| α-stråling | En alfapartikkel er en positivt ladet heliumkjerne som sendes ut av en atomkjerne. Den består av 2 protoner og 2 nøytroner. α-partikler forekommer spesielt ved desintegrasjon av radioaktive, tunge atomkjerner. Utsendelse av en α-partikkel resulterer i en kjerneomvandling. |
| β-stråling | Betastråling er et negativt eller positivt ladet elektron som sendes ut av atomkjernen. Slik stråling forekommer ved desintegrasjon av nær alle typer radioaktive atomkjerner. Utsendelse av en β-partikkel resulterer i en kjerneomvandling. |
| γ-stråling | Gammastråling er elektromagnetisk stråling med høy energi. Gammastråling har stor gjennomtrengningsevne. Utsendelse av bare γ-stråling fra en atomkjerne resulterer ikke i en kjerneomvandling. |
| Neutronstråling | Enkelte kjerner sender ut neutroner i forbindelse med sitt decay. Siden disse er uladede blir de ikke bremset av elektromagnetiske krefter, og de har derfor ganske stor gjennomtrengelighet i de fleste materialer. |
| Aktivitet | Aktiviteten til et radioaktivt stoff sier bare hvor mange atomkjerner som vil desintegrere per tidsenhet. Enheten Bq innebærer at én atomkjerne desintegrerer per sekund. |
| Aktivitetskonsentrasjon | Aktivitet per masseenhet eller volumenhet. Enhet Bq/kg eller Bq/m3. |
| Anrikning | Endring av isotopsammensetningen i et stoff ved å øke andelen av én eller flere isotoper. I reaktorbrensel økes U-235 fra 0,7% til 3,5% og høyere. |
| Atom | Et atom består av en kjerne av positivt ladede protoner og nøytrale nøytroner, omgitt av en sky av negativt ladede elektroner. Dersom antall protoner og elektroner er likt er atomet elektrisk nøytralt. Dersom antall protoner og elektroner er forskjellig er atomet elektrisk ladet og kalles da et ion. Ioniserende stråling har sitt navn pga sin evne til å omdanne atomer til ioner. Et stoffs kjemiske egenskaper bestemmes av elektronene, mens de nukleære egenskapene bestemmes av atomkjernen. Elektronene bærer kun cirka 0,5 promille av atomets vekt. Sammensetning av flere atomer kalles molekyl. Også molekyler kan ioniseres ved at de mister ett eller flere elektroner. |
| Bentonitt | Leirmineral som dannes gjennom omvandling av vulkansk aske. Bentonitt sveller ved opptak av vann, og fungerer som ionebytter. Bentonitt brukes som buffermateriale ved deponier for radioaktivt avfall. |
| Bq | Becquerel. Enhet for radioaktivitet. 1 Bq = 1 desintegrasjon/s. Curie (Ci) er en gammel enhet for aktivitet, 1 Cu = 3,7•1010 Bq. |
| Desintegrasjon | Prosessen ved at en ustabil atomkjerne frigjør overskuddsenergi ved å sende ut α-, β-, γ- eller nøytronstråling. |
| Fisjon | Spalting av en atomkjerne i to atomkjerner. De to nye atomkjernene kalles fisjonsprodukter. Spaltingen skjer ved nøytronabsorpsjon i tunge kjerner, og resultatet av fisjonen er to radioaktive kjerner, to eller tre frie nøytroner og kinetisk energi. |
| Ion | Et ion er et atom eller et molekyl som enten har mistet ett eller flere elektroner eller har fått ett eller flere elektroner for mye i forhold til antallet protoner i atomkjernene. Ionet er dermed ikke elektrisk nøytralt, men er ladet enten positivt eller negativt. |
| Isotoper av samme grunnstoff | Atomkjerner med samme antall protoner, men forskjellig antall nøytroner. Samme grunnstoff kan ha både stabile (dvs ikke-radioaktive) og radioaktive isotoper. |
| Kondisjonering | Behandling og innkapsling av avfallet |
| n | Et nøytron er en nøytral kjernepartikkel. Nøytronstråling ioniserer hovedsakelig ved at den slår atomkjerner ut av atomene eller ved at kjernene spaltes (fisjoneres). |
| Nuklide | Atomkjerne. Sammensatt av protoner og nøytroner. |
| p | Et proton er en positivt ladet kjernepartikkel. Det er antallet av protoner som bestemmer hvilket grunnstoff det er. |
| Pu | Grunnstoffet plutonium. Plutoniumisotopene Pu-239 og Pu-241 kan fisjonere i en reaktor. |
| Radioaktivitet | Dette er en egenskap ved ustabile atomkjerner ved at de kan desintegrere spontant med utsendelse av stråling. |
| T½ (halveringstid ) | Den tid det tar for halvparten av atomkjernene i et radioaktivt stoff å desintegrere. For hver halveringstid halveres derfor det antallet atomkjerner som ennå ikke har desintegrert. Etter én halveringstid er radioaktiviteten halvert, etter to halveringstider er en fjerdedel tilbake og så videre. Enhet: sekund (s), h (time), y (år) |
| Th | Grunnstoffet thorium. Thoriumisotopen Th-232 kan fange inn et nøytron i en reaktor og dermed omformes til U-233, som kan fisjonere. |
| Transuraner | Grunnstoffer med atomnummer større enn 92 (uran). Av disse eksisterer kun Neptunium og Plutonium naturlig. Pr. 1999 var det påvist 23 transuranelementer. |
| U | Grunnstoffet uran som består av en rekke radioaktive isotoper. Uran er naturlig forekommende og utgjør ca to milliondeler av jordskorpen. Uranisotopene U-233 og U-235 kan fisjonere i en reaktor. |
| Utbrenning | Mengde varme produsert av reaktoren per tonn uran (MWd/tonn uran) |
|