1 Nærmere om forutsetninger og metoder for anslaget på prisveksten

Utvalget har til denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen Kvarts. I tillegg har utvalget hentet informasjon fra et materiale utarbeidet av Statistisk sentralbyrå om forventede prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fram til mai 2003.

Statistisk sentralbyrås forventningsindikator for prisutviklingen

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet utarbeidet og publisert en forventningsindikator for konsumprisene hvert halvår siden 2002. Tidligere har Konkurransetilsynet laget en tilsvarende indikator, den såkalte prognosen for konsumprisindeksen (KPI). Metoden for innsamling og beregning av den nye indikatoren er vesentlig endret i forhold til indikatoren som Konkurransetilsynet utarbeidet. Forventningsindikatoren bygger på opplysninger fra detaljister og offentlige institusjoner, om forventet utvikling i deres utsalgspriser til forbruker, for varegrupper de forhandler, i seks måneder fremover. I den siste undersøkelsen gjelder det utviklingen fra november 2002 og til mai 2003. Utvalget består av om lag 450 respondenter, hovedsakelig detaljister, men også enkelte offentlige institusjoner. Svarprosenten til denne undersøkelsen var 57. I forventningsindikatoren er de innsamlede opplysningene i stor grad benyttet uten videre bearbeiding. Opplysningene kan derfor ses på som et samlet uttrykk for prisforventninger på tilbudssiden i økonomien. Prognosen gir verken uttrykk for Statistisk sentralbyrås eller utvalgets egne vurderinger av prisutviklingen.

Materialet fra undersøkelsen indikerer forventninger om en tolvmånedersvekst i KPI på 3,4 prosent i 1. kvartal. Dette er noe lavere enn hva beregningene fra Kvarts antyder. Avviket skyldes særlig at respondentene i undersøkelsen ikke venter en så sterk økning i elektrisitetsprisene som det utvalget legger til grunn. Spørreundersøkelsen ble utført i november, før den kraftigste økningen i elektrisitetsprisene. For 2. kvartal tyder undersøkelsen på forventninger på om lag samme prisvekst som utvalgets anslag.

Nærmere om modellberegningen

Kvarts er en kvartalsmodell for norsk økonomi som er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå. Konsumprisutviklingen blir i modellen i stor grad bestemt av utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader.

I modellberegninger med Kvarts blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av Kvarts som utvalget nå har benyttet, er de viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i denne sammenhengen importpriser, råoljepriser, avgifter, og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil i virkeligheten avhenge av andre forhold i økonomien. Utviklingen i importprisene anslås med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjonalt og den betydning endringene i valutakursene kan ha for importprisene. For størrelser som fastlegges av det offentlige, er det lagt til grunn at vedtak som er gjort ved inngangen til året, ikke endres i prognoseperioden. For utviklingen i størrelser som er grunnlag for forhandlinger hvor staten er part, gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder i hovedsak utviklingen i prisene på jordbruksvarer.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i Kvarts, er tallfestet på grunnlag av tall fra nasjonalregnskapet. I modellen bestemmer importprisene og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier, prisene på varer og tjenester som går til privat konsum. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, timelønnskostnader og produktinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for produktinnsats bestemmes i modellen ved egne relasjoner, mens driftsmarginene bestemmes gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår også graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten, avhenger også av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor, spesielt på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt årslønnsvekst også avhenge av forløpet gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønnsveksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes produktinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter konkurrerer med importvarer, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen på kort sikt liten sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på produktinnsats.

Forutsetninger for prisanslagene

Det er alltid usikkerhet knyttet til forutsetningene for modellberegningene. De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell 1.1.

Utvalget har nå som tidligere benyttet modellens likninger for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene sammen med skjønnsmessige vurderinger. Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

Etter å ha økt kraftig i halvannet år, har importprisene på tradisjonelle varer falt siden 2. kvartal 2001. Omslaget må ses i sammenheng med en vedvarende styrking av kronekursen de siste to og et halvt årene, men også svake konjunkturer internasjonalt. Fra 2001 til 2002 falt importprisene på tradisjonelle varer med mer enn 7 prosent. Det er i modellberegningen lagt til grunn et gjennomsnittlig fall i importprisene for tradisjonelle varer på 1,7 prosent fra 2002 til 2003, regnet i norske kroner. Det antas at veksten internasjonalt tar seg opp igjen fra andre halvår 2003, og at dette reflekteres i den importerte prisutviklingen. Utvalget har i utarbeidingen av prisprognosen teknisk lagt til grunn at den importveide kronekursen vil svekke seg gjennom 2003, slik at kursen ved utgangen av året ligger på gjennomsnittskursen for 2002. Det er forutsatt at denne svekkelsen vil skje gradvis utover året. På grunn av den kraftige kronestyrkingen gjennom 2002 innebærer denne forutsetningen at norske kroner på årsbasis styrker seg med 2,5 prosent fra 2002 til 2003. I en alternativ beregning har utvalget anslått virkningen på KPI av at den importveide kronekursen i 2003 gjennomsnittlig blir på linje med nivået i 4. kvartal i fjor. En slik forutsetning for kronekursen innebærer en styrking på 4,5 prosent fra 2002 til 2003.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt om lag 25 USD eller 200 kroner pr. fat i 2002. OPEC innførte produksjonsbegrensninger i første halvår, som ble fulgt opp av Russland, Norge og Mexico. Videre påvirket urolighetene i Israel prisutviklingen. I andre halvår ble utviklingen i oljeprisen påvirket betydelig av spenningen knyttet til situasjonen i Irak. Utvalget har lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 180 kroner pr. fat i 2003, som tilsvarer en nedgang på 10 prosent fra 2002, målt i norske kroner. Målt i dollar forutsettes oljeprisen å være på om lag samme nivå i 2003 som året før. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje. For å illustrere virkningene av å endre oljeprisforutsetningen, har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningene på konsumprisene av at oljeprisen blir 40 kroner høyere eller lavere per fat enn det som er lagt til grunn.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring i prisene. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med 0,7 prosent fra 2002 til 2003, om lag det samme som året før.

Fra 2001 til 2002 var elektrisitetsprisene til husholdningene om lag uendret i gjennomsnitt, etter kraftig vekst året før. Elektrisitetsprisene fulgte i fjor et mer normalt sesongmønster enn i 2001. Mot slutten av fjoråret steg de imidlertid unormalt kraftig, og de holdt seg høye også i begynnelsen av 2003. Basert på terminprisene i kraftmarkedet fra begynnelsen av februar legger utvalget til grunn at elektrisitetsprisene vil holde seg til dels betydelig høyere enn i fjor i både 1., 2. og 3. kvartal, for å falle mot slutten av året. Differansen mellom prisnivået i fjor og i år vil imidlertid avta utover året. Som årsgjennomsnitt innebærer denne banen at elektrisitetsprisene vil stige med om lag 30 prosent fra 2002 til 2003. Modellberegninger viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere vekst i elektrisitetsprisene enn lagt til grunn, vil endre prisveksten med 0,4 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

I Kvartsberegningene er det forutsatt at pengemarkedsrenten vil følge markedets implisitte forventninger i begynnelsen av februar (FRA-kontrakter), noe som innebærer at rentenivået i 2003 i gjennomsnitt vil ligge 1,5 prosentpoeng lavere enn i 2002.

I beregningene med Kvarts har en benyttet modellens relasjon for husleie. Dette har gitt en anslått vekst i husleiene fra 2002 til 2003 på 3,3 prosent. Fra 2001 til 2002 økte husleieindeksen med vel 5,1 prosent.

Prisene på varer som går til konsum i modellen inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 2003 innebar følgende avgiftsendringer fra 1. januar:

• Avgiften på brennevin ble nominelt redusert med 10,9 prosent.

• Øvrige avgifter ble i hovedsak økt med 2,2 prosent.

Fra 1. april i fjor ble det foretatt følgende nominelle avgiftsendring:

• Flypassasjeravgiften på 128 kroner pr. passasjer ble fjernet. Dette anslås å utgjøre om lag 10 prosent av billettprisen i gjennomsnitt.

Øvrige mengdeavgifter ble økt tilsvarende Finansdepartementets anslag for konsumprisvekst i 2002, med 2,2 prosent. Utvalget har gjennomført beregninger for å vurdere de direkte prisvirkningene i 2003 av det vedtatte avgiftsopplegget. I forhold til et avgiftsopplegg som er prisjustert etter utvalgets anslag, bidrar de vedtatte avgiftssatsene samlet til å redusere prisveksten med 0,1 prosentpoeng i 2003.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune også vil spille inn. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Resultater:

Beregningene som har blitt gjennomført med Kvarts, gir en økning i konsumprisene på om lag 3 prosent fra 2002 til 2003. Dette er klart høyere enn i 2002, hvor veksten bare var 1,3 prosent. Den kraftige økningen i prisveksten skyldes i stor grad at elektrisitetsprisene ventes å stige kraftig i vinter, etter at de var tilnærmet uendret fra 2001 til 2002. Halveringen av matmomsen 1. juli 2001 bidro dessuten til å trekke ned den gjennomsnittlige KPI-veksten i fjor. Prisutviklingen på varegruppen ”importerte konsumvarer” bidro også til å trekke ned prisveksten i fjor, og det antas at den vil gjøre det i år også. Utviklingen i KPI-veksten gjennom 2002 er vist i figur 6.3 i avsnitt 6.3.

Målt som vekst fra samme kvartal året før indikerer modellberegningen at prisstigningen avtar fra 4,1 prosent i 1. kvartal til 3,1 prosent i 2. kvartal, 2,8 prosent i 3. kvartal og 2,5 prosent i 4. kvartal, jf. figur 6.3. Prisutviklingen gjennom året preges i meget stor grad av utviklingen i elektrisitetsprisene. I 1. kvartal ventes elektrisitetsprisene å ligge 65 prosent høyere enn i 1. kvartal i fjor. Årsveksten i elektrisitetsprisene anslås å falle til 37 prosent i 2. kvartal og til 20 prosent i 3. kvartal. I 4. kvartal anslås elektrisitetsprisene å ligge om lag på samme nivå som i fjor. Denne utviklingen vil bidra markert til å redusere prisstigningstakten utover året.

I modellberegningen har en som nevnt i hovedsak nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse som har gitt et anslag for den gjennomsnittlige årslønnsveksten på 4,5 prosent fra 2002 til 2003.

Det er foretatt modellberegninger for å illustrere prisvirkningene av endringer i noen av forutsetningene, jf. tabell 1.2.