåverdi. Verdien i dag av et framtidig beløp, inntekt eller utgift. Nåverdiberegninger gjør det mulig å sammenligne inntekter og utgifter som påløper på ulike tidspunkter. Dermed kan lønnsomheten ved investeringsprosjekter med ulike inntekts- og utgiftsprofiler beregnes. Beregning av nåverdien skjer ved å diskontere framtidige beløp med en rentesats. Denne rentesatsen kalles en diskonteringsrente eller kalkulasjonsrente.

OECD «Organization for Economic Co-operation and Development». Industrilandenes organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling.

Omsettelige utslippskvoter innebærer at retten til å slippe ut en bestemt mengde av en miljøskadelig komponent kan kjøpes og selges i markedet.

Omstillingskostnader er kostnader forbundet med at alle produksjonsfaktorer ikke kan flyttes raskt og kostnadsfritt mellom sektorer ved endring i næringslivets rammebetingelser. Det kan føre til ledig arbeidskraft og ubrukt kapitalutstyr.

Oppstrøms kvotepliktinnebærer at produsenten av en utslippsgenererende vare må svare kvoter for utslippet som genereres fra varen når den forbrukes.

Optimal. Den løsningen på et problem som sikrer at beslutningstakernes målsetting i størst mulig grad blir oppfylt.

PFK. Perfluorkarboner.

Produksjonsfaktor eller innsatsfaktor. Arbeidskraft, realkapital, energi eller vareinnsats som benyttes i produksjonen.

Produksjonskapital. Realkapital utenom boliger og varige konsumgoder. For eksempel fabrikkanlegg o.l.

Produsentpris. Den prisen en produsent av et gode mottar ved salg. Avviker som regel fra markedsprisen på grunn av merverdiavgift og andre avgifter eller subsidier.

Proveny. Inntekt, utbytte, gevinst. Benyttes gjerne i forbindelse med statens inntekter, for eksempel skatteproveny.

Provenynøytral skatteomlegging betegner en endring i sammensetningen av ulike skatter og avgifter hvor statens samlede skatte- og avgiftsinntekter holdes uendret.

Realkapital. Kapitalgjenstander av fysisk art, for eksempel maskiner, fabrikkbygninger, transportmidler og boliger.

Realøkonomiske effekter/virkninger. Endringer i realøkonomiske størrelser. For eksempel redusert etterspørsel etter arbeidskraft som følge av kostnadsstigning eller økte realinvesteringer som følge av rentefall.

Ressurser i økonomisk forstand er innsatsfaktorer som brukes i produksjon av varer og tjenster. Se produksjonsfaktorer.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Se lønnsomhet.

Samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk. Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side.

Samfunnsøkonomiske kostnader. De bedriftsøkonomiske kostnadene, korrigert for verdien av produksjonens positive eller negative (eksterne) effekter på forhold som bedriftene ikke tar hensyn til i sine kostnadsvurderinger. Tilsvarende gjelder også for en persons konsumbeslutninger. Da brukes ofte begrepet privatøkonomiske kostnader. Se lønnsomhet og indirekte virkninger.

Samfunnsøkonomisk effektivitet. Se samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk.

SF₆. Svovelheksafluorid.

SFT. Statens forurensningstilsyn.

Skatt brukes om lovbestemte ytelser til det offentlige som det ikke er knyttet noen bestemt og individuell motytelse til.

Skatteinntekter. Se skatteproveny.

Skatteproveny benyttes ofte om statens skatteinntekter.

SO₂ (svoveldioksid) er en miljøskadelig gass som øker risikoen for luftveislidelser sammen med andre miljøskadelige komponenter, og som forsurer vann og jord og skader materialer.

Styringseffektivitet betegner at et miljømål eller en internasjonal miljøforpliktelse oppnås med stor grad av sikkerhet til fastsatt tid.

Ubetinget tildeling vil si at staten tildeler gratiskvoter uten at det stilles betingelser til mottakeren. Se betinget tildeling.

Utslippsfaktor. Mengde utslipp av for eksempel CO₂ eller metan ved bruk av en enhet «aktivitetsvare».

VOC flyktige organiske forbindelser som kan inneholde kreftframkallende stoffer, og som bidrar til dannelse av bakkenær ozon.

WTO «World Trade Organization», Verdens Handelsorganisasjon. Opprettelsen av WTO var et resultat av Uruguay-runden i GATT og omfatter tidligere GATT og de multilaterale varehandelsavtalene (landbruk, tekstil, tekniske handelshindre etc.), samt de nye multilaterale avtalene med tjenester (GATS) og handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS).