4 Prisutvikling og konsumprisindeksen

• Konsumprisindeksenøkte med 1,3 prosent fra 2001 til 2002 mot 3,0 prosent året før. Avgiftsreduksjoner, utviklingen i elektrisitetsprisene og lavere priser på klær var viktige årsaker til den lavere prisveksten i 2002. Avgiftsendringer bidro isolert sett til å trekke ned prisveksten med 0,9 prosentpoeng, mens bl.a. høyere husleier bidro til å trekke prisveksten opp. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer økte konsumprisindeksen med 2,3 prosent fra 2001 til 2002.

• Reduksjonen i merverdiavgift på matvarer fra 24 prosent til 12 prosent fra 1. juli 2001 bidro til lav tolvmånedersvekst i første halvår 2002 da prisstigningstakten kom ned i 0,4 prosent i mai og juni. Den direkte prisdempende effekten av denne avgiftsreduksjonen var uttømt fra juli 2002.

• Veksttakten i konsumprisindeksen gjennom 2002 var sterkt preget av utviklingen i elektrisitetsprisene, som i motsetning til 2001, hadde et normalt sesongforløp i første halvår med prisfall på vårparten. Gjennom annet halvår 2002 steg elektrisitetsprisene fra måned til måned, særlig mot slutten av året, mens de i annet halvår året før var avtakende.

• Fra januar 2002 til januar 2003 steg konsumprisindeksen med 5,0 prosent. Økte elektrisitetspriser på 82,5 prosent bidro mest til prisstigningen. Stigningen i konsumprisindeksen uten elektrisitet ble 1,8 prosent.

• Fra 2001 til 2002 ble prisveksten i Norge lavere enn i EU og i OECD-landene i gjennomsnitt. Fra 2001 til 2002 var prisstigningstakten i Norge i gjennomsnitt på 1,3 prosent, mens prisveksten i OECD-landene var 1,5 prosent og i EU-landene 2,1 prosent. Det var særlig i første halvår at tolvmånedersveksten i Norge var relativ lav. Utover i 2002 ble imidlertid tolvmånedersveksten i Norge mer på linje med prisveksten i disse landene.

4.1 Konsumprisindeksen

Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen i Norge, for gjennomsnittet av våre handelspartnere og i EU-landene i perioden fra 1995 og fram til henholdsvis august 2002 og ut 2002. I perioden fra 1989 til 1997 lå prisstigningstakten i Norge under eller på linje med stigningstakten hos våre handelspartnere og i EU-landene. Etter en sterk økning i den norske tolvmånedersveksten ved årsskiftet 1996/97 lå prisstigningstakten over nivået i EU-landene og gjennomsnittet for våre handelspartnere fram til og med første halvår 2001.

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå

I gjennomsnitt var 12-månedersvekstraten i Norge i 2001 på 3,0 prosent. Til sammenlikning var veksten i samme periode i EU-landene og hos handelspartnerne hhv 2,5 prosent og 2,4 prosent. For Norge var gjennomsnittlig 12-månedersrate 2002 på 1,3 prosent. Til sammenlikning var veksten i denne perioden i EU-landene på 2,1 prosent.

Etter reduksjonen av merverdiavgiften på matvarer i Norge fra 1. juli 2001 ble konsumprisveksten i Norge i annen halvdel av 2001 om lag som i EU og hos handelspartnerne. I første halvdel av 2002 var prisveksten i Norge lavere enn i disse landene, men fra og med juli 2002 mer på linje da den direkte virkningen av redusert merverdiavgift på matvarer var uttømt. Korrigert for avgiftsendringer ble prisstigningstakten i Norge om lag den samme som i de andre landene i 2002. Utviklingen i konsumprisindeksen for en del OECD-land går fram av tabell 4.1.

Det utarbeides også tall for harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre land. Slike indekser kan avvike fra tallene i tabell 4.1. Den harmoniserte konsumprisindeksen er nærmere omtalt i vedlegg 6.

Tabell 4.2 viser konsumprisindeksen for Norge fra januar 1999 til desember 2002. Konsumprisindeksen økte gjennomsnittlig med 1,3 prosent fra 2001 til 2002. Årsveksten ble 3,0 prosent for 2001 og 3,1 prosent for 2000. Prisstigningstakten for 2001 og 2002 er sterkt påvirket av avgiftsendringer og prisutviklingen for energivarene. Holdes avgiftsendringer og energivarene utenfor, ble økningen i konsumprisindeksen 2,6 prosent fra 2000 til 2001 og 2,3 prosent fra 2001 til 2002.

Prisstigningstakten økte i 2001 fram til og med mai. Deretter falt prisstigningstakten fram til og med mai 2002. Prisøkningen i første del av 2001 hadde i første rekke sammenheng med avgiftsøkninger og høye elektrisitetspriser. Reduksjonen i prisstigningstakten fra og med juli 2001 hadde særlig sammenheng med reduksjonen i merverdiavgift på matvarer fra 24 prosent til 12 prosent fra 1. juli. Virkningen av denne avgiftsendringen var uttømt fra og med juli 2002 da prisstigningstakten økte til 1,6 prosent. Også reduserte avgifter ved nyttår på alkohol og bortfall av passasjeravgiften på flygninger fra 1. april dempet prisstigningstakten i 2002. Ellers har prisene på klær og skotøy også i 2002 vært gjennomgående lavere enn i året før.

Elektrisitetsprisene steg markert fra 2000 til 2001, og nivået holdt seg gjennomgående på et høyt nivå gjennom hele 2001 og fram til og med årsskiftet 2001/2002. I desember 2001 var elektrisitetsprisene 19,9 prosent høyere enn ett år før. Fra januar 2002 til juli gikk elektrisitetsprisene ned med 16,5 prosent. Deretter begynte de å stige sterkt, særlig mot slutten av året slik at de i desember ble 47,1 prosent høyere enn i juli og 27,8 prosent høyere enn i desember ett år før. Reduksjonen i forbruksavgift på elektrisitet ved årsskiftet 2001/2002 og prisfallet gjennom første halvår 2002 gjorde at elektrisitetsprisene, inkludert nettleie, likevel falt i gjennomsnitt med 1,5 prosent fra 2001 til 2002. Konsumprisindeksen justert for endrede elektrisitetspriser økte med 1,8 prosent fra desember 2001 til desember 2002. Konsumprisindeksen justert for både avgiftsendringer og energivarer økte også med 1,8 prosent fra desember 2001 til desember 2002.

Fra januar 2002 til januar 2003 steg konsumprisindeksen med 5,0 prosent. Prisstigningen på elektrisitet var hovedårsaken til den sterke prisstigningen. Justert for elektrisitetspriser økte konsumprisindeksen med 1,8 prosent.

I tabell 4.3 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper. Tabellen gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra 2000 til 2001 og fra 2001 til 2002, samt bidragene til den samlede prisveksten fra de ulike konsumgruppene.

Halveringen av merverdiavgiften på matvarer fra 1. juli 2001 bidro til at prisene på konsumgruppen ”matvarer og alkoholfrie drikkevarer” gikk ned med 8,9 prosent fra juni til juli 2001og med 1,7 prosent fra 2001 til 2002. Denne prisreduksjonen bidro til å trekke ned konsumprisindeksen med 0,22 prosentpoeng fra 2001 til 2002. Konsumgruppene ”klær og skotøy” bidro til å redusere veksten i totalindeksen på 0,33 prosentpoeng, hvorav ”klær” utgjorde 0,32 prosentpoeng.

Fra og med august 1999 ble ny konsumklassifisering innført i konsumprisindeksen. Den nye klassifiseringen innebar at husleiekomponenten ble splittet i betalt og beregnet husleie. Betalt husleie bygde på ulike typer eierformer hvor andelsboliger og rene leieboliger har størst andel. Dette var prinsippet til og med juliindeksen 2002. Beregnet husleie måler selveiernes bokostnader og baseres på observerte husleier for tilsvarende boliger i leiemarkedet. 12 Fra og med augustindeksen 2002 er også husleier for andelsboliger uttrykt på samme måte som for reine selveiere, dvs basert på utviklingen for tilsvarende boliger i leiemarkedet. Husleier for andelsboliger er dermed gruppert under beregnet husleie. Betalt husleie består fra og med augustindeksen 2002 bare av husleie fra leietakere.

Konsumgruppene ”bolig, lys og brensel” bidro mest til oppgangen i totalindeksen fra 2001 til 2002. Av samlet konsumprisvekst på 1,3 prosent bidro denne gruppen 0,92 prosentpoeng, hvorav i alt 0,72 prosentpoeng var ”betalt husleie” og ”beregnet husleie”. Under ”bolig, lys og brensel” bidro konsumgruppen ”elektrisitet og brensel” til å redusere prisveksten med 0,05 prosentpoeng. Transport trakk prisstigningen opp med 0,19 prosentpoeng og hvor det største vekstbidraget kom fra ”kjøp av transportmidler” som ga 0,13 prosentpoeng økning i totalindeksen. Gruppen "andre varer og tjenester" bidro med 0,19 prosentpoeng av samlet prisvekst fra 2001 til 2002, hvorav utgifter til ”forsikring” har bidratt med 0,14 prosentpoeng.

Av samlet prisstigning fra januar 2002 til januar 2003 på 5,0 prosent bidro prisøkningen på elektrisitet og brensel på 72,6 prosent til 2,86 3 prosentpoeng av samlet prisvekst. Betalt og beregnet husleie økte med 3,9 prosent og trakk opp totalindeksen med i alt 0,59 prosentpoeng. På en annen side bidro reduserte priser på klær med 7,3 prosent til å trekke prisveksten ned med 0,38 prosentpoeng.

I tabell 4.4 er konsumprisindeksen inndelt etter leveringssektorer. Tabellen gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra 2000 til 2001, fra 2001 til 2002 og fra januar 2002 til januar 2003, samt bidragene til den samlede prisveksten fra de ulike leveringssektorene. "Andre tjenester” og “husleie” bidro til prisveksten fra 2001 til 2002, med hhv 0,87 og 0,83 prosentpoeng. Innenfor ”andre tjenester” bidro komponenten “også med andre viktige priskomponenter" til prisveksten med 0,52 prosentpoeng. ”Importerte konsumvarer” bidro til å redusere prisstigningen med 0,39 prosentpoeng. Redusert merverdiavgift på matvarer bidro til at jordbruksvarene gikk ned i pris fra juni til juli 2001 og prisutviklingen på jordbruksvarer bidro til å redusere samlet konsumprisvekst med 0,07 prosentpoeng fra 2001 til 2002.

Fra januar 2002 til januar 2003 økte prisene på ”andre norskproduserte konsumvarer” med 15,6 prosent bidro med 4,01 prosentpoeng av samlet prisstigning. Innenfor denne sektoren var prisøkningen for sektoren ”lite påvirket av verdensmarkedets priser” på 34,5 prosent, noe som bidro med 3,43 prosentpoeng.

4.2 Offentlige tjenester

Det offentlige tjenestetilbudet blir finansiert på ulike måter, bl.a. gjennom direkte skatter, avgifter og brukerbetaling. Noen offentlige tjenester tilbys gratis, andre tilbys med en viss egenandel eller til selvkost. I konsumprisindeksen inngår offentlige tjenester bare i den grad det er satt en pris på tjenestene. Noen tjenester leveres eksklusivt av det offentlige til vedtatte priser, mens andre tjenester leveres enten i samarbeid eller i konkurranse med private aktører. Det kan således være problematisk å skille ut og kategorisere tjenester som fullt ut offentlige, og av samme grunn kan det være vanskelig å få en samlet oversikt over prisutviklingen på offentlige tjenester.

Kommunale tjenester utgjør en viktig del av det offentlige tjenestetilbudet. Prisene på kommunale tjenester har økt betydelig i de siste årene. Dette har bl.a. sammenheng med at. kommunale tjenester i større grad har blitt brukerfinansiert, og for kommunale tjenester som vann, avløp, renovasjon, feiing, barnehagetjenester og hjemmehjelp, er brukerbetaling vanlig. I den kommunale helse- og tannhelsepleien er det i mindre grad egenbetaling. For kommunale tjenester skal ikke kommunene beregne seg høyere priser enn det som reflekterer kostnadene ved å levere tjenestene (inkludert kostnader som følger av ulike offentlige krav og reguleringer).

4.2.1 Kommunale avgifter/gebyrer

Det vil være en viss usikkerhet i hvilken grad endringer i prisene på de kommunale tjenestene fanges opp av konsumprisindeksen. Frem til august 1999 var ikke kommunale gebyr knyttet til bolig representert med egne representantvarer i konsumprisindeksen. Endring i gebyrene var derfor representert ved endring i betalt husleie, inkludert fritidsbolig. Fra august 1999 er kommunale gebyr skilt ut med egne representantvarer i konsumgruppe 044 "Andre tjenester knyttet til bolig". 4 Denne gruppen har en vektandel i konsumprisindeksen på 1,38 prosent. For andelshavere i borettslag betales kommunale gebyrer gjennom husleien. Kommunale gebyrer påvirker dermed konsumprisindeksen på to måter. For det første gjennom den innvirkning som de har på husleiene i borettslag mv. og gjennom bokostnadene for selveiere, og for det andre gjennom endringer i budsjett-/vektandelen. Utviklingen i kommunale gebyrer for vann, renovasjon, avløp og feiing, dekkes av en årlig undersøkelse, se tabell 4.5.

De kommunale gebyrene for renovasjon, feiing, vann og avløp har i flere år steget sterkere enn konsumprisindeksen. Årsakene til denne utviklingen er flere, bl.a. er det grunn til å tro at selvfinansieringsgraden har økt og at subsidiene har blitt tilsvarende redusert. Høyere gebyrer for kommunale tjenester knyttet til egen bolig følger også som et resultat av økte kostnader i tilknytning til nye statlige krav og reguleringer. Fra januar 2001 til januar 2002 har samtlige gebyrer for ovennevnte tjenester økt sterkere enn konsumprisindeksen, fra 3,8 prosent økning for renovasjon til 4,6 prosent for vannavgiften. Veksten er imidlertid lavere enn for de tre foregående år. Når det gjelder utviklingen i kommunale gebyrer er det også betydelige geografiske forskjeller, jf. tabell 4.6. Utviklingen fra 2001 til 2002 er ikke sammenliknbar med utviklingen for tidligere år på grunn av metodiske endringer. Undersøkelsen er fra 2002 basert på elektroniske data innhentet fra KOSTRA - prosjektet (KommuneStat-Rapportering) Fra 2002 skal rapporteringen inneholde alle kommuner og fylkeskommuner. Endringstallene fra 2001 til 2002 er basert på 319 kommuner og er veide gjennomsnitt av betalingssatsene i kommunene.

Generelt kan man si at bakgrunnen for forskjellene i veksten i kommunale gebyrer både er å finne i ulike kostnadsforhold, men også i ulike strategier for prissetting av slike tjenester. Prisforskjeller kan også forklares i kvalitetsforskjeller på tjenestene. Gebyrene har hatt en klart sterkere stigning enn KPI i 2001 og 2002. Som nevnt inngår kommunale gebyrer fra 2000 i KPI med egne representantvarer.

4.2.2 Andre kommunale og offentlige tjenester

Konsumgruppen ”Sosiale omsorgstjenester” omfatter representantvarene ”skolefritidsordningen”, ”barnehagetakster”, ”lønn til husmorvikar” og ”lønn til hjemmehjelp”. Samlet hadde ”Sosiale omsorgstjenester” i 2002 en vekt på om lag 1,3 prosent i konsumprisindeksen.

Tabell 4.7 viser utviklingen i barnehagesatser i perioden 1996 til 2002.

Tabell 4.7 viser at både kommunale og private barnehagesatser har økt prosentvis mer enn konsumprisindeksen fra 1995 til 2000. Fra 2000 til 2001 var satsøkningen for kommunale barnehager lavere og private barnehager høyere enn økningen i konsumprisindeksen. Fra august 2001 til august 2002 gikk de kommunale barnehagesatsene ned med 4,6 prosent og satsene for de private var uendret.

Under konsumgruppen “helsepleie” finner vi bl.a. tannlegehjelp og legehjelp utenom institusjon. Dette er i hovedsak private tjenester, men har i større eller mindre grad tilskudd fra det offentlige. Dessuten drives det i noen grad lege- og tannlegetjeneste på kommunal basis. Når det gjelder den kommunale tannhelsetjenesten er denne i stor grad rettet mot spesielle grupper (bl.a. skolebarn) og egenandeler er lite utbredt. I den grad kommunale innsparinger skjer gjennom reduksjon av tilbudet, påvirkes ikke prisnivået. For legetjenester, ved f. eks. kommunale legesentre eller poliklinikker på sykehus, følges avtalte satser. Kommunene yter ellers driftstilskudd til private leger etter bestemte regler og etter avtale med den enkelte lege. I konsumprisindeksen registreres bare de fastsatte egenandelssatsene. Offentlige sykehjem er ikke å betrakte som husholdninger i forbindelse med forbruksundersøkelsene. De økonomiske transaksjonene mellom pasienter på sykehjem og det offentlige er derfor ikke med i forbruksundersøkelsen og er dermed ikke med i konsumprisindeksen.

Kinodrift inngår også i det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg til de kommunale tjenestene inngår noen tjenester i konsumprisindeksen som blir levert av offentlig eide selskaper. Dette gjelder blant annet portotakstene, TV-lisensen og NSBs takster. Tabell 4.8 viser prisutviklingen for utvalgte konsumgrupper og representantvarer som inngår i konsumprisindeksen.

Prisene på de øvrige utvalgte offentlige tjenestene i tabell 4.8 steg i perioden 1999 til 2001 prosentvis mer enn konsumprisindeksen. Særlig sterkt økte prisene på posttjenester, bl.a. på grunn av utvidelsen av merverdiavgiftsgrunnlaget fra 1. juli 2001 til også å omfatte tjenester på dette området. Men også i deler av transportsektoren har prisene steget klart relativt mer enn konsumprisindeksen. Prisene på gruppen ”sosiale omsorgstjenester” gikk imidlertid ned med 1,9 prosent fra 2001 til 2002. På de øvrige tjenestene var prisstigningen sterkere enn konsumprisindeksen fra 2001 til 2002.