Kap 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1–1 Firma og forretningskontor

Selskapets navn er KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSIDIG FORSIKRINGSSELSKAP (KLP). Forretningskontoret er i Oslo.

§ 1–2 Formålet

Selskapets formål er å ivareta medlemmenes behov for livs- og pensjonsforsikringer. Det kan herunder selv, eller gjennom datterselskaper, drive enhver virksomhet som er tillatt for livsforsikringsselskaper.

Selskapet kan drive virksomhet som naturlig henger sammen med livsforsikringsvirksomhet, og det kan eie andre forsikringsselskaper og selskaper som driver pensjons- og forsikringsservice. KLP kan gi konsernbidrag til sine datterselskaper.

Selskapet kan forestå administrasjon og forvaltning av kommunale pensjonskasser og pensjonsordninger etablert på grunnlag av tariffavtaler eller overenskomst mellom partene i lønnsoppgjør som gjelder selskapets forsikringstakere. Videre kan selskapet på grunnlag av avtale med Staten administrere og forvalte pensjonsordninger etablert ved lov og det kan administrere Norsk Pasientskadeerstatning.

§ 1–3 Forsikringstakere

Selskapet kan drive forsikringsvirksomhet etter forsikringsklasse I (uavhengig av kundegruppe) med følgende begrensning:

Som medlemmer i KLPs fellesordninger kan bare opptas forsikringstakere som er kommuner, fylkeskommuner eller helseforetak eller som er foretak, selvstendige virksomheter, institusjoner eller organisasjoner der kommuner, fylkeskommuner eller helseforetak har en majoritetsinteresse. Med majoritetsinteresse menes mer enn 50 prosent av både eierandelene og stemmerettighetene, eller tilsvarende interesse i forhold til foretakets, virksomhetens, institusjonens eller organisasjonens formål.

Kap 2. Medlemskap og medlemmenes ansvar

§ 2–1 Medlemskap

Medlemmer i KLP er de som har inngått forsikringsavtale med selskapet.

§ 2–2 Medlemmenes ansvar

Medlemmene har intet ansvar overfor tredjemann. Medlemmenes ansvar for selskapets forpliktelser kan bare gjøres gjeldende av selskapet.

Medlemmer av KLP som har tegnet kollektiv pensjonsforsikring er i fellesskap ansvarlige for at underskudd som er oppstått innen denne delen av virksomheten dekkes av medlemmene i forhold til den premiereserve som er beregnet for deres pensjonsordning. Kan slik dekning ikke gjennomføres av ett eller flere medlemmer, skal det foretas reduksjon av ytelsene i disse medlemmers pensjonsordninger. Nærmere bestemmelser gis i vedtektene for den enkelte pensjonsordning.

Fondsmidler knyttet til opptjente rettigheter kan ved uttreden overføres i samsvar med den til enhver tid gjeldende flytteforskrift.

§ 2–3 Egenkapitaltilskudd

Medlemmer med pensjonsordning i KLP plikter å betale egenkapitaltilskudd i den utstrekning det er nødvendig for å gi selskapet tilfredsstillende soliditet. Tilskuddet fastsettes i forhold til premien og beregnes særskilt for den enkelte pensjonsordning av KLPs styre for det enkelte kalenderår.

Egenkapitaltilskuddet skal kunne nyttes til dekning av tap eller underskudd ved løpende drift, og det kan ikke gis avkastning uavhengig av det årlige driftsresultat.

Egenkapitaltilskuddet kan bare tilbakebetales i forbindelse med flytting av kundeforholdet fra KLP og forutsetter forhåndssamtykke av Kredittilsynet. Gjenstand for eventuell tilbakebetaling er medlemmets andel av det faktiske oppsamlede egenkapitaltilskuddet på opphørstidspunktet.

Nærmere bestemmelser om egenkapitaltilskudd gis i vedtektene for den enkelte pensjonsordning.

Kap 3. Selskapets organer

§ 3–1 Organene

Selskapets organer er generalforsamlingen, representantskapet, kontrollkomiteen, styret, administrerende direktør (daglig leder) og valgkomiteen valgt av representantskapet.

§ 3–2 Generalforsamlingen

Selskapets høyeste myndighet er generalforsamlingen. Selskapets medlemmer velger utsendinger som har møte-, tale- og stemmerett i generalforsamlingen, jfr §§ 3–3 til 3–5.

§ 3–3 Valg av utsendinger til generalforsamlingen, valgkretser

(1) Selskapet inndeles i 20 valgkretser, hvorav 18 utgjøres av kommunene og fylkeskommunen i hvert fylke, bortsett fra Oslo. Oslo kommune inngår i Akershus valgkrets. Medlemmer som er foretak etter lov om helseforetak utgjør en valgkrets. Selskapets øvrige medlemmer (bedriftsmedlemmer) utgjør en valgkrets.

(2) Den enkelte valgkrets velger fra 4 til 17 utsendinger til generalforsamlingen avhengig av det samlede premievolum i selskapets pensjonsordninger som betales av valgkretsens medlemmer. Ved beregningen legges til grunn medlemmenes premievolum i året forut for det år valget finner sted, korrigert for forsikringsavtaler som er inngått eller opphørt fram til valgtidspunktet. Representantskapet fastsetter det nærmere forholdet mellom pensjonspremie og antall utsendinger valgkretsene velger til generalforsamlingen.

(3) I hver valgkrets avholdes det valgmøte for valg av valgkretsens utsendinger til generalforsamlingen innen utløpet av mars måned hvert annet år. Valgkretsens medlemmer på møtetidspunktet har rett til å være representert i valgmøtet med en representant med møte-, tale- og stemmerett. I valgmøtene for kommunene og fylkeskommunene gis hvert medlem 1 – 12 stemmer fastsatt i forhold til den premien som betales til selskapets pensjonsordninger. Representantskapet fastsetter det nærmere forholdet mellom pensjonspremie og antall stemmer som kan avgis. I valgmøtet for helseforetak og valgmøtet for bedriftsmedlemmer gis hvert medlem stemmevekt i samsvar med den premie som betales til selskapets pensjonsordninger, fastsatt som en andel av valgkretsens totale stemmeberettigede premie.

(4) Selskapet skal gi valgstyrets leder meddelelse om representantskapets vedtak etter annet ledd siste setning og tredje ledd fjerde setning sammen med opplysninger om betalt premie innen valgkretsen, samlet og fordelt på de enkelte medlemmer. Selskapets meddelelse skal vedlegges innkallingen til valgmøtet. Skjer det deretter endringer av betydning for beregningen av antall utsendinger den enkelte valgkrets skal velge eller av medlemmenes stemmerett, skal valgstyrets leder umiddelbart varsles.

(5) Valget foregår som flertallsvalg dersom ikke valgmøtet med alminnelig flertall blant de møtende medlemmer vedtar forholdstallsvalg.

§ 3–4 Valgstyret, forberedelse av valget

(1) I første valgmøte etter at det er avholdt kommunevalg velger valgmøtet et valgstyre for valgkretsen med tre til fem medlemmer, hvorav valgmøtet velger en til valgstyrets leder. Funksjonstiden er fire år. Valgstyret fremmer selv forslag til medlemmer av valgstyret.

(2) Valgstyret fastsetter dato for valgmøtet og sørger for å innkalle medlemmene med minst en måneds varsel.

(3) Sammen med innkallingen sendes valgstyrets forslag på utsendinger til generalforsamlingen. Forslaget skal inneholde inntil like mange varautsendinger som utsendinger. Forslaget skal ta rimelig hensyn til geografisk fordeling, forholdet mellom store og små kommuner/virksomheter, fordeling mellom kjønnene og at både politisk/styrende og administrativt nivå blir representert.

(4) Frammøtt stemmeberettiget medlem kan på valgmøtet fremme forslag til andre utsendinger eller varautsendinger enn de valgstyret har foreslått.

§ 3–5 Valgmøtet

(1) Valgmøtet ledes av valgstyrets leder eller i dennes fravær av den valgstyret har utpekt. Den som leder møtet setter opp fortegnelse over møtende medlemmer, hvem de er representert ved og det antall stemmer de enkelte medlemmer kan avgi. Et medlem kan være representert ved egen representant eller ved fullmektig.

(2) Skal valget foregå som flertallsvalg er de valgt til utsendinger som får flest stemmer. De som følger etter utsendingene i stemmetall, er valgt til varautsendinger i den rekkefølge stemmetallet tilsier.

(3) Ved forholdstallsvalg gjelder de valgtekniske bestemmelsene i Kommuneloven §§ 36 og 37 tilsvarende.

(4) Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for valgmøtet. I protokollen skal utfallet av valgene tas inn. Fortegnelsen over representerte medlemmer og deres stemmetall skal vedlegges protokollen. Protokollen skal underskrives av møtelederen og minst to representanter for medlemmene som er til stede. Møtelederen sørger for at protokollen overbringes til selskapet.

§ 3–6 Generalforsamlingens møter

(1) Generalforsamlingen innkalles av styret ved skriftlig henvendelse til de valgte utsendingene til generalforsamlingen. Innkallingen skal være sendt senest 14 dager før møtet skal holdes.

(2) Generalforsamlingen åpnes og ledes av representantskapets leder.

(3) Hver enkelt utsending til generalforsamlingen har en stemme.

(4) En beslutning av generalforsamlingen krever flertall av de avgitte stemmer når ikke annet følger av vedtektene eller aksjeloven, jfr § 3–9. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til, også når denne ikke har stemmerett. Står stemmetallet likt ved valg skal det først holdes omvalg og deretter eventuelt foretas loddtrekning.

(5) Styrets leder, administrerende direktør og representantskapets leder skal være til stede på generalforsamlingen. Ved gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Styrets medlemmer, observatører til styret og medlemmer av representantskapet kan være til stede på generalforsamlingen. De som skal eller kan være til stede, har rett til å uttale seg på generalforsamlingen.

(6) Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. I protokollen skal generalforsamlingens beslutninger inntas med angivelse av utfallet av avstemningene. Fortegnelsen over de møtende, jfr aksjeloven § 5–13, skal inntas i eller vedlegges protokollen.

(7) Generalforsamlingen velger to utsendinger til å undertegne protokollen sammen med møtelederen.

(8) Generalforsamlingsprotokollen skal holdes tilgjengelig for selskapets medlemmer og oppbevares på betryggende måte.

§ 3–7 Ordinær generalforsamling

(1) Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av juni måned.

(2) Følgende saker skal behandles og avgjøres:

1. Godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen for selskapet.

   Årsregnskapet består av selskapsregnskap og konsernregnskap og skal inneholde resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger.

2. Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse og § 4–1 i vedtektene.

3. Valg av de generalforsamlingsvalgte medlemmer og varamedlemmer til representantskapet, jfr § 3–10.

4. Valg av medlemmer og varamedlem til kontrollkomiteen.

5. Fastsette godtgjørelse til representantskap, kontrollkomite og revisor.

6. Behandle andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen.

(3) Saker som ikke er tatt med i innkallingen kan ikke avgjøres på møtet. Det kan likevel treffes avgjørelse eller vedtak i samsvar med aksjelovens § 5–14, 2. ledd.

(4) Medlem i selskapet har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen som meldes skriftlig til selskapet i så god tid at det kan tas med i innkallingen, jfr aksjelovens § 5–11.

§ 3–8 Ekstraordinær generalforsamling

Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret finner det nødvendig, eller når revisor eller minst en tidel av de valgte utsendinger til generalforsamlingen, skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne.

For øvrig gjelder de samme regler som for en ordinær generalforsamling.

§ 3–9 Aksjelovens anvendelse på generalforsamlingen

Der ikke annet følger av disse vedtektene får aksjelovens bestemmelser om generalforsamling tilsvarende anvendelse.

§ 3–10 Representantskap

(1) Selskapet skal ha et representantskap bestående av 45 representanter med vararepresentanter.

(2) 24 representanter med 8 vararepresentanter i rekkefølge velges av generalforsamlingen.

(3) 6 representanter med vararepresentanter oppnevnes av arbeidstakerorganisasjonene eller deres forhandlingssammenslutninger fordelt dem i mellom i forhold til antall medlemmer med pensjonsforsikring i KLP.

(4) 15 representanter med 5 vararepresentanter i rekkefølge velges av og blant de ansatte i KLP og i selskaper som inngår i konsern med KLP.

(5) Medlemmer og observatører i styret og administrerende direktør kan ikke velges til representantskapet.

(6) Representantskapet velger selv sin leder og nestleder.

(7) Representantskapet samt dets leder og nestleder velges med en tjenestetid på to år.

§ 3–11 Representantskapets møter

Representantskapets leder skal kalle inn til møte så ofte som nødvendig og minst to ganger i året. Dessuten kaller lederen inn til møte når minst en seksdel av representantene eller styret krever det.

Når representantskapet ikke for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet har styremedlemmer, observatør til styret og administrerende direktør rett til å være til stede på møtet og til å uttale seg. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å være til stede hvis ikke dette er åpenbart unødvendig, eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder.

Representantskapet kan treffe beslutning når flere enn halvdelen av representantene er til stede. En beslutning krever at flertallet av de representanter som deltar i behandlingen har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det møtelederen har stemt for. Står stemmetallet likt ved valg, skal det først holdes omvalg og deretter eventuelt foretas loddtrekning. De som har stemt for et forslag som innebærer en endring må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige representanter.

§ 3–12 Representantskapets oppgaver

Representantskapet har de oppgaver som påligger en bedriftsforsamling etter allmennaksjelovens §§ 6–35 til 6–40. Det skal føre tilsyn med styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet. Videre skal det:

1. Velge fem styremedlemmer med varamedlemmer, jfr § 3–14, 2. ledd og styrets leder og nestleder, samt fastsette godtgjørelse til styrets medlemmer.

2. Gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til resultatregnskap og balanse, om konsernresultatregnskap og konsernbalanse bør godkjennes og om styrets forslag om anvendelse av overskudd eller dekning av tap

3. Etter forslag fra styret treffe avgjørelse om investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser og om rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken.

4. Fremme forslag for generalforsamlingen ved valg av revisor.

5. Vedta instruks for kontrollkomiteen.

6. Fastsette forholdet mellom stemmeberettiget premievolum i valgkretsene og antall utsendinger til generalforsamlingen, jfr § 3–3, 2. ledd.

7. Fastsette forholdet mellom premievolum og stemmetall ved valg av utsendinger til generalforsamlingen, jfr § 3–3, 3. ledd.

§ 3–13 Valgkomite

Representantskapet velger en valgkomite med tre medlemmer med ett varamedlem. Valgperioden er to år og gjenvalg kan skje to ganger. Styrets medlemmer er ikke valgbare.

Valgkomiteen skal foreslå kandidater ved valg til følgende tillitsverv:

1. De medlemmer av representantskapet som velges av generalforsamlingen, samt representantskapets leder og nestleder.

2. De styremedlemmer som velges av de generalforsamlingsvalgte medlemmer i representantskapet, samt styrets leder og nestleder.

3. Kontrollkomiteen

Ved alle valg foretatt av selskapets organer skal det legges vekt på å oppnå en rimelig kjønnsfordeling.

§ 3–14 Styrets sammensetning

(1) Styret består av åtte medlemmer med varamedlemmer. I tillegg oppnevnes to observatører, jfr 8. ledd.

(2) Fem medlemmer med varamedlemmer velges av de medlemmene i representantskapet som er valgt av generalforsamlingen.

(3) Ett medlem med personlig varamedlem oppnevnes av den arbeidstakerorganisasjon eller forhandlingssammenslutning som har flest medlemmer med pensjonsforsikring i KLP.

(4) To medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte i KLP.

(5) Styremedlemmer og varamedlemmer velges for 2 år om gangen og slik at halvparten er på valg hvert år.

(6) Det samlede representantskap velger styrets leder og nestleder.

(7) Når ikke annet er bestemt avgjør de som foretar valget om varamedlemmer skal være personlige eller i rekkefølge.

(8) De arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene som er nr 2 og 3 med hensyn til antall medlemmer med pensjonsforsikring i KLP oppnevner hver sin observatør til styret, eventuelt med varaobservatør. Observatørene har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett.

§ 3–15 Styrets møter.

(1) Styrets leder skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører under styret. Styremedlemmer og administrerende direktør kan kreve at styret behandler bestemte saker.

(2) Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret, så vidt mulig, er gitt anledning til å delta i sakens behandling.

(3) En beslutning av styret krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. De som har stemt for et forslag som innebærer en endring må likevel alltid utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer.

Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. I protokollen angis tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten, styrets beslutninger og for øvrig det som følger av aksjelovens § 6–29. Protokollen underskrives av alle de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen. Fraværende styremedlemmer skal gjøre seg kjent med beslutninger som er truffet i deres fravær.

§ 3–16 Styrets oppgaver.

Styret skal forvalte selskapet i samsvar med lovgivning, vedtektene og generalforsamlingens beslutninger. Det skal påse at selskapets og medlemmenes interesser blir ivaretatt på forsvarlig måte.

Styret skal ellers:

1. Legge fram fullstendig årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning og representantskapets uttalelse til årsregnskapet for den ordinære generalforsamlingen.

2. Ansette administrerende direktør.

3. Sørge for forsvarlig organisering av virksomheten..

4. Fastsette planer, budsjetter og retningslinjer for virksomheten.

5. Holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 3–17 Selskapets representasjon utad

Styret representerer selskapet utad.

Selskapets firma tegnes av styrets leder eller nestleder og ett styremedlem i fellesskap, eller av administrerende direktør alene.

Styret kan meddele prokura.

§ 3–18 Administrerende direktør.

Selskapet skal ha administrerende direktør (daglig leder). Administrerende direktør står for den daglige ledelse av selskapets virksomhet, skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt og for øvrig ivareta selskapets interesser.

Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan administrerende direktør bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal i såfall snarest mulig underrettes om saken.

Administrerende direktør har rett og plikt til å være tilstede og til å uttale seg i styremøter og representantskapets møter. Han kan kreve sin oppfatning innført i protokollen hvis han ikke er enig i beslutningene.

§ 3–19 Aksjelovens anvendelse på selskapets ledelse

Der ikke annet følger av vedtektene eller forsikringsvirksomhetsloven, gjelder aksjeloven §§ 6–1 til 6–3 og §§ 6–6 til 6–34 om selskapets ledelse tilsvarende.

§ 3–20 Kontrollkomite.

Selskapet skal ha en kontrollkomite med minst fire medlemmer og ett varamedlem. Ett medlem skal tilfredsstille de krav som stilles til dommere etter domstolloven § 54 annet ledd og være godkjent av Kredittilsynet.

Valgene skjer for to år og slik at halvparten er på valg hvert år. Komiteen velger selv leder og nestleder for ett år om gangen.

Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med selskapets virksomhet og har for øvrig de oppgaver og den myndighet som følger av forsikringsvirksomhetslovens §§ 5–6 og 5–7 og den instruks som fastsettes av representantskapet. Instruksen skal godkjennes av Kredittilsynet.

Kap. 4. Diverse bestemmelser.

§ 4–1 Anvendelse av overskudd og dekning av underskudd.

For hvert regnskapsår avgis årsoppgjør. Årsoppgjøret skal bestå av resultatregnskap, balanse og styrets årsberetning samt revisors beretning.

Årets inntekt skal anvendes således:

1. Først utredes de kostnader som vedrører selskapets drift.

2. Dernest foretas de pliktige avsetninger til forsikringsfondet og sikkerhetsfondet.

3. Eventuelt underskudd fra årets drift belastes egenkapitalen, dog slik at ekstraordinært tap knyttet til forsikringsvirksomheten belastes sikkerhetsfondet.

4. Beløp som gjenstår etter dekning av kostnader og avsetninger som nevnt i punktene 1 og 2 skal fordeles mellom selskapet/eierne og forsikringstakerne etter følgende fremgangsmåte:

   1. Summen av avsetninger til frie fonds, utbetaling av utbytte og den skatt selskapet betaler kan maksimalt utgjøre 35 pst. av summen av det gjenstående overskudd og årets kostnader til lønnsregulering og regulering i samsvar med endringer i folketrygdens grunnbeløp. Avsetninger til frie fonds, utbetaling av utbytte og den skatt selskapet betaler er likevel begrenset til det gjenstående overskudd.

   2. Gjenstående beløp anvendes i overensstemmelse med § 8–1 i lov om forsikringsvirksomhet.

§ 4–2 Minste forsikringsbestand.

Synker forsikringssummen til under kr 100 mill, eller antallet forsikrede til under 10.000, skal generalforsamlingen innkalles for å gjøre vedtak etter § 10–2 i lov om forsikringsvirksomhet.

§ 4–3 Oppløsning.

Vedtar generalforsamlingen at selskapet skal oppløses, foregår oppløsningen i samsvar med § 10–1 i lov om forsikringsvirksomhet. Selskapets egenkapital på oppløsningstidspunktet fordeles i forhold til medlemmenes andel av de forsikringsmessige avsetninger i de enkelte pensjonsordninger.

§ 4–4. Endringer av vedtektene. Godkjennelse.

Beslutning om å endre vedtektene treffes av generalforsamlingen etter innstilling fra styret. Beslutningen krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer og endringen må godkjennes av Kredittilsynet for å være gyldig.

Kap 5 Overgangsbestemmelser

§ 5–1 Ikrafttreden

Endringen i disse vedtekters kap 3 som berører selskapets styringsstruktur trer i kraft fra 1. januar 2000, eller så snart de etter denne dato er godkjent av Kredittilsynet.

§ 5–2 Første gangs valg av utsendinger til generalforsamlingen, stemmevekt og antall

(1) De oppgaver som er pålagt valgstyret eller valgstyrets leder etter §§ 3–3 til 3–5 og som skal utføres forut for valgmøtet ivaretas første gang av selskapet.

(2) Det første valgmøtet i valgkretsene innkalles av selskapet, men slik at det ikke samtidig fremmes forslag på utsendinger og varautsendinger til generalforsamlingen. Valgmøtet velger en møteleder som fungerer inntil valgstyret og valgstyrets leder er valgt. Dersom det ikke besluttes forholdstallsvalg tar valgmøtet pause inntil valgstyret kan fremme forslag til utsendinger og varautsendinger til generalforsamlingen

(3) Ved første gangs valg av utsendinger til generalforsamlingen velger den enkelte valgkrets etter § 3–3, 2 ledd 4 – 17 utsendinger fastsatt i forhold til det totale stemmeberettigede premievolum i valgkretsen slik at hver påbegynt 45. Premiemillion gir 1 utsending.

(4) I det første valgmøtet for kommunene og fylkeskommunene etter § 3–3, 3. ledd gis hvert medlem 1 – 12 stemmer fastsatt i forhold til den premien som betales til selskapets pensjonsordninger etter følgende skala:

§ 5–3 Ordinær generalforsamling i 2000

I den ordinære generalforsamling i 2000 ivaretar styrets leder eller den han utpeker de oppgaver som etter vedtektene § 3–6, 3. ledd påhviler representantskapets leder, inntil generalforsamlingen har valgt en møteleder.

Selskapets regnskap for 1999 behandles av generalforsamlingen uten at det først er behandlet av representantskapet etter § 3–12 nr 3.

Til å foreslå kandidater til første gangs valg av de representanter generalforsamlingen skal velge til representantskapet velger generalforsamlingen selv en egen valgkomite.

Kap 1. Pensjonsordningens formål og organisasjon. Samordning, regulering av aktuelle pensjoner

§ 1–1 Om ordningen

Disse vedtekter gjelder for Felles kommunal pensjonsordning i KLP – i det følgende kalt Fellesordningen. I denne ordningen fastsettes pensjonene i hovedsak som etter lov om Statens Pensjonskasse.

§ 1–2 Avtale om tilslutning

Kommuner, fylkeskommuner samt foretak, selvstendige virksomheter, institusjoner eller organisasjoner der kommuner eller fylkeskommuner har en majoritetsinteresse kan inngå avtale med KLP om medlemskap og om tilslutning til Felles kommunal pensjonsordning. Avtaleforholdet reguleres av avtalen/forsikringsbeviset, forsikringsvilkårene og disse vedtekter.

Kommunale/fylkeskommunale folkevalgte kan etter egen avtale også omfattes av ordningen. For disse gjelder en del avvikende bestemmelser som er inntatt i et særskilt tillegg til disse vedtekter.

Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidstakere som oppfyller vilkårene blir innmeldt i pensjonsordningen.

§ 1–3 Lovregulering

For pensjonsordningen gjelder Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957 – i det følgende kalt samordningsloven – og forskrifter gitt med hjemmel i loven. Dette innebærer at de pensjoner som er fastsatt i disse vedtekter, bl.a. skal samordnes med annen tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden.

Videre gjelder Lov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989, forskrifter om pensjonsordninger for kommunalt – og fylkeskommunalt ansatte av 22. april 1997 og forskrifter om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune av 22. april 1997.

§ 1–4 Regulering av pensjoner

Pensjonene skal reguleres som bestemt i tariffavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor.

§ 1–5 Pensjonsytelser i krig

Hvis Norge kommer i krig, kan Kongen bestemme at ytelsene fra KLP kun skal utbetales delvis. Kongen kan også vedta andre begrensninger i de rettigheter som følger av disse vedtekter dersom de tap KLP har hatt på grunn av krigen gjør dette nødvendig.

Kap 2. Hvem pensjonsordningen omfatter

§ 2–1 Ved inngåelse av avtalen

Ved inngåelsen av avtalen (jfr. §1–2) opptas som medlem i Fellesordningen de arbeidstakere som fyller vilkårene som er fastsatt i §§ 2–2 og 2–3, eventuelt i avtalen (jfr. § 2–5). Arbeidstakere som på det tidspunkt ikke fyller vilkårene og nye arbeidstakere som ansettes, blir tatt opp den dag de fyller opptaksvilkårene.

Til alle som blir medlemmer av Fellesordningen skal KLP utstede forsikringsbevis.

§ 2–2 Fast ansettelse over minstekravet

Fast ansatte arbeidstakere som er ansatt i minst 50% stilling eller med en ukentlig arbeidstid på minst 14 timer, innmeldes i pensjonsordningen med det samme. Flere arbeidsforhold hos samme arbeidsgiver ses under ett. Ved beregning av stillingsprosent medregnes i tillegg til det fast avtalte også annen arbeidstid som nevnt i § 2–3, etterskuddsvis for hvert kvartal. Samlet stillingsprosent kan likevel ikke overstige 100%.

§ 2–3 Midlertidig ansatte, fast ansettelse under minstekravet mv.

Andre arbeidstakere som i løpet av et kvartal gjennomsnittlig har hatt en arbeidstid på minst 14 timer i uken skal etterinnmeldes ved kvartalets utløp. Det tas likevel ikke hensyn til stillingsprosent som overstiger 100%. Overtidsarbeid skal ikke medregnes.

§ 2–4 Risikodekning før innmelding

Midlertidig ansatte med en avtalt stillingsstørrelse som overstiger minstekravet for innmelding i pensjonsordningen, er risikodekket frem til utløpet av det kvartalet arbeidsforholdet påbegynnes. Risikodekningen innebærer at den ansatte ved uførhet, eventuelt de etterlatte ved dødsfall, vil ha rett til pensjon som om vedkommende skulle ha vært innmeldt fra ansettelsestidspunktet med den avtalte stillingsprosent.

§ 2–5 Avtalte opptaksvilkår

Dersom det ikke er i strid med tariffavtale, kan det i tilslutningsavtale etter § 1–2 fastsettes opptaksvilkår som avviker fra vilkårene i §§ 2–2 og 2–3.

§ 2–6 Uførepensjonister

Ansatte som får rett til attførings- eller uførepensjon etter kapittel 8 er medlemmer i pensjonsordningen så lenge de mottar slike ytelser.

§ 2–7 Endring/utmelding ved gjennomsnittsberegnede medlemskap

Dersom et medlem i løpet av et kvartal ikke har oppfylt minstekravet for medlemskap etter § 2–3, skal utmelding skje med tilbakevirkende kraft fra utløpet av forrige kvartal. Tilsvarende gjelder ved endring av stillingsprosent. Se § 11–6, annet ledd om risikodekning før utmelding.

§ 2–8 Når KLPs ansvar begynner å løpe

KLPs ansvar overfor den enkelte arbeidstaker begynner tidligst å løpe fra det tidspunkt arbeidsgiver innmelder vedkommende i pensjonsordningen, dersom ikke annet følger av § 2–4.

§ 2–9 Forsikringsdekning og frivillig medlemskap under permisjon

Ved avtalt permisjon i inntil 2 år, uten eller med delvis lønn, er vedkommende dekket i tilfelle død eller uførhet som om de ikke hadde permisjon. Det betales ikke premie for denne risikodekningen. Dersom vedkommende blir medlem av annen pensjonsordning i permisjonstiden, gjelder risikodekningen likevel ikke.

Et medlem har rett til å betale premie til Fellesordningen i inntil 2 år under permisjon uten lønn eller med delvis lønn for å få tiden medregnet som pensjonsgivende ved beregning av alderspensjon og eventuell etterlattepensjon eller uførepensjon som kommer til utbetaling først etter at permisjonstiden er utløpt. Inntrer uførheten under permisjonen, skal tjenestetiden medregnes, selv om uførepensjonen først kommer til utbetaling etter permisjonstidens utløp.

Den som ønsker å betale frivillig premie, må melde dette til KLP innen 2 måneder fra den dag vedkommende ble meldt ut av Pensjonsordningen. Mottar medlemmet melding om utmeldingen senere enn 1 måned etter fratredelsen, har medlemmet 1 måneds frist, regnet fra den dag medlemmet mottok meldingen, til å gi melding om vedkommende ønsker å fortsette premiebetalingen.

I fristtiden er medlemmet sikret de samme pensjonsytelser som gjaldt før fratredelsen. Når særlige grunner gjør det rimelig, kan KLP tillate slik premiebetaling selv om melding ikke er kommet inn før fristens utløp. KLPkan tillate premiebetaling for lengre tid enn 2 år når særlige grunner taler for det.

Når den egne premiebetaling etter dette punkt opphører uten at medlemskapet i Fellesordningen fortsetter gjennom arbeidsgiver, gjelder bestemmelsene i kapittel 11.

Premien for frivillig medlemskap fastsettes i samsvar med den ordinære premie i ordningen.

Et medlem som ved permisjon uten lønn eller med delvis lønn betaler frivillig premie til Fellesordningen, skal innbetale slik premie direkte til KLP innen de frister KLP fastsetter.

Etter forfall kan det kreves renter etter lov om forsinkelsesrente

Kap 3. Unntak fra medlemskap

§ 3–1 Tjenestetid under 3 år

Unntatt fra medlemskap er arbeidstakere som ved aldersgrensen ikke vil få en samlet pensjonsgivende tjenestetid på minst 3 år.

§ 3–2 Medlemskap i folketrygden

Arbeidstakere som ikke er medlem av den norske folketrygden skal ikke være medlem av pensjonsordningen.

Kap 4. Pensjonsgrunnlaget

§ 4–1 Fastsettelse av pensjonsgrunnlag

Pensjonsgrunnlaget fastsettes i hovedsak på samme måte som i lov om Statens Pensjonskasse, ut fra fast lønn og pensjonsgivende tillegg i det arbeidsforhold som gir rett til medlemskap.

Blir den ansattes lønn omregnet for å svare til folketrygdens ytelser, skal pensjonsgrunnlaget likevel ikke endres.

§ 4–2 Faste tillegg

Faste tillegg utover regulativlønn tas med som pensjonsgivende etter regler som fastsettes i tariffavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og arbeidstakernes organisasjoner.

§ 4–3 Gjennomsnittlig stillingsprosent

Når et medlem har hatt arbeid med varierende arbeidstid, skal det ved pensjoneringen fastsettes en gjennomsnittlig stillingsprosent. Det skal ses bort fra endringer av stillingsprosent etter utløpet av siste kvartal før pensjoneringstidspunktet. Ved fastsettelsen medregnes først og fremst perioder med den høyeste stillingsprosenten og ikke med mer enn den tid som svarer til full pensjon. Når pensjonsgrunnlaget skal beregnes, tar man utgangspunkt i regulativlønn for full stilling, omregner denne i henhold til gjennomsnittlig stillingsprosent, og medregner tillegg etter § 4–2.

§ 4–4 Lønn over 12G

Pensjonsgrunnlaget begrenses slik at den del av lønnen som overstiger 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G) likevel ikke medregnes. Pensjon på grunnlag av fratreden før 1. mai 2000 skal likevel beregnes av et pensjonsgrunnlag hvor bare 1/3 av lønn mellom 8 og 12 G er medregnet.

§ 4–5 Nedgang i pensjonsgrunnlag

Når et medlem har hatt høyere pensjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet og dette ikke skyldes en alminnelig lønnsregulering, skal det høyere grunnlag gjelde for tiden før grunnlaget gikk ned, og det lavere grunnlag for resten av medlemstiden. Ved eventuell deltidsstilling er det pensjonsgrunnlaget ved full stilling som er avgjørende for sammenligningen.

I tariffavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor fastsettes hvor lenge man må ha hatt det høyere grunnlag. Minstegrensen legges til grunn selv om ikke forsikringstaker følger nevnte tariffavtale.

Denne paragrafen gjelder ikke ved beregning av attførings-/uførepensjon etter kapittel 8.

§ 4–6 Samtidige stillinger

Dersom et medlem har hatt flere stillinger samtidig, skal stillingene ses under ett ved pensjonsberegningen.

§ 4–7 Regulering av pensjonsgrunnlag

I alle de tilfeller hvor det på et senere tidspunkt skal foretas gjennomsnittsberegninger eller andre sammenligninger av grunnlag, skal grunnlagene reguleres på linje med det som i vedkommende tidsrom har skjedd med de løpende pensjoner. Normeringer og justeringer før medlemmets endelige pensjonering, men etter at lønnen opphørte, får ikke betydning for pensjonsgrunnlaget.

Kap 5. Medlemstid

§ 5–1 Tid som medregnes

Som medlemstid ved beregning av pensjon regnes den tid det er betalt medlemsinnskudd for

Som medlemstid regnes også den tid medlemmet har oppebåret attføringspensjon eller uførepensjon, likevel slik at pensjonsgrunnlaget fastsettes i forhold til uføregraden i nevnte tidsrom. Dette kan fravikes ved tilståelsen av attføringspensjon eller uførepensjon.

Som medlemstid medregnes også tjenestetid før arbeidsgiverens tilslutning til Fellesordningen, når denne er opptjent på grunnlag av medlemskap i pensjonsordninger etter KLPs tidligere normalregulativ.

Ved etterinnmelding eller endringer i medlemskapet tilbake i tid, er det en betingelse for medregning av medlemstiden at arbeidsgiver betaler en forsikringsteknisk beregnet engangspremie.

§ 5–2 Medregning av medlemstid i annen ordning

KLP skal inngå avtale med Statens Pensjonskasse, kommunale pensjonskasser og kommuner med pensjonsordning i andre selskaper om overføring av pensjonsansiennitet(“overføringsavtalen“).

For dem som er omfattet av avtalen, medregnes medlemstiden i de pensjonsordninger det er inngått avtale med. Pensjonen blir beregnet som om all opptjening hadde skjedd i én pensjonsordning, og hele pensjonen utbetales fra den pensjonsordning vedkommende sist var medlem av.

Avtalen regulerer også hvordan pensjonen skal fastsettes hvis arbeidstakeren helt eller delvis har samtidig opptjening i flere pensjonsordninger.

KLP kan også avtale regler for medlemskap i de tilfeller hvor arbeidstaker samtidig har flere stillinger hos samme arbeidsgiver som hører inn under flere pensjonsordninger. Det kan da bestemmes at arbeidstaker skal innmeldes på grunnlag av sitt samlede arbeidsforhold i en av ordningene.

§ 5–3 Fremtidig medlemstid

Ved beregning av attførings-/uføre-, ektefelle- og barnepensjon medregnes fremtidig medlemstid etter bestemmelsene i hhv §§ 8–8, 9–2 og 10–2.

§ 5–4 Avrundingsregler

Ved beregning av samlet medlemstid blir del av år på 6 måneder eller mer regnet som helt år, mens del av år på under 6 måneder ikke blir regnet med.

Kap 6. Aldersgrense

§ 6–1 Aldersgrense

Aldersgrensen er 70 år, eller den aldersgrense som til enhver tid gjelder i staten for tilsvarende stilling dersom særaldersgrensen i staten er 65 år eller lavere. I tvilstilfelle, eller hvis det ikke er tilsvarende stilling i staten, kan KLPs styre fastsette aldersgrense for stillingen.

Ved overgang til stilling med annen aldersgrense legges den nye aldersgrensen til grunn etter 1 års tjeneste i den nye stillingen. Se likevel § 7–2.

Kap 7. Alderspensjon

§ 7–1 Vilkår for alderspensjon

Fratrer et medlem helt eller delvis, og stillingsreduksjonen utgjør minst 10% av full stilling, har det rett til alderspensjon beregnet etter § 7–4 a) til d) dersom

1. aldersgrensen er nådd eller

2. sum av alder og medlemstid er minst 85 år og det ikke er mer enn 3 år igjen til aldersgrensen eller

3. medlemmet har fylt 67 år eller

4. medlemmet har fylt 65 år og har minst 10 års medlemstid etter fylte 50 år eller

5. medlemmet har fylt 65 år og fyller vilkårene i § 4 i vedtektene for avtalefestet pensjon (AFP) i KS' tariffområde eller tilsvarende krav i andre AFP-vedtekter som måtte gjelde for ham eller

6. medlemmet fratrådte før fylte 65 år, fylte vilkårene for avtalefestet pensjon ved fratreden og har nå fylt 65 år

Stillingsreduksjonen regnes med utgangspunkt i stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før fratreden.

Medlemmer og andre arbeidstakere ansatt hos arbeidsgiver tilsluttet Fellesordningen har rett til alderspensjon etter § 7–4 e dersom de er omfattet av tariffavtale om AFP, og fyller kravene i bokstav e eller f ovenfor.

§ 7–2 Overgang til stilling med høyere aldersgrense

Medlem som i løpet av de siste 10 år har gått over fra stilling med lavere aldersgrense til stilling med høyere aldersgrense, har rett til alderspensjon når følgende vilkår er oppfylt:

1. Medlemmet ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere aldersgrense.

2. Medlemmet har innehatt stilling med lavere aldersgrense i minst 15 år.

3. Den tidligere stillingens lavere aldersgrense er begrunnet med at tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på arbeidstakerne, slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år, jfr. lov om aldersgrenser § 2, bokstav a.

§ 7–3 Pensjonsgrunnlag

Pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag når det fratrer stillingen, jfr. likevel bestemmelsene i §§ 4–3 til 4–7.

Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegningen med mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsregulering ved sentrale forhandlinger. I tillegg medregnes inntil 2 lønnstrinn gitt ved lokale forhandlinger med hjemmel i Hovedtariffavtalens kapittel 5, punkt 5.1 eller tilsvarende forhandlingsbestemmelser i andre tariffavtaler.

§ 7–4 Beregning av alderspensjon

Den årlige alderspensjon beregnes slik:

1. Har medlemmet en medlemstid på 30 år eller mer, får vedkommende full alderspensjon. Denne skal være 66% av pensjonsgrunnlaget.

2. Har medlemmet en medlemstid på mindre enn 30 år, skal vedkommende ha avkortet alderspensjon som utgjør så mange trettideler av full pensjon som medlemmet har medlemsår.

3. Ved delvis fratreden (jfr. § 7–1) kan det utbetales gradert alderspensjon.

   Dersom arbeidstakeren har opptjent all pensjon i full stilling, settes pensjonsgraden lik nedgangen i stillingsprosent.

   Har arbeidstakeren opptjent pensjon i stilling med deltid, beregnes først en nedgang med utgangspunkt i gjennomsnittlig stillingsprosent (jfr § 4–3). Deretter settes pensjonsgraden lik nedgangen i prosent av gjennomsnittlig stillingsprosent.

   Ved endelig fratreden regnes den resterende pensjon for seg.

4. Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10% av alderspensjonen. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90% av pensjonsgrunnlaget.

   Er pensjonen redusert etter bokstav b) eller gradert etter bokstav c), reduseres maksimumsbeløpet tilsvarende.

5. Medlem eller arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år eller går direkte over fra avtalefestet pensjon, skal ha en alderspensjon som inntil 67 år minst utgjør pensjonen beregnet etter vedtektene for AFP i KS' tariffområde.

§ 7–5 Samtidige arbeidsforhold

Et medlem som samtidig tjener opp rett til pensjon i mer enn ett arbeidsforhold og fratrer et av disse med rett til løpende pensjon, får pensjonen beregnet etter regler som fastsettes av KLP, jfr. også § 5–2, siste ledd.

§ 7–6 Fradrag for sykepenger

Sykepenger fra folketrygden, beregnet av samme inntekter som har vært pensjonsgivende for alderspensjonen, går til fradrag i sin helhet dersom alderspensjonen er beregnet på grunnlag av full tjenestetid. Er alderspensjonen ikke beregnet for full tjenestetid, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig.

§ 7–7 Ny innskuddspliktig stilling

Løpende alderspensjon reduseres eller faller bort dersom pensjonisten på ny tar innskuddspliktig stilling, jfr. §§ 2–2 og 2–3. Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende dersom pensjonisten tar stilling som er innskuddspliktig i annen pensjonsordning som går inn under overføringsavtalen med Statens Pensjonskasse.

Alderspensjonen faller helt bort dersom forskjellen mellom registrert stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før fratreden og ny stillingsprosent er mindre enn 10 prosentenheter.

Er forskjellen minst 10 prosentenheter, utbetales fortsatt pensjon beregnet etter reglene i § 7–4 c).

Kap 8. Attføringspensjon/uførepensjon

§ 8–1 Vilkår for attføringspensjon og uførepensjon

Et medlem som ikke kan fortsette i sin vanlige stilling på grunn av sykdom eller skade og som derved mister eller får redusert sin arbeidsinntekt, har rett til uførepensjon. Jfr. likevel §§ 8–2, 8–4, 8–5 og 8–6.

Uførepensjon utbetales ikke så lenge medlemmet har rett til sykepenger etter lov om folketrygd eller har rett til lønn fra arbeidsgiver i henhold til sentralt avtalt tariffavtale.

Ved vurdering av om det foreligger sykdom brukes det samme sykdomsbegrepet som folketrygden bruker til enhver tid.

Finner KLP at attføring kan være hensiktsmessig, kan det i stedet for uførepensjon tilstås attføringspensjon. Attføringspensjon ytes etter reglene for uførepensjon i dette kapittel.

Bestemmelsene om uførepensjon gjelder tilsvarende for medlem som fratrer sin stilling på grunn av alderssvekkelse etter fylte 64 år, såfremt medlemmet har hatt sammenhengende tjeneste i minst 5 år umiddelbart før fratreden.

§ 8–2 Fastsettelse av uføregrad

Uførepensjonen fastsettes etter en uføregrad som svarer til den reduksjon av inntekt uførheten har medført. Som stillingsprosent før uførheten regnes stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før medlemmet ble ufør.

Når medlemmet blir tilstått uførepensjon fra folketrygden, skal uførepensjon etter bestemmelsene i disse vedtekter ytes etter samme uføregrad som i folketrygden. KLP kan fravike denne uføregrad når særlige grunner tilsier det.

Uførepensjonen kan avkortes eller falle bort selv om medlemmet er udyktig til tjeneste i sin stilling dersom vedkommende må antas å kunne skaffe seg annet høvelig arbeid. Uavkortet attføringspensjon kan likevel tilstås for en tid av inntil 2 år fra pensjonen begynte å løpe.

§ 8–3 Revurdering

Spørsmålet om fortsatt uførepensjon og uføregraden kan til enhver tid tas opp til ny behandling.

§ 8–4 Karenstid

Rett til uførepensjon inntrer ikke når uførheten inntrer innen 2 år etter innmeldingen og skyldes en sykdom eller lyte som medlemmet led av da det ble innmeldt og som det må antas at medlemmet da kjente til.

Det skal ses bort fra økning av stillingsprosent eller lønn senere enn 2 år før uførheten inntrer, dersom uførheten skyldes en sykdom eller lyte medlemmet led av ved økningen og som det må antas at medlemmet da kjente til. Dette gjelder likevel ikke lønnsforhøyelser som skyldes automatisk virkende lønnsregulativ eller en alminnelig lønnsregulering.

§ 8–5 Selvforskyldt uførhet

Rett til uførepensjon inntrer ikke når medlemmet forsettlig er skyld i at det er blitt udyktig til å utføre sin tjeneste. Medlemmet har heller ikke rett til uførepensjon dersom det uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesmessig attføring.

§ 8–6 Dispensasjonsadgang

Når særlige grunner taler for det, kan KLP tilstå hel eller delvis pensjon selv om et tilfelle rammes av §§ 8–4 eller 8–5. For medlemmer med varierende arbeidstid kan KLP vedta nærmere regler for anvendelse av § 8–4.

§ 8–7 Medisinsk undersøkelse

Medlem som gjør krav på uførepensjon, plikter å la seg undersøke av lege, eventuelt legge seg inn på sykehus for undersøkelse, dersom KLP ber om det. Legeerklæring avgis på et skjema som fastsettes av KLP. Undersøkelsen og legeerklæring betales av KLP.

Den som oppebærer uførepensjon, plikter å skaffe ny legeerklæring når KLP forlanger det. Har pensjonisten selv krevd ny behandling etter § 8–3, kan KLP forlange at vedkommende selv skal betale omkostningene.

§ 8–8 Beregning av uførepensjon

Pensjonen beregnes ut fra det pensjonsgrunnlag, jfr. kapittel 4, medlemmet har på det tidspunkt rett til lønn fra arbeidsgiver opphører i henhold til sentral tariffavtale og den medlemstid medlemmet ville ha fått om det hadde blitt stående i sin stilling til aldersgrensen. Pensjonsgrunnlaget beregnes likevel ut fra den stillingsprosent medlemmet hadde ved utløpet av siste kvartal før det ble ufør dersom stillingsprosenten på dette tidspunkt er høyere enn gjennomsnittlig stillingsprosent beregnet etter reglene i § 4–4. Pensjonsgrunnlaget kan bli begrenset etter reglene i § 8–4, annet ledd.

Uførepensjon ved 100% uføregrad beregnes i samsvar med § 7–4, bokstav a), b) og d). Ved lavere uføregrad reduseres pensjonen tilsvarende. Maksimumsbeløpet etter § 7–4 bokstav d skal også reduseres tilsvarende ved uføregrad under 100%.

Pensjonen reguleres som om den var igangsatt fra det tidspunkt rett til lønn i henhold til sentral tariffavtale opphører.

Medlem som blir tilstått uførepensjon fra et tidspunkt etter 1. mai 1976 og som ikke har nådd toppen i sin lønnsstige, skal ha pensjonsgrunnlaget flyttet opp til høyere lønnstrinn etter hvert på tilsvarende måte som vedkommende ville ha fått automatisk lønnsopprykk ved fortsatt arbeid i stillingen frem til aldersgrensen, likevel ikke opprykk høyere enn til lønnstrinn 9.

§ 8–9 Fritak for medlemsinnskudd

Så lenge det løper uførepensjon, har medlemmet rett til å bli helt eller delvis fritatt for å betale det innskudd som er fastsatt for vedkommende. Innskuddsfritakets grad retter seg etter graden av arbeidsuførheten.

Denne paragrafen kan fravikes ved innvilgelsen av uførepensjon.

§ 8–10 Overgang til alderspensjon

En uførepensjonist som har nådd aldersgrensen for sin stilling, skal ha alderspensjon etter bestemmelsene i kapittel 7.

Kap 9. Ektefellepensjon (enkepensjon eller enkemannspensjon)

§ 9–1 Vilkår for ektefellepensjon

Gjenlevende ektefelle etter et medlem har rett til ektefellepensjon. Det samme gjelder gjenlevende ektefelle etter tidligere medlem som mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon.

Rett til ektefellepensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen et år etter innmelding i pensjonsordningen eller etter at ekteskapet ble inngått og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av ved tilsettingen eller ekteskapsinngåelsen og som en av ektefellene må antas ha kjent til.

§ 9–2 Beregning av ektefellepensjon

a) Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon). Se likevel overgangsregler i punkt b. Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i kap. 4.

Er den avdødes medlemstid 30 år eller mer, ytes det full ektefellepensjon. Dersom den avdødes medlemstid er mindre enn 30 år, ytes det redusert ektefellepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde har tjenesteår.

Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon legges samlet faktisk medlemstid til grunn ved beregning av pensjonen. Ellers skal den medlemstiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn. Ved fastsettelse av fremtidig stillingsprosent tas utgangspunkt i stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før dødsfallet.

Bestemmelsene i § 8–8 siste ledd gjelder tilsvarende for fastsettelse av ektefellepensjon.

b) Når den gjenlevende ektefellen er født før 1. juli 1950, og ble medlem i pensjonsordningen første gang før 1. juli 2000, ytes det ektefellepensjon etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder for enker etter mannlige arbeidstakere med medlemskap i pensjonsordningen fra før 1. oktober 1976.

Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene i punkt a, første ledd tredje punktum samt annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Pensjonen reduseres evt etter reglene i §9–3.

§ 9–3 Reduksjon ved inntekt og annen pensjon

Enkemannspensjon fastsatt etter reglene i § 9–2 punkt b skal reduseres i henhold til reglene i punkt a og b nedenfor, i nevnte rekkefølge. Det samme gjelder enkepensjoner fastsatt etter reglene i § 9–2 punkt b i de tilfeller medlemmet er innmeldt første gang etter 1. oktober 1976.

a) Har gjenlevende ektefelle samtidig rett til uføre- eller alderspensjon fra denne eller annen tjenestepensjonsordning, kan ektefellepensjonen fra denne pensjonsordning ikke utbetales med større beløp enn at den samlede pensjon svarer til 60% av summen av vedkommendes egen pensjon og avdødes alderspensjon. Jfr. § 9–2 punkt b.

b) Når den gjenlevende ektefelle ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene for øvrig kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50% av grunnbeløpet i folketrygden, skal ektefellepensjonen reduseres. Reduksjonen skal utgjøre 40% av den del av forventet årlig ervervsinntekt som overstiger 50% av grunnbeløpet. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen av ektefellepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort.

Når spørsmål om overgangsstønad eller pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle er avgjort, skal pensjonen fra pensjonsordningen fastsettes etter den forventede ervervsinntekt som er lagt til grunn i folketrygden. Har gjenlevende ektefelle fylt 67 år, skal ektefellepensjonen ikke avkortes med mindre vedkommende har ervervsinntekt. Når gjenlevende er fylt 70 år reduseres pensjonen ikke på grunn av ervervsinntekt.

Hvis departementet gir nærmere forskrifter for fastsettelse av ektefellepensjonen i Statens Pensjonskasse, gjøres tilsvarende bestemmelser gjeldende for denne pensjonsordningen.

Ektefellepensjon som beregnes som bruttopensjon, jf § 9–2, bokstav b), reduseres etter somordningslovens bestemmelser.

§ 9–4 Opphør ved gjengifte

Løpende ektefellepensjon opphører dersom gjenlevende ektefelle inngår nytt ekteskap, men den begynner å løpe igjen dersom det nye ekteskap oppløses ved død eller skilsmisse.

Når en ektefellepensjon er opphørt fordi gjenlevende ektefelle har inngått nytt ekteskap, kan KLP bestemme at vedkommende skal få sin pensjon helt eller delvis tilbake dersom ektefellene samlet ikke har tilstrekkelige eksistensmidler.

Stans og igangsetting av pensjon i henhold til denne paragraf skjer fra og med måneden etter at den begivenhet fant sted som betinget stansen eller igangsettingen.

§ 9–5 Ektefellepensjon etter flere

Har vedkommende rett til ektefellepensjon fra denne pensjonsordningen også etter den siste ektefelle, kan den samlede ektefellepensjon ikke overstige ektefellepensjonen etter 30 års medlemstid etter den ektefelle som hadde det høyeste pensjonsgrunnlag.

§ 9–6 Fraskilt ektefelle

Fraskilt ektefelle har rett til ektefellepensjon dersom ekteskapet varte i minst 10 år og den fraskilte var minst 45 år ved skilsmissen. Retten opphører dersom den fraskilte inngår nytt ekteskap før medlemmet dør. Var medlemmet gift på ny, fordeles pensjonen mellom de berettigede i forhold til hvor mange påbegynte år hver av dem var gift med medlemmet. Nærmere bestemmelser fremgår av ekteskapsloven §§ 86–89.

§ 9–7 Registrert partner

Gjenlevende partner som er registrert i medhold av partnerskaploven, har samme rett til ytelser etter dette kapittel som gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle.

For ektefellepensjon beregnet etter § 9–2 punkt b gjelder reduksjonsreglene i § 9–3.

Kap 10. Barnepensjon

§ 10–1 Vilkår for barnepensjon

Når et medlem dør, har gjenlevende barn rett til barnepensjon. KLP kan tilstå barnepensjon også til stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget.

Pensjonen løper til utløpet av den måneden barnet fyller 20 år. Barnepensjon etter medlem som er død før 1.1.2001 løper likevel bare til utløpet av den måned barnet fyller 18 år. For disse kan KLP tilstå hel eller delvis pensjon inntil 21 år dersom omsynet til barnets utdanning gjør det rimelig og barnet ikke forsørger seg selv og ikke har midler til det. Dør barnet tidligere, betales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden.

§ 10–2 Beregning av barnepensjon

Full årlig barnepensjon skal utgjøre 15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon). Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i kap.4.

Er den avdødes pensjonsgivende tjenestetid 30 år eller mer, ytes det full barnepensjon. Dersom den avdødes tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde hadde tjenesteår.

Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon, legges den faktiske medlemstiden den avdøde hadde til grunn ved beregning av pensjonen. Ellers skal den medlemstiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn.

Barnepensjon etter medlem som er død før 1.1.2001 beregnes likevel etter de satser og regler som gjaldt ved dødsfallet.

Har barnet rett til barnepensjon fra KLP etter både moren og faren, får barnet pensjon etter hver av dem.

Kap 11. Fratreden før aldersgrensen. Oppsatt pensjon. Fortsettelse av premiebetaling.

§ 11–1 Vilkår for oppsatt pensjon

Medlem som slutter i arbeidsgiverens tjeneste uten å få rett til straks begynnende pensjon eller avtalefestet pensjon fra arbeidsgiveren, og som derved blir utmeldt av pensjonsordningen, har rett til oppsatt pensjon hvis opparbeidet medlemstid er på minst 3 år.

§ 11–2 Omfang

Den oppsatte pensjon omfatter uføre-, alders-, ektefelle- og barnepensjon.

§ 11–3 Utbetaling av oppsatt pensjon

Rett til alderspensjon inntrer når aldersgrensen for den fratrådte stilling er nådd, eller alderspensjon fra Folketrygden blir utbetalt. Dersom Folketrygdpensjonen er redusert etter folketrygdlovens § 19–6, skal alderspensjonen frem til aldersgrensen for den fratrådte stilling reduseres etter samme forhold.

Rett til uførepensjon inntrer når det tidligere medlem får rett til foreløpig uførestønad eller uførepensjon fra folketrygden.Uføregraden følger folketrygdens uføregrad.

Rett til ektefellepensjon og barnepensjon inntrer når vilkårene i hhv kap 9 og 10 er oppfylt.

Pensjonen løper fra måneden etter at retten har oppstått, alderspensjon likevel senest fra alderspensjon fra Folketrygden utbetales.

Pensjonen utbetales i tilfelle ut måneden etter dødsmåneden. Dersom det tidligere medlem etterlater seg ektefelle, registrert partner eller pensjonsberettiget barn, løper pensjonen ytterligere 1 måned.

§ 11–4 Beregning av pensjon

Den oppsatte pensjonen beregnes av pensjonsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget reguleres deretter som om den var blitt utbetalt som løpende pensjon i oppsettelsestiden. Senere regulering skjer i samsvar med § 1–4.

Ville medlemmet oppnådd mindre enn 30 års medlemstid ved aldersgrensen, avkortes pensjonen etter reglene i § 7–4 bokstav b.

Ville medlemmet oppnådd mer enn 30 års medlemstid, avkortes pensjonen etter forholdet mellom (jfr. § 5) medlemstid og den medlemstid medlemmet ville oppnådd ved aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år. Mulig oppnåelig medlemstid regnes fra da medlemmet første gang ble innmeldt i pensjonsordning tilsluttet overføringsavtalen (jfr. § 5–2).

Medlem som har vært medlem av pensjonsordning i KLP før arbeidsgiverens tilslutning til Fellesordningen, skal likevel ha pensjon beregnet etter reglene i § 7–4, bokstav b, eventuelt etter samme paragrafs bokstav a.

§ 11–5 Bortfall av rett til oppsatt pensjon

Tar det tidligere medlem på ny stilling som medfører medlemskap i denne pensjonsordningen eller annen pensjonsordning som går inn under overføringsavtalen med Statens Pensjonskasse, faller retten til oppsatt pensjon bort. Medlemstiden medregnes som pensjonsgivende i den nye stilling.

Er den oppsatte alderspensjonen blitt igangsatt før inntreden i den nye pensjonsberettigede stilling, faller denne pensjonen bort, eller reduseres etter de regler som fremgår av § 7–7.

§ 11–6 Melding om rettigheter

Når KLP får melding om at et medlem slutter i tjenesten, skal KLP sende det melding om pensjonsrettighetene, herunder retten til å fortsette premiebetalingen. Ved uførhet eller død som inntrer innen 14 dager etter at slik melding er sendt, er medlemmet eventuelt de etterlatte sikret pensjon som om utmeldingen ikke var skjedd. Selv om ikke melding sendes, opphører likevel KLPs ansvar 2 måneder etter at medlemmet sluttet i tjenesten. Retten til å fortsette premiebetalingen opphører 6 måneder etter at KLPs ansvar har falt bort.

Medlemmet, eventuelt de etterlatte, er sikret pensjon etter den til en hver tid registrerte stillingsprosent og pensjonsgrunnlag, selv om utmelding eller andre endringer skal skje med tilbakevirkende kraft, jfr. § 2–7.

§ 11–7 Fortsettelse av medlemskap

KLP kan inngå avtale med et annet livsforsikringsselskap om at fratrådt medlem kan fortsette premiebetalingen der. Betales premie til et livsforsikringsselskap gjelder premiebetalingsreglene i dette.

§ 11–8 Permisjon uten lønn

Når utmeldingen skyldes permisjon uten lønn gjelder bestemmelsene i § 2–9.

Kap 12. Utbetaling, tilbakekreving og krav om folketrygdytelser

§ 12–1 Betalingsmottaker

Utbetaling av pensjon skjer til den pensjonsberettigede. Barnepensjon til umyndige barn utbetales til barnets mor eller far eller til eventuell annen verge. Restpensjon utbetales til ektefellen. Etterlater pensjonisten seg ikke ektefelle, skjer utbetalingen til boet. Likestilt med ektefelle er registrert partner.

Utbetaling skal skje ved overføring til en bankkonto her i landet dersom mottakeren har eller oppretter en slik konto. Dersom mottakeren ikke har slik konto kan KLP bestemme at merkostnadene ved annen betalingsmåte avregnes i utbetalingen.

§ 12–2 Start og opphør av utbetaling

Alderspensjon løper fra den dag medlemmet ikke lenger oppebærer lønn. Uførepensjon løper fra det tidspunkt medlemmet ikke lenger har rett til lønn eller sykepenger. Ektefellepensjon og barnepensjon løper fra og med den måned medlemmet dør. Barnetillegg til alderspensjon og uførepensjon utbetales tidligst fra den dag barnet blir født.

Alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon løper ut måneden etter den måned den berettigede dør. Alderspensjon og uførepensjon løper ytterligere 1 måned dersom medlemmet etterlater seg ektefelle, registrert partner eller pensjonsberettiget barn. Barnetillegg løper ut måneden etter barnets død.

Barnepensjon og barnetillegg som skal opphøre p.g.a barnets alder, løper ut den måned hvor alderen nås.

Uførepensjonist skal ha alderspensjon fra og med måneden etter at han når aldersgrensen for den stilling han har fratrådt, og mister samtidig retten til uførepensjon.

For utbetaling av pensjon etter oppsatte rettigheter gjelder reglene i § 11–3.

§ 12–3 Opplysningsplikt

Ethvert medlem og enhver som hever eller krever pensjon er forpliktet til å gi KLP de opplysninger, legitimasjoner og attester som er tilgjengelig for vedkommende og som KLP trenger for å kunne ta stilling til pensjonskravet og utbetale pensjonen. Vedkommende må gi riktige og fullstendige svar på KLP's spørsmål.

Dersom det ved fremsetting av pensjonskrav gis uriktige eller ufullstendige opplysninger som vedkommende vet eller må forstå kan medføre at det blir utbetalt pensjon som vedkommende ikke har krav på, kan pensjonen reduseres eller falle bort etter bestemmelsene i forsikringsavtalelovens § 18–1.

§ 12–4 Tilbakekreving

Dersom pensjonisten har mottatt pensjon i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt pensjon kan også ellers kreves tilbakebetalt dersom pensjonisten, eller noen som har handlet på vegne av ham, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes en feil fra pensjonsordningens side og pensjonisten burde ha forstått dette.

I andre tilfeller enn nevnt i foregående ledd kan for mye utbetalt pensjon kreves tilbake, dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Krav om tilbakebetaling etter dette ledd er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.

Det feilutbetalte kan trekkes i fremtidige ytelser fra Fellesordningen.

§ 12–5 Renter

Den pensjonsberettigede kan kreve renter fra to måneder etter at melding om forsikringstilfellet ble sendt KLP, men tidligst fra de enkelte terminbeløp forfaller til betaling. Dette gjelder bare dersom ikke annet følger av forsikringsavtaleloven § 18–4.

Ved tilbakekreving av pensjon kan KLP kreve renter fra 1 måned etter at krav om tilbakebetaling ble fremsatt, jfr. forsinkelsesrenteloven § 2.

§ 12–6 Foreldelse

Krav på forfalte pensjonsterminer foreldes normalt 3 år fra forfall. Pensjonskravet som sådan foreldes normalt 10 år fra siste termin ble utbetalt eventuelt fra første gang det kunne vært krevet utbetaling. Jfr. forsikringsavtalelovens § 18–6.

§ 12–7 Krav overfor folketrygden

KLP kan pålegge den pensjonsberettigede å søke om de ytelser vedkommende er berettiget til fra folketrygden. Dersom slik søknad ikke umiddelbart fremsettes, kan KLP foreta samordning som om slike ytelser var tilstått, eventuelt kan KLP bestemme at pensjonen i sin helhet skal falle bort.

Kap 13. Anke

§ 13–1 Anke til Trygderetten

Vedtak om ytelser fra Fellesordningen kan ankes inn for Trygderetten, jfr. lov av 16. desember 1966, nr. 9.

Kap14 Endring av vedtektene

§ 14–1 Godkjennelse

Disse vedtekter er godkjent av Kommunenes Sentralforbund (KS) og Pensjonsutvalgets tariffparter.

Kap15 Ikrafttreden

§ 15–1 Ikrafttreden

Disse vedtektene gjelder fra 1. januar 1974. Senere endringer, senest pr. 1. januar 2002 er innarbeidet.

Endringene i kapittel 9 og 10 gjelder ikke for pensjonstilfeller som inntraff før 1. januar 2000. § 12–7 gis ikke anvendelse for alderspensjonister som er fylt 67 år senest 1. juli 1996.

Avtalen om medlemskap i felles kommunal pensjonsordning (Fellesordningen)

1. Avtale

Avtalen som er inngått mellom forsikringstaker og KLP reguleres av disse forsikringsvilkår og vedtektene for Felles kommunal pensjonsordning.

2. Overføring av pensjonsordning til Felles kommunal pensjonsordning

Dersom en forsikringstaker ved tilslutning overfører eksisterende pensjonsordning til Felles kommunal pensjonsordning, skal forsikringstakeren innbetale et egenkapitaltilskudd. Tilskuddet utgjør samme andel av det oppsamlede egenkapitaltilskudd som premiereserven for de overtatte pensjonsforpliktelser utgjør av den totale premiereserve i Fellesordningen ved avtalens ikrafttredelse.

I avtaleperioden

3. Innmelding av arbeidstakere

Forsikringstaker skal i henhold til fastsatt rutine gi KLP melding om de arbeidstakere som etter vedtektenes kapittel 2 skal tas opp i pensjonsordningen, og er ansvarlig for at arbeidstakere som fyller vilkårene for medlemskap blir innmeldt. KLPs ansvar overfor den enkelte arbeidstaker løper tidligst fra det tidspunkt forsikringstaker melder vedkommende inn i ordningen, jfr. vedtektene § 2–8.

4. Ansvar for betaling av premie

Forsikringstaker skal betale premie som bestemt nedenfor i punktene 5 til 7. Dersom premie ikke betales til rett tid, kan KLPs ansvar bortfalle i samsvar med bestemmelsene i punkt 9.

5. Premie

Premien består av forsikringstakers andel og medlemsinnskudd. Premien fastsettes av KLPs styre i prosent av pensjonsgrunnlaget.

Forsikringstakerens andel fastsettes slik at den samlede premien er tilstrekkelig til å dekke Fellesordningens utgifter (etter forsikringsteknisk gjennomsnittsberegning). Fellesordningen holdes i egen bonusgruppe.

Premien betales for den tid medlemmet oppebærer lønn for stillingen, eller mottar sykepenger, omsorgspenger, opplæringspenger, pleiepenger, fødelspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger i henhold til lov om folketrygd. Pensjonsgrunnlaget beholdes uforandret når lønn og pensjonsgivende tillegg erstattes av ytelser fra folketrygden.

Ved etterinnmelding kan det innkreves en særskilt beregnet forsikringsteknisk engangspremie for den periode etterinnmeldingen gjelder. Det samme gjelder ved andre endringer i medlemskapet tilbake i tid. Krav på forsikringsteknisk beregnet premie forfaller på det tidspunkt etterinnmelding foretas.

6. Premie ved redusert lønn/permisjon

I den tid medlemmet på grunn av permisjon, redusert arbeidstid eller andre forhold i tjenesten – herunder delvis arbeidsuførhet – oppebærer bare en del av lønnen, betales premie (arbeidsgivers andel og medlemsinnskudd) bare av denne del. Under pliktig militærtjeneste eller siviltjeneste med delvis lønn betales arbeidsgiverens andel ut fra full lønn.

Ved permisjon uten lønn i kortere tid enn en måned betales full premie. Ved lengre permisjon uten lønn stopper premiebetaling.

Ved permisjon med lønn skal de likevel meldes ut hvis de er innmeldt i full stilling via en annen arbeidsgiver. Ved deltidsstilling hos annen arbeidsgiver skal samlet stilling begrenses til 100%.

7. Trekk av medlemsinnskudd

Forsikringstakeren er ansvarlig for at medlemsinnskuddet blir trukket fra før lønnen blir betalt. Likeledes er forsikringstakeren ansvarlig for at medlemsinnskuddet blir trukket fra folketrygdytelser som nevnt i punkt 5, 3. ledd. Medlemmet anses å ha betalt medlemsinnskuddet når det har fått utbetalt lønn eller trygdeytelser som nevnt med fradrag av pliktig medlemsinnskudd. Medlemsinnskudd som er trukket for et kvartal skal tilbakebetales dersom medlemmet utmeldes med tilbakevirkende kraft.

8. Betaling av egenkapitalinnskudd

Forsikringstakere som er tilsluttet Fellesordningen plikter å betale egenkapitaltilskudd i den utstrekning det er nødvendig for å gi KLP eller Fellesordningen tilfredsstillende soliditet. Tilskuddet fastsettes av KLPs styre for det enkelte kalenderår og i forhold til premien for Fellesordningen.

Egenkapitaltilskuddet kan nyttes til dekning av tap eller underskudd ved løpende drift, og det kan ikke gis avkastning uavhengig av det årlige driftsresultat.

9. Premieforfall – mislighold

Forsikringstakeren betaler premien til KLP. Premien forfaller til betaling med en forholdsmessig andel, første gang ved utløpet av det kvarta avtale om deltakelse i Fellesordningen er inngått, og deretter etterskuddsvis hvert kvartal. Det kan avtales andre forfallstidspunkter.

Ved for sen betaling betales forsinkelsesrente etter lov om forsinkelsesrenter.

Dersom premien ikke betales ved forfall, skal KLP sende nytt premievarsel med 14 dagers frist. Betales ikke premien innen denne fristen, bortfaller KLPs ansvar, jfr. forsikringsavtaleloven § 14–2. Medlemmene skal i så fall varsles ved skriftlig melding eller på annen forsvarlig måte. For det enkelte medlem opphører forsikringen tidligst en måned etter at slikt varsel er gitt eller medlemmet på annen måte er kjent med forholdet, jfr. forsikringsavtaleloven § 19–6, 2. ledd.

Opphør eller flytting av pensjonsavtale

10. Oppsigelsesfrist

Den enkelte forsikringstaker kan si opp avtalen om tilslutning til Fellesordningen med to måneders frist til opphør ved kalenderårets slutt.

11. Flytting av pensjonsavtale

Når oppsigelse skjer i forbindelse med flytting av forsikringsavtalen til annen pensjonsinnretning gjelder forskrift av 27. november 1991 om rett til overføring av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs- eller pensjonsforsikring (Flytteforskriften). Oppsamlede midler, beregnet etter Flytteforskriften § 5–3, for de forsikrede som er omfattet av flyttingen skal overføres til den nye pensjonsordningen.

KLPs forpliktelse overfor de medlemmer som omfattes av flyttingen opphører når forsikringen opphører, jfr. punkt 10.

12. Unntak ved flytting

Vedtektenes § 11–7 gjelder ikke når opphør skjer i forbindelse med flytting til annen pensjonsinnretning.

13. Etterberegnet premie

Forsikringstaker skal betale eventuell etterberegnet premie for den tid medlemskapet har vart.

14. Midler som overføres. Fortsatte rettigheter i KLP

Flytting som nevnt i punkt 11 kan bare skje for midler knyttet til pensjonsrettigheter opptjent i henhold til den pensjonsavtale som er flyttet (siste avtale).

Forsikringstakeren skal dekke det manglende dersom de oppsamlede midler på opphørstidspunktet er lavere enn det beløp som skal flyttes.

I den grad de rettigheter som er sikret i KLP ikke tilfredsstiller det krav som følger av overføringsavtalen, jfr. vedtektenes § 5–2, kan KLP kreve at forsikringstaker betaler den tilleggspremie som er nødvendig for å dekke det manglende beløp. Derved er pensjonsrettighetene i KLP brakt opp til de beløp som følger av vedtektene før fortsatt regulering.

15. Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd

Egenkapitalstilskuddet kan bare tilbakebetales i forbindelse med flytting av forsikringen fra KLP, og forutsetter forhåndssamtykke fra Kredittilsynet. Gjenstand for eventuell tilbakebetaling er medlemmets andel av det faktisk oppsamlede egenkapitaltilskudd på opphørstidspunktet. Medlemmets andel av egenkapitaltilskuddet skal tilsvare den andel overført premiereserve utgjør av Fellesordningens totale premiereserve.

Rettigheter og plikter etter opphør eller flytting av pensjonsavtale

16. Pensjonsrettigheter sikret i KLP. Forsikringstakers ansvar.

KLPs pensjonsforpliktelser overfor aktive arbeidstakere og pensjonister som omfattes av flytting av rettigheter og midler til annen pensjonsinnretning, opphører når forsikringsavtalen opphører, jfr pkt 10.

Andre pensjonister beholder sine rettigheter beregnet etter vedtektenes § 11–4, med tilleggspremie beregnet etter fjerde ledd.

Andre aktive arbeidstakere får oppsatte pensjonsrettigheter beregnet etter vedtektenes § 11–4, med tilleggspremie beregnet etter fjerde ledd.

Midler knyttet til pensjonsrettigheter som fortsatt skal være sikret i KLP og som er opptjent i henhold til den pensjonsavtale som er opphørt eller flyttet (siste avtale), skal overføres til en egen bonusgruppe. I den grad overskuddet i bonusgruppen ikke er tilstrekkelig til å finansiere pensjonsrettighetene (herunder rettigheter som følger av overføringsavtalen), kan KLP kreve at forsikringstaker også etter opphør eller flytting skal dekke det manglende. Den nærmere gjennomføring av denne bestemmelsen avtales i forbindelse med opphør eller flytting.

Oppsatte pensjonsrettigheter for arbeidstakere fratrådt før opphørs- eller flyttetidspunktet berøres ikke.

Opphør av felles kommunal pensjonsordning

17. Opphør av avtaler ved manglende økonomisk grunnlag

KLP kan si opp avtalene med forsikringstakerne, med 1 år frist til opphør ved kalenderårets utgang, dersom grunnlaget for det økonomiske opplegg ikke lenger er forsvarlig.

18. Oppsatte rettigheter

Ved opphør av Fellesordningen beregnes oppsatte pensjoner for hvert enkelt medlem etter bestemmelsene i vedtektenes §§ 1–1 til 11–5. Herunder regnes på det pensjonsgrunnlag som gjelder på opphørstidspunktet.

KLP beregner hvor stor netto premiereserve som må avsettes for dekning av de således beregnede oppsatte pensjoner samt for de oppsatte pensjoner til tidligere fratrådte medlemmer og for de løpende pensjoner for pensjonistene.

Ved disse beregninger anvendes netto engangspremie på det beregningsgrunnlag som KLP anvender for nye pensjonsordninger på tidspunktet for opphøret, eller annet beregningsgrunnlag som måtte bli godkjent av Kredittilsynet.

19. Andel i forsikringsfond

Fellesordningens andel i KLPs samlede forsikringsfond samt andelen i KLPs bonusfond vil, som følge av det finansieringssystem som benyttes, kunne være mindre enn den samlede premiereserve beregnet som nevnt for pensjonistene og medlemmene.

Underbalansen – differansen mellom den beregnede premiereserve og det beregnede fond for Fellesordningen – er arbeidsgivere som i de siste 5 år før ordningens opphør har hatt arbeidstakere innmeldt i Fellesordningen, gjensidig ansvarlig for. Til dekning av underbalansen utlikner KLP et tilskudd som skal utfjøre en viss prosent av den samlede premie arbeidsgiver betaler til Fellesordningen i opphørsåret. Tilskuddet skal beregnes for betaling i inntil 10 år. Beregningene skal fremlegges for Kredittilsynet før etterutlikning settes i verk.

Hvis Fellesordningens andel i nevnte fonds i KLP er større enn den beregnede premiereserve som nevnt i foregående ledd, skal overskytende midler anvendes til forhøyelse av pensjonene for Fellesordningens medlemmer og pensjonister, etter en plan godkjent av Kredittilsynet.

20. Retten til oppsatt pensjon

Ved opphør av Fellesordningen har den enkelte pensjonist og det enkelte medlem rett til de pensjoner som beregnes etter bestemmelsene i punkt 17.