6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Etter solid økonomisk vekst hos Norges viktigste handelspartnere i 1999 og 2000, falt veksten internasjonalt markert gjennom 2001. Bl.a. har industriproduksjonen i USA, Japan og Tyskland falt med anslagsvis 7 prosent fra inngangen til avslutningen av året, og veksten i verdenshandelen er av IMF anslått til 1 prosent i fjor, mot 12 prosent i 2000.

  Arbeidsledigheten har steget gjennom 2001, særlig i USA og Japan, men utover høsten også i flere europeiske land. Inflasjonen, målt ved tolvmånedersveksten i konsumprisene, steg noe i 2000 og inn i 2001, hovedsakelig som følge av sterk økning i energiprisene. Utover i 2001 falt inflasjonen noe, og den ventes å falle ytterligere i 2002.

  Den største usikkerheten for den økonomiske utviklingen framover knytter seg til om USA unngår et langvarig tilbakeslag. Flere økonomiske indikatorer antyder at bunnen i amerikansk økonomi er nådd. Usikkerheten er imidlertid fremdeles stor, blant annet med tanke på ubalansene i amerikansk økonomi, som den lave spareraten i husholdningssektoren og det store handelsunderskuddet.

Den økonomiske veksten i euroområdet tok seg opp fra 1999 til 2000, i første rekke pga. økt eksportvekst, men også økt innenlandsk etterspørsel. Gjennom 2001 falt imidlertid veksten i hele Vest-Europa, dels som følge av svakere eksport til USA og Japan, dels som følge av svakere innenlandsk etterspørsel. Blant annet falt investeringene i euroområdet gjennom 2001. Etter en midlertidig avdemping av veksten i Tyskland i 1999, tok veksten seg klart opp gjennom 2000. I fjor stagnerte imidlertid aktiviteten, og foreløpige nasjonalregnskapstall tyder på at veksten i Tyskland var negativ i 2. og 3. kvartal i fjor. For euroområdet som helhet er den økonomiske veksten fremdeles positiv, først og fremst på grunn av fortsatt aktivitetsvekst i Frankrike. Industriproduksjonen i euroområdet falt gjennom 2001. Storbritannia og våre nordiske naboer har også etter flere år med god økonomisk vekst merket den internasjonale nedgangskonjunkturen. Den svenske eksporten ligger an til å falle noe fra 2000 til 2001, og importen likeså. Arbeidsledigheten har imidlertid holdt seg på et relativt lavt nivå, om lag 4 prosent.

Etter flere år med sterk økonomisk vekst, har aktiviteten i amerikansk økonomi falt siden mars 2001. Veksten i siste del av 1990-tallet var kjennetegnet av solid produktivitetsvekst og sterk sysselsettingsvekst. Gjennom 2001 falt både investeringene og eksporten, mens det private forbruket fortsatte oppgangen. Japan har hatt svak økonomisk utvikling siden 1992. Økt offentlig etterspørsel er til en viss grad nøytralisert av høy privat sparing og en svak utvikling i privat forbruk. Den kraftige styrkingen av japanske yen har bidratt til å dempe eksportveksten. Japansk eksport har sunket siden tidlig i 2000, og veksten i japansk økonomi er for tiden negativ.

Veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) for euroområdet var 3,4 prosent i 2000, mot 2,6 prosent i 1999. Foreløpige nasjonalregnskapstall antyder en vekst i euroområdet på 1,5 prosent i 2001. For Norges viktigste handelspartnere økte veksten fra 2,9 prosent i 1999 til 3,7 prosent i 2000. Den sterke aktivitetsveksten i 2000 ga seg utslag i kraftig økning i importen hos våre handelspartnere. Etter en vekst på 6,5 prosent i 1999 økte importen hos handelspartnerne med hele 11 prosent i 2000. Verdenshandelen som sådan steg ifølge tall fra IMF med 12 prosent fra 1999 til 2000, mens organisasjonen har beregnet en vekst på 1 prosent for 2001. Foreløpige tall fra OECD indikerer at BNP-veksten for gjennomsnittet av Norges viktigste handelspartnere vil avta markert fra 2000 til 2001, jf. tabell 6.1. Det er i hovedsak svakere vekst i USA, Tyskland og Japan som bidrar til vekstfallet, men svakere vekst ellers i Europa bidrar også til nedgangen. Veksten internasjonalt ventes nå å ta seg opp i andre halvår 2002. Importveksten hos Norges handelspartnere er nå anslått til 0 prosent i 2001, og 1 prosent i 2002. Den økonomiske veksten i flere utviklingsland, bl.a. Kina og India, var imidlertid sterk i 2001, og ventes å øke ytterligere i år.

Den viktigste usikkerhetsfaktoren i internasjonal økonomi er vekstutsiktene for amerikansk økonomi. Kraftige pengepolitiske stimulanser gjennom hele 2001 ved en reduksjon i styringsrenten med 4,75 prosentpoeng kan bidra til at investeringene tar seg opp igjen. Finanspolitikken i USA er også lagt om i ekspansiv retning, både ved betydelige skattelettelser og ved stimuleringspakker i forbindelse med terroraksjonene 11. september 2001.

Høy økonomisk vekst i 2000 bidro til at arbeidsledigheten for gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere ble redusert fra 6,9 prosent i 1999 til 6,4 prosent i 2000, og videre til 6,0 prosent i 2001. Utover 2001 økte imidlertid ledigheten i flere land, spesielt i USA hvor den steg fra 4,0 prosent i desember 2000 til 5,8 prosent ett år senere. Det var også en svak økning i ledigheten i euroområdet i fjor høst. Det ventes at arbeidsledigheten vil stige ytterligere i 2002.

Fra 1996 til 1999 var konsumprisvekstenhos Norges viktigste handelspartnere svært lav. I 2000 og første halvår 2001 økte imidlertid prisstigningen, blant annet som følge av økte energipriser. Gjennom andre halvår 2001 har prisveksten internasjonalt falt noe igjen. For gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere var veksten i konsumprisene i fjor 2,2 prosent. Anslag fra OECD og Consensus Forecast viser at prisstigningen hos Norges viktigste handelspartnere gjennomgående ventes å falle i 2002. En nærmere omtale av konsumprisveksten hos Norges handelspartnere er gitt i kapittel 5.1.3 og i vedlegg 6.

Amerikanske dollar og japanske yen styrket seg betydelig overfor euro gjennom 1999 og 2000. Situasjonen på valutamarkedene var mer stabil i fjor, iallfall mellom de viktigste valutaene. I forhold til året før svekket japanske yen seg noe i forhold til både dollar og euro. Euroen styrket seg i løpet av høsten 2000, fra om lag 0,84 til 0,94 amerikanske cent per euro ved årsskiftet 2000/2001. Det neste halvåret ble denne bevegelsen til dels reversert, og kursen lå omkring 88 cent per euro andre halvår i fjor. Kursutslagene for britiske pund var relativt moderate gjennom fjoråret. Svenske kroner svekket seg derimot betydelig fra mai 2000 til september 2001, men har etter det styrket seg noe mot euroen. Ved årsskiftet kostet en euro 9,20 svenske kroner, mot 8,90 kroner ett år tidligere. Kursbevegelsen i siste del av 2001 kan ses i sammenheng med spekulasjoner om at Sverige vil slutte seg til valutaunionen i løpet av 2003.

De internasjonale aksjeindeksene, og da særlig de amerikanske, falt betydelig både i 2000 og 2001, etter mange års oppgang. Etter terroraksjonene i USA 11. september falt aksjekursene kraftig over hele verden. Dette fallet ble fulgt av en like sterk kursøkning, og de viktigste aksjeindeksene lå ved utgangen av året noe høyere enn 11. september, men 10-15 prosent lavere enn ved forrige årsskifte.

Etter å ha hevet signalrenten i 1999 og 2000, senket den amerikanske sentralbanken renten elleve ganger, med til sammen 4,75 prosentpoeng, gjennom 2001. Ved årsskiftet var den viktigste amerikanske styringsrenten 1,75 prosent, og realrenten i USA er for tiden negativ.

Den kortsiktige renten i Japan lå fra høsten 1998 til sommeren 2000 stabilt nær null prosent. Høsten 2000 økte den japanske sentralbanken signalrentene med ¼ prosentpoeng, noe som førte til en viss økning i de korte rentene. I mars 2001 reduserte den japanske sentralbanken signalrentene tilbake til 0 prosent. På grunn av nedgang i konsumprisene er imidlertid realrenten i Japan fortsatt positiv.

Den europeiske sentralbanken (ESB) foretok også innstramminger i pengepolitikken i 1999 og 2000. I mai 2001 senket ESB signalrenten med 0,25 prosentpoeng, da sentralbanken uttalte at inflasjonspresset på mellomlang sikt var blitt noe svakere. I løpet av høsten senket ESB styringsrenten ytterligere tre ganger, slik at renten ved utgangen av året var 3,25 prosent.

Som følge av tiltakende inflasjon strammet den svenske Riksbanken til pengepolitikken i 2000. Stadig økende prisvekst medvirket til at Riksbanken økte styringsrenten ytterligere med 0,25 prosentpoeng i juli i fjor, før renten ble senket med 0,5 prosentpoeng etter terroraksjonene i USA.

Bank of England (BoE) økte også renten noe i 2000, og ved årsskiftet 2000/2001 lå styringsrenten på 6 prosent. I løpet av 2001 senket BoE styringsrentene med 2 prosentpoeng, som følge av utsikter til at prisveksten vil holde seg i underkant av inflasjonsmålet på 2,5 prosent. Innenlandske forhold og utsiktene internasjonalt trakk også i retning av en viss avdemping av den økonomisk veksten i Storbritannia.

Lange renter internasjonalt falt gjennom 2000 og i første halvår av 2001. Gjennom andre halvår i fjor steg lange renter noe, og ved utgangen av året var rentene på amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid 5 prosent, det samme som ett år tidligere. Renten på tyske statsobligasjoner med 10 års løpetid steg noe mer gjennom høsten, slik at differansen mellom amerikanske og tyske papirer, som var 0,4 prosent ved utgangen av 2000, i januar 2002 er nær null.

6.2 Norsk økonomi

• Den relativt lave veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien etter konjunkturtoppen i 1998 fortsatte i 2001. Bruttonasjonalproduktet (BNP) i Fastlands-Norge er anslått å ha økt med om lag 1 prosent fra 2000 til 2001. Husholdningenes konsum ser ut til å ha økt med om lag 2 prosent i 2001, en noe lavere vekst enn året før. Etter en beskjeden økning i Fastlands-Norges investeringer i 2000, ser de ut til å ha falt litt i 2001. Svak utvikling i norske eksportmarkeder bidro til at eksporten av tradisjonelle varer økte forholdsvis beskjedent i fjor. Sysselsettingen målt i personer gikk litt opp, men ikke nok til å forhindre en liten økning i arbeidsledigheten. Antall utførte timeverk gikk noe ned, noe som blant annet har sammenheng med økt ferie. Høy oljepris bidro til et rekordhøyt overskudd på driftsbalansen overfor utlandet. For 2002 er finanspolitikken lagt om i en noe mer ekspansiv retning, i hovedsak i form av reduksjoner i skatter og avgifter. Som følge av utsikter til dempet prisvekst og fortsatt lave internasjonale renter ligger det også an til at rentene blir lavere i år enn i fjor. Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker likevel i retning av en vekst i fastlandsøkonomien som i 2002 fortsatt ligger noe under gjennomsnittet for de siste 20 årene. Lav etterspørsel på verdensmarkedet bidrar til at tradisjonell vareeksport trolig vil utvikle seg svakt. Fastlandsbedriftene ventes å investere noe mindre enn i fjor, mens boliginvesteringene kan komme til å øke noe. Høy vekst i disponibel realinntekt som følge av skattelette og lav prisvekst er noe av bakgrunnen for at veksten i husholdningenes forbruk ventes å ta seg opp i 2002. Det er utsikter til svakt økende arbeidsledighet, ifølge prognosene.

Etter vel fem år med høy vekst i BNP for Fastlands-Norge, har veksten fra og med andre halvdel av 1998 vært markert lavere. BNP-veksten i fastlandsøkonomien var 1,8 prosent i 2000 og kan anslås til om lag 1 prosent i 2001. Spesielt høy produksjon i kraftsektoren i 2000 har påvirket disse vekstratene i betydelig grad. BNP i fastlandsøkonomien utenom kraftsektoren, økte med 1,4 prosent i 2000 og anslagsvis 1½ prosent i 2001, mens gjennomsnittet for de siste 20 år er om lag 2¼ prosent. Økt petroleumsproduksjon bidro til at veksten i BNP i alt var anslagsvis ¼ prosentpoeng høyere enn i Fastlands-Norge.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Forbruket i husholdningene ser ut til å ha vokst litt mindre i 2001 enn i 2000, mens konsum i offentlig forvaltning økte noe mer. Investeringenei fast kapital har falt etter konjunkturtoppen i 1998. Investeringsnedgangen i 2001 kan anslås til om lag 5 prosent. Denne nedgangen kan i stor grad føres tilbake til et markert fall i petroleumssektorens investeringer, men også i fastlandsøkonomien ser investeringene ut til å ha vært noe lavere enn året før. Boliginvesteringene økte klart i 2001, mens både bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge og offentlige investeringer falt. Eksporten av tradisjonelle varer har vokst meget beskjedent i de fire siste årene, med vekstrater på om lag det halve av gjennomsnittet de siste 20 årene. I 1998-2000 skjedde dette til tross for sterk vekst i verdensøkonomien slik at det var et betydelig tap av markedsandeler. I 2001 må imidlertid den forholdsvis lave eksportveksten, anslått til noe under 3 prosent, ses på bakgrunn av den svake økonomiske situasjonen internasjonalt. Moderat vekst i innenlandsk etterspørsel bidro til at importveksten også i 2001 ble beskjeden.

Antall sysselsatte økte i 2001 med anslagsvis 0,2 prosent eller rundt 5 000 personer. Antall utførte timeverk gikk likevel trolig ned med over ½ prosent i Fastlands-Norge, noe som blant annet har sammenheng med økt ferie. Sysselsettingen steg i perioden 1993 til 1998 i gjennomsnitt med 2,0 prosent eller om lag 43 000 personer årlig, mens den gjennomsnittlige arbeidstiden falt med 0,4 prosent. Ifølge AKU ble arbeidsledighetsraten halvert 1 fra 1992 til 1998 og kom på årsbasis ned i 3,2 prosent som tilsvarte 74 000 personer. Som årsgjennomsnitt har arbeidsledighetsraten deretter økt noe til anslagsvis 3,6 prosent i 2001. Justert for normale sesongvariasjoner nådde summen av registrert ledige og personer på tiltak en bunn i første halvår 1999 med om lag 66 000 personer. Deretter har det vært en tendens til økt ledighet, særlig mot slutten av fjoråret. Justert for normale sesongvariasjoner var summen av registrert ledige og personer på tiltak da kommet opp i om lag 77 000 personer mot slutten av fjoråret. Utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet må sees i sammenheng med demografiske forhold. Som følge av endringer i befolkningens størrelse og sammensetning vokser arbeidsstyrken for tiden med rundt 10 000 personer.

En del av utviklingstrekkene i arbeidsmarkedet de senere årene innenfor ulike geografiske, yrkes- og næringsmessige områder ble reversert i fjor. I fylkene med arbeidsledighetsrater over landsgjennomsnittet, hvor ledigheten stort sett økte fra 1999 til 2000 - gikk ledigheten gjennomgående ned fra 2000 til 2001. Størst var nedgangen i antall arbeidsledige i Rogaland, mens Oslo og Akershus hadde den største økningen. Antall arbeidsledige industriarbeidere og tekniske funksjonærer, gikk ned fra 2000 til 2001, etter markert økning i de to foregående årene. I de fleste andre yrker økte arbeidsledigheten fra 2000 til 2001. I vareproduserende næringer var det en klar reduksjon i sysselsettingen fra 1999 til 2000, mens antall sysselsatte i private tjenesteytende sektorer og offentlig forvaltning økte. Denne utviklingen ser ut til å ha fortsatt i 2001.

Driftsbalansen overfor utlandetbedret seg kraftig gjennom de tre siste årene. Fra et underskudd på 10 milliarder kroner i 1998 bidro oljeprisøkningen til et overskudd på 49 milliarder kroner i 1999, 204 milliarder kroner i 2000 og ser ut til å ha vært enda litt høyere i 2001. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 96 kroner per fat i 1998 til hele 252 kroner per fat i 2000. I fjor ble gjennomsnittsprisen 219 kroner per fat etter å ha gått betydelig ned etter terrorangrepet på USA i september. Reduserte investeringer har bidratt til lav import i de to siste årene. Underskuddet på rente og stønadsbalansen økte noe 2000, men ser ut til å ha blitt litt redusert i fjor.

Ved utformingen av finanspolitikken har det blant annet vært lagt vekt på at den skal virke stabiliserende på økonomien. Finansdepartementets anslag på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økte fra 17,3 milliarder kroner i 2000 til 18,8 milliarder kroner i 2001. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, ble underskuddet økt med 0,1 prosentpoeng, og budsjettet kan dermed karakteriseres som om lag konjunkturnøytralt. Den nye budsjettpolitiske handlingsregelen som regulerer bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet, og som har fått tilslutning fra et klart flertall i Stortinget, ligger bak budsjettvedtaket for 2002. Ifølge regelen skal det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i utgangspunktet tilsvare den forventete realavkastningen av Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret. Med utviklingen i kapitalen i Petroleumsfondet en ser for seg for de nærmeste årene, innebærer dette en viss ekspansiv impuls fra finanspolitikken. For inneværende år er det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslått å komme opp i 26,0 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på 0,6 prosentpoeng av trend-BNP for Fastlands-Norge.

I den nye forskriften om pengepolitikken heter det at Norges Bank skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, og samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting er en vekst i konsumprisene over tid på om lag 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.

Etter å ha vært holdt uforandret siden 21. september 2000, satte Norges Bank styringsrentene ned med 0,5 prosentpoeng 13. desember 2001. I fjor var det en tendens til økte pengemarkedsrenter til og med begynnelsen av mai hvor 3 måneders pengemarkedsrente var oppe i nær 8 prosent. Deretter har de stort sett falt. I etterkant av terrorhandlingene i New York i september falt pengemarkedsrentene markert og også i forkant av Norges Banks rentemøte i desember falt rentene. Etter kuttet i styringsrenta gikk pengemarkedsrentene ytterligere litt ned og var i begynnelsen av januar 2002 kommet ned i 6,3 prosent. Norges Bank ga i desember uttrykk for at det også etter rentereduksjonen var mer sannsynlig med en lavere enn en høyere prisstigningstakt enn 2,5 prosent 2 år fram i tid.

Norske kroner styrket seg gjennomgående gjennom fjoråret, spesielt sterkt mot svenske kroner, men også mot euro. Både importveid og veid med industriens konkurransevekter økte verdien av norske kroner med i overkant av 3 prosent fra 2000 til 2001.

Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) tegner et forholdsvis likt bilde av den økonomiske utviklingen i 2002. Ifølge anslagene fra de tre institusjonene blir det en moderat aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien og en tendens til litt høyere arbeidsledighet i 2002 enn i 2001. Veksten i BNP for Fastlands-Norge ventes å bli rundt 1,5 prosent, ¾ prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet siste 20 år. Prognosene fra Finansdepartementet og SSB er begge basert en ytterligere nedgang i rentene i 2002. Norges Banks prognoser er derimot gjort med utgangspunkt i uendret styringsrente fra før rentenedsettelsen i desember i fjor.

De tre institusjonene venter alle at økningen i husholdningenes forbruk blir nærmere 3 prosent, klart høyere enn i 2001. Finansdepartementet og SSB anslår at konsum i offentlig forvaltning vil øke med rundt 1,5 prosent i 2002, mens Norges Bank har antatt at økningen blir på 2¼ prosent. Investeringene i petroleumsvirksomheten har vist seg å være en størrelse det er vanskelig å anslå. Vekstanslagene spenner i fra SSBs tro på en økning på nær 3 prosent til Norges Banks forventninger om et fall på 5 prosent. Forskjellen i vekstanslag kan i stor grad spores tilbake til ulike oppfatninger av nivået i 2001, slik at anslått investerings nivå i 2002 er svært likt. For boliginvesteringene ligger SSBs anslag høyest med en vekst på over 5 prosent, mens Finansdepartementet og Norges Bank venter en meget beskjeden vekst. Alle de tre prognosemakerne venter en markert økning i offentlig investeringer, men en reduksjon i fastlandsbedriftenes investeringer. For fastlandsøkonomien samlet sett ligger alle vekstanslagene for 2002 rundt null. Alle anslagene er basert på et internasjonalt oppsving i annet halvår 2002. Svak utvikling gjennom 2001 bidrar imidlertid til at tradisjonell vareeksport ventes å vokse lite på årsbasis. Finansdepartementet og Norges Bank venter en svak økning i sysselsettingeni år, mens SSB antar nullvekst. Vekst i arbeidsstyrken kan bidra til en moderat økning i arbeidsledigheten.

Etter at Finansdepartementet og Norges Bank utarbeidet sine prognoser har en åpnet for kutt i norsk oljeproduksjon i et forsøk på å stabilisere oljeprisen. Petroleumsproduksjonen ventes uansett å øke noe mer enn BNP i Fastlands-Norge og slik sett bidra til at veksten i BNP totalt kan bli noe høyere enn for fastlandsøkonomien. I prognosene er det lagt til grunn en nedgang i oljeprisene fra 2001 til 2002 på 15-20 prosent. Finansdepartementet har forutsatt en gjennomsnittlig oljepris i 2002 på 185 kroner per fat, mens SSB opererer med litt høyere og Norges Bank litt lavere anslag. Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet vil likevel bli meget høyt i år, men klart lavere enn de to foregående årenes rekordresultater.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 2002

Utvalget har som tidligere år vurdert prisutviklingen for inneværende år. Slike anslag vil alltid være usikre. I vedlegg 1 gis en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Utvalget har også i denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS.

I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av avgiftsopplegget. Utvalget har som en teknisk forutsetning lagt til grunn at den importveide kronekursen blir liggende ut året på det gjennomsnittlige nivået fra 4. kvartal 2001, noe som innebærer en appresiering på nær 2 prosent på årsbasis.

I avgiftsopplegget for 2002 er det lagt til grunn Stortingets budsjettvedtak. Halveringen av matmomsen og reduksjonen av bensinavgiftene som ble gjennomført fra 1. juli i fjor, vil bidra til å trekke ned prisveksten i første halvår 2002. Det vedtatte budsjettopplegget innebærer videre bl.a. en reduksjon i alkoholavgiften og elektrisitetsavgiften fra årsskiftet og fjerning av flypassasjeravgiften fra 1. april. Samlet er avgiftsendringene i 2001 og 2002 beregnet å trekke ned konsumprisveksten fra 2001 til 2002 med om lag 0,9 prosentpoeng.

Ifølge konsumprisindeksen økte konsumprisene i gjennomsnitt med 3,0 prosent fra 2000 til 2001. På 12-måneders basis var prisveksten høyest i første halvår, først og fremst som følge av økningen i merverdiavgiften og høye elektrisitetspriser. I andre halvår falt elektrisitetsprisene litt, noe som sammen med lavere bensinpriser og halveringen av matmomsen fra 1. juli dro ned prisveksten. I desember var tolvmånedersveksten i konsumprisene 2,1 prosent. Uten energivarer og justert for avgiftsendringer, var den gjennomsnittlige prisveksten 2,6 prosent i fjor. Avgiftsendringer bidro isolert sett til å trekke ned prisveksten med 0,2 prosentpoeng, mens energiprisene bidro til å trekke opp prisveksten med 0,6 prosentpoeng. Tolvmånedersveksten i de korrigerte konsumprisene var 2,7 prosent i desember.

Elektrisitets- og bensinprisene har variert betydelig de siste årene. Bensinprisene økte markert fra 1999 og fram til midten av 2000, i hovedsak som følge av økte oljepriser. Målt som vekst over tolv måneder har bensinprisene hovedsakelig vært avtakende det siste halvannet året, noe som må ses i sammenheng med oljeprisutviklingen og avgiftslettene i januar og juli i fjor. Utvalget har lagt til grunn at oljeprisen og derigjennom bensinprisen i gjennomsnitt avtar fra 2001 til 2002 . Normale sesongvariasjoner tilsier at elektrisitetsprisene tar seg opp i vintermånedene og avtar om sommeren. Elektrisitetsprisene økte imidlertid kraftig gjennom store deler av fjoråret, før de falt noe mot slutten av året. De høye elektrisitetsprisene i fjor har bl.a. sammenheng med lave nedbørsmengder og høy etterspørsel, samt at forbruksavgiften på elektrisitet økte fra årsskiftet. Kontraktene som for tiden inngås i terminmarkedet for kraft, viser at det er forventninger om noe lavere kraftpriser for inneværende år enn i fjor .Avgiftslettelsen på elektrisitet til husholdningene fra nyttår bidrar isolert sett til å redusere elektrisitetsprisene for husholdningene med om lag 4,0 prosent. En forventet økning i nettleien trekker imidlertid i motsatt retning. Utvalget har lagt til grunn for prisprognosene at den gjennomsnittlige elektrisitetsprisen inkludert avgifter reduseres med 1,2 prosent fra 2001 til 2002.

Beregningen på KVARTS-modellen gir en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 2001 til 2002 på 1,1 prosent. Dersom importprisene blir 1 prosent høyere eller lavere enn forutsatt, viser modellberegningene at prisstigningen vil bli økt eller redusert med 0,3-0,4 prosentpoeng. En oljepris som er 40 kroner pr. fat lavere enn forutsatt i 2002, vil kunne redusere prisstigningen med 0,2 prosentpoeng på årsbasis. En høyere oljepris vil på tilsvarende måte bidra til høyere prisstigning. En endring i elektrisitetsprisene med 10 prosent sammenliknet med den forutsatte utviklingen, vil ifølge modellberegninger forandre veksten i konsumprisindeksen med 0,4-0,5 prosentpoeng. Ifølge modellen er anslaget på konsumprisveksten fra 2001 til 2002 ganske robust overfor realistiske variasjoner i anslaget for lønnsveksten i år. Høyere lønn ett år vil imidlertid gi impulser til høyere konsumpriser også på lengre sikt.

Beregningene viser at forløpet for prisveksten, regnet som vekst fra samme periode året før, avtar i første halvår, før den tiltar noe de to siste kvartalene. I andre kvartal anslås prisene å være nær uendret fra året før, men prisveksten øker til 2,0 prosent i 4. kvartal, jf. figur 6.3. Den lave prisveksten i første halvår er i stor grad et resultat av avgiftsopplegget, utviklingen i elektrisitetsprisene, samt lav importprisvekst. Etter at tolvmånederseffekten av momsreformen er uttømt og etter hvert som effekten av det atypiske elektrisitetsprisforløpet forsvinner, vil prisveksten øke noe. Dette forløpet forsterkes av at importprisene antas å ta seg opp igjen mot slutten av året. Det legges videre til grunn et mer normalt sesongmønster i elektrisitetsprisene. Det høye nivået ved inngangen til 2002 medfører at elektrisitetsprisene i 1. kvartal vil ligge over nivået fra samme kvartal året før. Det antas imidlertid at elektrisitetsprisene sesongmessig vil falle fram mot sommeren, mens de i fjor økte i denne perioden. Utviklingen i elektrisitetsprisene bidrar dermed til å redusere prisstigningstakten, målt over tolv måneder, i første halvår. Elektrisitetsprisene forventes å ta seg opp i andre halvår, og i 4. kvartal anslås de å ligge om lag på samme nivå som i tilsvarende periode i fjor. Gjennomsnittlig oljepris i 2002 anslås til 185 kroner, om lag på nivået fra første halvdel av januar, noe som innebærer en nedgang på 35 kroner fra 2001 til 2002. Uten energivarer og justert for avgiftsendringer gir modellberegningene en prisvekst på 2,3 prosent fra 2001 til 2002, ned fra 2,6 prosent året før. I beregningene er den korrigerte prisveksten 2,5 prosent i 4. kvartal 2002.

Med bakgrunn i de beregningene og forutsetningene som er gjort, anslår utvalget en gjennomsnittlig økning i konsumprisene på 1-1½ prosent fra 2001 til 2002.

I tillegg til modellberegningene har utvalget hentet informasjon fra et materiale som er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, om forventede prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fram til mai 2002. Dette materiale indikerer en del høyere prisvekst enn i modellberegningene på KVARTS.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget