6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Den forventede oppgangen i internasjonal økonomi inntraff ikke i fjor. Veksten i OECD-området steg noe fra året før, men var også i fjor betydelig lavere enn langsiktig trendvekst. I 2002 var veksten spesielt svak i Europa og Japan, etter svak vekst i USA året før. Veksten i verdenshandelen var i fjor så lav som 2,6 prosent, etter om lag nullvekst i 2001.

• Usikkerheten framover forsterkes av faren for krig i Irak. Amerikansk økonomi er preget av store ubalanser som ble bygget opp under den sterke oppgangskonjunkturen på 1990-tallet. Underskuddet på driftsbalansen, som de tre siste årene har tilsvart om lag 4 prosent av BNP, har økt ytterligere den siste tiden. Den store usikkerheten omkring amerikansk økonomi har bidratt til en betydelig svekkelse av amerikanske dollar det siste året. Veksten i euroområdet har vært relativt svak, samtidig som mulighetene for ekspansiv finanspolitikk er små. I tillegg har euroen styrket seg betydelig gjennom 2002.

• Arbeidsledigheten i den industrialiserte verden har steget siden sommeren 2001. Veksten i arbeidsledigheten har vært sterkest i USA og Tyskland, men også i Frankrike, Storbritannia og Norden har ledigheten økt. Inflasjonen, målt ved tolvmånedersveksten i konsumprisene, har falt svakt det siste året hos et gjennomsnitt av Norges handelspartnere. Veksten i produsentprisene tok seg derimot noe opp gjennom 2002.

Veksten i amerikansk økonomi ble 2,4 prosent i fjor, etter vekst på 0,3 prosent i 2001. Privat konsum viste en relativt sprek vekst gjennom 2002, bl.a. som følge av pengepolitiske stimulanser. Skattelettelser har antagelig også bidratt til å holde forbruket oppe. Bedriftenes investeringer har derimot falt i over to år. Herunder ligger bl.a. en kraftig reduksjon i lagrene, men også investeringene i produksjonsmidler har falt. Gjennom 2001 falt kapasitetsutnyttelsen i amerikansk industri kraftig, til om lag 75 prosent. Etter en viss oppgang i industriproduksjonen gjennom første halvår i fjor, steg også kapasitetsutnyttelsen noe. I andre halvår var utviklingen negativ igjen, og kapasitetsutnyttelsen i industrien var i desember tilbake på 75 prosent. Den lave kapasitetsutnyttelsen kan trekke i retning av at realinvesteringene ikke vil bidra særlig til veksten på noen tid enda. Investeringene er dessuten fortsatt på et høyt nivå. I 4. kvartal steg imidlertid investeringene, for første gang på over to år. Den amerikanske driftsbalansen har svekket seg betydelig de siste årene, bl.a. som en følge av at den meget sterke dollaren har gjort amerikanske varer relativt dyre. Situasjonen er sammenlignbar med den midt på 1980-tallet. Da svekket dollaren seg kraftig fra april 1985, og underskuddet på driftsbalansen begynte å krympe om lag et år senere. Nå har dollaren svekket seg om lag ett år. Forventningene blant makroøkonomer er at veksten i amerikansk økonomi tar seg opp i løpet av andre halvår 2003. Ulike stemningsbarometre, bl.a. ISM-indeksen, antyder også at et omslag kan være på gang.

Arbeidsledigheten i USA har ligget mellom 5,5 og 6 prosent det siste året. Dette nivået på arbeidsledigheten er lavere enn hva den var i de tre siste nedgangskonjunkturene, og den ventes å holde seg på 6 prosent i 2003, for å falle noe i 2004. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer prisutviklingen på mat- og energivarer, falt fra 2,7 prosent i 2001 til 1,9 prosent i fjor, etter en fallende utvikling gjennom fjoråret. Konsumprisveksten ventes å være relativt lav også de nærmeste årene.

Etter en rekke kutt gjennom 2001, ble renten kuttet en gang i fjor, til 1,25 prosent. Dette er styringsrentens laveste nivå siden tidlig på 1960-tallet. Også lange renter har trukket ned, og renten på 30-årige amerikanske statsobligasjoner er rett i overkant av 4 prosent, også det er et lavt nivå historisk sett. Husholdningene ser ut til å ha benyttet de lave styringsrentene til å refinansiere boliglånene sine i stor stil. Bilprodusentene har også kjent sin besøkelsestid, og har i flere omganger gitt rentefrie lån til bilkjøp, noe som har fått en klar positiv virkning på bilsalget.

Finanspolitikken var også kraftig ekspansiv i fjor, med store skattelettelser til husholdningene. Regjeringen foreslo ytterligere skattelettelser i januar, og dersom disse blir vedtatt er de anslått å ha en stimulansevirkning tilsvarende 1 prosent av BNP i 2003. Mesteparten av effekten i år kommer fra framskynding av skattelettelser som Kongressen vedtok i fjor.

En svak yen bidro til økt eksport fra Japan i første halvår i fjor. Samtidig utviklet industriproduksjonen seg positivt, også som følge av et lavt nivå på lagrene. I andre halvår styrket yenen seg, og det buttet imot for japansk økonomi. Manglende politisk evne og vilje til å rydde skikkelig opp i bankvesenet trekkes av mange fram som en hovedforklaring på den svake økonomiske veksten i Japan det siste tiåret. Arbeidsledigheten steg til 5,5 prosent i fjor, fra 5,0 prosent året før.

I euroområdet var det en meget svak økonomisk utvikling i fjor, og veksten anslås til 0,7 prosent, mot 1,5 prosent i 2001. Avmatningen har vært bred, og de aller fleste ØMU-landene opplevde svakere vekst i 2002 enn hva de gjorde året før. Økt nettoeksport bidro med 0,7 prosentpoeng av BNP-veksten i fjor, mens den innenlandske etterspørselen viste nullvekst. Fallende investeringer ble på makronivå oppveid av en svak vekst i det private konsumet og en noe sterkere vekst i det offentlige konsumet. Som året før bidro Tyskland, med en BNP-vekst på 0,4 prosent til å trekke den økonomiske veksten i ØMU ned. Innenlandsk etterspørsel i Tyskland var meget svak i fjor. Spesielt svak var investeringene i fast kapital, som falt med 7 prosent fra året før. Tysk nettoeksport bidro til å trekke opp BNP-veksten med 1,5 prosentpoeng. Spesielt har eksporten til Storbritannia og til tidligere øst-europeiske stater steget. Finland, Hellas, Irland og Spania bidro til å trekke BNP-veksten for ØMU opp.

Arbeidsledigheten i ØMU økte noe gjennom 2002, og var i november 8,4 prosent av arbeidsstyrken (sesongjustert), mot 8,1 prosent ved inngangen til året. Ledigheten økte i alle de store ØMU-landene med unntak av Italia. Ledighetsnivået er fortsatt nokså ulikt landene imellom, med Nederland (2,5 prosent) og Spania (11 prosent) som to ytterpunkter. I lys av den svake økonomiske veksten i ØMU de to siste årene, virker det sannsynlig at arbeidsledigheten vil øke videre i 2003.

Inflasjonen, målt ved tolvmånedersveksten i den harmoniserte konsumprisindeksen, var 2,2 prosent i fjor, mot 2,1 prosent i 2001. I Italia og Frankrike steg konsumprisveksten betydelig fra 2001 til 2002, mens den for de fleste andre landene falt svakt. Land med lavt prisnivå, som Portugal og Hellas, eller liten arbeidsledighet som Nederland og Irland, ser ut til å ha høyest inflasjon blant landene i ØMU. Det ventes at inflasjonen blir svært lav i 2003, og mange kommentatorer frykter deflasjon i unionens største økonomi, Tyskland. Sterkere euro kan bidra til å trekke inflasjonen ned.

Den europeiske sentralbanken (ESB) senket renten med 0,5 prosentpoeng i desember i fjor, etter fire rentekutt året før. Styringsrenten i ØMU er nå 2,75 prosent.

Et av kravene som vekst- og stabilitetspakten stiller til land som ønsker medlemskap i ØMU, er at underskuddet på offentlige budsjetter ikke skal overskride 3 prosent av BNP. Dette kravet gjelder også etter at land er blitt medlemmer. De svake konjunkturene og stigende arbeidsløshet har bidratt til at flere land, blant dem Tyskland, overskred 3-prosent-grensen i fjor, og flere vil også gjøre det i år. Kravet har blitt uttrykk for sterk kritikk, blant annet fra EU-kommisjonens president, og det ble mot slutten av 2002 gjenstand for en viss revidering. Ved beregningen av budsjettunderskuddet skal dette nå aktivitetskorrigeres. Likevel innebærer reglene at mange av ØMU-landene ikke kan ventes å drive særlig ekspansiv finanspolitikk de nærmeste par årene. Det ventes at 2003 blir et nytt år med svak vekst i ØMU.

BNP-veksten i Norden var 1,5 prosent i fjor, etter en vekst på 1,1 prosent i 2001. Veksten i fjor ser ut til å ha vært eksportdrevet. For Finland og Sveriges del økte eksporten av elektronikk betydelig. I både Danmark og Sverige bidro skattelettelser i fjor til å øke den disponible realinntekten, men alle landene har fremdeles overskudd på offentlige budsjetter. Våren 2002 hevet den svenske Riksbanken reporenten til 4,25 prosent, begrunnet med bedre utsikter internasjonalt samt en høy ressursutnyttelse i Sverige. Den underliggende inflasjonen i Sverige falt gjennom 2002, og lå mot slutten av fjoråret på linje med inflasjonsmålet på 2 prosent

Veksten i den industrialiserte verden har vært svært lav i to år på rad. I mange store utviklingsland har imidlertid den økonomiske veksten vært god også de siste årene. Den økonomiske veksten i Kina anslås av IMF til 7,5 prosent for 2002, det samme som året før. Veksten i India anslås å ha tatt seg opp til 5,0 prosent i 2002.

Høy økonomisk vekst fram til 2000 bidro til at arbeidsledigheten for gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere ble redusert til 5,7 prosent i 2001. Etter dette økte imidlertid ledigheten i flere land, spesielt i USA. Det har også vært en svak økning i ledigheten i euroområdet siden i fjor sommer, og i november var ledigheten her 8,4 prosent. I Tyskland er arbeidsledigheten nå over 10 prosent, og økende.

Fra 1996 til 1999 var konsumprisveksten hos Norges viktigste handelspartnere svært lav. I 2000 og første halvår 2001 økte imidlertid prisstigningen noe, blant annet som følge av økte energipriser. Gjennom andre halvår 2001 falt prisveksten igjen. For gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere var veksten i konsumprisene i fjor 2,0 prosent. En nærmere omtale av konsumprisveksten hos Norges handelspartnere er gitt i kapittel 5.1.3 og i vedlegg 6.

Situasjonen på valutamarkedene var relativt stabil i 2001. I fjor svekket amerikanske dollar seg betydelig mot euro, etter flere års appresiering. Svekkelsen i forhold til euro fortsatte jevnt og trutt gjennom hele 2002, og valutaparet var ved årsskiftet 1,05, mot 0,89 ved inngangen til året. Dollaren svekket seg også i forhold til japanske yen, fra 130 til 118. Målt ved sin effektive valutakurs svekket dollaren seg med om lag 6 prosent i løpet av 2002. Generell mistillit til regnskapene til amerikanske selskaper, bl.a. i lys av en rekke spektakulære konkurser, kan bidra til å forklare dollarsvekkelsen. Videre har den amerikanske driftsbalansen vist store underskudd i flere år. Endelig har kjøpekraftssammenligninger antydet at dollaren var overvurdert.

Svenske kroner holdt seg svært stabile i forhold til euro i løpet av 2002, etter en svekkelse året før. I Sverige blir det arrangert folkeavstemning om landet skal tiltre ØMU den 14. september i år. Dersom det blir et ja-flertall i avstemningen kan det likevel gå et par år før Sverige blir medlem.

Britiske pund svekket seg i fjor om lag i takt med dollar, men i noe svakere grad enn dollaren.

De viktigste aksjemarkedene i verden falt i fjor for tredje år på rad. En rekke finansskandaler i USA, bl.a. i Enron og WorldCom, bidro sterkt til å trekke ned de amerikanske aksjekursene gjennom 2002. Flere av hendelsene oppfattes av mange investorer og analytikere som utslag av strukturelle problemer ved det amerikanske aksjemarkedet og regnskaps- og børslovgivningen, og de viktigste aksjeindeksene i USA falt gjennom hele første halvår. I tillegg har amerikanske medier den siste tiden rettet stor og kritisk oppmerksomhet mot avlønningene til toppsjefene i flere av disse selskapene. Disse forholdene har antagelig bidratt til å redusere tilliten til det amerikanske aksjemarkedet. I tillegg var det amerikanske aksjemarkedet, målt ved gjennomsnittlig inntjening de siste årene, svært høyt priset sommeren 2000. Mye av kursfallet siden da kan dermed forklares med at vi har en tilbakevending mot normaltilstanden, selv om det målt slik fortsatt er høyt priset. Aksjemarkedene utenfor USA viser generelt en meget stor samvariasjon med det amerikanske markedet, så også i fjor. De viktigste aksjeindeksene i USA falt med om lag 25 prosent i fjor, etter fall på 15 prosent året før. De siste fire månedene har kursene steget noe.

Lange renter internasjonalt falt gjennom 2002, etter rentefall også i 2001. Rentene på amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid var ved utgangen av året 4,0 prosent, mot 5,1 prosent ett år tidligere. Rentefallet var særlig markert i perioden april-november. Renten på tyske statsobligasjoner med 10 års løpetid var ved begynnelsen av 2002 noe lavere enn de var på amerikanske, men falt mer moderat, og var ved utgangen av 2002 4,2 prosent.

6.2 Norsk økonomi

• Den relativt lave veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien siden konjunkturtoppen på slutten av 1990-tallet, fortsatte i 2002. Bruttonasjonalproduktet (BNP) i Fastlands-Norge økte med 1,2 prosent fra 2000 til 2001 og trolig med om lag det samme i 2002. Sysselsettingen målt i personer gikk litt opp fra 2001 til 2002, men ikke nok til å forhindre en økning i arbeidsledigheten. Summen av antall registrete helt arbeidsledige og personer på tiltak økte med om lag 12000 personer fra 2001 til 2002 til et årsgjennomsnitt på 84 500 personer. Justert for normale sesongvariasjoner var januartallet 2003 kommet opp i om lag 96 000 personer. Økningen i arbeidsledighet fra 2001 til 2002 var spesielt stor for grupper hvor ledigheten tidligere har vært relativt lav. Antall utførte timeverk gikk noe ned fra 2001 til 2002, noe som blant annet har sammenheng med økt ferie. Både i husholdningene og i offentlig forvaltning ser forbruket ut til å ha økt noe mer i 2002 enn året før. Investeringene i Fastlands-Norge ser derimot ut til å ha blitt redusert med vel 4 prosent fra 2001 til 2002, etter om lag nullvekst året før. Svak utvikling i norske eksportmarkeder sammen med en kraftig styrking av norske kroner bidro til at eksporten av tradisjonelle varer økte forholdsvis beskjedent i fjor. Målt i norske kroner falt oljeprisen, men nivået er fortsatt meget høyt. Overskudd på driftsbalansen overfor utlandet ble dermed meget høyt også i 2002, om enn litt lavere enn i de to foregående årene.

• Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker i retning av at veksten i fastlandsøkonomien også i 2003 kommer til å holde seg forholdsvis lav og at ledigheten vil øke noe. Høye strømpriser peker i retning av en svak utvikling i husholdningenes forbruk, mens utsikter til reduserte renter trekker i motsatt retning. Svekket kostnadsmessige konkurranseevne som en følge av valutakursutviklingen, vil bidra til en svak utviklingen i tradisjonell vareeksport - selv om etterspørselen i de norske eksportmarkeder tar seg opp. Det ventes at investeringene i utvinning og rørtransport vil øke i år, mens investeringen i Fastlands-Norge trolig ikke endres mye.

Den relativt lave veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomiensiden konjunkturtoppen på slutten av 1990-tallet, fortsatte i 2002. For fjerde år på rad vokste BNP i Fastlands-Norge gjennom 2002 mindre enn den langsiktige trenden. På årsbasis økte BNP i Fastlands-Norge med 1,2 prosent fra 2000 til 2001, og veksten ser ut til å ha vært om lag den samme i fjor. I gjennomsnitt har den årlige veksten i BNP for Fastlands-Norge i den siste konjunktursykelen vært om lag 2½ prosent. Økt petroleumsproduksjon i 2001 bidro til at veksten i BNP i alt var 0,2 prosentpoeng høyere enn i Fastlands-Norge, mens det motsatte ser ut til å ha vært tilfelle i fjor.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Forbruket i husholdningene ser ut til å ha økt noe mer i 2002 enn i 2001. Veksten i realdisponibel inntekt var trolig på høyde med rekordveksten i 1998, men høy rente, fall i aksjekurser og økende arbeidsledighet er faktorer som trolig har bidratt til at en betydelig del av inntektsøkningen har gått til økt sparing. Veksten i forbruket i offentlig forvaltning, ser i fjor ut til å ha vært noe lavere i enn for husholdningene, men noe høyere enn i 2001.

Investeringenei fast kapital har falt i hvert år etter 1998. Investeringsnedgangen var ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene 4,6 prosent i 2001, men nedgangen ser ut til å ha vært en god del mindre i fjor. Utviklingen av de samlede investeringene har imidlertid i de senere årene i betydelig grad blitt påvirket av import og eksport (salg av brukt realkapital) av boreskip. Disse investeringene (i næringen "tjenester i tilknytning til utvinning") ser ut til å ha vært spesielt store i 2000 og 2002, men negative i 2001. Trekkes investeringene i boreskip ut, ser de øvrige investeringene samlet sett ut til årlig å ha falt med 4-5 prosent i perioden 1999-2002, med unntak for 2001 hvor fallet var på knappe 2 prosent. Utviklingen er imidlertid svært forskjellig i de ulike sektorene. I likhet med i 2001 var det i fjor markert vekst i investeringene i industri og i kraftforsyning, men klart fall i foretningsmessig tjenesteyting. Boliginvesteringene og investeringene i post- og telekommunikasjon ble klart redusert i fjor, etter å ha økt året før. Investeringene i offentlig forvaltning ser derimot ut til å ha økt noe fra 2001 til 2002, etter et fall året før. Investeringene i utvinning og rørtransport har ofte vært kilden til store fluktuasjoner i de samlede investeringene, men de ser ut til å ha endret seg lite fra 2001 til 2002, etter en økning på vel 7 prosent året før.

Eksporten av tradisjonelle varer har vokst meget beskjedent i de fem siste årene. I 1998-2000 skjedde dette til tross for sterk vekst i verdensøkonomien, slik at norske eksportører led et betydelig tap av markedsandeler. I 2001 og 2002 må imidlertid den moderate eksportveksten også ses på bakgrunn av den svake økonomiske utviklingen internasjonalt. Moderat vekst i innenlandsk etterspørsel og spesielt investeringsnedgangen bidro til at importvolumet i 2002 økte meget beskjedent.

Antall sysselsatte økte i 2002 med rundt 0,3 prosent eller noe under 10 000 personer. Det var en nedgang i antall utførte timeverk, av SSB anslått til 0,7 prosent, som blant annet henger sammen med ferieutvidelsen. I perioden 1993 til 1998 steg sysselsettingen i gjennomsnitt med 2,2 prosent eller nær 48 000 personer årlig, mens den gjennomsnittlige arbeidstiden falt med 0,5 prosent årlig. Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) ble arbeidsledighetsraten 1 halvert fra 1992 til 1998 og kom på årsbasis ned i 3,2 prosent. Som årsgjennomsnitt var arbeidsledigheten uforandret i 1999, men har deretter økt noe. Fra 2001 til 2002 var økningen 8 000 personer og slik at arbeidsledighetsraten kom opp i 3,9 prosent. Justert for normale sesongvariasjoner nådde summen av registrert ledige ved arbeidskontorene og personer på tiltak en bunn på om lag 67 000 personer tidlig i 1999. Deretter har ledigheten økt, særlig i siste 1 ½ år. Justert for normale sesongvariasjoner var summen av registrert ledige og personer på tiltak i januar 2003 kommet opp i om lag 96 000 personer. Som årsgjennomsnitt var denne summen 84 500 personer i 2002, en økning på om lag 12 000 personer fra 2001.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og personer i alderen 16-74 år som ønsker, men ikke har arbeid. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av det en kan betrakte som atferdsendringer (endringer i yrkesaktiviteten for ulike grupper). De demografiske forholdene er isolert sett beregnet å bidra til at arbeidsstyrken for tiden øker med noe over 10 000 personer årlig. I fjor ser arbeidsstyrken ut til å ha økt med noe over 15 000 personer, som er om lag på linje med de tre foregående årene, som altså innebærer en beskjeden økning i yrkesaktiviteten.

Ifølge de registrerte arbeidsledighetstalleneøkte ledigheten i alle fylker fra 2001 til 2002. Den største økningen i ledighetsraten var i Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, mens økningen var minst i Hedemark, Rogaland, Hordaland Sogn og Fjordane og i de fire nordligste fylkene. Forskjellen mellom fylkene med lavest og høyest arbeidsledighet er litt redusert. I 2002 var ledighetsraten 2,6 ganger større i Finnmark enn i Akershus, mot 3,5 året før. Tallene for januar 2003 antyder imidlertid at disse tendensene er i ferd med å endres. Fra desember 2002 til januar 2003 økte ledighetsraten klart mest i Finnmark og Nord-Trøndelag og klart minst i Akershus.

Arbeidsledigheten økte fra 2001 til 2002 blant alle hovedyrkesgrupper, med unntak for primærnæringene. Ledigheten økte mest innenfor administrativt og humanistisk arbeid, i naturvitenskapelige yrker og innen undervisningsarbeid. For disse gruppene lå imidlertid ledighetsnivået fremdeles klart under gjennomsnittet. Den høyeste ledigheten i 2002 var innen bygge- og anleggs-, handels-, industri- og servicearbeid. Januartallene i år for registrerte ledige kan tyde på at trenden med utjevning er brutt. Ledigheten steg klart mest innen bygge- og anleggsarbeid, men også innen industriarbeid var økningen spesielt stor. I tråd med utviklingen i arbeidsledigheten etter yrke, var økningen gjennom 2002 størst i grupper med høyere utdannelse.

I vareproduserende næringer har sysselsettingen falt i de tre siste årene, mens antall sysselsatte i private tjenesteytende sektorer og offentlig forvaltning har økt. Både nedgangen i de vareproduserende næringene og økningen i privat tjenesteyting ser imidlertid ut til å ha blitt redusert, mens veksten i sysselsettingen i offentlig forvaltning har holdt seg oppe.

Driftsbalansen overfor utlandethar bedret seg kraftig i de senere årene. I 1998 var det et overskudd på en halv milliard kroner, men økte oljepriser bidro et overskudd på henholdsvis 220 milliarder kroner i 2000 og 233 milliarder kroner i 2001. I fjor ser overskuddet ut til å ha vært om lag 207 milliarder kroner. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 96 kroner per fat i 1998 til hele 252 kroner per fat i 2000. I fjor ble gjennomsnittsprisen 197 kroner per fat.

Fra og med statsbudsjettet for 2002, har finanspolitikken vært utformet i henhold retningslinjene i den såkalte "handlingsregelen for finanspolitikken". Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken innebære en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Innfasingen av petroleumsinntektene er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet om lag skal tilsvare den forventete realavkastningen av Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret, der den forventete realavkastningsraten er satt til 4 prosent. Ifølge Finansdepartementets anslag økte det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet fra 21,6 milliarder kroner i 2001 til 27,6 milliarder kroner i 2002. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge tilsvarer dette en økning på 0,4 prosentpoeng. Petroleumsfondets størrelse ved inngangen til 2002 viste seg, blant annet på grunn av kronestyrkingen og nedgangen i aksjekursene på verdens børser, å være betydelig mindre enn forutsatt i Nasjonalbudsjettet for 2002. Dette bidro til at innfasingen av oljepenger i 2002 ble noe større enn det som direkte følger 4-prosentregelen. Det vedtatte statsbudsjettet for 2003 er basert på å glatte innfasingen av petroleumsinntektene slik at det strukturelle oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet anslås å øke noe, både i 2003 og 2004. Det strukturelle oljekorrigert underskuddet er i Nasjonalbudsjettet for 2003 anslått til 30,7 milliarder kroner i 2003, en økning fra 2002 som tilsvarer 0,1 prosentpoeng av trend-BNP for Fastlands-Norge.

I gjeldende forskrift om pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting skal være en vekst i konsumprisene over tid på om lag 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.

Etter å ha vært holdt uforandret siden 13. desember 2001, satte Norges Bank styringsrentene opp med 0,5 prosentpoeng 3. juli 2002. Mot slutten av fjoråret endret Norges Banks vurderinger av inflasjonsutsiktene seg. Styringsrentene ble først satt ned med 0,5 prosentpoeng fra og med 12. desember. Etter årets første rentemøte ble den satt ytterligere 0,5 prosentpoeng ned, med virkning fra 23. januar, samtidig som det ble antydet at neste rentejustering snarere ville bli ned enn opp. Gjennom første halvdel av 2002 var det en stigende tendens i pengemarkedsrenten, mens tendensen deretter har vært fallende. Fra slutten av fjoråret og i begynnelsen av 2003 har rentene gått markert ned, og de var således i begynnelsen av februar kommet ned i 5,8 prosent eller 0,5 prosentpoeng lavere enn ved inngangen til 2002. Utviklingen i styringsrenten og pengemarkedsrenten er vist i figur 7.1 i vedlegg 7 om kursutviklingen for norske kroner.

Norske kroner har styrket seg gjennom snart tre år, og meget kraftig gjennom første halvår i fjor. Den 7. februar 2003 var den importveide kronekursen 11,5 prosent sterkere enn ved inngangen til 2002, og vel 17 prosent sterkere enn 25. mai 2000 hvor kroneverdien var på det laveste så langt på 2000-tallet. På årsbasis styrket kronen seg med 8,5 prosent i 2002. Hvis kursene skulle holde seg på nivå med gjennomsnittet i årets seks første uker, vil kronestyrkingen i år bli 5,6 prosent.

Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) har alle publisert anslag for utviklingen i norsk økonomi i 2003. De siste publiserte prognosene fra Finansdepartementet og Norges Bank, begge fra oktober i fjor, er forholdsvis samstemte, mens SSBs desemberrapport tegner et litt annet bilde. Norges Banks og Finansdepartementets prognoser viser en forholdsvis høy vekst i husholdningenes forbruk og en BNP-vekst i Fastlands-Norge økonomien på nær 2 prosent. Arbeidsledigheten forventes å øke noe. I SSBs siste konjunkturrapport blir aktivtivitetsnivået i fastlandsøkonomien anslått å bli en god del svakere, mens arbeidsledigheten blir antatt å ville øke noe mer. Anslag for veksten i BNP Fastlands-Norge er i underkant av 1 prosent i 2003. En viktig faktor bak forskjellene er at SSB i sin analyse fanger opp mye av den sterke økningen i kraftprisene mot slutten av fjoråret og inn i 2003. Veksten i konsumprisindeksen i 2003 anslås dermed om lag 1 prosentpoeng høyere enn Finansdepartementet og Norges Bank, og konsistent med dette antas veksten i husholdningenes etterspørsel å bli mer beskjeden.

Prognosene fra Finansdepartementet er basert på at pengemarkedsrentene i 2003 i gjennomsnitt vil ligge på 6,7 prosent, mens Norges Banks analyse er gjort med utgangspunkt i uendret styringsrente etter renteøkningen i juli i fjor. Til grunn for SSBs prognoser ligger en pengemarkedsrente på 6,5 prosent i 2003. I begynnelsen av februar lå pengemarkedsrenten 0,7 prosentpoeng lavere enn dette, og markedet regner nå med at rentene vil komme til å bli en god del lavere enn det som er lagt til grunn i de ovenfor nevnte prognosene.

I fremskrivningene til Finansdepartementet og Norges Bank øker husholdningenes forbruk med 3,5 prosent i 2003, mens SSBs beregninger gir 2,7 prosent. Konsumet i offentlig forvaltning ventes å øke med rundt 1,0 prosent i 2003.

Investeringene i utvinning og rørtransport har vist seg å være en størrelse det er vanskelig å anslå. Anslagene for i år er forholdsvis like med en vekst i området 11 til 15 prosent. I Norges Banks prognoser øker investeringene i Fastlands-Norge med ½ prosent i år, og Finansdepartementets anslag er 0,1 prosent. SSBs rapport viser et fall i disse investeringene med 1,3 prosent.

Alle anslagene bygger på at den økonomiske veksten hos våre handelspartnere tar seg opp fra 2002 til 2003. Finansdepartementets prognoser er de mest optimistiske når det gjelder utviklingen i tradisjonell vareeksport i 2003, med et vekstanslag på 2,7 prosent, men SSBs anslag er 1,4 prosent. I Norges Banks Inflasjonsrapport faller den tradisjonelle vareeksporten med 1 prosent. Alle anslagene innebærer imidlertid reduserte markedsandeler, ved at veksten i den norske eksporten blir mindre enn importveksten hos våre handelspartnere. Den kraftige styrkingen av norske kroner er en faktor bak en slik utvikling.

I Norges Banks og SSBs prognoser forblir sysselsettingeni år på nivå med i fjor, mens arbeidsledigheten øker til 4 ¼ prosent i Norges Banks analyse og 4,4 prosent i SSBs. I Finansdepartementets beregninger øker sysselsettingen med 0,4 prosent, mens ledigheten bare øker marginalt - til 4,0 prosent.

Petroleumsproduksjonen kommer trolig ikke til å endres mye fra i fjor til i år. BNP i alt ligger dermed an til å øke på linje med BNP i Fastlands-Norge i 2003. I prognosene er det antatt at oljeprisene vil gå ned fra 2002 til 2003 med fra 3 til 9 prosent. Dette vil i så fall bidra til at overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet reduseres med 20 - 30 milliarder kroner fra 2002 til 2003. Selv med en slik nedgang vil imidlertid driftsbalanseoverskuddet fortsatt trolig tilsvare over 11 prosent av BNP.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 2003

Ifølge konsumprisindeksen (KPI) økte konsumprisene i gjennomsnitt med 1,3 prosent fra 2001 til 2002. På tolvmånedersbasis var prisveksten lavest i første halvår. Svært dyr strøm mot slutten av året bidro til å trekke tolvmånedersveksten i KPI opp til 2,8 prosent i desember, og hele 5,0 prosent i januar. På årsbasis bidro de reelle avgiftsendringene isolert sett til å trekke ned prisveksten med 0,9 prosentpoeng i fjor, mens energiprisene bidro til å trekke ned den totale prisveksten med 0,1 prosentpoeng. Konsumprisindeksen utenom energivarer og justert for avgiftsendringer (KPI-JAE), steg med 2,3 prosent i fjor. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var 2,0 prosent i gjennomsnitt i 4. kvartal, og 1,8 prosent i januar 2003.

Utvalget har som tidligere år vurdert prisutviklingen for inneværende år. Slike anslag vil alltid være usikre. I vedlegg 1 gis en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Utvalget har også i denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen Kvarts. I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i kronekursen, importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av avgiftsopplegget.

For avgiftene er Stortingets budsjettvedtak lagt til grunn. For 2003 er virkningene av avgiftsendringene små sammenlignet med de siste par årene. Bortfallet av flypassasjeravgiften fra 1. april i fjor og reduksjon av avgiftene på brennevin fra 1. januar i år anslås samlet å redusere prisveksten med i underkant av 0,1 prosentpoeng fra 2002 til 2003. Mengdeavgiftene ellers er økt med 2,2 prosent, tilsvarende Finansdepartementets anslag for veksten i KPI.

Elektrisitetsprisene har variert betydelig de siste årene. Normale sesongvariasjoner tilsier at elektrisitetsprisene tar seg opp i vintermånedene og faller om sommeren. Elektrisitetsprisene økte imidlertid langt sterkere enn normalt i løpet av høstmånedene 2002. De høye elektrisitetsprisene mot slutten av fjoråret har særlig sammenheng med små nedbørsmengder. Høy etterspørsel pga. kaldt vær i sentrale østlandsområder rundt julen og på nyåret i 2003 bidro også til prisveksten. Kulden bidro også til at terminprisene for elektrisitet på kraftbørsen Nord Pool steg kraftig og nådde en topp i begynnelsen av januar. Terminprisene har senere falt noe tilbake, men ligger fremdeles på et historisk sett høyt nivå, spesielt for vinteren 2003. Utvalgets anslag på elektrisitetsprisene til husholdningene er basert på at de realiserte prisene vil utvikle seg slik som kontraktene som nå inngås i terminmarkedet indikerer. De anslåtte elektrisitetsprisene er klart høyest i begynnelsen av året og normaliseres mot slutten av året. På årsbasis er veksten i elektrisitetsprisene anslått til 30 prosent for 2003, noe som tilsvarer en økning på knappe 19 øre/KWh.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt om lag 25 USD eller 200 kroner pr. fat i 2002. Utvalget har lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 180 kroner pr. fat i 2003. Det tilsvarer en prisnedgang på 10 prosent i forhold til gjennomsnittlig oljepris for 2002, målt i norske kroner. Dette prisfallet kan knyttes til lavere dollarkurs i 2003 enn i 2002. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje.

Utvalget har som en teknisk forutsetning lagt til grunn at det gjennomsnittlige nivået for den importveide kronekursen ved slutten av 2003 kommer på nivå med gjennomsnittet for 2002, noe som innebærer en appresiering på 2,5 prosent på årsbasis fra 2002 til 2003. Kronekursen er forutsatt å depresiere gradvis fra nivået i begynnelsen av februar og ut året. Forutsetningen om kronekursen bidrar til at utvalget anslår at importprisene på tradisjonelle varer vil falle med 1,7 prosent i år. For konsumrelaterte varer anslås fallet til 3,2 prosent.

Tabell 1.2 i vedlegg 1 lister opp beregnede virkninger på prisanslaget av endringer i noen sentrale forutsetninger. En oljepris som på årsbasis er 40 kroner pr. fat lavere (høyere) enn forutsatt, vil kunne redusere (øke) prisstigningen med 0,2 prosentpoeng fra 2002 til 2003. En endring i elektrisitetsprisene med 10 prosentpoeng sammenliknet med den forutsatte utviklingen, vil ifølge modellberegninger forandre veksten i KPI med 0,4 prosentpoeng. En kronekurs som er 2 prosent sterkere enn forutsatt er beregnet å medføre at KPI-veksten faller med 0,2 prosentpoeng.

Ifølge modellen er anslaget på konsumprisveksten fra 2002 til 2003 ganske robust overfor variasjoner i anslaget for lønnsveksten i år. Høyere lønn ett år vil imidlertid gi impulser til høyere konsumpriser også på lengre sikt. I beregningen kommer gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,5 prosent i år.

I 1. kvartal anslås KPI å bli hele 4,1 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Anslaget for 2. kvartal er 3,1 prosent, fallende til 2,8 prosent i 3. kvartal og 2,5 prosent i 4. kvartal. Forløpet gjennom året må i stor grad ses i sammenheng med utviklingen i elektrisitetsprisene. Kronekursen forutsettes som nevnt å depresiere gradvis gjennom året. Vi har imidlertid lagt bak oss en periode på to og et halvt år med vedvarende appresiering. Denne appresieringen har bidratt til en negativ importprisvekst de siste to årene, og negative prisimpulser til konsumentene det siste året. Det antas imidlertid at den fullstendige effekten av appresieringen ikke er uttømt, og at vi således vil se fallende priser på importerte konsumvarer utover i 2003. Det er imidlertid svært vanskelig å anslå hvor mye og hvor raskt endringer i valutakursen slår ut i importprisene. Sammenhengen mellom importpriser og konsumpriser er også usikker.

I tillegg til modellberegningene har utvalget hentet informasjon fra et materiale som er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, om forventede prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fra november og fram til mai 2003. Utenom elektrisitetsprisene indikerer dette materialet om lag den samme prisstigningstakten som i modellberegningen. Informasjonsgrunnlaget bak forventningsindikatoren ble samlet inn før den kraftige økningen i elektrisitetsprisene. Inklusive elektrisitetspriser indikerer undersøkelsen en lavere prisvekst enn modellen i 1. kvartal, og en ganske lik utvikling i 2. kvartal.

Med bakgrunn i de beregningene og forutsetningene som er gjort, anslår utvalget en gjennomsnittlig økning i KPI på om lag 3 prosent fra 2002 til 2003. Elektrisitetsprisene trekker anslaget betydelig opp, mens avgiftsendringene trekker det litt ned. For KPI-JAE anslår utvalget en vekst på om lag 2 prosent fra 2002 til 2003.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget