NOU 2002: 5

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2002

Neste kapittel

Forrige kapittel

3 Lønnsutviklingen i senere år

Den gjennomsnittlige lønnsveksten fra 2000 til 2001 for alle grupper under ett er anslått til knapt 5 prosent mot 4,4 prosent året før.
Årslønnsveksten fra 2000 til 2001 er anslått til 4¾ prosent for industriarbeidere i NHO-bedrifter og til 5¼ prosent for heltidsansatte industrifunksjonærer. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen har veksten vært 4,7 prosent. Både i forretnings- og sparebanker og i forsikring er lønnsveksten beregnet til 4,2 prosent. For ansatte i staten, kommunene (eksklusiv sykehusene) og i skoleverket er lønnsveksten foreløpig anslått til henholdsvis knapt 4½ prosent, 3½ prosent og knapt 8 prosent.
Overhenget til 2002 anslås til om lag 1¾ prosent for alle grupper under ett. Dette er om lag ¾ prosentpoeng lavere enn til 2001, men om lag ½ prosentpoeng høyere enn til 2000. For industriarbeidere er overhenget anslått til om lag 2 prosent og for heltidsansatte industrifunksjonærer til om lag 2½ prosent. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 1,1 prosent og for ansatte i forretnings- og sparebanker til 1,6 prosent. For ansatte i staten, kommunene (eksklusiv sykehusene) og i skoleverket er overhenget foreløpig anslått til henholdsvis 1¾ prosent, 1¼-1½ prosent og 1½ prosent.
I løpet av den siste tiårsperioden har det generelt sett vært en tilnærming i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn innen alle hovedområder utvalget har tall for. Tilnærmingen har vært sterkest blant ansatte i staten, skoleverket og i varehandelen.
Det foreligger foreløpig ikke lønnsutviklingstall for 2001 for toppledere i privat næringsvirksomhet. Fra 1999 til 2000 varierte veksten fra om lag 4 prosent til om lag 16½ prosent litt avhengig av hvilke foretaksstørrelser en ser på. Lønnsveksten var høyest for ledere i de store foretakene (over 250 ansatte/lønnsforhold). Lønnsveksten fra 1999 til 2000 var hele 27,7 prosent blant den fjerdedelen som tjener mest av lederne i foretak med over 250 ansatte/lønnsforhold.

3.1 Lønnsutviklingen for hovedgrupper av lønnstakere

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger som gir et hovedinntrykk av lønnsutviklingen fra 2000 til 2001. Det gis dessuten anslag på lønnsoverhenget til 2002 for ulike grupper. I de store forhandlingsområdene ble de sentrale tarifftilleggene i 2001 fastlagt ved forhandlingene våren 2000. I dette kapitlet gis det en oversikt over lønnstilleggene 2001 for en del grupper. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjøret i 2000-2001 gis i vedlegg 2.

Beregningene av årslønn og årslønnsvekst bygger i hovedsak på prinsipper og forutsetninger som utvalget har lagt til grunn i tidligere rapporter. Utvalget understreker at en med dette ikke har tatt standpunkt til eventuelle andre prinsipper som partene måtte ønske å legge til grunn under forhandlinger.

Årslønnsvekst for hovedgrupper

Beregningsutvalget presenterer tall for gjennomsnittlig årslønn både for heltidsansatte, dvs. arbeidstakere som har utført et fullt avtalefestet normalt årsverk uten overtid og gjennomsnittlig lønn per årsverk. Det siste begrepet omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Beregningene av lønnsnivå og lønnsvekst er ført fram til 2001 og gjengis i tabellene 3.1 og 3.2. Begge tabellene bygger på lønnsstatistikk for gruppene og på opplysninger om reguleringstidspunkter i de enkelte år.

Statistisk sentralbyrå har i de senere år foretatt en full omlegging av lønnsstatistikken i privat sektor. En har fått en individbasert statistikk som per i dag dekker alle lønnstakere med unntak av primærnæringene, og som er sammenliknbar mellom næringer, jf. boks 3.1. Det er tall etter den nye lønnsstatistikken for årene 1997-2000 og for noen grupper også for 2001.

Boks 3.1 Ny lønnsstatistikk i privat sektor

Statistisk sentralbyrå etablerte i 1997 ny strukturstatistikk for lønn, en statistikk som en gang per år kartlegger nivå, fordeling og endring i lønn. Statistikken er enhetlig og dekker per i dag alle næringer i privat sektor med unntak av primærnæringene. Den er utviklet i tråd med EØS-retningslinjer på området og i nært samarbeid med partene i lønnsoppgjøret for å dekke krav til forhandlingsstatistikk.

Dekning

Statistikken bygger på opplysninger fra et utvalg av bedrifter i alle næringshovedområder¹⁾ med unntak av primærnæringene. Utvalgene varierer i størrelse fra om lag 40 til 80 prosent (i gjennomsnitt om lag 67 prosent) av alle ansatte i næringshovedområdet, alt avhengig av i hvor stor grad næringen er omfattet av krav fra forhandlingsstatistikken. For NHO-bedrifter er størrelsen på utvalget om lag 65 prosent. Det innhentes opplysninger på individnivå i alle næringer og for alle ansatte uavhengig av stilling og arbeidstid.

Lønnsbegrep

Strukturstatistikken for lønn er basert på kontantlønnsbegrepet, gjennomsnittlig månedsfortjeneste. I månedsfortjenesten inngår fast avtalt lønn inkl. faste tillegg, uregelmessige tillegg og bonuser. Lønnsbegrepet omfatter ikke overtidsgodtgjørelse og naturalytelser, men det innhentes opplysninger om overtidsgodtgjørelse og gis tall for gjennomsnittlig overtidsgodtgjørelse per måned som en tilleggsopplysning. Den faste avtalte lønnen er gitt for en oppgitt lønnsperiode (per time, dag, uke, 14 dager, måned osv.), mens de andre lønnskomponentene er for perioden “hittil i år”. Lønnsendringer inngår fra det tidspunkt de er avtalt, slik at tidspunktet for eventuelle etterbetalinger ikke påvirker den beregnede lønnsutviklingen.

Arbeidstid

I lønnsstatistikken innhentes opplysninger om avtalt arbeidstid og overtidstimer. Avtalt arbeidstid blir benyttet som basis for å definere om en arbeidstaker er heltidsansatt eller deltidsansatt. I den offisielle lønnsstatistikken blir heltid definert som arbeidstid på 33 timer eller mer per uke. SSB kan sette andre grenser etter ønske fra oppdragsgivere. Det skilles ikke mellom arbeid på skift/turnus og på dagtid. Videre benyttes avtalt arbeidstid for å beregne månedsfortjeneste for arbeidstakere som har timelønn. Avtalt arbeidstid er eksklusive spisepauser. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon e.l. For arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke blir det innrapportert gjennomsnittlig arbeidstid per uke for året eller for siste måned.

Kjennemerker

SSB samler videre inn opplysninger om alder, kjønn og stilling for den enkelte ansatte. Stillingskodene og stillingsbetegnelsene SSB får inn, er kjente betegnelser innen de enkelte næringsområder. Det foretas omkoding til stillingskoder i tråd med internasjonale anbefalinger og for å kunne rapportere statistikken etter de retningslinjer SSB har på området. I den nye lønnsstatistikken nyttes standard for yrkesklassifisering (Standard for yrkeskoding C 521 STYRK) som er den norske versjonen av den internasjonale yrkesstandarden ISCO-88. Kompetansenivå og spesialisering er de to hovedprinsippene standarden bygger på for å klassifisere yrkesutøvere etter yrke. SSB kopler også til datamaterialet opplysninger om høyeste fullførte utdanning fra registeret over befolkningens høyeste utdanning. Her gjenstår det fortsatt en god del arbeid for å få til en stillingskoding som har nok detaljert informasjon for sentrale brukere av statistikken.

Kvartalsstatistikk

SSB har arbeidet med etablering av en ny kvartalsvis lønnsindeks. Hovedhensikten med denne indeksen er måling av lønnsendring gjennom året til bruk i konjunkturovervåkingen. Det er siden 1. kvartal 1998 innhentet opplysninger for et utvalg av bedrifter i noen hovednæringsområder. Utvalget er trukket blant de bedriftene som er med i strukturstatistikken og det foretas rotasjon av utvalget en gang i året. SSB publiserer nå endringstall etter den kvartalsvise lønnsstatistikken for industri, olje- og gassutvinning og bergverksdrift, bygg- og anleggsvirksomhet, samferdsel, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift. Etter hvert vil de kvartalsvise lønnsindeksene bli utvidet til å omfatte de samme næringsområder som strukturstatistikken.

De kvartalsvise lønnsindeksene blir publisert om lag tre måneder etter statistikkvartalets utløp.

¹⁾ I følge Standard for næringsgrupper 1994 (C 182)

Boks 3.2 Grunnlag og metoder for beregning av lønnsnivå og lønnsvekst

Lønnsstatistikken som innhentes har noe ulik dekningsgrad for de enkelte næringene. I lønnsstatistikken er også tatt med lønnstakere som ikke omfattes av tariffoppgjørene.

Beregningene av lønnsnivå og lønnsvekst i tabellene 3.1 og 3.2 er basert på oppgaver over time- eller månedsfortjeneste eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg. Dvs. at månedsfortjenesten består av fast avtalt lønn inkl. faste tillegg, uregelmessige tillegg og bonuser. Uregelmessige tillegg omfatter bl.a. tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som følge av arbeidets art. Uregelmessige tillegg er som regel knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider.

Beregningene inneholder de samme lønnskomponentene for alle grupper. I privat sektor er dette sikret gjennom SSBs nye lønnsstatistikk. I offentlig sektor produseres lønnsstatistikkene ved hjelp av registre i henholdsvis Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Lønnsbegrepene her er forenlig med de i SSBs lønnsstatistikk. I lønnskomponentene inngår lønnstillegg som kan ha bakgrunn i spesielle forhold i en bransje, f.eks. skifttillegg og ulempetillegg. Videre inngår bonus i lønnsbegrepet. Derimot inngår ikke opsjoner og fordel ved aksjer til underkurs, jf. boks 3.1 for nærmere omtale av lønnsbegrepet.

Beregningene av lønnsnivå og lønnsvekst er utført både for heltidsansatte, dvs. for lønnstakere som har utført et fullt normalt årsverk og for et beregnet årsverk. Et fullt normalt årsverk svarer imidlertid ikke til det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper. Begrepet "beregnet årsverk" omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Ved beregningene forutsettes det at det gis godtgjørelse for ferie- og sykefravær som er lik lønnsinntekten for arbeidet tid av tilsvarende lengde som fraværet.

I noen områder står deltidsansatte for en stor del av årsverkene. I det kommunale- og fylkeskommunale tariffområdet arbeider om lag 58 prosent av de ansatte deltid (utfører omlag 40 prosent av årsverkene), mens andelen er vel 40 prosent i varehandelen (utfører om lag ¼ av årsverkene) og om lag 1/3 i skoleverket (utfører om lag ¼ av årsverkene). For de andre gruppene/næringene i tabellene 3.1 og 3.2 ligger deltidsandelen rundt 20 prosent eller lavere.

Fram til og med 1998 var metoden for beregning av årslønn og årslønnsvekst i tabellene 3.1 og 3.2 annerledes for arbeidere i NHO-bedrifter enn for de andre gruppene i tabellen. Hovedårsaken til ulik metode var at for arbeidere registrerte en timefortjenesten for alle kvartaler, mens en for de fleste grupper av månedslønte bare registrerte den faste månedsfortjenesten en gang i året. Fra og med 1999 registrerer en fast avtalt lønn en gang i året også for arbeidere i NHO-bedrifter. For ansatte i NHO-bedrifter innhentes det i tillegg opplysninger om fast avtalt lønn "hittil i år", dvs. fra årsskiftet til tellingstidspunktet for statistikken (september/oktober).

For arbeidere i NHO-bedrifter ble årslønn og årslønnsvekst fram til og med 1998 beregnet ved å legge til grunn gjennomsnittlig timefortjeneste eksklusiv overtidsbetaling omregnet til 37,5 t/uke multiplisert med 1950 timer i året.

For gruppene/næringene i tabellene 3.1 og 3.2 med unntak av for arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter, beregnes årslønn for et bestemt år ved å ta utgangspunkt i lønnsstatistikken for vedkommende år, f. eks. i oktober. En kan dermed anslå økningen i den faste avtalte lønnen siden oktober året før. I tillegg innhentes det for alle grupper opplysninger om uregelmessige tillegg “hittil i år”, f. eks. skift- og smusstillegg, som inngår med 1/9 i den totale månedsfortjenesten dersom statistikkens tellingstidspunkt er i oktober. Bonus o.l. innhentes for de 4 siste kvartaler og inngår med 1/12.

Økningen i den faste avtalte lønnen deles i tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning. Tariffmessig lønnsøkning anslås på grunnlag av tariffavtaler og kan fordeles på bestemte tidspunkter i 12-måneders perioden. Lønnsglidningen, som beregnes som en restpost, blir fordelt på ett eller flere tidspunkter for de ulike gruppene. Beregningsmåten fører til at fordelingen av veksten på de enkelte år er usikker.

For arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter tas det ved beregning av årslønn utgangspunkt i lønnsstatistikken for de 9 første månedene for alle lønnskomponenter, dvs. avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. I tillegg har en avtalt lønn per 1. oktober.

Under forutsetning av at det ikke gis sentrale tillegg de siste tre månedene av året eller det foreligger andre opplysninger om lønnsutviklingen, har utvalget lagt til grunn at lønnsnivået per september/oktober holder seg på samme nivå ut året. Dette gjelder bl.a. for funksjonærer og arbeidere i NHO-bedrifter, ansatte i HSH-bedrifter i varehandel, bank, forsikring, staten, skoleverket og kommunene. Informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen viser en viss lønnsvekst for noen grupper i privat sektor fra september/oktober og ut året som hittil ikke har vært fanget opp av beregningsoppleggene. Utvalget har derfor satt i gang et arbeid for å se på om kvartalsstatistikken kan brukes til å beregne lønnsvekst og overheng for tariffområder. Dette arbeidet kan medføre at tallene for lønnsvekst og overheng de siste to-tre årene kan bli revidert for enkelte tariffområder. En slik revisjon vil ikke påvirke størrelsen på lønnsveksten sett over flere år, men gi en annen fordeling av lønnsveksten mellom år og dessuten gi en endret fordeling mellom overheng og bidrag fra lønnsglidningen i det enkelte år.

Det legges til grunn at bonus fordeler seg jevnt over året (fast påslag per tidsenhet, f.eks. per måned), mens veksten i uregelmessige tillegg fra året før som et utgangspunkt legges til avtalerevisjonen 1.4 eller 1.5 alt etter hvilken gruppe en ser på. Det gjelder både privat og offentlig sektor bortsett fra for arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter. Her kan sammenhengen mellom avtalt lønn "hittil i år" og på tellingstidspunktet og informasjon om tarifftilleggene si noe om når veksten i uregelmessige tillegg er kommet.

Bonus i f.eks. 4. kvartal 2001 får vi oversikt over i januar/februar 2003. Først da kan vi beregne endelig årslønn for 2001.

I beregningene av årslønn for heltidsansatte i privat sektor inngår de som har en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer i uken. Dette er i samsvar med heltidsdefinisjonen i offisiell lønnsstatistikk.

Av tabell 3.1 og tabell 3.2 framgår lønnsutviklingen i noen store forhandlingsområder. Størrelsen på lønnsveksten har variert og viste en fallende tendens fram til 1993/1994. Deretter økte veksttakten noe igjen, særlig fra 1997 til 1998. I 1999 og 2000 avtok veksttakten med unntak for ansatte i skoleverket og i forretnings- og sparebanker i 2000. Samlet økte lønnsveksten fra 2000 til 2001. Ansatte i kommunene (eksklusiv sykehusene) og i forretnings- og sparebanker hadde lavere lønnsvekst i 2001 enn året før, mens bl.a. ansatte i skoleverket og heltidsansatte industrifunksjonærer i NHO-bedrifter hadde høyere lønnsvekst. Den forholdsvis sterke lønnsveksten i skolesektoren de to siste årene skyldes spesielle tillegg, jf. omtale av lønnstilleggene i skolesektoren i 3.2.6.

Fra 2000 til 2001 kan årslønnsveksten i de store forhandlingsområdene foreløpig anslås til om lag 4¾ prosent for arbeidere i industrien i NHO-bedrifter og til 4,7 prosent for heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen. For statsansatte kan veksten anslås til knapt 4½ prosent, for kommuneansatte (eksklusiv sykehusene) til om lag 3½ prosent og for heltidsansatte industrifunksjonærer i NHO-bedrifter til om lag 5¼ prosent. Den sterkeste gjennomsnittlige lønnsveksten fra 2000 til 2001blant gruppene i tabellene 3.1 og 3.2 har det vært blant ansatte i skoleverket med knapt 8 prosent og for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter med 5¼ prosent. Også for arbeidere i byggevirksomhet og oljevirksomhet, offshore har det vært en forholdsvis sterk lønnsvekst fra 2000 til 2001 med henholdsvis om lag 6 prosent og knapt 8 prosent, se avsnitt 3.2.

Det bør utvises forsiktighet ved sammenlikning mellom gruppene. Dette gjelder særlig ved vurdering av utviklingen i ett enkelt år. Videre kan variasjoner i lønnsutviklingen mellom grupper bl.a. ha sammenheng med endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken, endringer i stillingsstruktur m.m, se boks 3.3.

Tabell 3.1. Beregnet årslønnsvekst for noen store forhandlingsområder. Heltidsansatte¹⁾

	Industri-	Industri-	HSH-bedrifter	Forretnings- og	Stats-	Skole-	Kommune
	arbeidere²⁾	funksjonærer³⁾	i varehandel⁴⁾	sparebanker⁵⁾	ansatte	verket	ansatte
1991-92		3,8	3,6	3,0
1992-93		3,5	3,5	3,6
1993-94		3,5	3,3	3,8
1994-95		3,8	4,0	3,7
1995-96		4,3	5,4	4,7
1996-97		4,7	4,1	4,9
1997-98		6,8	6,1	6,8
1998-99		4,7	4,9	5,2
1999-2000		4,7	4,5	5,4	4,5	6,0⁶⁾
2000-2001		5¼	4,7	4,2
1991-1996		20,4	21,4	20,3
Gj. sn. per år		3,8	4,0	3,8
1996-2001		29,0	26,8	29,4
Gj. sn. per år		5,2	4,9	5,3
Årslønn 2000, kr.		352 600	258 100	328 400	287 000	288 100

¹⁾I beregningene av årslønn fra og med 1997 for heltidsansatte i privat sektor inngår de som har en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer i uken. Dette er i samsvar med heltidsdefinisjonen i offisiell lønnsstatistikk for privat sektor.

²⁾Industriarbeidere i NHO-bedrifter

³⁾Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

⁴⁾Omfatter varehandelsbedrifter som er medlemmer i HSH. Tallet i tabell 3.1 for 1998-99 gjelder for ansatte i identiske bedrifter, dvs. bedrifter som er med i statistikken både i 1998 og 1999. Til sammenlikning var lønnsveksten i varehandelen totalt 5,0 prosent, i engroshandel totalt 4,8 prosent og i detaljhandel totalt 3,7 prosent, se vedleggstabell 8.3. Lønnsveksten i HSH-området fra 1998 til 1999 var sterkt preget av at langt flere HSH-bedrifter kom med i statistikken for 1999 enn i tidligere år. På individnivå var økningen særlig stor for personer i stillingsgrupper med lønn under gjennomsnittet for HSH-bedrifter, noe som trakk lønnsveksten ned.

⁵⁾Fondsmeklere i finansinstitusjoner kom med i statistikken i 1995. Disse er ikke med i veksttallet for 1994-95, men er med i årene etter. Lønnsveksten fra 1998 til 1999 er påvirket av utbetaling i Kreditkassen fra et "ansettelsesfond" som ble bygd opp gjennom avsetninger i 1997 og 1998. Årslønnsvirkningen i 1999 utgjorde om lag ½ prosent for hele tariffområdet.

⁶⁾Kompensasjon for endringer i særavtalen om arbeidstid trakk opp lønnsveksten med om lag 1, 4 prosentpoeng.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Tabell 3.2. Beregnet lønnsvekst for noen store forhandlingsområder. Per beregnet årsverk¹⁾.

	Industri-	Industri-	HSH-bedrifter	Forretnings- og	Stats-	Skole-	Kommune-
	arbeidere²⁾	funksjonærer³⁾	i varehandel⁴⁾	sparebanker⁵⁾	ansatte	verket⁷⁾	ansatte⁹⁾
1991-92	3,0				4,3	3,6	2,9
1992-93	2,4				2,6	2,1	2,5
1993-94	2,9				2,2	1,7	2,4
1994-95	3,4				3,1	2,7	2,8
1995-96	4,2				4,4	4,1	4,4
1996-97	3,7				4,3	4 (3,5)⁸⁾	3,9
1997-98	5,6				6,4	5,8	5,9
1998-99	4,7			5,1	4,7⁶⁾	4,5	5,0
1999-2000	4,5			5,3	4,5	6,0¹⁰⁾	4,0
2000-2001	4¾			4,7	4½	8¹¹⁾	3½¹²⁾
1991-96	16,9				17,7	15,0	15,9
Gj. sn. per år	3,2				3,3	2,8	3,0
1996-2001	25,5				26,9	31,6	24,4
Gj. sn. per år	4,6				4,9	5,7	4,5
Lønn 2000, kr.	253 900			319 300	284 400	284 300	250 400

¹⁾Begrepet "per årsverk" omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter

²⁾Omfatter industriarbeidere i NHO-bedrifter. Lønnsveksttallene er for industriarbeidere med gjennomsnittlig avtalefestet normalarbeidstid, for dagarbeidere betyr dette 37,5 t/uke

³⁾Omfatter industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

⁴⁾Omfatter varehandelsbedrifter som er medlemmer i HSH

⁵⁾Se fotnote 5 i tabell 1.1

⁶⁾Eksklusiv BA-selskapene 1 fra og med 1998-99.

⁷⁾Omfatter alle stillinger knyttet til undervisningen lønnet i samsvar med avtaler inngått mellom staten og hovedsammenslutningene i staten/Norsk Lærerlag.

⁸⁾I 1997 kom det inn en ny stor gruppe inn i statistikken med lavere gjennomsnittslønn. Antall årsverk på grunntrinnet økte med vel 5000 årsverk fra 1996 til 1997. Eksklusiv denne nye gruppen kan lønnsveksten fra 1996 til 1997 beregnes til om lag 4 prosent. Inklusiv den nye gruppen var lønnsveksten 3,5 prosent fra 1996 til 1997.

⁹⁾Omfatter primærkommunene og fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS. Oslo og Bærum er ikke med i tallene i perioden 1990-94. Oslo er heller ikke med i perioden 1995-2001.

¹⁰⁾Kompensasjon for endringer i særavtalen om arbeidstid trakk opp lønnsveksten med 1,4 prosentpoeng.

¹¹⁾Kompensasjon for endringer i særavtalen om arbeidstid trakk opp lønnsveksten med 1,8 prosentpoeng. Under hovedtariffopp gjøret i 2000 ble det avtalt at de 2 ekstra feriedagene både i 2001og 2002 tas ut i penger i stedet for redusert tilstedeværelsesplikt. Dette utgjør ett lønnstrinn eller vel 1½ prosentpoeng som bidrag til lønnsveksten i 2001.

¹²⁾Eksklusiv sykehusene

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Vedleggstabell 8.3 viser lønnsutviklingen for noen flere grupper.

Tallene i utvalgets rapporter har tradisjonelt hatt mest fokus på å beskrive utviklingen over tid i lønn og de komponenter som har bidratt til denne. Selve lønnsnivået er gitt bare for enkelte år. I rapport nr. 2 for 2001, NOU 2001:26, presenterte utvalget tall for lønnsnivå og lønnsutvikling i årene 1997-2000 for visse utdanningsgrupper,se vedleggstabellene 9.7 og 9.8 i denne rapporten. Tabellene er framkommet ved å koble lønnsstatistikken mot registeret over befolkningens høyeste utdanning. Tabellene mangler tall for fagutdanning. Utvalget vil komme tilbake til dette og tall for 2001 i mars i år.

I NOU 2001:26 ble det også presentert en vedleggstabell (9.10) som viser lønnsnivå og lønnsutvikling per heltidsekvivalent for deltidsansatte i enkelte næringer i privat sektor. Per heltidsekvivalent utgjorde gjennomsnittlig lønnsnivå i 2000 for deltidsansatte 89 prosent av nivået for heltidsansatte i industri og bygg- og anlegg, mens det utgjorde 73 prosent i varehandel og 77 prosent i finanstjenester.

I tabell 3.3 har en beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle grupper og for to hovedsektorer:

ansatte i industrien
ansatte i offentlig forvaltning

Samlet årslønnsvekst fra 2000 til 2001 for alle grupper er anslått til knapt 5 prosent mot 4,4 prosent året før. For ansatte i industrien i tabell 3.3 vises lønnsutviklingen både for ansatte i NHO-bedrifter og for industrien totalt. Om lag ¾ av sysselsettingen i industrien er i NHO-bedrifter. Tabellen viser at samlet over perioden 1991-2001 har lønnsveksten vært noe svakere for offentlig forvaltning enn i industrien i NHO-bedrifter. Forskjellen i lønnsvekst mellom NHO bedrifter i industrien og i industribedrifter under ett var forholdsvis stor både i 1999 og 2000, men har vært ganske lik samlet over de to årene. I 2001 var forskjellen mindre.

Tabell 3.3 Årslønnsvekst i prosent for alle grupper og for to hovedsektorer i økonomien.

År	Alle grupper¹⁾	Industrien	Offentlig forvaltning²⁾
		Alle bedrifter	NHO-bedrifter
1991-92	3,6		3,3	3,5
1992-93	2,9		2,9	2,4
1993-94	2,7		3,1	2,2
1994-95	3,0		3,6	2,8
1995-96	4,4		4,2	4,3
1996-97	4,3		4,1	3,9
1997-98	6,2		6,1	6,0
1998-99	5,1	5,5	4,7	4,8
1999-2000	4,4	4,0	4,6	4,6
2000-2001³⁾	5	4¾	5	4¾
1991-2001	50,2		50,3	46,9
Gj. sn. per år	4,2		4,2	3,9
Årslønn 2000, kr.	279 900	276 700	294 000	267 600

¹⁾Beregning basert på statistikk for grupper som samlet mottar om lag 90 prosent av samlet utbetalt lønn i Norge. Før 1998 omfatter gjennomsnittet gruppene i tabellene 3.1 og 3.2 samt ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, forsikring og uorganiserte bedrifter i varehandel. Fra og med 1998 er også ansatte i uorganiserte bedrifter i bygg- og anleggsvirksomhet og industri med, noe som har ført til at i forhold til i tidligere rapporter er lønnsveksten for alle grupper fra 1998 til 1999 justert opp fra 4,9 prosent til 5,1 prosent og lønnsnivået justert ned. Ansatte i uorganiserte bedrifter i bygg- og anlegg og industri har i gjennomsnitt lavere lønnsnivå enn i organiserte bedrifter. Ansatte i oljevirksomhet er inkludert fra 2001.

²⁾Omfatter det kommunale- og det statlige tariffområdet. For de tre siste årene er NSB BA og Posten Norge BA ikke med i tallene.

³⁾Anslag

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

I tabell 3.4 er årslønnsveksten de siste årene for hovedgruppene i tabellene 3.1 og 3.2 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. I offentlig sektor har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden 0-0,8 prosent i året. For gruppene i privat sektor har det variert mellom 1 og 2,2 prosent unntatt for industrifunksjonærer. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales alle tillegg lokalt, blant annet som resultat av lokale forhandlinger. Dette medfører at all lønnsendring for disse betraktes som lønnsglidning i hht. Beregningsutvalgets definisjon av dette.

Tallene i tabell 3.4 for industriarbeidere, staten, skoleverket og kommunene er basert på lønn per årsverk. For de andre er det lønn for heltidsansatte.

Boks 3.3 Strukturendringer

Lønnsutviklingen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som f. eks. endring i kvalifikasjoner/utdanning blant arbeidstakerne, endringer i stillingsstruktur, forskyvninger i timeverkene mellom bransjer/bedrifter med ulikt lønnsnivå, endret omfang av skiftarbeid og med endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f. eks. alder og endringer i andelen menn/kvinner). For mange grupper gir lønnsstatistikken begrenset informasjon om slike endringer. Utvalget mener en bør være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner om forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper/næringer fordi strukturendringer kan virke noe forskjellig. Særlig gjelder dette over en så lang tidsperiode som i tabellene 3.1 og 3.2.

Utvalget har fått beregnet hva endringer i aldersstrukturen har betydd for lønnsveksten for noen grupper. På slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene utgjorde den en forholdsvis stor andel av lønnsveksten for disse gruppene, men avtok utover på 90-tallet og var nær null i 1996 og negativ for noen grupper i 1997. For 1998 foreligger det tall for ansatte i bank og forsikring.

Endringer i lønnsveksten som følge av endringer i aldersstrukturen kan bl.a. komme av at andelen yngre arbeidstakerne blir redusert ved oppsigelser/innskrenkninger. Yngre arbeidstakere har vanligvis lavere lønn enn gjennomsnittet og slike endringer i sysselsettingen trekker lønnsveksten opp. Endringer i aldersstrukturen kan også skyldes liten nyrekruttering/stagnasjon i sysselsettingen i mange områder og/eller at rekrutteringen skjer på høyere lønnsnivå (alder) enn gjennomsnittet fra før. Slike endringer trekker vanligvis lønnsveksten opp. I 1997 med økning i sysselsettingen var det f. eks. i funksjonærgruppa i NHO-bedrifter en rekruttering av yngre aldersgrupper med lønnsnivå noe under gjennomsnittet, noe som trakk samlet lønnsvekst ned.

Lønnsøkning som følge av endringer i aldersstrukturen antas å fordele seg noenlunde jevnt over året, og denne formen for lønnsøking er derfor lagt til midt i året (1. juli).

Tabell 3.4. Samlet årslønnsvekst fra året før dekomponert i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning. 1997-2001

	1997	1998	1999	2000	2001	Gj. sn 1997-2001
Industriarbeidere: Årslønnsvekst Herav: Overheng Tarifftillegg Lønnsglidning	3,7 1,6 0,6 1,5	5,6 1,3 2,7 1,6	4,7 2,8 0,2 1,7	4,5 1,2 1,1 2,2	4¾ 1,9 0,8 2	1,8
Industrifunksjonærer: Årslønnsvekst Herav: Overheng Lønnsglidning	4,7 2,2 2,5	6,8 2,3 4,5	4,7 3,3 1,4	4,7 2,0 2,7	5¼ 3,2 2	2,6
HSH-bedrifter i varehandel: Årslønnsvekst Herav: Overheng Tarifftillegg Garantitillegg Lønnsglidning	4,1 1,6 1,0 0,2 1,3	6,1 1,1 3,2 0,1 1,7	4,9²⁾ 1,7 0,8 0,3 2,1	4,5 1¼ 1,8 0,1 1¼	4,7 1,8 1,3 0,1 1,5	1,6
Forretnings- og sparebanker: Årslønnsvekst Herav: Overheng Tarifftillegg Lønnsglidning	4,9 1,5 1,4 2,0	6,8 1,5 3,1 2,2	5,2 2,3 1,0 1,9	5,4 1,1 0,9 3,4	4,2 1,4 0,8 2,0	2,3
Statsansatte: Årslønnsvekst Herav: Overheng Tarifftillegg Lønnsglidning	4,3 2,2 1,5 0,6	6,4 1,8 3,8 0,8	4,7³⁾ 3,7³⁾ 0,6³⁾ 0,4³⁾	4,5 1,4 2,3 0,8	4½ 2,6 1 ¾	0,7
Skoleverket: Årslønnsvekst Herav: Overheng Tarifftillegg Endring arbeidstidsavtale⁴⁾Spesielt ferieuttak Lønnsglidning	4 (3,5¹⁾) 2,0 2,6 0,4	5,8 1,3 4,0 0,5	4,5 3,7 0,7 0,1	6,0 1,1 3,1 1,4 0,4	8 5,1 1 1½ ¼	0,3
Kommuneansatte: Årslønnsvekst Herav: Overheng Tarifftillegg Lønnsglidning	3,9 2,6 0,9 0,4	5,9 1,3 4,3 0,3	5,0 4,4 0,2 0,4	4,0 0,8 2,8 0,4	3½ 2,1 1 ¼	0,35

¹⁾Tallet er påvirket av at det kom inn en ny stor gruppe i statistikken i 1997, se fotnote 8, tabell 3.2.

²⁾Se fotnote 4, tabell 3.1

³⁾Fra og med 1999 er beregningene eksklusiv BA-selskapene.

⁴⁾De ble gitt 2 lønnstrinn fra 1. august 2000 som bidro med 1,4 prosentpoeng til veksten i 2000 og 1,8 prosentpoeng til overhenget til 2001.

Kilde: Kilde: Beregningsutvalget, Kommunenes Sentralforbund og Arbeids- og administrasjonsdepartementet

3.2 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

3.2.1 Innledning

I dette avsnittet gis det en oversikt over lønnstilleggene i 2001 i en del tariffområder. Lønnstilleggene i 2001 ble avtalt ved forhandlingene i 2000. Innføring av den femte ferieuken var også en del av lønnsoppgjøret i 2000. Både i privat og offentlig sektor ble det avtalt at den resterende delen av den femte ferieuken tas ut med 2 feriedager i 2001 og de øvrige 2 dagene i 2002. Opptjeningen av 2 ekstra feriedager både i 2000 og 2001, vil ikke føre til økt årslønn, etter den beregningsmetoden utvalget benytter. I privat sektor vil imidlertid opptjeningen isolert sett øke veksten i de påløpte kostnadene per arbeidet time med om lag 0,8 prosentpoeng i hvert av årene.

Regnskapsforskriftene for kommunene innebærer at det må avsettes midler til feriepenger året før utbetalingen skjer. I kommunal- og fylkeskommunal sektor ble denne merutgiften beregnet til 1,1 mrd kr. i 2000 og 1,2 mrd kr. i 2001. I staten avsettes det ikke midler til feriepenger året før utbetalingen skjer, slik som prinsippene er for privat sektor og for kommunesektoren. Budsjettvirkningen eller kostnadene av økt ferie for statsansatte i 2001 og 2002 vil derfor i hovedsak komme i disse to årene. For skoleverket er de 2 ekstra feriedagene både i 2001og 2002 tatt ut i penger i stedet for redusert tilstedeværelsesplikt, jf. 3.2.6.

I varehandel kan deltidsansatte som arbeider 3 dager eller mindre per uke kreve at den avtalefestede ferien plasseres i arbeidsfrie perioder.

3.2.2 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i NHO-området

For INDUSTRIARBEIDERE steg årslønn pr. årsverk (både heltid og deltid) fra 2000 til 2001 med om lag 4¾ prosent på bakgrunn av foreløpige tall, om lag den samme veksten som i de to foregående årene.

På grunn av utvalgsstatistikk, statistikkomlegging og metodiske endringer vil foreløpige tall være beheftet med større usikkerheter innenfor enkelte bransjer eller enkelte tariffområder.

Gjennomsnittlig tarifftillegg for industriarbeidere pr. 1. april 2001 var kr.1,48, inklusive lavlønnstillegg gitt innenfor enkelte tariffavtaler og prosenttillegg som over tid automatisk fører til en økning i visse former for uregelmessige tillegg.

Lønnsoverhenget inn i 2001 var 1,9 prosent og tarifftillegget slo ut med et bidrag på 0,8 prosentpoeng i årslønnsveksten fra 2000 til 2001. På foreløpig grunnlag bidro lønnsglidningen i 2001 med knapt 2 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2000 til 2001, mens tilsvarende bidrag fra lønnsglidning året før var 2,2 prosentpoeng.

Lønnsveksten for kalenderåret bygger på at lønnsnivået pr. 1. oktober 2001 gjelder fram til 31. desember 2001, på samme måte som for sammenlikningsperioden i 2000. Svært få av lønnstilleggene kommer etter 1. oktober og betyr lite for gjennomsnittlig årslønn i året.

Forholdet kan ha større betydning for lønnsoverhenget. I den grad lønnsoverhenget inn i et år blir satt noe for lavt, vil bidraget fra lønnsglidningen bli desto høyere. Derfor er også bidrag fra lønnsglidning det påløpende år mer usikker enn tidligere.

Utvalget arbeider med alternative kildematerialer for å se om forutsetningen om uendret lønn 1. oktober til 31. desember er rimelig i sammenlikninger mellom områder og om annen statistikk eller opplysninger kan bringes inn.

Lønnsoverhenget til 2002 er på foreløpig grunnlag anslått til om lag 2 prosent, om lag det samme som året før. Selv om det ble gitt noe lavere tarifftillegg i 2001 enn i 2000, kan det synes som tilleggene ble gitt fra et noe tidligere tidspunkt i 2001. Noe av årsaken til dette var at tarifftilleggene i 2000 ble gitt fra et noe senere tidspunkt pga. arbeidskonflikt i tariffoppgjøret våren 2000. Foreløpige tall viser at gjennomsnittlig lønn for de 9 første månedene i 2001 lå om lag 4¾ prosent høyere enn de samme 9 månedene i 2000, mens økningen fra 1. oktober 2000 til 1. oktober 2001 foreløpig ligger på om lag 41/3 prosent.

Tabell 3.5 viser utviklingen i timefortjenesten, fordelt på tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for voksne arbeidere i industrien (menn + kvinner) fra samme kvartal året før.

De gjennomsnittlige tarifftilleggene, inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art er beregnet til (totale nivåtillegg):

Pr. 1. april 1991:	134 øre/time, 1,5 prosent.
Pr. 1. april 1992:	38 øre/time, 0,4 prosent.
Pr. 1. april 1993:	65 øre/time, 0,7 prosent.
Våren 1994:¹⁾	126 øre/time, 1,3 prosent.
Pr. 1. april 1995:	108 øre/time, 1,1 prosent
Våren 1996:²⁾	212 øre/time, 2,0 prosent
Pr. 1. april 1997:	91 øre/time, 0,9 prosent
Våren/sommeren 1998:²⁾	432 øre/time, 3,7 prosent
Pr. 1. april 1999:	28 øre/time, 0,3 prosent
Pr. 9. mai 2000:	220 øre/time, 1,7 prosent
Pr. 1. april 2001:³⁾	148 øre/time, 1,1 prosent

¹⁾Ca. ¾ av tarifftilleggene etter lønnsoppgjøret i LO-NHO- området i 1994 gjelder fra 2. kvartal 1994 og ca. ¼ gjelder fra 3. kvartal.

²⁾Både i 1996 og 1998 var det en del arbeidskonflikter som resulterte i at tarifftilleggene ble gitt fra et noe senere tidspunkt enn det normale ved utløp av den enkelte tariffavtale eller bransjeavtale. Ca. 2/3 av tillegget fikk virkning i 2. kvartal og ca. 1/3 i 3. kvartal.

³⁾Anslag

På grunn av forbundsvise lønnsreguleringer både i 1994,1996 og 1998, ble sentrale lønnstillegg gitt fra det tidspunkt de enkelte bransjeavtalene hadde utløp. De fleste har utløp 31. mars.

Tabell 3.5.TARIFFMESSIG lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjenester²⁾ eksklusiv overtidsbetaling omregnet til 37.5 t/uke. Endring i prosent fra samme kvartal året før

		Herav:
	Lønnsøkning pr. time	Tarifftillegg	Lønnsglidning	Lønnsglidning som prosent- andel av total lønnsøkning
1995 1. kv.	2,9	1,3	1,6	55
1995 2. kv.	3,5	1,4	2,1	59
1995 3. kv.	3,6	1,1	2,5	69
1995 4. kv.	3,6	1,1	2,5	69
1996 1. kv.	4,2	1,1	3,1	74
1996 2. kv.¹⁾	3,8	1,4	2,4	66
1996 3. kv.¹⁾	3,9	2,1	1,8	47
1996 4. kv.¹⁾	4,6	2,1	2,5	55
1997 1. kv.	3,6	2	1,6	44
1997 2. kv.¹⁾	4,3	1,6	2,7	62
1997 3. kv.¹⁾	3,9	0,9	3,1	79
1997 4. kv.¹⁾	3,4	0,9	2,5	75
1998 1. kv.	3,5	0,9	2,6	74
1998 2. kv.¹⁾	5,6	3	2,6	47
1998 3. kv.¹⁾	6,1	3,9	2,2	36
1998 4. kv.	7,2	3,9	3,3	46
1999	4,7	1,3	3,4	72
2000	4,5	1,2	3,3	73
2001	4¾	1,5	3¼	75
1.-3.kv. 00 -
1.-3.kv. 01	4¾
1.okt.00 -
1.okt.01	41/3

¹⁾Korrigert for etterbetalinger.

²⁾Gjennomsnittlig timefortjeneste ekskl. overtidstillegg, betaling for helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.

Kilde: Kilde: NHOs kvartalsstatistikk fram til 1998. Fra 1999 er grunnlagsmaterialet innsamling til SSBs strukturstatistikk pr. 1.oktober og data for ”hittil i år” (3 første kvartaler)

3.2.3 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området.

For arbeidere i BYGGEVIRKSOMHET innenfor NHO-området viser foreløpige tall en årslønnsvekst fra 2000 til 2001 på om lag 6 prosent, mot 5,5 prosent året før.

Byggevirksomhet består av arbeidere innenfor tømrerfaget, murere, grunnarbeid innenfor stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, elektrotekniske installasjonsfirmaer, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere o.l. Byggevirksomhet innenfor LO-NHO-området omfatter om lag 50 prosent av hele sektoren i Norge.

Etter flere år med lav gjennomsnittlig lønnsvekst for byggevirksomhet før 1994, var det en jevnt stigende lønnsvekst fram til 98/99 (om lag 8 prosent fra 4. kvartal 1997 til 4. kvartal 1999). I 1999 og i starten av 2000 var det for denne sektoren en noe avtakende lønnsvekst. Lønnsveksten fra 1. oktober 1999 til 1. oktober 2000 på vel 6 prosent tydet på en tiltakende lønnsvekst for arbeidere innenfor byggevirksomhet i LO-NHO-området utover i 2000. Denne ser ut til å ha fortsatt utover i 2001, hvor foreløpige tall fra 1. oktober 2000 til 1. oktober 2001 viser om lag 7 prosent.

Tarifftillegget for byggearbeidere i 2000 ble kr. 1,70 pr. time og på vel kr. 1,- pr. time i 2001, inklusive generelt tillegg og forbundsvise tillegg gjennom økning i minstelønnssatsene. Den gjennomsnittlige lønnsveksten i bransjen styres imidlertid i større grad av typen arbeidsoppdrag med akkordbestemt avlønning etc.

Anleggsbransjen består av kraftlinjefirmaer og anleggsbedrifter med oppdrag både innenfor kraftverkssektoren, oljerelaterte virksomheter og veiprosjekter (inkl. tunnelarbeider).

For bygge- og anleggsvirksomhet under ett viser foreløpige tall en lønnsvekst på i underkant av 6 prosent fra 2000 til 2001, mot 5,3 prosent året før.

Samferdsel- eller transportsektoren (arbeidere) i NHO-området omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, godstransport, og i noe mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper, ambulansefirmaer m.v. For 2001 er også innenriks sjøfart med i veksttallene. Foreløpig tall viser en lønnsvekst for hele sektoren fra 2001 til 2001 på anslagsvis 4¼ prosent. Foreløpige tall for rutebilsektoren, som omfatter vel halvparten av sektoren, ligger på om lag 4 prosent fra 2000 til 2001.

For oljevirksomhet, offshore viser foreløpige tall en lønnsvekst på knapt 8 prosent fra 2000 til 2001. Utvalget publiserte ikke tall for oljevirksomhet, offshore fra 1999 til 2000 pga. sammenliknbarheten mellom årene og usikkerhet om lønnsbegreper. I opplegget for tallmaterialet for 2001 er det lagt stor vekt på sammenliknbarheten mellom 2000 og 2001. En spesiell usikkerhet i denne bransjen har vært periodiseringen av tillegg og om tilleggene var kjent ved innrapporteringstidspunktet pr. 1. oktober de respektive årene.

3.2.4 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter.

Foreløpige tall for årslønn for industrifunksjonærer (heltid) fra 2000 til 2001 i NHO-bedrifter viser en lønnsvekst på om lag 5¼ prosent, mot 4,7 prosent fra 1999 til 2000.

Foreløpige tall for lønnsveksten for industrifunksjonærene (som utgjør vel 60 prosent av alle funksjonærer innenfor NHO-området) viser at den gikk noe opp fra kalenderåret 2000 til 2001, men viser en noe avtakende tendens gjennom 2001.

Lønnsvekst "hittil i år" 2001 (i praksis ca.3 første kvartaler av året) i forhold til tilsvarende periode av 2000 viser foreløpig om lag 5½ prosent, mens tilsvarende året før var 4,4 prosent. Lønnsveksten for ”siste lønnsperiode” ved rapporteringstidspunkt, som i praksis betyr fra ca. 1. oktober 2000 til ca. 1. oktober 2001 er foreløpig på om lag 4½ prosent, mot 5,5 prosent året før. Dette tyder på en noe mer avdempet vekst for industrifunksjonærene fram mot 1. oktober 2001 enn tilsvarende i 2000. Anslått overheng inn i 2002 med basis i lønnsnivået pr. 1. oktober er 2½ prosent mot 3,2 prosent året før.

NHO samler ikke lenger inn reguleringstidspunktene i løpet av året (siste gang 1997), men sammenstillingen mellom lønnsnivåene pr. 1. oktober og "hittil i år" (3 første kvartaler) bidrar til informasjonen, slik at man kan beregne kalenderårslønnsveksten. Som i andre områder har man forutsatt ingen endringer etter 1. oktober. Bonus er med i tallene, mens overtid ikke er med.

3.2.5 Lønnsutviklingen i andre områder i næringsvirksomhet

For arbeidere i LO/NHO-området i hotell og restaurantvirksomhet ble det i lønnsoppgjøret våren 2000 for alle unntatt prosentlønnet serveringspersonale avtalt kr. 3,- per time fra 1. april 2001. Dette gir et bidrag til årslønnsveksten 2000-2001 på 2,2 prosentpoeng. Videre ble det gitt et garantitillegg fra 1. oktober 2001 på kr. 1,20 per time til alle fastlønte.

På grunnlag av foreløpig lønnsstatistikk for 2001 og tarifftilleggene kan lønnsveksten for fastlønte anslås til 4½ prosent fra 2000 til 2001. Overhenget til 2002 for denne gruppen kan anslås til 2¼ prosent. For prosentlønte kan lønnsvekten på foreløpig materiale anslås til om lag 5½ prosent. For prosentlønte og fastlønte under ett kan lønnsveksten foreløpig anslås til om lag 4¾ prosent.

I forretnings- og sparebanker ble det våren 2000 avtalt et generelt tillegg på 1,2 prosent fra 1. mai 2001 som bidrar til årslønnsveksten 2000-2001 med 0,8 prosentpoeng. Ifølge Finansnæringens Arbeidsgiverforening foreligger det ikke opplysninger om lokale tillegg per 1. januar eller per 1. juni 2001. De lokale tilleggene har vanligvis ligget på om lag ½ prosent 1. januar og om lag 1 prosent 1. juli. Dette er lagt til grunn ved beregning av årslønnsveksten fra 2000 til 2001.

I følge lønnsstatistikken for 2001 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten med 4,4 prosent for heltidsansatte fra 1. september 2000 til 1. september 2001. I denne perioden har lønnsglidningen bidratt til lønnsveksten med om lag 3¼ prosent.

Tidligere var det sentralt avtalebestemte lokale forhandlinger 1.1 og 1.7. Dette er nå endret slik at det er opp til de lokale partene å bestemme tidspunktene for de lokale forhandlingene, men mange banker holder fortsatt fast ved 1.1. og 1.7. En større del av glidningen har de siste årene kommet utenom disse to datoene, men det synes ikke å ha vært endringer i når på året den kommer. Utvalget har derfor holdt fast ved sine tidligere prinsipper for beregning av årslønn i forretnings- og sparebanker.

På grunnlag av lønnsstatistikken for 2001 og lønnstilleggene i 2001, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2000 til 2001 til 4,2 prosent for heltidsansatte. Lønn per beregnet årsverk har steget med 4,7 prosent i samme periode.

I forsikringsvirksomhet ble det våren 2000 avtalt et generelt tillegg på 1,2 prosent fra 1. mai 2001 som bidrar til årslønnsveksten 2000-2001 med 0,8 prosentpoeng. Ifølge Finansnæringens Arbeidsgiverforening foreligger det ikke opplysninger om lokale tillegg per 1. januar 2001. De lokale tilleggene har vanligvis ligget på om lag 1 prosent 1. januar. Dette er lagt til grunn ved beregning av årslønnsveksten fra 2000 til 2001.

I følge lønnsstatistikken for 2001 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten med 4,1 prosent for heltidsansatte fra 1. september 2000 til 1. september 2001. I denne perioden har lønnsglidningen vært knapt 3 prosent.

Lønnsglidning utover den avtalebestemte 1.1, har utvalget som i tidligere år lagt til 1.7.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2001 og lønnstilleggene i 2001, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2000 til 2001 til 4,2 prosent for heltidsansatte.

I varehandel ble det i lønnsoppgjøret våren 2000 mellom LO og HSH enighet om et generelt lønnstillegg til alle på kr. 1,- per time fra 1. april 2001. Videre ble det etter mønster av avtalen i LO/NHO-området gitt lavlønns/likelønnstillegg på kr. 1,50 per time for avtaleområder med lønnsnivå mellom 87,1 prosent og 92 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, dvs totalt kr. 2,50 per time. For avtaleområder med lønnsnivå lavere enn 87 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var lavlønns/likelønnstillegget på kr. 2,- per time, dvs totalt kr. 3,- per time, se vedlegg 2 om lønnsoppgjørene 2000-2001. Dette er beregnet å bidra til årslønnsveksten 2000-2001 med 1,3 prosentpoeng. Disse forhandlingene omfatter overenskomstene HSH har med Handel og Kontor, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Arbeidsmandsforbund, EL og IT – forbundet og Kommuneforbundet. Overenskomsten mellom HSH og Handel og Kontor er den største og dekker om lag 10 000 organiserte arbeidstakere, men er retningsgivende for langt flere. Utover dette er det gitt et garantitillegg fra 1. februar 2001.

Ved oppgjøret på YS/HSH-området ble det etter mønster av LO/HSH-området enighet om den samme innretningen. Forhandlingene omfattet bl.a. Privatansattes Fellesorganisasjon og Norges Funksjonærforbund.

I følge lønnsstatistikken for 2001 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for heltidsansatte for varehandelen under ett med 4,9 prosent fra 1. september 2000 til 1. september 2001. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen var lønnsveksten i samme periode 3,9 prosent.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2001 og lønnstilleggene i 2001, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2000 til 2001 til 4,7 prosent for heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen.

For varehandelen totalt kan årslønnsveksten 2000 -2001 beregnes til 5,5 prosent. For engroshandel har den vært 5,7 prosent og for detaljhandel 4,5 prosent. Dette er basert på utvalgets standardiserte beregningsopplegg for varehandel.

For varehandelen totalt er motorkjøretøytjenester med i lønnsveksttallet. Denne gruppen trakk opp total lønnsvekst for varehandel under ett i 2001. Gruppen er ikke med i lønnsveksttallet for HSH-bedrifter i varehandelen.

Med bakgrunn i informasjon fra Statistisk sentralbyrås kvartalsvise lønnsindeks for de tre første kvartaler i 2001 og et anslag for 4. kvartal har utvalget beregnet lønnsveksten fra 2000 til 2001 til 5½ prosent for varehandelen totalt. Den kvartalsvise lønnsindeksen viser at det skjer lønnsvekst noe senere i året enn det som legges til grunn i utvalgets standardiserte beregningsopplegg for varehandelen. Utvalget har som nevnt satt i gang et arbeid for å se på om kvartalsstatistikken kan brukes til å beregne lønnsvekst og overheng for tariffområder. Dette arbeidet kan medføre at tallene for lønnsvekst og overheng de siste to-tre årene kan bli revidert for enkelte tariffområder. En slik revisjon vil ikke påvirke størrelsen på lønnsveksten sett over flere år, men gi en annen fordeling av lønnsveksten mellom år og dessuten gi en endret fordeling mellom overheng og bidrag fra lønnsglidningen i det enkelte år.

3.2.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

I hovedoppgjøret våren 2000 ble staten, LO-Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, Akademikerne og Norsk Lærerlag etter mekling enige om følgende tillegg for 2001:

et generelt tillegg på kr. 2 200 på lønnstabellen med virkning fra 1. mai 2001.
det skal føres sentrale justeringsforhandlinger per 1. september 2001innenfor en økonomisk ramme på 1,0 prosent per dato.
med virkning fra 1. oktober 2001 føres det lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,6 prosent per dato av lønnsmassen, herav utgjør 0,1 prosent lønnsmidler som blir ledige på grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere.

I oppgjørene mellom staten og Politiets Fellesforbund, Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutisk Forening la Riksmeklingsmannen fram en skisse som var tilnærmet lik skissen for hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag og som partene anbefalte.

Skoleverket

I boks 3.4 gis det en oversikt over lønnstilleggene i skoleverket siden 1. mai 2000.

Boks 3.4 Lønnsøkning i skolesektoren 2000-2002 som følge av lønnsoppgjør, endring av særavtaler og kompensasjon for spesielt ferieuttak per 1.1.01.

Generelt tillegg til alle per 1. mai 2000 på kr. 5 000.
Sentrale justeringer per 15. juli 2000 ga 2 lønnstrinn eller om lag 3¼ prosent til lærere og skoleledere med godkjent utdanning.
I forbindelse med hovedtariffoppgjøret ble det inngått en intensjonserklæring mellom partene om å endre særavtaler for bedre å kunne tilpasse dem lokale forhold og skape større effektivitet. Særavtalen om arbeidstid for undervisningspersonale ble etter forhandlinger endret i en retning som skal innebære mulighet for større fleksibilitet i undervisningsplanleggingen. Som kompensasjon fikk alle lærere og skoleledere med godkjent utdanning 2 lønnstrinn eller om lag 3¼ prosent fra 1. august 2000 (skolepakke 1). Samarbeidet mellom lærerorganisasjonene og staten om en handlingsplan for skolen skal gå over tre år.
I tillegg ble det ført lokale forhandlinger per 1. oktober 2000 for statsansatte og skoleverket innenfor en ramme på 0,85 prosent per dato. For skoleverket ble det i tillegg tilført 0,15 prosent i forbindelse med de lokale forhandlingene.
Under hovedtariffoppgjøret ble det avtalt at de 2 ekstra feriedagene både i 2001og 2002 tas ut i penger i stedet for redusert tilstedeværelsesplikt. Dette utgjør ett lønnstrinn eller vel 1½ prosent med virkningsdato 1. januar 2001.
Generelt tillegg til alle per 1. mai 2001 på kr. 2 200.
Sentrale justeringsforhandlinger per 1. september 2001innenfor en økonomisk ramme på 1,0 prosent per dato. Staten og skoleverket fikk ganske lik uttelling.
I tillegg ble det ført lokale forhandlinger per 1. oktober 2001 for statsansatte og skoleverket innenfor en ramme på 0,6 prosent per dato. For skoleverket ble det i tillegg tilført 0,14 prosent i forbindelse med de lokale forhandlingene.
Den 13. oktober 2001 ble det på grunnlag av intensjonsavtalen forhandlet fram en særavtale mellom KUF og berørte lærerorganisasjoner (skolepakke 2). Avtalen innebærer at lærerne får ett lønnstrinn fra 1. januar 2002 og ytterligere to lønnstrinn fra 1. august 2002. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at undervisningstiden økes med 1 prosent fra 1. januar 2002 og med ytterligere 3 prosent fra 1. august 2002. Avtalen inneholder også særskilte tiltak overfor eldre lærere ved at undervisningstiden reduseres for lærere som er eldre enn 58. For 2002 er den reduserte undervisningsplikten kostnadsberegnet til 85 mill kroner, med en helårsvirkning på omlag 185 mill kroner i 2003.

Lønnsvekst for statsansatte

Det foreligger ikke lønnsstatistikk for 2001 ennå.

De avtalte tilleggene i 2001 gir et bidrag til lønnsveksten fra 2000 til 2001 på om lag 1 prosentpoeng.

For statsansatte anslår utvalget årslønnsveksten fra 2000 til 2001 til knapt 4½ prosent. Lønnsoverhenget til 2001 og de avtalte tilleggene i 2001 bidrar til sammen til en årslønnsvekst på vel 3½ prosent fra 2000 til 2001. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2000 bidro lønnsglidningen til lønnsveksten fra 1999 til 2000 med 0,8 prosentpoeng. I perioden 1996-2000 var bidraget fra lønnsglidningen i gjennomsnitt 0,6 prosentpoeng.

Lønnsvekst for skoleverket.

Det foreligger ikke lønnsstatistikk for 2001 ennå.

Det generelle tillegget i 2001, resultatet av de sentrale justeringene i 2001 og avsetningen til lokale tillegg gir et bidrag til lønnsveksten fra 2000 til 2001 på om lag 1 prosentpoeng.

For skoleverket anslår utvalget årslønnsveksten fra 2000 til 2001 til knapt 8 prosent. Lønnsoverhenget til 2001 (inkl. kompensasjon for endringer i arbeidstidsavtale på 1,8 prosentpoeng) og de avtalte tarifftilleggene i 2001 bidrar samlet til en lønnsvekst på vel 6 prosent fra 2000 til 2001. De 2 ekstra feriedagene både i 2001og 2002 ble tatt ut i penger i stedet for redusert tilstedeværelsesplikt. Dette utgjorde ett lønnstrinn eller vel 1½ prosent med virkningsdato 1. januar 2001. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2000 bidro lønnsglidningen til lønnsveksten fra 1999 til 2000 med 0,4 prosentpoeng. I perioden 1996-2000 var bidraget fra lønnsglidningen i gjennomsnitt 0,3 prosentpoeng.

Kommunene

I hovedoppgjøret i det kommunale tariffområdet våren 2000 ble KS, LO, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Akademikernes Fellesorganisasjon og Akademikerne etter mekling enige om ny hovedtariffavtale i kommunene fra 1. mai 2000 til 30. april 2002. Det ble gitt følgende tillegg i 2001:

et generelt tillegg på kr. 2 200 med virkning fra 1. mai 2001
det er gjennomført sentrale justeringer på 0,4 prosent per 1. juli 2001
det er avsatt en pott på 0,9 prosent til lokale forhandlinger per 1. november 2001

Tre enkeltforbund i kommunesektoren var uenige i Riksmeklingsmannens skisse og tok ut medlemmer i streik. Det var Norsk Lærerlag, Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere og Det norske maskinistforbund.

I 2001 gir de avtalte tilleggene et bidrag til lønnsveksten fra 2000 til 2001 på om lag 1 prosentpoeng.

For kommuneansatte (eksklusiv sykehusene) anslår utvalget årslønnsveksten fra 2000 til 2001 til om lag 3½ prosent. Lønnsoverhenget til 2001 og de avtalte tilleggene i 2001 bidrar samlet til en årslønnsvekst på vel 3 prosent fra 2000 til 2001. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2000 bidro lønnsglidningen til lønnsveksten fra 1999 til 2000 med 0,4 prosentpoeng. I perioden 1996-2000 har bidraget fra lønnsglidningen i gjennomsnitt også vært 0,4 prosentpoeng.

HSH-området omfatter en rekke tjenesteytende virksomheter hvor overenskomstene korresponderer med avtalene i staten og kommunesektoren (KS-området og Oslo kommune). Det ble enighet om samme innretning som i nevnte avtale og i hovedsak med de samme avtalemotparter.

3.2.7 Lønnsutviklingen for ledere i privat næringsvirksomhet

Utvalget presenterer i dette avsnittet opplysninger om lederlønn fra følgende kilder:

Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO) for årene 1995-2000.
aksjeselskapers årsberetning til Brønnøysundregisteret om lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør/daglig leder for årene 1995-2000

Det vises til boks 3.5 for nærmere omtale av datagrunnlag, lønnsbegrep m.m.

Dette avsnittet viser følgende:

Det er stor forskjell både i lønnsnivå og lønnsvekst mellom toppledere i små og mellomstore foretak og i de store foretakene. Særlig markert har forskjellen i lønnsvekst vært i perioden 1997-2000, se tabell 3.6.
Innen de store foretakene er det en forholdsvis liten gruppe toppledere som trekker opp gjennomsnittlig lønnsvekst, se tabell 3.8
Det er få kvinnelige toppledere i privat næringsvirksomhet. I gjennomsnitt tjener kvinnelige toppledere i foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold om lag 68 prosent av det mannlige toppledere gjør.

1. Lønnsutviklingen for identiske ledere i aksjeselskaper og i allmenne børsnoterte selskaper etter LTO-registeret

Utvalget har i dette avsnittet sett på lønnsnivå og lønnsutvikling etter to lønnsbegreper:

Det første omfatter all utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse,dvs. lønn og honorarer m.m for arbeid som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet (kode 111) og skattepliktige og trekkpliktige naturalytelser som ikke er opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet (kode 112), jf. boks 3.5.
Det andre er et utvidet lønnsbegrep som i tillegg til postene i første strekpunkt også omfatter kode 132, fordel ved kjøp av aksjer til underpris.

Fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold er med i det første lønnsbegrepet, men hittil har fordelen ikke latt seg skille ut som egen post. En arbeider med å få fordelen registrert på egen kode i LTO. Fordel ved kjøp av aksjer til underpris er imidlertid registrert på egen kode og kan således behandles særskilt. Det første lønnsbegrepet er i store trekk det samme som vi bruker ellers i kapittel 3. Det inneholder imidlertid en del naturalytelser som ikke er med i lønnsbegrepet, slik det anvendes i lønnsstatistikken og f.eks. i tabellene 3.1 og 3.2. Naturalytelsene utgjør en liten andel, om lag 0,3 prosent av lønn og honorarer i gjennomsnitt, og er dermed av liten betydning for lønnsnivå og lønnsutvikling.

Tabell 3.6. Lønnsutviklingen³⁾ for administrerende direktør/daglig leder⁴⁾ i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper. 1995-2000. Foretak med 25 lønnsforhold og over. Identiske ledere.

	Antall lønnsforhold¹⁾
	25-49	50-99	100-249	250 og over
1995-96	5,7	6,9	7,5	6,5
1996-97	7,3	6,2	9,2	8,0
1997-98	6,2	6,4	10,1	18,1
1998-99	5,7	8,2	11,2	16,5
1999-2000²⁾	4,2	4,7	6,6	16,4
1995-2000	32,7	36,8	53,2	84,2
Gj.sn. per år	5,8	6,5	8,9	13,0
Gj.sn. lønn²⁾³⁾2000	452 100	560 600	694 500	1 131 100
Antall ledere 1999 og 2000	4 709	2 084	1 021	488

¹⁾Som mål for størrelse på foretakene er benyttet antall lønnsforhold. Antall lønnsforhold angir summen av lønnsoppgaver for samme person fra samme foretak (fødselsnummer * organisasjonsnummer), noe som ikke er det samme som antall ansatte i foretaket.

²⁾Foreløpige tall

³⁾Omfatter lønn (inklusiv fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer og naturalytelser

⁴⁾Administrerende direktør/daglig leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

I LTO-registeret er det ingen opplysninger om stilling, noe som gjør det vanskelig å skille ut administrerende direktør/daglig leder i selskapene. “Leder” er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn både i 1995 og 1996, i 1996 og 1997 osv., jf. boks 3.5. Det kan ikke utelukkes at en på denne måten i noen tilfeller har fått med personer som har høy lønn pga. sin spisskompetanse uten å være toppleder. Utvalget tror ikke dette er noe stort problem.

Lønnsnivået for identiske ledere i foretak med 25 ansatte og over er lavere i LTO-materialet enn i Brønnøysundregisteret. Det skyldes i hovedsak at det er flere lønnsforhold enn ansatte, dvs. at det er med noen flere mindre foretak i tabell 3.6 enn i tabell 3.10 (som viser tall fra Brønnøysundregisteret). En kan derfor ikke direkte sammenlikne lønnsnivå for ledere som er sortert etter henholdsvis antall ansatte og antall lønnsforhold.

Sammenliknet med 1995-96 var det en tiltakende lønnsvekst fra 1996 til 1997 for toppledere etter LTO-registeret. Fra 1995 til 1996 hadde identiske ledere i foretak med over 25 lønnsforhold gjennomgående en lønnsvekst på om lag 6-7 ½ prosent, mens veksten var om lag 6-9 prosent fra 1996 til 1997.

Fra 1997 til 1998 var lønnsveksten for toppledere i de minste foretakene (25-49 lønnsforhold) lavere enn året før, 6,2 prosent mot 7,3 prosent. Denne gruppen omfatter over halvparten av lederne tabellen dekker. For topplederne i de andre størrelsesgruppene var lønnsveksten større i 1998 enn året før. Særlig gjaldt dette for toppledere i foretak med over 250 lønnsforhold som hadde en vekst på 18,1 prosent fra 1997 til 1998.

Fra 1998 til 1999 har lønnsveksten vært 16,5 prosent for ledere i foretak med over 250 lønnsforhold. For de andre størrelsesgruppene har lønnsveksten vært fra om lag 5½ til om lag 11 prosent. Gjennomsnittlig lønnsvekst for lønnstakere under ett var 5,1 prosent fra 1998 til 1999.

Fra 1999 til 2000 har gjennomsnittlig lønnsvekst avtatt for toppledere i alle foretaksstørrelsene under 250 lønnsforhold og i størrelsesgruppene 25-49 og 50-99 lønnsforhold har veksten vært om lag som for gjennomsnittet av lønnstakerne. I foretak med over 250 lønnsforhold har toppledere hatt like høy gjennomsnittlig lønnsvekst i 2000 (16,4 prosent) som året før.

I perioden 1995-2000 har lønnsveksten i gjennomsnitt for lønnstakere vært 26,9 prosent eller 4,9 prosent per år. Topplederne har til dels hatt en langt sterkere lønnsvekst. Tabell 3.6 viser at i denne perioden varierte lønnsveksten fra om lag 33 prosent for lederne i foretak med 25-49 lønnsforhold til om lag 84 prosent for lederne i de største foretakene. For den siste gruppen var lønnsveksten særlig sterk fra 1997 til 2000 med en samlet vekst på 60 prosent.

Tabell 3.7 viser lønnsnivå og lønnsutvikling når en inkluderer kode 132, fordel ved kjøp av aksjer til underkurs i materialet.

Tabell 3.7 Lønnsutviklingen²⁾, inkl. fordel ved aksjekjøp til underkurs for administrerende direktør/daglig leder⁴⁾ i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper. 1996-2000. Foretak med 25 lønnsforhold og over. Identiske ledere.

Antall lønnsforhold¹⁾	Antall ‘ledere’	Fordel ved aksjekjøp til underkurs	Samlet godtgjørelse²⁾
		Gj. sn beløp 1999	Gj. sn beløp 2000³⁾	Gj. sn beløp 2000³⁾	Vekst 1996-97	Vekst 1997-98	Vekst 1998-99	Vekst 1999-00³⁾
25 - 49	4 709	37	1 131	453 300	7,3	6,2	5,7	4,4
50 - 99	2 084	988	848	561 400	7,7	6,2	8,3	4,7
100 - 249	1 021	1 656	913	695 400	11,0	8,3	11,1	6,5
250 og over	488	1 462	2 367	1 133 500	9,5	17,0	16,7	16,5

¹⁾Se fotnote 1, tabell 3.6

²⁾Omfatter lønn (inklusiv fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer, naturalytelser og fordel ved kjøp av aksjer til underkurs

³⁾Foreløpige tall

⁴⁾Se fotnote 4, tabell 3.6

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

I 1997 betydde fordel ved kjøp av aksjer til underkurs mest for lederne i de større foretakene. Ved å inkludere fordel ved kjøp av aksjer til underkurs (kode 132) i lønnsbegrepet økte gjennomsnittlig lønnsvekst fra 9,2 prosent til 11,0 prosent for ledere i foretak med 100-249 lønnsforhold og fra 8,0 prosent til 9,5 prosent i foretak med over 250 lønnsforhold, jf. tabellene 3.6 og 3.7.

Fordelen ved kjøp av aksjer til underkurs vil i hovedsak svinge i takt med utviklingen i aksjekursene. I 1998 har fordelen for de gruppene som er med i tabell 3.9 i gjennomsnitt betydd mindre enn i 1997, noe som gir lavere vekst fra 1997 til 1998 enn når fordel ved kjøp av aksjer til underkurs holdes utenom lønnsbegrepet. F. eks. ble veksten for toppledere i foretak med over 250 lønnsforhold redusert fra 18,1 til 17,0 prosent når fordel ved aksjekjøp til underkurs inkluderes i lønnsbegrepet.

Både i 1999 og 2000 betydde fordel ved kjøp av aksjer til underkurs mindre for lønnsveksten til toppledere enn i 1997 og 1998 i alle størrelsesgrupper. Gjennomsnittlig lønnsvekst var uendret eller endret seg med 0,1-0,2 prosentpoeng når fordel ved kjøp av aksjer til underkurs ble inkludert i lønnsbegrepet.

I boks 3.6 kommer en nærmere inn på opsjoner og kjøp av aksjer til underkurs og den skattemessige behandlingen.

Tabell 3.8 Gjennomsnittslønn¹⁾ etter kvartil blant administrerende direktør/daglig leder⁴⁾ i foretak med over 250 lønnsforhold²⁾. 1999 og 2000

Kvartil	1999	2000³⁾	Vekst 1998-99	Vekst 1999-2000³⁾
1. kvartil	469 900	488 200	6,6	3,9
2. kvartil	684 400	731 400	6,9	6,9
3. kvartil	906 200	974 700	11,8	7,6
4. kvartil	1 843 000	2 330 100	25,6	27,7
Alle	971 400	1 131 100	16,5	16,4

¹⁾Omfatter lønn (inklusiv fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer og naturalytelser

²⁾Som mål for størrelse på foretakene er benyttet antall lønnsforhold. Antall lønnsforhold angir summen av lønnsoppgaver for samme person fra samme foretak (fødselsnummer * organisasjonsnummer), noe som ikke er det samme som antall ansatte i foretaket.

³⁾Foreløpige tall

⁴⁾Administrerende direktør/daglig leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

I tabell 3.8 er topplederne rangert etter stigende lønnsnivå. Det er 122 ledere i hvert kvartil. Tabell 3.8 viser at lederne i 4. kvartil har en gjennomsnittslønn på vel 2,3 mill. kroner i 2000 og at veksten har vært hele 27,7 prosent fra 1999 til 2000 etter en vekst på 25,6 prosent året før. Det er først og fremst lederne i denne gruppen som trekker opp gjennomsnittlig lønnsvekst for lederne i foretak med 250 lønnsforhold og over. I 2. kvartil var lønnsveksten knapt 7 prosent både i 1999 og 2000, mens den var enda lavere i 1. kvartil. Gjennomsnittlig lønnsnivå er også langt lavere med om lag 488 000 kroner i 1. kvartil og om lag 731 000 kroner i 2. kvartil i 2000.

Tabell 3.9 Lønnsutviklingen for administrerende direktør/daglig leder⁴⁾ i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper. 1999-2000¹⁾. Foretak med 25 lønnsforhold og over. Identiske menn og kvinner

Antall lønnsforhold²⁾	Antall‘ledere’1999 og 2000	Gj. sn. lønn³⁾ 2000	Vekst 1999-2000
	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner
25 - 49	4 144	565	471 500	310 200	4,4	1,0
50 - 99	1 891	193	578 500	384 500	4,8	4,4
100 - 249	945	76	703 700	580 000	6,2	13,8
250 og over	467	21	1 153 000	645 200	16,6	9,9

¹⁾Foreløpige tall for 2000.

³⁾Omfatter lønn, honorarer og naturalytelser.

⁴⁾Administrerende direktør/daglig leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 3.9 viser at det er få kvinnelige administrerende direktører/daglig ledere i foretak med over 25 lønnsforhold. Andelen varierte i 2000 fra 12 prosent i størrelsesgruppen 25-49 lønnsforhold til vel 4 prosent i foretak med over 250 lønnsforhold. Gjennomsnittlig lønnsnivå i 2000 (ekskl. fordel ved kjøp av aksjer til underkurs) for kvinnelige toppledere var om lag 66 prosent av mannlige topplederes i størrelsesgruppene 25-49 og 50-99 lønnsforhold, om lag 82 prosent i gruppen 100-249 lønnsforhold og om lag 56 prosent i den største gruppen. I gjennomsnitt tjente kvinnelige toppledere om lag 68 prosent av mannlige i alle foretak med over 25 lønnsforhold. Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1999 til 2000 var også lavere for kvinner unntatt for toppledere i størrelsesgruppen 100-249 lønnsforhold.

2. Tall fra Brønnøysundregisteret

Lønnsbegrepet som skal brukes i årsberetningene til aksjeselskaper og som skal innberettes til Brønnøysundregisteret er hjemlet i aksjelovens §11-12, hvor det bl.a. heter:

“......Dessuten skal gis opplysning om de samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse til henholdsvis bedriftsforsamling, representantskap, samt revisor og administrerende direktør”.

Dette er et omfattende lønnsbegrep og skal i prinsippet omfatte all godtgjøring til toppledere, herunder fordel ved opsjoner, fordel ved kjøp av aksjer til underkurs og naturalytelser. Det vises tall både for alle og for identiske ledere, dvs. ledere som er med i materialet to år etter hverandre.

Mange aksjeselskapene oppgir ikke lønn til administrerende direktør/daglig leder i årsberetningene. Også for de større foretakene er det mange som ikke følger opp aksjelovens krav på dette punktet. Det er derfor knyttet en del usikkerhet til tallene fra Brønnøysundregisteret, men i hovedsak gir de samme inntrykk av lønnsnivå og lønnsutvikling for toppledere som tallene fra LTO-registeret.

Gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle administrerende direktører/daglige ledere fra 1995 til 2000 har variert en del etter foretaksstørrelse, jf. tabell 3.10. I 1996 og 1997 varierte lønnsveksten mellom i underkant av 3 og 8 prosent, mens den var mellom om lag 7 og 14 prosent i 1998. I 1999 økte lønnsveksten ytterligere og varierte fra om lag 9 til knapt 16 prosent. I 2000 avtok lønnsveksten. Den varierte fra om lag 2 prosent i de miste foretakene til om lag 10½ prosent i de med over 250 ansatte.

Den sterkeste gjennomsnittlige veksten i perioden 1995-2000 under ett har det vært for toppledere i foretak med over 250 ansatte og i foretak med 100 til 249 ansatte. I årene 1998 til 2000 var lønnsveksten spesielt sterk for ledere i foretak med over 250 ansatte med henholdsvis 14,2, 15,8 og 10,4 prosent. Gjennomsnittlig lønnsvekst for lønnstakere under ett var til sammenlikning 6,2 prosent fra 1997 til 1998, 5,1 prosent fra 1998 til 1999 og 4,4 prosent fra 1999 til 2000.

Tabell 3.10 viser at det var 5 835 ledere med oppgitt lønn i 2000 i foretak med 25 ansatte og over. Antall ledere i statistikken blir redusert til 4 829 (jf. tabell 3.11) når en går fra alle til identiske, dvs ledere som var med både i 1999 og 2000. Avhengig av hvilke foretaksstørrelser en ser på, var lønnsveksten for identiske ledere i foretak med over 25 ansatte om lag 6-8 prosent i 1996, om lag 5½-10 prosent i 1997, om lag 10 til knapt 17 prosent i 1998 og om lag 11 til 22,5 prosent i 1999. I 2000 var lønnsveksten mellom 6,5 og om lag 10 prosent.

I perioden 1995-2000 har det jevnt over vært en tiltakende gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere i alle foretaksstørrelser med unntak av 1999-2000. Topplederne i foretak med over 250 ansatte har også for identiske ledere hatt den sterkeste lønnsutviklingen fra 1995 til 2000.

Tabell 3.10 Lønnsutviklingen i prosent for administrerende direktør/daglig leder i aksjeselskaper. 1995-2000. Bedrifter med 25 ansatte og over. Alle ledere.

	Antall ansatte
	25-49	50-99	100-249	250 og over
1995-96	3,4	2,9	8,1	6,7
1996-97	2,2	5,7	8,2	4,1
1997-98	7,0	10,6	8,6	14,2
1998-99	10,0	10,9	9,1	15,8
1999-2000¹⁾	1,9	4,7	8,0	10,4
1995-2000	26,7	39,7	49,7	62,2
Gj.sn. per år	4,9	6,9	8,4	10,2
Gj.sn. lønn¹⁾2000	525 900	689 600	881 600	1 337 400
Antall ledere med oppgitt lønn i 2000	3 266	1 402	777	390
Antall ledere i alt i 2000	3 703	1 567	870	456

¹⁾Foreløpige tall

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 3.11 Lønnsutviklingen i prosent for administrerende direktør/daglig leder i aksjeselskaper. 1995-2000. Foretak med 25 ansatte og over. Identiske ledere.

	Antall ansatte
	25-49	50-99	100-249	250 og over
1995-96	7,7	5,7	6,2	7,4
1996-97	5,4	10,0	9,0	6,0
1997-98	10,0	9,7	9,7	16,7
1998-99	11,2	13,4	13,3	22,5
1999-2000¹⁾	6,5	8,8	7,2	10,1
1995-2000	47,4	57,4	54,2	79,2
Gj.sn. per år	8,1	9,5	9,1	12,4
Gj.sn. lønn¹⁾2000	530 600	701 400	874 600	1 230 100
Antall ledere med både i 1999 og 2000	2 703	1 178	635	313

¹⁾Foreløpige tall

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Boks 3.5 Datagrunnlag, lønnsbegrep m.m for lederlønnsberegningene

Datagrunnlag

Utvalget har fått bearbeidet opplysninger om lederlønn fra følgende kilder:

aksjeselskapers årsberetning til Brønnøysundregisteret om lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør/daglig leder for årene 1995 - 2000. Mange aksjeselskapene oppgir ikke lønn til administrerende direktør/daglig leder i årsberetningene. Også for de større foretakene, med mer enn 25 ansatte, er det mange som ikke følger opp aksjelovens krav på dette punktet.
Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO) for årene 1995-2000.

Lønnsbegrepet

Lønnsbegrepet som skal brukes i årsberetningene til aksjeselskaper og som innberettes til Brønnøysundregisteret er hjemlet i aksjelovens §11-12, hvor det bl.a. heter:

“........Årsberetningen skal gi opplysning om hvor mange personer som var ansatt i selskapet ved regnskapsårets slutt. Dessuten skal gis opplysning om de samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse til henholdsvis bedriftsforsamling, representantskap, samt revisor og administrerende direktør. ......”

Dette er et omfattende lønnsbegrep og skal i prinsippet omfatte all godtgjøring til toppleder, herunder opsjoner, aksjer til underkurs og naturalytelser.

LTO-registeret inneholder alle typer ytelser fra arbeidsgiver/oppdragsgiver til arbeidstaker/ oppdragstaker utbetalt på individnivå. Summene på LTO-registeret fordeles på ulike koder. Det er tatt utgangspunkt i kode 111-A som omfatter all utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse for arbeid som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I tillegg er tatt med kode 112-A som omfatter skattepliktige og trekkpliktige naturalytelser som ikke er opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I 1995 omhandlet kode 111-A begge disse kodene, mens 112-A i 1996 ble skilt ut som en egen kode for naturalytelser. For å kunne få en realistisk sammenlikning mellom 1995 og 1996 har det derfor vært nødvendig å benytte summen av 111-A og 112-A for 1996.

Lederbegrepet

I materialet fra Brønnøysundregisteret er det toppleder eller administrerende direktør/daglig leder som inngår. Utvalget presenterer tall for lønnsutviklingen 1995-2000 fra Brønnøysundregisteret både for alle ledere som inngår i materialet i de to årene og for identiske ledere, dvs ledere som er med i materialet i to år etter hverandre. Tall utvalget presenterer ellers i rapporten, jf. tabell 3.1 er for alle personer som inngår i lønnsstatistikken hvert år.

I LTO-registeret er det ingen opplysninger om stilling, noe som gjør det vanskelig å skille ut administrerende direktør/daglig leder i selskapene. Her er “leder” definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn. I tillegg har en lagt til grunn at samme person må ha hatt høyest utbetalt beløp i foretaket i begge årene når en f. eks. beregner lønnsveksten fra 1999 til 2000. Grunnen til dette er at vi ønsker å unngå at stillingsopprykk påvirker lønnsveksten for denne gruppen. I de tilfeller hvor vi har personer (her definert som ledere) som har høyest lønn i mer enn ett foretak, inngår bare personen/foretaket hvor lønnen er høyest i datagrunnlaget.

Boks 3.6 Nærmere om opsjoner og kjøp av aksjer til underkurs og den skattemessige behandlingen

Opsjonsordninger i arbeidsforhold innebærer normalt at det inngås en kontrakt mellom eierne av en bedrift og ledelsen og de ansatte om et fremtidig kjøp av f. eks. en aksje eller obligasjon til en forhåndsavtalt pris (kjøpsopsjon). Ved inngåelse av en opsjonsavtale utenfor arbeidsforhold, betaler kjøper en opsjonspremie som vederlag for retten til å utøve opsjonen.

Opsjonspremien uttrykker normalt markedsverdien av opsjonen på det tidspunkt avtalen inngås. For opsjoner ervervet i arbeidsforhold settes gjerne opsjonspremien lavere dersom det i det hele tatt betales opsjonspremie.

Til og med inntektsåret 1995 ble gevinst ved innløsning eller salg av opsjon på aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold skattlagt som lønnsinntekt i det året opsjonen ble innløst eller solgt.

Fra og med inntektsåret 1996 ble det innført nye regler som innebar at fordel ved en opsjon ble skattlagt som lønnsinntekt ved tildelingstidspunktet for opsjonen. (Unntak ikke-børsnoterte salgsopsjoner i arbeidsforhold som først skal skattlegges ved innløsning eller salg.) Videre ble ytterligere gevinst ved innløsning eller salg av opsjonen skattlagt som lønnsinntekt. Ved innløsning, salg eller bortfall av opsjonen, ble det gitt fradrag i alminnelig inntekt for differansen mellom utgangsverdien og den fordelen som det er skattlagt for ved tildelingstidspunktet.

I skatteopplegget for 1999 ble reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold igjen endret slik at bare opsjoner der den beregnede fordelen overstiger 600 000 kroner skal beskattes ved ervervet. En forutsetning var at et visst antall ansatte ble tilbudt opsjoner. Var fordelen mindre enn 600 000 kroner skulle fordelen beskattes ved salg eller innløsning av opsjonen.

Fordelen som oppnås i ansettelsesforhold ved at ansatte får aksjer eller kjøper aksjer til underpris, er i utgangspunktet skattepliktig som lønn. Fordelen utgjør differansen mellom salgsverdien på ervervstidspunktet og det den ansatte eventuelt har betalt for aksjen. Dersom alle ansatte i et aksjeselskap etter en generell ordning i bedriften har fått tilbud om aksjekjøp i selskapet, kan imidlertid den skattepliktige fordelen settes til differansen mellom 80 prosent av antatt salgsverdi og det den ansatte har betalt for aksjen. Reduksjonen i den skattepliktige fordelen kan likevel ikke overstige 1 000 kroner per person (endret til 1 500 kroner i skatteopplegget for 1999). Gevinst ved realisasjon av aksjene skattlegges som kapitalinntekt (28 prosent).

Fra og med inntektsåret 2000 ble det ingen beskatning ved tildelingen av ikke-børsnoterte opsjoner. Det skulle ikke lenger stilles noen beløpsmessig begrensning eller vilkår. Gevinsten ved salgeller innløsning av opsjonen vil bli beskattet som lønnsinntekt og inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Endringen gjaldt opsjoner på både børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer og grunnfondsbevis.

Det ble ingen endringer for børsnoterte opsjoner,dvs. opsjon der selve opsjonen er børsnotert. Slike opsjoner skulle fortsatt beskattes ved tildelingen, ved at kursverdien ved tildeling (minus eventuelt vederlag) behandles som lønnsinntekt. Gevinst ved senere innløsning eller salg av opsjonen skulle fortsatt behandles som lønnsinntekt.

For 2002 er skattereglene for opsjoner i arbeidsforhold justert slik at opsjonsfordelen skal kunne fordeles likt på hvert av inntektsårene i den perioden den blir opparbeidet. Dette kan gi redusert arbeidsgiveravgift og/eller toppskatt. Børsnoterte opsjoner skal videre skattemessig likebehandles med ikke-børsnoterte, dvs. at også de skal beskattes ved innløsning eller salg av opsjonen.

3.3 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhengene i tabell 3.12 er regnet ut for tariffområder og/eller organiserte bedrifter. Det veide gjennomsnittet omfatter noen flere grupper, jf. fotnote 1 til tabell 3.12. Informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen viser en viss lønnsvekst for noen grupper i privat sektor fra september/oktober og ut året som hittil ikke har vært fanget opp av beregningsoppleggene. Utvalget har derfor satt i gang et arbeid for å se på om kvartalsstatistikken kan brukes til å beregne lønnsvekst og overheng for tariffområder. Dette arbeidet kan medføre at tallene for lønnsvekst og overheng de siste to-tre årene kan bli revidert for enkelte tariffområder. En slik revisjon vil ikke påvirke størrelsen på lønnsveksten sett over flere år, men gi en annen fordeling av lønnsveksten mellom år og dessuten gi en endret fordeling mellom overheng og bidrag fra lønnsglidningen i det enkelte år.

Utvalget anslår overhenget til 2002 til 1¾ prosent for alle grupper under ett. Dette er ¾ prosentpoeng lavere enn til 2001, men om lag ½ prosentpoeng høyere enn til 2000. Overhenget til 2002 varierer fra 1¼-1½ prosent for ansatte i kommunene (eksklusiv sykehusene) til 2½ prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. For industriarbeidere og for heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandel er overhenget til 2002 beregnet til henholdsvis om lag 2 prosent og 1,1 prosent.

Tabell 3.12 Lønnsoverhenget

Område/gruppe:	1999	2000	2001	2002⁶⁾
Ansatte i NHO-bedrifter:	3,1	1,7
Arbeidere i alt	3,0	1,4	2,1
Industriarbeidere	2,8	1,2	1,9	2
Industrifunksjonærer	3,3	2,0	3,2	2½
HSH-bedrifter i varehandel	1,7	1¼	1,8	1,1
Forretnings- og sparebanker	2,3	1,1	1,4	1,6
Staten	3,5²⁾	1,4³⁾	2,6	1¾
Skoleverket	3,7	1,1	5,1⁴⁾	1½⁵⁾
Kommunene	4,4	0,8	2,1	1¼-1½⁷⁾
Veid gjennomsnitt¹⁾	3,2	1,3	2,5	1¾

¹⁾Gjennomsnittlig overhenget til 1999 omfatter gruppene i tabellen samt ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, forsikring og uorganiserte bedrifter i varehandel. Gjennomsnittlig overhenget til 2000 og årene etter omfatter også ansatte i uorganiserte bedrifter i bygg- og anleggsvirksomhet og industri. Ansatte i oljevirksomhet er også med i overhenget til 2002.

²⁾Inklusiv BA-selskapene

³⁾Eksklusiv BA-selskapene fra og med 2000

⁴⁾Kompensasjon for endringer i arbeidstidsavtalen per 1.8.2000 trakk opp overhenget til 2001 med 1,8 prosentpoeng.

⁵⁾Lønnsøkning fra 1.1.2002 (ett lønnstrinn) og fra 1.8.2002 (to lønnstrinn) som følge av særavtale av 13. oktober 2001 bidrar med henholdsvis om lag 1,6 prosentpoeng og om lag 1,4 prosentpoeng til lønnsveksten i 2002.

⁶⁾Endelig tall bare for forretnings- og sparebanker og for HSH-bedrifter i varehandelen.

⁷⁾Eksklusiv sykehusene

Kilde: Kilde: Beregningsutvalget

Boks 3.7 Lønnsoverhenget

Overhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkninger ellers blir imidlertid gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper og spredt utover hele året. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen på kalenderåret for ulike lønnstakergrupper ved tariffoppgjør.

Det kan argumenteres for å holde bonus utenom lønnsbegrepet ved beregning av overheng. Bonus er en lønnsutbetaling som ofte skyldes spesielle forhold i ett år og ikke kommer igjen til neste år. Motargumentet er bl.a. at bonus får et stadig større omfang og at bonus også kan være knyttet til den vanlige aktiviteten gjennom hele året. I beregningene er det lagt inn en jevn fordeling av bonus over året, dvs. et fast påslag per måned/tidsenhet. Dermed får det liten betydning om bonus inkluderes eller holdes utenfor ved beregning av overheng.

Det utarbeides ikke statistikk per 31. desember eller 1. januar for noen grupper. Overhenget må derfor anslås. For arbeidere i NHO-bedrifter har en fram til og med 1998 brukt forholdet mellom lønnsnivået i 4. kvartal og årsgjennomsnittet. Fra og med 1999 har en for ansatte i

NHO-bedrifter opplysninger om utbetalt lønn «hittil i år» (3 første kvartaler) og utbetalt lønn per 1. oktober. For å kunne beregne overheng må en gjøre forutsetninger om lønnsutviklingen i 4. kvartal.

Størrelsen på overhenget vil ofte være et tolkingsspørsmål. Det kan også variere betydelig mellom områdene. Dette kan ha sammenheng med ulik lønnsvekst forrige år, men kan også ha sammenheng med at lønnstilleggene kom til ulike tider gjennom året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året. For de fleste gruppene har vi god oversikt over tidspunktene for tarifftillegg. Vi vet imidlertid mindre om når annen lønnsutvikling skjer.

3.4 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

Utvikling i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

I dette avsnittet har en i hovedsak lagt til grunn samme lønnsbegrep som ellers i kapittel 3. Tabell 3.13 og 3.14 viser lønnsutviklingen for heltidsansatte kvinner og menn. I tabell 3.13 presenteres hovedgruppene. I tabell 3.14 er en del av hovedgruppene fordelt videre på undergrupper. Tabellene viser gjennomsnittlig årslønn for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn samt gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn i 2000.

Årsaker til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn kan skyldes forskjeller i alder, utdanning og stillingsplassering. Dette kan da igjen skyldes at menn og kvinner gjør ulike valg og har ulike preferanser. Ulike konkurranseforhold sektorene imellom kan og bidra til å forklare en del av forskjellene i lønn mellom kvinner og menn. Dessuten kan strukturendringer, som er omtalt i boks 3.3, påvirke utviklingen i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Lønnsforskjellene som omtales i dette avsnittet vil derfor uttrykke ”bruttoforskjeller”. I NOU 2000:4 vedlegg 5, presenteres analyser som belyser lønnsgapet mellom kvinner og menn nærmere. Hovedkonklusjonene fra disse analysene er at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innenfor samme sektor i stor grad skyldes ulik stillingsplassering 2.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kan imidlertid også skyldes ulike former for diskriminering. Vi kan her skille mellom det man kaller stillingsdiskriminering (ulik adgang til stillinger), direkte diskriminering (ulik lønn for likt arbeid) samt verdsettingsdiskriminering (kvinnedominerte yrker mindre verdsatt enn mannsdominerte yrker) jf. NOU 2000:4 vedlegg 5.

Utviklingen fra 2000 til 2001

Det finnes her foreløpig bare tall for forretnings- og sparebanker, forsikring, forretningsmessig tjenesteyting og varehandel. På disse områdene har det vært en tilnærming i det relative lønnsforholdet mellom kvinner og menn.

Utviklingen fra 1990-2001

Det har i perioden 1990-2001 i gjennomsnitt vært en bedring i kvinners relative lønnsnivå innen alle de hovedgruppene vi har tall for (tabell 3.13). Den sterkeste tilnærmingen mellom kvinners og menns lønnsnivå har det på 90-tallet vært blant statsansatte, skoleverket og innen varehandel.

Det er fortsatt forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn hovedgruppene imellom. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning. I gruppen industriarbeidere f. eks. er stillingsstrukturen relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i forretnings- og sparebanker og i kommunene.

De største lønnsforskjellene har vi i forretnings- og sparebanker, forretningsmessig tjenesteyting, forsikring og i behandling av klienter innenfor kommunene. Hovedforklaringen til denne store forskjellen i gjennomsnittslønn mellom kvinner og menn i klientbehandlende stillinger i kommunesektoren er at de har ulik utdanning og stillingsplassering. Om lag 30 prosent av legene og 90 prosent av hjelpepleierne er kvinner.

Vi har ikke noe godt mål for lønnsforskjellen mellom alle kvinner og menn under ett. Levekårsundersøkelsen 1996 viser at gjennomsnittlig timelønn (inklusiv overtidsbetaling) for kvinner utgjorde 80,6 prosent av gjennomsnittlig timelønn for menn, mens levekårsundersøkelsen 1991 viste en andel på 81,3 prosent. Utvalget tar sikte på å legge fram totaltall for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i marsrapporten for de siste årene.

Likelønnstrekk ved lønnsoppgjør

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

Formen på de sentrale tilleggene, dvs om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper m.v. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom kvinner i større grad enn menn er representert i lavlønnsgruppen.

Fordelingen av de lokale tilleggene.
De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

Nedenfor gis en oversikt over lønnstilleggene våren 2000 og 2001 for noen grupper i privat sektor og for offentlig sektor.

Privat sektor

Oppgjøret i LO/NHO-området i 2000 ble gjennomført ved sentrale forhandlinger. Fra 9. mai ble det gitt et generelt tillegg på kr. 1,50 per time og et særskilt lavlønns-/likelønnstillegg på kr. 2,00 per time for overenskomster med lønnsnivå lavere enn 87 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. For overenskomster med lønnsnivå mellom 87 og 92 prosent ble det i tillegg til det generelle tillegget gitt et særskilt lavlønns-/likelønnstillegg på kr. 1,50 - per time. Dette ga – som følge av høy kvinneandel i lavere lønte bransjer - oppgjøret en likelønnsprofil. For 2001 ble det enighet om et generelt tillegg på kr. 1.- per time fra 1. april 2001 og tilsvarende lav- og likelønnstillegg i 2001 som i 2000.

Avtalen mellom LO og HSH ga de samme sentrale lønnstilleggene som LO/NHO-oppgjøret fra 1. april både i 2000 og 2001.

Både mellom LO/NHO og LO/ HSH ble det enighet om et aktivitetsprogram for å fremme likestilling.

I forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet ble partene enige om et generelt tillegg fra 1. mai 2000 på 1,3 prosent og på 1,2 prosent fra 1. mai 2001.

Offentlig sektor

I staten ble det gitt et generelt kronetillegg på kr. 5000 fra 1. mai 2000. I tillegg ble det avsatt en pott til sentrale justeringsforhandlinger på 2,2 prosent med virkning fra 15. juli. Partene var bl.a. enige om at kvinner skulle få en større andel av potten enn en proratafordeling tilsa. Ved de sentrale justeringsforhandlingene i staten 2000 fikk kvinner 48,6 prosent av midlene, mens en proratafordeling tilsa 46,6 prosent. Med virkning fra 1. september 2000 ble det ført lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,85 prosent Det ble også bl.a. enighet om at de sentrale parter tilrår at partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå, og forhandlingene skulle bidra til å fjerne disse. Fra 1.mai 2001 ble det gitt et generelt tillegg på kr. 2 200. Med virkning fra 1. september 2001 er det gjennomført sentrale justeringsforhandlinger innenfor en ramme på 1,0 prosent. Med virkning fra 1. oktober 2001 er det ført lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,6 prosent.

I kommunene ble det også gitt et kronetillegg på kr. 5000 fra 1. mai 2000. Det ble gjennomført sentrale justeringer per 1. mai på 1,1 prosent. Dessuten ble det avsatt en pott til lokale forhandlinger per 1. august på 1,5 prosent. Med virkning fra 1. mai 2001 er det gitt et generelt tillegg på kr. 2 200. Det er gjennomført sentrale justeringer på 0,4 prosent fra 1. juli 2001. I tillegg ble det avsatt en pott til lokale forhandlinger per 1. november 2001 på 0,9 prosent. Nærmere omtale av lønnsoppgjørene 2000-2001 er gitt i vedlegg 2.

Tabell 3.13 Gjennomsnittlig årslønn¹⁾ for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store områder. Heltidsansatte.

													Årslønn 2000	Kvinneandel²⁾
	1990	1992	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1998	1999	2000	2001	Menn	Kvinner	2000
Industri i alt³⁾										86,9	88,0		287 600	253 100	21
Varehandel i alt	78,9	79,9	80,5	81,4	82,3	82,4	82,8	83,6	80,9⁴⁾	81,4⁴⁾	81,8⁴⁾	82,1⁴⁾	298 400	244 100	34
Forretnings- og sparebanker	81,4	83,3	83,7	84,0	83,8	83,5	83,0	82,6	75,6⁴⁾	76,7⁴⁾	76,7⁴⁾	77,0⁴⁾	368 900	282 900	47
Statsansatte⁵⁾	84,8	87,0	88,0	88,3	88,9	89,7	89,9	89,8	89,0	89,0	89,1		298 800	266 300	37
Skoleverket	89,6	90,7	91,8	92,5	93,0	94,4⁶⁾	94,1	93,7	93,7	93,9	94,0		297 900	280200	56
Ansatte i kommunene⁷⁾	86,6	87,7	87,8	88,4	89,1	89,3	88,2	88,0	88,0	88,0	87,6		283 400	248 300	61

¹⁾Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.

²⁾Basert på tall fra lønnsstatistikken for de enkelte grupper.

³⁾Gjelder også bedrifter utenom NHO-bedrifter. Tallene er beregnet utfra gjennomsnittlig månedslønn per 1.oktober.

⁴⁾Ny tallserie hvor alle lederstillinger er inkludert.

⁵⁾Særlig etter 1988 er enkelte statsetater omorganisert til stiftelser og aksjeselskap og er tatt ut av statistikkgrunnlaget. Fra 1999 er Posten BA og NSB BA ikke inkludert.

⁶⁾Fra og med 1996 ble godtgjørelse for faste overtidstimer tatt ut av beregningsgrunnlaget for gjennomsnittlig månedsfortjeneste. Denne endringen trakk isolert sett opp kvinners relative lønn med ca 1 prosentpoeng fra 1995 til 1996

⁷⁾Ansatte i kommunen gjelder heltid og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Tabell 3.14 Gjennomsnittlig årslønn¹⁾ for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i en del næringer/grupper. Heltidsansatte.

													Årslønn 2000	Kvinne- andel²⁾
	1990	1992	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1998	1999	2000	2001	Menn	Kvinner	2000
Industriarbeidere i NHO-bedrifter	89,7	90,3	90,5	90,5	90,4	90,6	90,5	90,9	90,9	-	-		-	-	-
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter	74,2	75,0	75,6	75,9	76,3	77,1	77,7	-	-	-	-
HSH-bedrifter i varehandelen	79,4	81,6	82,4	83,4	84,0	84,4	84,5	84,7	80,2³⁾	79,9³⁾	80,6³⁾		285 000	229 800	41
Varehandel i alt:
Kontorfunksjonærer	70,6	71,5	72,0	72,6	72,9	73,1	74,1	75,3	-	-			-	-
Butikkfunksjonærer	83,3	85,1	85,5	86,7	87,7	88,6	87,5	87,1	-	-			-	-
Lagerfunksjonærer	88,1	89,3	90,0	90,1	90,4	91,0	92,3	91,4	-	-			-	-
Landtransport (arbeidere)	93,4	93,8	93,8	94,8	94,9	94,8	94,5	94,8	-	-			-	-
Bygg og anleggsvirksomhet⁴⁾										92,2	94,2		279 000	262 900	6
Hotell og restaurant	-	89,6	91,8	91,5	92,2	92,0	92,9	93,0	93,0	92,9	93,0		216 700	201 600	67
Forretningsmessig tjenesteyting	71,1	72,2	72,6	73,8	74,9	76,1	75,7	75,7	74,5³⁾	76,0³⁾	76,5³⁾	77,3³⁾	372 300	284 700	32
Forsikring	70,7	71,8	71,3	71,8	72,4	74,1	74,4	74,4	73,1³⁾	73,5³⁾	74,1³⁾	74,2³⁾	391 300	289 800	47
Kommunene⁵⁾:
Behandling av klienter⁶⁾	75,2	76,2	76,7	77,4	78,3	76,9	75,1	75,0	75,0	75,0	75,4		349 800	263 700	84
Forretningsdrift	-		86,6	87,3	87,7	88,0	87,9	90,3	90,3	90,5	90,8		276 600	251 200	16
Statsansatte⁷⁾:
Sivile ytre etat	84,3	85,9	86,1	86,1	87,4	86,9	86,8	87,6	87,6	89,2	88,9⁴⁾		290 100⁴⁾	257 900⁴⁾	40
Anleggs- og næringsdrift	86,9	88,6	89,8	88,9	90,7	91,6	92,4	93,0	93,0	90,5	89,8⁴⁾		290 200⁴⁾	260 600⁴⁾	21

¹⁾Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.

²⁾Basert på tall fra lønnsstatistikken for de enkelte grupper.

³⁾Ny tallserie hvor alle lederstillinger er inkludert.

⁴⁾Tallene er beregnet ut fra gjennomsnittlig månedslønn per 1. oktober 2000.

⁵⁾Gjelder heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

⁶⁾Hovedforklaringen til den store forskjellen i gjennomsnittslønn mellom kvinner og menn i klientbehandlende stillinger i kommunesektoren er de har ulik utdanning og stillingsplassering. Om lag 30 prosent av legene og 90 prosent av hjelpepleierne er kvinner. Legene fikk fra 1996 utvidet tariffestet arbeidstid

⁷⁾Særlig etter 1988 er enkelte statsetater omorganisert til stiftelser og aksjeselskap og er tatt ut av statistikkgrunnlaget. Fra 1999 er Posten BA og NSB BA ikke inkludert.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Fotnoter

Omfatter NSB BA og Posten Norge BA. Dette er såkalte særlovselskaper hvor organisasjonsmodellen er hentet fra aksjeselskapsloven. BA betyr «begrenset ansvar», og innebærer at det er staten som eier som har begrenset ansvar for selskapet og ikke selskapet selv. BA-selskapene har hittil vært en del av det statlige tariffområdet. For de ansatte i NSB BA og Posten Norge BA har lov om offentlige tjenestetvister og deler av tjenestemannsloven vært gjeldende. Dette er nå i hovedsak opphevet. Samtidig har bedriftene meldt seg inn i NAVO. Stortinget vedtok i desember 2001 at Posten og NSB skal omdannes til aksjeselskaper.

Når det gjelder for eksempel ansatte i kommunesektoren var det i 1998 31,5 prosent kvinnelige ledere mens det var hele 91 prosent kvinnelige assistenter. Denne forskjellen i stillingsplassering mellom kvinner og menn er en hovedforklaring til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. (Se KS 99: Lønnsforhold, arbeidstid og tilsettingsendringer)

Neste kapittel

Forrige kapittel

Neste kapittel

Forrige kapittel

Til forsiden

Til toppen