Lønnsoppgjørene i privat sektor

LO/NHO-oppgjøret

Representantskapet i LO behandlet kravene foran lønnsoppgjøret 8. februar. Sentrale punkter i vedtaket var:

• generell forbedring av kjøpekraften

• særskilte tillegg til lavlønte

• likelønnsprofil og bedre uttelling for langtidsutdannede, særlig i kvinnedominerte områder

• arbeidet med å innføre den 5. ferieuken fullføres (6 uker for de over 60 år) ved at arbeidstiden reduseres med 30 timer per år med full lønnskompensasjon

Sekretariatet i LO fikk fullmakt til å utforme de endelige kravene, herunder avtaleperiode og justeringsklausuler.

Hovedstyret i NHO la bl.a. følgende til grunn for de sentrale og lokale lønnsoppgjørene i 2000:

• den lokale og sentrale lønnspolitikk skal føres i samsvar med de forutsetninger som partene sluttet seg til gjennom Riksmeglingsmannens vedtatte forslag til oppgjør for 1999, og som også er nedfelt i Arntsen-utvalgets innstilling. Det vil si at den alminnelig lønnsvekst må bringes på linje med våre handelspartnere.

• de lokale forhandlinger skal gjennomføres etter overenskomstenes bestemmelser – de fire kriterier, dvs. økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter - og i tråd med NHOs tariffpolitiske mål.

• lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter skal fortsatt følges nøye. Det er viktig at den utvikling som ble påbegynt i 1999 videreføres.

• de sentrale forhandlinger om avtaleperiodens lengde/reguleringsbestemmelser, utløpstid, kompetansereformen, fleksible arbeidstidsordninger og likestilling føres på grunnlag av det fremlagte notat fra Arbeidsutvalget.

Lønnsoppgjøret i 2000 startet 6. mars med forhandlinger mellom LO og NHO. Den 16. mars ble det brudd i forhandlingene, og oppgjøret gikk til mekling. Partene ble 1. april enige om å anbefale et meklingsforslag. Forslaget ble forkastet i uravstemning og det ble streik fra 3. mai. Partene gikk i ny mekling 8. mai, og den 9. mai ble partene enige om å anbefale et nytt meklingsforslag. Dette forslaget ble 25. mai godkjent i en ny uravstemning. Forslaget hadde følgende hovedpunkter:

• det gis et generelt tillegg på kr. 1,50 per time med virkning fra 9. mai 2000.

• i tillegg gis særskilte lavlønn/likelønnstillegg med virkning fra 9. mai 2000. For avtaleområder med lønnsnivå på 87 prosent og lavere av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er tillegget kr. 2,- per time, dvs. totalt kr. 3,50 per time. For avtaleområder med lønnsnivå mellom 87 prosent og 92 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn utgjør tillegget kr. 1,50 per time, dvs. totalt kr. 3.- per time.

Som ledd i det samordnede oppgjøret ble det også gjennomført forbundsvise tilpasningsforhandlinger. Disse tilleggene utgjorde i gjennomsnitt 20 øre per time.

For 2001 ble det enighet om:

• det gis et generelt tillegg på kr. 1.- per time fra 1. april 2001.

• det gis tilsvarende lav- og likelønnstillegg i 2001 som i 2000.

For industriarbeidere er tarifftilleggene beregnet til å slå ut med gjennomsnittlig kr. 2,20 per time eller 1,7 prosent fra 9. mai 2000, mens tarifftilleggene i 2001 er beregnet til gjennomsnittlig kr. 1,48 per time eller 1,1 prosent fra 1. april 2001.

Den femte ferieuken ble innført med full lønnskompensasjon ved at alle ansatte innen dette avtaleområdet fikk to ekstra feriedager i 2001 og de resterende to dagene i 2002. Arbeidstakere over 60 år beholder fordelen ved én uke lengre ferie. Kostnadene for bedriftene av de to første feriedagene påløper i 2000 og av de to neste feriedagene i 2001. Opptjeningen av to ekstra feriedager både i 2000 og i 2001 vil isolert sett øke de påløpte kostnadene per arbeidet time med ca 0,8 prosentpoeng i hvert av disse to årene.

Partene ble også enige om at de lokale forhandlingene skulle føres på basis av de enkelte overenskomstene og slik at tillegg skulle gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs. bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

Kompetansereformen var et sentralt forhandlingstema også i lønnsoppgjøret i 2000. Partene var enige om å utrede hvordan en støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon kan utformes. Fra partenes side var det forutsatt at et eventuelt forslag skullle gjelde hele arbeidslivet.

I et brev fra Statsministeren av 9. mai 2000 til Riksmeklingsmannen heter det:

«Jeg viser til brev av 8.5 om meklingen med henblikk på å få slutt på streiken mellom LO/NHO.

Regjeringen legger til grunn at partene er enige om at utviklingen av en eventuell ordning vedrørende støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter.

Partene ønsker å få utredet nærmere hvordan en slik støtteordning kan utformes og at dette bør skje i et utredningsarbeid sammen med myndighetene.

Regjeringen bekrefter at et slikt utredningsarbeid vil bli igangsatt med sikte på å etablere en ordning som gjelder hele arbeidslivet. Regjeringen vil utarbeide mandat og framsdriftsplan for utredningsarbeidet i nært samarbeid med partene og fremme nødvendige forslag for Stortinget.»

På bakgrunn av denne brevvekslingen satte Arbeids- og administrasjonsdepartementet 31. oktober 2000 ned et utvalg for å utrede støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. I utvalgets mandat sto det bl.a. følgende:

«Utvalget skal med bakgrunn i riksmeklingsmannens brev til statsministeren av 8. mai 2000 og statsministerens svar av 9. mai samt tidligere arbeider vedrørende Kompetansereformen, utarbeide forslag til modeller for finansiering av livsopphold ved utdanningspermisjon som skal gjelde hele arbeidslivet».

Utvalget avga sin utredning 15. august 2001, jf. NOU 2001:25.

Oppgjørene i privat sektor utenom LO/NHO-området

Hovedstyret i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) vedtok den 9. februar 2000 bl.a. følgende retningslinjer/krav for hovedoppgjøret 2000:

1. «Reallønnsvekst for alle yrkesgrupper og for alle inntektsnivåer.

2. Kvinnedominerte yrkers status både lønnsmessig og på andre måter skal høynes i hovedtariffperioden. Ved hovedtariffoppgjøret 2000 må det tillates nødvendig lønnsvekst utenom den generelle reallønnsveksten i samfunnet, for å løse denne lønnsprioriteringen. For å få til dette, må de statlige bevilgninger, herunder overføringene til kommunene, økes.

3. Hovedoppgjøret 2000 og statens medfinansiering til kompetansereformen må sees i sammenheng, herunder etablering av en modell for trepartsfinansiering av etter- og videreutdanningsreformen.

4. En utvidelse av ferien med to virkedager fra ferieåret 2001 og resten av den femte ferieuke fra ferieåret 2002. Den enkelte arbeidstaker skal selv kunne velge hvordan den utvidede ferien skal tas ut.»

YS førte ikke sentrale forhandlinger verken med NHO eller HSH i 2000. Forhandlingene i disse områdene ble gjennomført som forbundsvise forhandlinger.

I varehandelen ble det brudd i forhandlingene mellom LO og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Dermed gikk oppgjøret til mekling. Den 16. mai ble partene enige om et anbefalt meklingsresultat som innebar følgende tillegg fra 1. april 2000:

• kr. 1,50,- per time i generelt tillegg til alle.

• kr. 1,50,- per time i lavlønn/likelønnstillegg for avtaleområder med lønnsnivå mellom 87 prosent og 92 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, dvs. totalt kr. 3,- per time.

• kr. 2,- per time i lavlønn/likelønnstillegg for avtaleområder med lønnsnivå lavere enn 87 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, dvs. totalt kr. 3,50 per time.

I oppgjøret ble det innen hvert overenskomstområde brukt kr. 0,20 per time til justeringer av minstelønnssatser o.l. Dessuten ble det fra 1. februar 2000 gitt et garantitillegg som slo ut med 0,1 prosentpoeng i rammen for 1999-2000.

For 2001 ble det enighet om disse tilleggene fra 1. april:

• det gis er generelt tillegg på kr. 1,- per time

• det gis lavlønn/likelønnstillegg som i 2000, dvs. henholdsvis kr. 2,- eller kr. 1,50 per time alt etter gjennomsnittlig lønnsnivå i overenskomstområdet i forholdet til gjennomsnittet for industriarbeidere.

Som i LO/NHO-området ble det enighet om at den 5. ferieuken innføres med 2 dager i 2001 og resten i 2002 med full lønnskompensasjon, som en avtalefestet rettighet. Deltidsansatte som arbeider 3 dager eller mindre per uke kan kreve at den avtalefestede ferien plasseres i arbeidsfrie perioder.

HSH og forbundene PRIFO og NOFU (YS) førte forhandlinger om funksjonæravtalen.

Både i forretnings- og sparebanker og i forsikringsvirksomhet ble partene enige om et generelt tillegg på alle trinn på lønnsregulativet fra 1. mai 2000 på 1,3 prosent og på 1,2 prosent fra 1. mai 2001.

Også i disse områdene er det enighet om at den 5. ferieuken innføres med 2 dager i 2001 og resten i 2002 med full lønnskompensasjon, som en avtalefestet rettighet.

Oppgjørene i offentlig sektor

Den 10. april innledet Staten og LO-Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, Akademikerne og Norsk Lærerlag forhandlinger om en ny hovedtariffavtale for det statlige tariffområdet for perioden 1. mai 2000 til 30. april 2002. Den 4. mai ble det brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Den 26. mai ble partene enige om å anbefale Riksmeklingsmannens skisse som bl.a. omfattet følgende:

• det gis et generelt tillegg på kr. 5000 på alle lønnstrinn på lønnstabellen fra 1. mai 2000

• det skal føres sentrale justeringsforhandlinger per 15. juli 2000 innenfor en økonomisk ramme på 2,2 prosent per dato

• med virkning fra 1. september 2000 forhandles det innenfor en ramme på 0,85 prosent per dato av lønnsmassen, herav utgjør 0,1 prosent lønnsmidler som blir ledige på grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere.

• med virkning fra 1. mai 2001 gis et generelt tillegg på kr. 2 200 på lønnstabellen

• det skal føres sentrale justeringsforhandlinger per 1. september 2001innenfor en økonomisk ramme på 1,0 prosent per dato

• med virkning fra 1. oktober 2001 forhandles det innenfor en ramme på 0,6 prosent per dato av lønnsmassen, herav utgjør 0,1 prosent lønnsmidler som blir ledige på grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere.

• det innføres en del endringer i fellesbestemmelser, bl.a. mulighet for partene lokalt til å avtale fleksible arbeidstidsordninger.

I oppgjørene mellom staten og Politiets Fellesforbund, Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutisk Forening la Riksmeklingsmannen fram en skisse som var tilnærmet lik skissen for hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag og som ble anbefalt av partene.

Som i oppgjørene i privat sektor ble det avtalt at den resterende delen av den femte ferieuken tas ut med 2 feriedager i 2001 og de øvrige i 2002 for statsansatte. For skoleverket er imidlertid de 2 ekstra feriedagene både i 2001og 2002 tatt ut i penger i stedet for redusert tilstedeværelsesplikt. Dette utgjør 1,6 prosent med virkningsdato 1. januar 2001.

Den 26. mai gikk det et brev fra statsråden i Arbeids- og administrasjonsdepartementet til hovedsammenslutningene i staten og Norsk Lærerlag. Brevet hadde følgende innhold:

«Vi viser til møte i dag 25. mai 2000, der arbeidet med oppfølging av rekrutteringsmeldingen ble drøftet.

Stortinget behandlet i vår St. melding nr. 12 (1999-2000) «.... Og yrket skal båten bera»

Regjeringen vil følge opp Stortingets behandling av rekrutteringsmeldingen. Videre vil Regjeringen legge til rette for at den enkelte skole får større frihet til å organisere arbeidet og arbeidstiden for blant annet å gi rom for mer lokalt utviklingsarbeid og mer plass for den enkelte lærers kreativitet.

Vi er derfor innstilt på i samarbeid med organisasjonene å utarbeide en 3-årig handlingsplan tilpasset behovene i dagens og morgendagens skole. Handlingsplanen skal konkretisere tiltak for å nå målene i rekrutteringsmeldingen. Erfaringer gjennom forsøks- og utviklingsarbeid er viktige forutsetninger for bl.a. å gi større muligheter for den enkelte skole til selv å organisere virksomheten.

Regjeringen er innstilt på at de gevinster som oppnås kan tas ut i form av lønnskompensasjon. Lønnskompensasjon som følge av endringer pr 1. august 2000 gis med virkning fra samme dato.

Det er viktig for Regjeringen at skolen får god tilgang på kvalifiserte lærere og skoleledere. I den sammenheng er lønn et sentralt virkemiddel».

Særavtalen om arbeidstid for undervisningspersonale ble etter forhandlinger endret i en retning som skal innebære mulighet for større fleksibilitet i undervisningsplanleggingen. Som kompensasjon fikk alle lærere og skoleledere 2 lønnstrinn fra 1. august 2000.

Partene var enige om å gjennomgå statens lønns- og forhandlingssystem. I en protokolltilførsel heter det bl.a.:

«Med utgangspunkt i det inntektspolitiske samarbeidet, statens behov for omstilling og den økende konkurransen om arbeidskraften i arbeidslivet, er partene enige om å sette ned en partsammensatt intern arbeidsgruppe for å gjennomgå statens lønns- og forhandlingssystem.

Arbeidsgruppen skal på fritt grunnlag evaluere og drøfte forslag om endringer i statens lønns- og forhandlingssystem.

Arbeidsgruppen skal avgi innstilling innen 30. november 2001.»

I hovedoppgjøret i det kommunale tariffområdet våren 2000 ble også budd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Den 26. mai ble KS, LO, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Akademikernes Fellesorganisasjon og Akademikerne enige om å anbefale Riksmeklingsmannens skisse til ny hovedtariffavtale i kommunene fra 1. mai 2000 til 30. april 2002. Avtalen omfattet bl.a. følgende:

• det gis et generelt tillegg på kr. 5 000 fra 1. mai 2000

• det er gjennomført sentrale justeringer per 1. mai på 1,1 prosent

• det er avsatt en pott til lokale forhandlinger per 1. august på 1,5 prosent

• med virkning fra 1. mai 2001 gis et generelt tillegg på kr. 2 200

• det er gjennomført sentrale justering per 1. juli 2001 på 0,4 prosent

• det er avsatt en pott til lokale forhandlinger per 1. november 2001 på 0,9 prosent

Som i oppgjørene i privat sektor og i staten er det avtalt at den resterende delen av den femte ferieuken tas ut med 2 feriedager i 2001 og de øvrige i 2002.

I oppgjørene mellom KS og Norges Ingeniørorganisasjon, Norges Farmaceutisk Forening og Norsk Lærerlag la Riksmeklingsmannen fram en skisse som var tilnærmet lik skissen med forhandlingssammenslutningene.

Tre enkeltforbund vedtok ikke å anbefale Riksmeklingsmannens forslag og tok ut medlemmer i streik. Det var Norsk Lærerlag, Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere og Det norske maskinistforbund.

Elektrisitetsverkene er eget forhandlingsområde. Det ble i 2000 også ferdigforhandlet en ny hovedtariffavtale for e-verkene. Avtalekomplekset består her av en hovedtariffavtale og lokal sværavtale.

Partene ble enige om å sette ned to partsammensatte utvalg som skal se på henholdsvis avtalestruktur og lønnssystemet og forhandlingsbestemmelsene i KSs tariffområde. I mandatet for utvalget for avtalestruktur heter det:

• ivaretakelse av helhetlige løsninger for kommunesektoren

• tilpasning til nye drifts- og styringsformer

• forenkling

• ivaretakelse av ulike sektorers behov for lokale løsninger.

Utvalget skal legge fram sin rapport med forslag innen 31.08.01

Utvalget som skulle se på lønnssystemet og forhandlingsbestemmelsene skulle vurdere:

• fortsatt sentralt sikret grunnlønnsplassering for tilsatte i KSs tariffområde

• nye avlønningsformer

• virksomhetenes ulike behov, lokale forskjeller og særskilte forhold

• enklere administrasjon

• klarere funksjonsfordeling mellom det sentrale og det lokale nivå

• kjønnsnøytral innretning

Utvalget skulle legge fram sin rapport med forslag innen 01.11.01

Statsministeren sendte 26. mai et brev til Kommunenes Sentralforbund om lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Brevet lyder som følger:

«Jeg viser til brev av 26. mai 2000 om meklingen.

Jeg vil innledningsvis understreke at lønnsoppgjøret i kommunesektoren er partenes ansvar.

Det økonomiske opplegget for 2000 var i Nasjonalbudsjettet basert på en forutsetning om lønnsvekst på om lag 3¼% fra 1999 til 2000. Anslaget på lønnsvekst ble i Revidert nasjonalbudsjett endret til om lag 3¾%. Denne endringen slo blant annet ut i en beregnet høyere skatteinngang og høyere lønnsutgifter for kommunesektoren.

I årets lønnsoppgjør har utvidet ferie vært et særskilt tema. Resultatet av forhandlingene i LO/NHO-området ble en utvidelse av ferien med 2 dager i 2001 og ytterligere 2 dager i 2002. Regjeringen legger til grunn at det vil bli en slik utvidelse også for ansatte i offentlig sektor.

Regnskapsforskriftene for kommunene innebærer at det må avsettes midler til feriepenger året før utbetalingen skjer. Dette er i tråd med de prinsippene som gjelder for privat sektor, mens statlige virksomheter ikke gjør en slik avsetning. Utgifter til samme ferieutvidelse periodiseres m.a.o. ulikt i staten og kommunesektoren. Regjeringen ser at de økonomiske virkningene av en slik forskjell ikke er et tilsiktet resultat. Avsetningene i kommuner og fylkeskommuner kan betraktes som en form for bundet sparing, og gir derfor ikke grunnlag for økt aktivitet det året de avsettes. Denne merutgiften kan stipuleres til ca 1 mrd kr. i 2000.

Av denne grunn er Regjeringen innstilt på å foreslå en tilleggsbevilgning for 2000 til kommuner og fylkeskommuner av tilsvarende størrelse.

Staten forhandler nå også med lærerne. Kommunenes lønnsutgifter i 2000 vil bli påvirket av disse forhandlingene. Regjeringen er innstilt på å vurdere utfallet av disse forhandlingene sin innvirkning på kommunesektorens økonomi.

Regjeringen vil fremme en proposisjon med forslag om tilleggsbevilgninger for 2000 i tråd med det som er beskrevet over. Denne proposisjonen vil bli lagt fram til høsten etter at lønnsoppgjørene er endelig avsluttet.»

I Oslo kommune ble partene etter forhandlinger og mekling bl.a. enige om å anbefale følgende tillegg:

• det gis et generelt tillegg på kr. 5 000,- til alle per 1. mai 2000 og kr. 2 200,- per 1. mai 2001

• en pott på 1,55 prosent til sentrale justeringer per 1. juni 2000

• en pott på 1,45 prosent til lokale forhandlinger per 1. juni 2000

• det avsettes 0,35 prosent av lønnsmassen på årsbasis til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli 2001

• en 5. ferieuke innføres i løpet av 2002 med 2 dager i 2001 og 2 dager i 2002

En del enkeltforbund i Oslo kommune vedtok ikke å anbefale Riksmeklingsmannens forslag og tok ut medlemmer i streik. Det var Norsk Lærerlag, Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere, Norsk Helse- og Sosialforbund, Norsk Musikerforbund, Norsk Kantor- og organistforbund og Skolenes Landsforbund.

Også i Oslo kommune ble partene enige om å sette ned to partsammensatte utvalg som skulle se på henholdsvis avtalestruktur og lønnssystemet og forhandlingsbestemmelsene. Partene var enige om at utvalgene skulle utrede tilsvarende problemstillinger som utvalgene i KSs tariffområde.

Konflikter i 2000-oppgjørene

I LO/NHO-oppgjøret ble meklingsresultatet av 1. april forkastet i uravstemningen og fra 3. mai gikk over 80 000 arbeidere ut i streik. Den 8. mai ble meklingen gjenopptatt og den 9. mai kom partene fram til et nytt meklingsforslag som partene anbefalte. Streiken ble avsluttet samme dag. Forslaget ble 25. mai godkjent i en ny uravstemning.

Det var også streik i andre tariffområder. Arbeidstvistene mellom følgende parter ble løst ved tvungen lønnsnemndbehandling:

• Norsk Helse- og Sosialforbund og Oslo kommune

• Det norske maskinistforbund og Kommunenes Sentralforbund

• Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere og Oslo kommune

• Oljearbeidernes Fellessammenslutning og Oljeindustriens Landsforening

• Lederne og Oljeindustriens Landsforening

Andre arbeidskonflikter ble etter til dels langvarig streik løst etter ny mekling mellom partene. Dette gjaldt:

• Norsk Lærerlag og Kommunenes Sentralforbund

• Norsk Lærerlag og Oslo kommune

• Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere og Kommunenes Sentralforbund

• Skolenes Landsforbund og Oslo kommune

• Norsk Musikerforbund og Oslo kommune

• Norsk Kantor- og Organistforbund og Oslo kommune