7 Konsekvenser av utvalgets forslag og anbefalinger

7.1 Økonomiske konsekvenser

I premissene for utvalgets arbeid blir det slått fast at «summen av dagens offentlige overføringer til teatersektoren ikke skal utvides.» . Utvalget legger til grunn at den økonomiske totalrammen for scenekunsttiltak opprettholdes, likeledes at det fortsatt skal være en forpliktende funksjonsdeling mellom statlige og regionale/lokale forvaltningsnivåer om finansieringen av scenekunsten.

Utvalget har tatt utgangspunkt i dagens tilskuddsnivå for å vurdere noen økonomiske konsekvenser av de tiltakene og forslagene til reformer av dagens finansieringsordninger som er fremmet i kapittel 5.

7.1.1 Rammefinansieringen av institusjoner – og midler til programfinansiering 1

Rammene for direkte finansiering av scenekunstinstitusjoner vil, etter flertallets forslag, begrenses til å omfatte 3 nasjonale institusjoner 2 og 4 landsdelsinstitusjoner. Rammefinansieringen av de 3 nasjonale institusjonene som utvalget har identifisert utgjør i budsjettproposisjonen for 2002 om lag 290 mill. kroner. 3 Statens andel av finansieringen av de 4 institusjonene som utvalget har foreslått definert til landsdelsinstitusjoner, utgjør om lag 159 mill. kroner 4 .

Dersom Den Nationale Scene defineres som landsdelsinstitusjon, kan statstilskuddet reduseres med 30 %, tilsvarende ca. 21 mill. kroner. Statens tilskudd til landsdelsinstitusjonene etter forslaget utgjør derved ca. 138 mill. kroner.

Avsetningen under kap. 324 Teater- og operaformål, post 78 Ymse faste tiltak, utgjør i 2002 ca. 27 mill. kroner. Midler til scenekunstformål under Norsk kulturråd inklusive støtteordningen for fri scenekunst utgjør ca. 45 mill. kroner. Under de forutsetninger som det er redegjort for, er det mulig å sette rammen for programfinansiering av profesjonell scenekunst til ca. 150 mill. kroner uten å utvide dagens rammer for de statlige overføringene. I tillegg kommer overføringene fra de lokale/regionale forvaltningsnivåer.

Det forutsettes at rammen for kommunale/fylkeskommunale midler videreføres minimum på dagens nivå. Etter utvalgets forslag vil ca. 59 mill. kroner 5 være bundet opp til rammefinansieringen av landsdelsinstitusjoner. De resterende midler frigjøres til lokal medvirkning til den nye ordningen med programfinansiering.

Flertallet innser at organiseringen av Scenekunstrådet og de nødvendige tilpasninger av Kulturrådet for å håndtere nye oppgaver vil kunne innebære noen kostnader. Flertallet anser at Scenekunstrådet må forventes også å generere midler fra andre finansieringskilder enn staten. Videre vil utvalget understreke at enkelte av de oppgaver Kultur- og kirkedepartementet har hatt et operativt ansvar for, vil bli vesentlig mer avgrenset og at dette må antas å kunne frigjøre ressurser.

7.2 Administrative og organisatoriske konsekvenser

Utvalgets forslag til reformer av organiseringen av statens engasjement i scenekunstfeltet, innebærer at staten bør tre ut av sin eierrolle i alle institusjoner utenom de som defineres som nasjonale institusjoner eller landsdelsinstitusjoner. Dette innebærer også at statens representasjon i styret i institusjonene skal gjenspeile det faktiske eierskap.

Det er vanskelig å se noen grunn til at staten skal definere hvordan aktørene i feltet skal organisere seg ved å identifisere partene ved tarifforhandlinger eller å knytte gjeldende overenskomster i feltet som forutsetninger for de offentlige tilskuddene. Hvilke endringer og tilpasninger av avtaleverket som kan være hensiktsmessig i lys av nye ordninger for finansiering og organisering av statens engasjement i feltet, mener utvalget det er opp til partene selv å avklare.

Utvalgets forslag til omorganisering av Riksteatret til et aksjeselskap, vil innebære et forslag om endring av Lov om Riksteatret av 1948.

Konsekvenser av forslagene til omorganisering av Norsk kulturråd og opprettelsen av et Scenekunstråd, vil fordre en grundigere drøftelse. Utvalget forutsetter imidlertid at Norsk kulturråd fremmer forslag til egen organisering, overgangsordninger for aktørene i feltet, og etablerer interne rapporteringssystemer i tråd med utvalgets forslag på dette området.