Kapittel 1: Lovens formål og virkeområde

§ 1-1 Lovens formål

Denne lov har følgende formål:

1. Legge til rette for høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå.

2. Fremme forskning på høyt internasjonalt nivå.

3. Formidle kunnskap fra høyere utdanning og forskning, herunder om vitenskapelige metoder og resultater, til samfunnet for øvrig.

§ 1-2 Lovens stedlige virkeområde

Loven gjelder for høyere utdanningsinstitusjoner med virksomhet i riket. Kongen avgjør om loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Loven gjelder ikke for virksomhet som utføres utenfor riket. Kongen kan bestemme at slik virksomhet skal omfattes av loven, og av det offentlige tilsyn som utføres under loven.

Etter avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon kan lovens virkeområde utvides. Etter slik avtale kan lovens virkeområde innskrenkes for et begrenset felt.

§ 1-3 Lovens saklige virkeområde – høyere utdanningsinstitusjoner

Loven gjelder for høyere utdanningsinstitusjoner. Med høyere utdanningsinstitusjoner menes institusjoner som gir utdanningstilbud godkjent etter denne lov eller som har oppnådd faglig akkreditering (jf. § 2-1) som:

1. Universitet eller vitenskapelig høyskole

2. Høyskole

Hvilken kategori den enkelte institusjon tilhører, avgjøres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på grunnlag av sakkyndig vurdering.

Kongen kan på grunnlag av en uavhengig, sakkyndig vurdering bestemme at enkelte av lovens regler skal gjelde tilsvarende for andre institusjoner.

Institusjoner under denne lov har rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag, innenfor de rammer som er fastsatt i lov og institusjonens vedtekter.

§ 1-4 Virkemidler

Høyere utdanningsinstitusjoner skal arbeide for å fremme lovens formål, blant annet med følgende virkemidler:

1. Tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.

2. Legge til rette for at det utføres forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor institusjonens virkeområde.

3. Forvalte tilførte ressurser effektivt, og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser.

4. Bidra til spredning og formidling av forskningens resultater.

5. Bidra til innovasjon og verdiskapning basert på forskningens resultater.

6. Legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten og utføre offentlige utredningsoppdrag.

7. Påse at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud.

8. Samarbeide med andre høyere utdanningsinstitusjoner, og tilsvarende institusjoner i andre stater, regionalt og lokalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner.

9. Tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde.

§ 1-5 Særlig ansvar for enkelte institusjoner

Høyere utdanningsinstitusjoner har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder de har rett til å tildele doktorgrad.

Departementet kan gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for forskning og/eller undervisning på bestemte fagområder. På samme måte kan departementet gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker, kunnskapsbanker og databaser samt museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger for særskilte fagområder.

§ 1-6 Akademisk og kunstnerisk frihet

Høyere utdanningsinstitusjoner kan ikke gis pålegg eller instrukser om:

1. læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeid.

2. individuelle ansettelser eller utnevnelser.

§ 1-7 Kvalitetssikring

Høyere utdanningsinstitusjoner skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring som skal bidra til å sikre en høy kvalitet på utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Studentevalueringer skal inngå i systemene for kvalitetssikring.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift.

Kapittel 2: Faglige bestemmelser

§ 2-1 Organ for akkreditering og evaluering – NOKUT

Staten fører tilsyn med kvaliteten på virksomheten ved høyere utdanningsinstitusjoner gjennom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

NOKUTs oppgaver skal være:

1. Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring.

2. Akkreditering av institusjoner.

3. Akkreditering av studietilbud.

4. Revidering av akkreditering som allerede er gitt.

5. Evalueringer av betydning for å kunne bedømme kvaliteten i høyere utdanning. Departementet kan pålegge organet å foreta slike evalueringer.

6. Godkjenning av utdanning fra institusjoner som ikke går inn under denne lov.

NOKUT skal utføre sitt oppdrag slik at institusjonene kan dra nytte av virksomheten ved eget kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid.

Med akkreditering forstås i denne lov en faglig bedømmelse av om en høyere utdanningsinstitusjon og/eller de studier og grader som tilbys, fyller fastsatte nasjonale og internasjonale krav til høyere utdanning og forskning. Akkreditering av vedkommende institusjon er et vilkår for utøvelse av faglige fullmakter iht. § 2-3.

Styret for NOKUT oppnevnes av Kongen og består av syv medlemmer og tre varamedlemmer, hvorav ett medlem og ett varamedlem skal være student. Departementet oppnevner styrets leder. Departementet gir forskrift om NOKUTs styrende organer, saksbehandling og hvilke standarder som skal legges til grunn ved akkreditering av institusjoner. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene om klage i forvaltningsloven kap. VI.

Departementet kan ikke gi NOKUT pålegg utover det som hjemles i lov eller fastsettes i forskrift. Departementet kan ikke overprøve NOKUTs akkrediteringer.

NOKUT fastsetter i forskrift de standarder som skal legges til grunn ved akkreditering av studietilbud.

Dersom NOKUT finner at en høyere utdannings- og forskningsinstitusjon ikke lenger oppfyller vilkårene for akkreditering skal det gis frist for å rette forholdene. Hvis det ikke utføres tilfredsstillende retting, skal NOKUT trekke vedkommende akkreditering helt eller delvis tilbake.

Alle akkrediteringer og evalueringer som foretas av NOKUT er offentlige, og organet skal bidra til at disse gjøres kjent.

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltnings­loven) gjelder for NOKUTs virksomhet.

§ 2-2 Gradsstruktur og titler

Departementet bestemmer hvilke grader og yrkesutdanninger en institusjon kan tildele, den tid det enkelte studium skal kunne gjennomføres på, og hvilken tittel graden eller yrkesutdanningen gir rett til. Departementet kan fastsette forskrift om krav til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid i høyere grad.

Departementet kan fastsette at bestemte emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en grad.

Departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger.

En institusjon som har rett til å gi doktorgrad eller tilsvarende, kan på de samme fagområder tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa) for betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats, eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen eller kunsten.

Departementet kan, ved forskrift eller enkeltvedtak, forby bruk av titler som uriktig gir inntrykk av å være av samme karakter som titler som er beskyttet etter første eller andre ledd, eller som på en misvisende måte er egnet til å forveksles med disse.

Den som forsettlig eller uaktsomt tildeler eller bruker en tittel, alene eller som del av en annen tittel, uten å ha rett til dette etter første eller andre ledd, eller i strid med bestemmelse gitt i medhold av femte ledd, straffes med bøter.

§ 2-3 Faglige fullmakter

Innenfor rammen av institusjonens formål og vedtekter bestemmer akkrediterte universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler selv hvilke fag, emner og emnegrupper institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for lavere grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel i § 2-2. Innenfor de fagområder der de kan tildele doktorgrad eller tilsvarende, bestemmer de selv hvilke fag, emner og emnegrupper institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for øvrige grader eller yrkesutdanninger fastsatt med hjemmel i § 2-2. For fagområder der de ikke kan tildele doktorgrad, fastsetter departementet slike bestemmelser.

Styret fastsetter i forskrift en studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer.

Myndighet etter første ledd kan trekkes tilbake av NOKUT dersom institusjonene ikke har tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring, jf. § 1-7.

§ 2-4 Godkjenning av annen utdanning

Utdanning fra en institusjon som går inn under denne lov, skal godskrives studenten ved de andre institusjonene med samme antall studiepoeng. Vedkommende institusjon skal påse at det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.

NOKUT avgjør søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon, eller norsk institusjon som ikke går inn under loven, skal godkjennes som likestilt med akkreditert norsk høyere utdanning. Første ledd gjelder tilsvarende.

Høyere utdanningsinstitusjoner avgjør selv søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved den enkelte institusjon. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir rett til å bruke den tittel som er fastsatt for den utdanningen det er jevnført med.

I helt spesielle tilfelle kan godkjenning gis helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert på annen måte enn ved eksamen eller likestilt evaluering.

Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og klageadgang.

§ 2-5 Krav for opptak til høyere utdanning

Grunnlaget for opptak til høyere utdanning (generell studiekompetanse) er fullført og bestått norsk videregående opplæring eller tilsvarende videregående opplæring fra annet land.

Høyere utdanningsinstitusjoner kan selv regulere adgangen til de enkelte studier. En student som er opptatt ved en institusjon på grunnlag av generell studiekompetanse har rett til adgang til åpne studier ved institusjoner under loven på de vilkår som gjelder for disse studier.

Høyere utdanningsinstitusjoner kan fastsette spesielle opptakskrav til enkelte studier når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig.

Høyere utdanningsinstitusjoner kan gjøre unntak fra opptakskravet i første ledd for søkere som i opptaksåret er over 25 år og som på grunnlag av realkompetanse dokumenterer de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium.

Høyere utdanningsinstitusjoner skal ha eget opptak til høyere grads studier. Institusjonene kan fastsette særlige faglige minstekrav for slikt opptak.

Vedkommende institusjon avgjør i hvert tilfelle om opptakskravet er oppfylt. Avgjørelsen er enkeltvedtak.

Departementet kan gi forskrift om opptak til høyere utdanning. Forskriften kan inneholde nærmere krav til generell studiekompetanse, unntak fra krav om generell studiekompetanse, rangering av søkere, klagebehandling og utveksling av informasjon om søknader og søkere og pålegg om obligatorisk deltakelse for høyere utdanningsinstitusjoner i nasjonal samordning,

§ 2-6 Undervisning

Studieåret er normalt 10 måneder. Styret fastsetter undervisningsterminene. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Forelesninger er som hovedregel offentlige. Når forelesningenes art tilsier det, eller det er fastsatt egenbetaling for det aktuelle fag eller studium, kan styret likevel bestemme at visse forelesninger bare skal være for institusjonens studenter eller visse grupper av studenter.

§ 2-7 Fritak for eksamen eller prøve

Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Styret bestemmer om vedkommende avdeling eller særskilt organ ved institusjonen skal avgjøre saker om fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne praksis.

§ 2-8 Eksamen

Høyere utdanningsinstitusjoner skal avholde eksamen eller likestilt evaluering som vilkår for godkjenning av fullført studieløp, og tildeling av grad/yrkestittel eller tilsvarende akademisk eller kunstnerisk bevitnelse. Vurderingen skal sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.

Slik eksamen eller evaluering skal gå ut på betryggende prøvelse av at studenten oppfyller de krav til utdanning og forskning som er fastsatt for det enkelte fag eller studium.

Høyere utdanningsinstitusjoner skal oppnevne sensor ved eksamen eller likestilt evaluering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende fag eller studium. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad.

Høyere utdanningsinstitusjoner skal i forskrift fastsette eksamensreglement som skal inneholde de nærmere vilkårene for å gå opp til eksamen eller likestilt evaluering. Eksamensreglementet skal også inneholde vilkårene for rett for studenter som ikke er opptatt ved vedkommende fag eller studium til å avlegge eksamen. Avgjørelse av en students rett til å gå opp til eksamen er enkeltvedtak.

Den muntlige del av eksamener og prøver skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet. Høyere utdanningsinstitusjoner kan gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende hensyn taler for det.

Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.

Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

§ 2-9 Rett til å gå opp til eksamen eller likestilt evaluering

Den som oppfyller kravene til opptak etter § 2-5, og andre fastsatte krav for å gå opp til eksamen eller likestilt evaluering i vedkommende fag eller studium, jf. § 2-2 tredje ledd og § 2-3 annet ledd, har rett til å gå opp til eksamen eller likestilt evaluering. Dersom studenten ikke er opptatt ved faget eller studiet kan institusjonen kreve at studenten betaler eventuell egenbetaling fastsatt for studiet eller faget. Dersom det ikke er fastsatt slik egenbetaling kan institusjonen kreve at studenten betaler eventuelle merutgifter institusjonen får ved å avholdelse av eksamen eller likestilt evaluering.

Høyere utdanningsinstitusjoner kan fastsette nærmere regler om adgangen til å gå opp til eksamen eller likestilt evaluering uten å være opptatt som student, og kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist for slik eksamen eller evaluering. Oppmelding til eksamen eller likestilt evaluering etter første ledd kan nektes dersom en kandidat ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis.

§ 2-10 Vitnemål

En student som har avlagt eksamen eller likestilt evaluering, skal tildeles vitnemål.

Vitnemålet skal bl.a. inneholde vedkommende institusjons navn, den studieplan som er fullført, den eksamen, grad, tittel og karakter som er tildelt, samt studentens navn.

En student som har fullført del av studieplan, som utgjør en egen og avgrenset fagkrets eller har deleksamen eller likestilt evaluering, skal på forespørsel gis utskrift av eksamensprotokollen. Annet ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.

Vitnemål og utskrift kan utstedes på norsk, latin eller annet språk. Avgjørelse om utstedelse av vitnemål er enkeltvedtak. Sammen med vitnemålet skal det utstedes et særskilt tillegg (Diploma Supplement). NOKUT kan gi retningslinjer for innholdet i vitnemålstillegget.

For en kandidat som går opp til eksamen som privatist etter § 2-9 skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for studenter som er tatt opp ved studiet.

Institusjonen skal tildele autorisasjon for helsepersonell, i forbindelse med utstedelse av vitnemål, i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

Kapittel 3: Studentenes rettigheter og plikter

§ 3-1 Studentorgan

Studentene ved høyere utdanningsinstitusjoner kan opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre.

Institusjonen skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Omfanget av tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale mellom institusjonen og det øverste studentorgan.

Studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene på det aktuelle nivå.

§ 3-2 Utdanningsplan

Mellom institusjonen og studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter.

§ 3-3 Læringsmiljø

Høyere utdanningsinstitusjoner skal ha et læringsmiljø som er fullt forsvarlig utfra hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for:

1. at lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives.

2. at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet.

3. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.

4. at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås.

5. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges.

6. at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse.

7. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.

8. at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn.

9. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i første og annet ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel XIII om tilsyn og tvangsmidler m.v. gjelder tilsvarende så langt det passer. Departementet kan gi forskrift.

§ 3-4 Læringsmiljøutvalg

Høyere utdanningsinstitusjoner skal ha et læringsmiljøutvalg. Læringsmiljøutvalget skal delta ved planlegging av tiltak som får betydning for læringsmiljøet, og overvåke at institusjonens regelverk overholdes. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget kan gi uttalelser om disse forholdene. Læringsmiljøutvalget skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. Studentene og institusjonen velger hver halvparten av medlemmene i utvalget. Utvalget velger selv sin leder, hvert annet år vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter.

Læringsmiljøutvalget skal avgi årlig rapport til styret. Dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal inngå i institusjonens interne system for kvalitetssikring, jf. § 1-7.

§ 3-5 Studentenes representasjon i institusjonens organer

I alle organ ved institusjonen som har bestemmende myndighet eller innflytelse over forhold som angår studentenes interesser, skal studentene alltid ha rett til å møte med to representanter hvorav minst en skal møte med stemmerett.

Institusjonene skal legge til rette for at studentene skal kunne delta og bli hørt også i andre organ enn de som omfattes av første ledd.

§ 3-6 Rett til fødselspermisjon

En student som får barn under studiene skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn. Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø § 31 gjelder så langt den passer.

Høyere utdanningsinstitusjoner skal legge til rette for at studenter som er i permisjon etter første ledd kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon.

§ 3-7 Studentenes taushetsplikt

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.

§ 3-8 Annullering av eksamen eller prøve

Styret kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjennelse av kurs, hvis studenten

1. ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve eller til å delta i vedkommende kurs, eller

2. har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelse av, eller forut for endelig sensur av vedkommende eksamen eller prøve eller under gjennomføringen av vedkommende kurs.

Styret selv kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden.

Vedtak om annullering etter første eller annet ledd er enkeltvedtak og kan påklages. Adgangen til annullering foreldes ikke.

Etter avgjørelse om annullering pliktes eventuelle vitnemål eller karakterutskrift tilbakelevert til institusjonen. Blir ikke vitnemålet eller karakterutskriften tilbakelevert i rett tid, kan institusjonen kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kap. 13. Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal institusjonen gi melding om annullering til vedkommende myndighet.

§ 3-9 Utestenging og bortvisning

En student som har opptrådt slik som beskrevet i § 3-8, kan etter vedtak av styret utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved andre institusjoner under denne lov i inntil ett år.

En student som tross skriftlig advarsel fra styret gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen ellers, kan etter vedtak av styret bortvises fra nærmere bestemte områder ved institusjonen for inntil ett år. Hvis studenten etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret utestenge ham eller henne fra studiet i inntil ett år.

En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studentene har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret utestenges fra studiet i inntil tre år.

Vedtak om bortvisning eller utestenging er enkeltvedtak som kan påklages av studenten.

Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter annet ledd er gitt. Utgiftene til bistand dekkes av institusjonen.

§ 3-10 Utestenging grunnet straffbare forhold

I studier der studenter kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kan det kreves at studentene legger fram politiattest ved opptak til studiet.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter.

Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning.

Den som er dømt for forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse.

Den som er siktet eller tiltalt for straffbart forhold som omtalt i annet ledd, jf. sjette ledd, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse.

En nasjonal nemnd oppnevnt av departementet avgjør, etter uttalelse fra styret, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Forvaltningsloven § 42 gjelder tilsvarende. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal oppfylle kravene til lagdommer, og to av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.

Departementet eller særskilt klagenemnd opprettet av departementet er klageinstans for nemndas vedtak.

§ 3-9 femte ledd gjelder tilsvarende.

Departementet gir forskrift om hvilke studier som skal omfattes av nr. 1 om hvilke straffbare forhold som kan føre til utestenging, og om saksbehandlingen.

§ 3-11 Utestenging etter skikkethetsvurdering

Kongen kan fastsette at i enkelte utdanninger skal institusjonen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket. Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet.

Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket.

Styret selv kan etter innstilling fra en egen skikkethetsnemnd vedta at en student ikke er skikket for yrket. Student som ikke er skikket for yrket, kan utestenges fra studiet.

Enkeltvedtak om at en student ikke er skikket og om utestenging, treffes med minst to tredels flertall. Vedtak kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet er klageinstans.

Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak er reist i skikkethets­nemnda. Utgiftene ved dette dekkes av institusjonen.

Reglene i § 3-12 gjelder tilsvarende.

Departementet gir forskrift om skikkethetsvurdering i de enkelte utdanninger.

§ 3-12 Domstolsprøving av vedtak om bortvisning eller utestenging

Studentene kan bringe vedtak om bortvisning eller utestenging, samt eventuelle krav om erstatning i forbindelse med slikt vedtak, inn for prøving ved tingretten i den rettskrets institusjonens administrasjon har sitt sete. Slikt søksmål må reises innen tre måneder etter at endelig vedtak foreligger.

Forliksmegling foretas ikke. Institusjonen dekker alle omkostninger ved søksmålet, herunder også honorar til saksøkers advokat.

Retten kan prøve alle sider av vedtaket.

Kapittel 4: Klage

§ 4-1 Klagenemnd

Høyere utdanningsinstitusjoner skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.

Klagenemnda skal ha 3 eller 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være ansatt ved institusjonen. Minst ett av medlemmene skal være student.

Representanter fra institusjonens eier eller medlem av institusjonens styre kan ikke være medlem av klagenemnda.

Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede.

Klagenemndas vedtak kan ikke påklages.

Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i klagesaker.

§ 4-2 Klage over formelle feil ved eksamen

Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av institusjonens klagenemnd.

Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med minst to nye sensorer hvorav minst en skal være ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 4-3.

Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.

Finner klagenemnden at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve.

§ 4-3 Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse

Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.

Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.

Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelig for studentene etter at karakterer er fastsatt.

En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Ved ny sensurering benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en skal være ekstern. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan institusjonen bestemme om studenten skal framsette klage etter vurdering av separat prøve, oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal framsettes når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort.

Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.

Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått.

Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages.

Kapittel 5: Organisatoriske bestemmelser

§ 5-1 Institusjonens ledelse – styret

Høyere utdanningsinstitusjoner skal ledes av et styre som øverste organ.

Styret skal ha representanter fra studenter og ansatte. Styret skal ha en sammensetning på minst fem medlemmer.

§ 5-2 Delegasjon

Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar.

Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere.

Kapittel 6: Ansettelse

§ 6-1 Generelt

Ved ansettelser m.m. ved institusjoner under denne lov gjelder de alminnelige regler i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø eller lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m., med de særregler som følger av denne lov.

§ 6-2 Likestilling

Høyere utdanningsinstitusjoner skal så langt det er mulig sørge for likestilling mellom kjønnene for samtlige kategorier av stillinger ved institusjonen. Institusjonen skal utarbeide handlingsplaner for å fremme slik likestilling.

§ 6-3 Ansettelse i undervisnings- og forskerstilling

Ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger foretas av styret, eller etter styrets beslutning av underordnet organ eller ett eller flere ansettelsesutvalg. Styret selv fastsetter sammensetningen av ansettelsesutvalget. Studentene skal være representert i ansettelsesorganet, hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe annet.

Ansettelsesorganet utlyser selv undervisnings- og forskerstillinger. Medlem av annet ansettelsesorgan enn styret kan likevel alltid kreve at styret selv foretar utlysingen. Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, skal de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke.

Ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger skjer på grunnlag av innstilling. Innstilling skjer ut fra sakkyndig bedømmelse etter den stillingsbeskrivelse som er gitt i utlysing og betenkning. ansettelsesorganet kan avgjøre at det i tillegg skal gjennomføres intervju, prøveforelesninger eller andre prøver. Ansettelsesorganet kan i særskilte tilfeller bestemme at kravet om sakkyndig bedømmelse kan fravikes for undervisnings- og forskerstillinger som ikke er førstestillinger eller professor­stillinger. Når det foretas sakkyndig bedømmelse, skal begge kjønn være representert blant de sakkyndige. Det skal legges vekt på likestillingshensyn ved ansettelse. I stillinger hvor det stilles krav om pedagogiske kvalifikasjoner, skal det foretas en særskilt vurdering av om søkerne oppfyller disse. Styret gir nærmere regler om bedømmelsen, jf. likevel femte ledd.

Styret selv bestemmer hvem som skal innstille og fastsetter nærmere regler om innstilling m.m.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om kriterier for ansettelse eller opprykk i undervisnings- og forskerstilling.

§ 6-4 Ansettelse på åremål

Ansettelse på åremål kan nyttes for:

1. Universitets- og høyskoledirektør.

2. Leder for avdeling og grunnenhet.

3. Postdoktorstilling.

4. Stipendiater.

5. Vitenskapelige assistenter.

6. Undervisnings- og forskerstillinger når vedkommende skal delta i prosjekt.

Når rektor ansettes, skal dette alltid skje på åremål.

Åremålsperioden for ansatte nevnt under 2, 6 og 7, kan være inntil fire år. Ingen kan være ansatt på åremål etter dette ledd i mer enn til sammen åtte år.

For stillinger nevnt under 4 og 5 gir departementet nærmere regler om varighet, arbeidets omfang og innhold og om adgangen til å fornye ansettelsesforholdet.

§ 6-5 Enerett til bruk av visse stillingstitler

Stillingsbetegnelsen professor kan bare benyttes om stillinger på høyeste vitenskapelige eller kunstnerisk nivå ved høyere utdanningsinstitusjoner som har akkreditering etter denne lov. Departementet kan bestemme at andre titler på undervisnings- og forskerstillinger skal gis tilsvarende beskyttelse. Departementet fastsetter nærmere bestemmelser og kriterier for ansettelse i professorstilling og i andre tilsvarende beskyttede stillings­kategorier.

Såfremt NOKUT bekrefter at annen institusjon, som ikke kommer inn under denne lov, tilbyr høyere utdanning eller driver med forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av tilsvarende nivå på ett eller flere fagfelt, kan departementet bestemme at professortittelen og annen beskyttet tittel skal kunne benyttes ved slik institusjon. Bedømmelsen av kvalifikasjonene skal i det vesentlige være det samme som er fastsatt etter denne lov.

§ 6-6 Midlertidig ansettelse

Dersom det til fast vitenskapelig stilling ved en høyere utdanningsinstitusjon ikke har meldt seg søker, som etter fastsatte vilkår eller sakkyndig bedømmelse er klart kvalifisert for fast ansettelse, og det ikke er sannsynlig at kvalifisert søker vil melde seg ved ny kunngjøring, kan likevel en søker ansettes for begrenset tid når:

1. muligheten for tidsbegrenset ansettelse er nevnt i kunngjøringen, og

2. vedkommende, etter ansettelsesmyndighetens vurdering, har forutsetninger for å skaffe seg de nødvendige kvalifikasjoner i løpet av ansettelsesperioden.

Ansettelsesmyndigheten fastsetter ansettelsesperioden som ikke må vare over tre år. Ansettelsesperioden kan dog forlenges med den tid det tar å få gjennomført en forsvarlig vurdering av vedkommendes kvalifikasjoner, men ikke ut over seks måneder. Tidsrommet kan deretter ikke forlenges og ny tidsbegrenset ansettelse av vedkommende kan heller ikke skje.

Ved utløpet av ansettelsesperioden har vedkommende krav på å bli vurdert til fast ansettelse før stillingen kunngjøres på ny.

Dersom det ikke har vært mulig å få søkere som tilfredsstiller kompetansekravene for ansettelse etter første ledd, og det på grunn av undervisningssituasjonen er helt nødvendig å foreta ansettelse, kan det foretas midlertidig ansettelse for inntil tre år og seks måneder i lavere stilling som vedkommende tilfredsstiller kompetansekravene til. Bestemmelsen i tredje ledd gjelder tilsvarende. Permisjoner som vedkommende har krav på etter lov eller tariffavtale, skal ikke medregnes ved beregning av ansettelsesperioden etter denne paragraf.

Kapittel 7: Diverse bestemmelser

§ 7-1 Egenbetaling

Private høyere utdanningsinstitusjoner som mottar statlig støtte til et utdanningstilbud, kan bare kreve egenbetaling fra studenter i den utstrekning dette er fastsatt i forbindelse med tildelingen av slik støtte.

Statlige utdanningsinstitusjoner kan bare kreve egenbetaling av studenter for etter- og videreutdanning.

Hvis en høyere utdanningsinstitusjon omsetter forsknings-, undervisnings- eller andre tjenester mot vederlag, skal oppdragsgiver dekke alle direkte og indirekte kostnader som oppdraget fører med seg.

§ 7-2 Beskyttelse av høyere utdanningsinstitusjoners egennavn

Vedkommende høyere utdanningsinstitusjon skal selv bestemme sitt egennavn. Egennavnet skal beskrive hvilken institusjonskategori institusjonen tilhører. Institusjonens egennavn skal registreres i Enhetsregisteret. Dette egennavn, samt andre egennavn, betegnelser eller firma som lett kan forveksles med institusjonens egennavn, kan ikke benyttes av andre. Oversettelse av institusjonens egennavn til andre språk er tilsvarende beskyttet.

Bare institusjon som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet etter § 1-3 kan benytte slik betegnelse. Betegnelsen høyskole kan bare benyttes av institusjoner som er akkreditert som høyskole eller som er akkreditert for å tilby enkeltstudier etter denne lov.

Departementet kan, ved forskrift eller enkeltvedtak, forby bruk av institusjonsbetegnelse eller navn som uriktig gir inntrykk av å ha slik godkjenning, eller som er egnet til å forveksles med en betegnelse nevnt i første ledd.

Departementet kan etter søknad gi dispensasjon for etablerte sammensatte betegnelser som ikke er egnet til å forveksles med betegnelsene nevnt i første ledd.

Den som i strid med bestemmelsene i denne paragraf, forsettlig eller uaktsomt bruker en vernet institusjonsbetegnelse, straffes med bøter.

§ 7-3 Forholdet til annen lovgivning

Bestemmelsene om taushetsplikt i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) §§ 13 til 13e gjelder for høyere utdanningsinstitusjoner.

Avgjørelse om godkjenning av utdanning etter § 2-4, opptak av studenter etter § 2-5, fritak for eksamen eller prøve etter § 2-7, rett til å gå opp til eksamen eller likestilt evaluering etter § 2-9, annullering av eksamen eller prøve etter § 3-8 og bortvisning og utestengning etter §§ 3-9 til 3-11 regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det samme gjelder avgjørelse i sak om klage over formelle feil ved eksamen etter § 4-2.

Klageinstans i saker som gjelder enkeltvedtak er det organ som er omtalt under § 4-1 om klagenemnd.

Lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen gjelder for høyere utdanningsinstitusjoners virksomhet.

Høyere utdanningsinstitusjoner under denne lov regnes som offentlige organer etter lov 4. desember 1992 nr. 26 om arkiv § 2 bokstav g, og etter lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene § 21. Reglene om statsorganer i lov 11. april 1980 nr 5 om målbruk i offentlig tjeneste gjelder for høyere utdanningsinstitusjoners virksomhet.

Kapittel 8: Statlige universiteter og høyskoler

§ 8-1 Statlige universiteter og høyskoler

Statlige universiteter og høyskoler skal organiseres som uavhengige forvaltningsorganer etter bestemmelsene i dette kapitlet.

Kongen i statsråd fastsetter organisasjonsstruktur og den enkelte institusjons navn. Hvilken kategori en institusjon skal tilhøre, fastsettes av Kongen i statsråd på grunnlag av en uavhengig faglig vurdering.

§ 8-2 Ansvar for institusjonens virksomhet

Styret er det øverste styringsorganet ved statlige universiteter og høyskoler innenfor de rammer som følger av lov, forskrift med hjemmel i lov og bindende forutsetninger for Stortingets budsjettildelinger til institusjonen.

Kongen i statsråd kan instruere styret i spørsmål som angår rådighet over institusjonens eiendommer.

§ 8-3 Partsstilling

Staten ved departementet er part i avtaler som er inngått av institusjonens ledelse innenfor de rammer som er angitt i lov, forskrift med hjemmel i lov eller i budsjettvedtak. Kongen kan fastsette at institusjoner skal ha fullmakt til å ta opp lån, inngå kontrakt eller anskaffe eller selge fast eiendom innenfor visse beløpsmessige grenser.

Staten ved departementet er part i søksmål som angår institusjonens forhold. Departementet kan ved reglement eller for den enkelte sak bestemme at institusjonen selv skal opptre på statens vegne i søksmål som angår denne.

§ 8-4 Deltakelse i selskaper og samarbeidstiltak m.v.

Statlige universiteter og høyskoler kan opprette eller delta i selskaper eller samarbeidstiltak når dette er egnet til å fremme de oppgaver eller målsettinger institusjonen skal ivareta.

Ordinære undervisnings- og forskningsoppgaver ved statlige universiteter og høyskoler kan ikke overføres til annet selskap, foretak eller samarbeidstiltak. Deltakelse i annet selskap, foretak eller samarbeidstiltak må ikke begrense institusjonens selvstendighet i faglige spørsmål.

Statlige universiteter og høyskoler kan ikke uten departementets samtykke inngå avtale om deltakelse i et selskap, foretak eller annet samarbeidstiltak hvor institusjonen har et ubegrenset ansvar for den felles virksomhets samlede forpliktelser eller for deler av disse.

Styret ved statlige universiteter og høyskoler skal holde seg orientert om institusjonens deltakelse i andre selskaper eller samarbeid og om den betydning deltakelsen har for institusjonens øvrige arbeid.

Kapittel 9: Ledelse. Representasjon utad

§ 9-1 Styret

Statlig universitet og høyskole skal ledes av et styre på minst fem medlemmer. Styret skal bestå av eksterne representanter samt representanter valgt av og blant institusjonens ansatte og studenter. Ingen av disse tre grupper skal alene ha flertall i styret. Styret fastsetter selv nærmere regler om sammensetning og størrelse.

Styrets medlemmer skal til sammen bidra til institusjonens ledelse gjennom sin kunnskap om utdannelse, forskning, kunnskapsutvikling, kulturliv, samfunnsliv, organisasjon og ledelse.

Det skal i størst mulig grad være åpenhet om styrets arbeide.

Styret gir regler om fritak for andre arbeidsplikter for medlemmer som er ansatt ved institusjonen, og om godtgjøring til eksterne medlemmer og studenter.

Styremedlemmene oppnevnes for fire år. Gjenoppnevning kan skje kun en gang. Studentmedlemmer velges for ett år. I vedtektene kan det fastsettes kortere eller lengre tjenestetid, og bestemmelser om gjenoppnevning. Kortere tjenestetid kan fastsettes ved suppleringsvalg.

Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt.

§ 9-2 Fritak for styreverv

Styret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet sin styremedlem.

§ 9-3 Valg eller ansettelse av rektor og prorektor

Rektor og prorektor velges eller ansettes etter styrets bestemmelse for fire år om gangen.

Valgbare som rektor og prorektor er institusjonens fast ansatte i minst halv undervisnings- og forskerstilling. Åremålsansatte i minst halv undervisnings- og forskerstilling eller i stilling som leder for avdeling eller grunnenhet er valgbare, dersom ansettelsesforholdet varer ut funksjonsperioden. Ingen kan gjenvelges som rektor eller prorektor hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse.

Styret fastsetter regler om valg av rektor. Det skal her fastsettes en fordelingsnøkkel for vekting av stemmene fra de ulike grupper ved institusjonen innenfor følgende rammer:

1. ansatte i undervisnings- eller forskningsstilling 51–71 prosent

2. ansatte i teknisk- eller administrativ stilling 5–25 prosent

3. studenter ved institusjonen 15–30 prosent

Foretas valget i særskilt valgforsamling, skal denne ha en tilsvarende sammensetning.

Har rektor forfall eller fratrer vervet i løpet av det siste året av sin funksjonstid, overtar prorektor. Fratrer rektor før dette tidspunkt, velges ny rektor.

Rektor fritas etter styrets bestemmelse helt eller delvis fra undervisning og forskning i funksjonsperioden. Når den er ute, har rektor rett til forskning eller faglig oppdatering i to semestre.

§ 9-4 Rektors ansvar og kompetanse

Rektor er styrets leder og har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet, og fører tilsyn med denne. Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste ordinære styremøte, og som ikke anses som viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles. I personalsaker kan rektor bare beslutte kortvarig suspensjon i tjenesten, i påvente av styrets behandling.

Hvis rektor skal ansettes, trer han eller hun ut av styret. Styrets leder velges da blant styrets øvrige medlemmer. Styret fastsetter hvorvidt en ansatt rektor også skal ha det administrative lederansvar ved institusjonen.

§ 9-5 Styremøter

Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Styret skal sammenkalles etter krav fra medlem av styret, universitets- eller høyskoledirektøren eller rektor om hun eller han ikke er styrets leder. Universitets- eller høyskoledirektøren eller rektor om hun eller han ikke er styrets leder, har rett og plikt til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.

Det skal i størst mulig grad være åpenhet om styrets arbeid.

Styremøtene ledes av lederen, eller i dennes fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv sin møteleder.

Ved styremøtene skal det føres protokoll som godkjennes i neste styremøte. Hvis et styremedlem eller rektor som ikke er medlem av styret, er uenig i styrets beslutning, kan hun eller han kreve sin oppfatning innført i protokollen.

§ 9-6 Vedtaksførhet og flertallskrav

Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av samtlige styremedlemmer er til stede. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandling av saken. Har et styremedlem forfall, og det finnes vararepresentant, skal vararepresentanten gis mulighet til å møte.

Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning må likevel alltid utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer.

Ved valg eller ansettelse anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfeller gjelder det lederen har stemt for.

§ 9-7 Styrets oppgaver

Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av institusjonen. Det skal påse at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med de overordnede formål for universiteter og høyskoler, lover, forskrifter og bindende retningslinjer og vedtatte planer og budsjetter. Styret skal føre tilsyn med den faglige og administrative ledelse av virksomheten.

Styret skal fastsette en overordnet strategiplan for institusjonen, som skal dekke all utdannings-, forsknings- og annen virksomhet. Utkast til strategiplan skal behandles av institusjonens interne organer før planen gyldig kan vedtas av styret.

Styret skal fastsette budsjett for institusjonens virksomhet.

Styret har ansvar for en tilfredsstillende organisering av institusjonens virksomhet. Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt.

Styret skal holde seg orientert om institusjonens økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

§ 9-8 Departementets tilsyn

Departementet skal føre tilsyn med overholdelse av lover og regler. Hvis styret ikke etterkommer pålegg fra departementet vedrørende oppretting av rettsstridige forhold, eller ved sine disposisjoner bringer institusjonens videre virksomhet i fare, kan Kongen i statsråd avsette styret, og utpeke et nytt styre som skal fungere inntil et nytt styre er valgt på vanlig måte.

§ 9-9 Vedtekter

Styret fastsetter vedtekter for universitetet eller høyskolen. Vedtektene og senere endringer av vedtektene krever godkjenning av departementet.

I vedtektene skal det gis bestemmelser om følgende:

1. Antall styremedlemmer og styrets sammensetning.

2. Fremgangsmåte for utpeking av eksterne styremedlemmer.

3. Fremgangsmåte for valg av ansattes og studenters representanter i styret.

4. Nærmere regler om årlig melding om virksomheten.

5. Fremgangsmåte for behandling av større investeringsbeslutninger.

Vedtektene bør i nødvendig utstrekning også ha bestemmelser om følgende:

1. Opprettelse av administrativ stab, faglige råd og utvalg som skal betjene institusjonen som helhet, utnevnelse og valg til kollegiale organ, samt bestemmelser om slike enheters arbeidsoppgaver.

2. Institusjonens indre organisatoriske oppbygning, herunder om inndeling i avdelinger, institutter, prosjektgrupper og andre faglige eller organisatoriske enheter; slike enheters oppgaver samt utpeking av slike enheters ledelse.

3. Fremgangsmåte ved valg eller ansettelse av rektor og prorektor.

4. Fremgangsmåte for ansettelse av administrative og faglige ledere (f.eks. dekaner og instituttledere) som rapporterer til rektor eller til ledere som rapporterer til rektor.

5. Utarbeidelse og oppfølging av plan for eksterne faglige evalueringer og studentevalueringer.

6. Utarbeidelse og oppfølging av planer for forsker- og undervisningsopplæring.

7. Utarbeidelse og oppfølging av planer for intern og ekstern rekruttering.

8. Utarbeidelse og oppfølging av plan for rekruttering av representanter for begge kjønn.

9. Utarbeidelse og oppfølging av instruks for institusjonens økonomiforvaltning.

10. Utarbeidelse og oppfølging av plan for forvaltning og bruk av institusjonens faste eiendommer.

11. Utarbeidelse og oppfølging av planer for faglig samarbeid mellom institusjonen og andre norske eller utenlandske høyere utdanningsinstitusjoner.

§ 9-10 Samtykke til større investeringer med videre

Større investeringer og vesentlige omlegninger av virksomheten ved statlige universiteter eller høyskoler krever samtykke fra departementet.

§ 9-11 Låneopptak og garantier

Statlige universiteter eller høyskoler skal ha nærmere bestemmelser i vedtektene om lånerammer og øvrige regler om institusjonens låneopptak.

Statlige universiteter eller høyskoler kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

§ 9-12 Årlig melding om virksomheten

Styret for statlige universiteter eller høyskoler skal hvert år utarbeide en melding om institusjonen og institusjonens virksomhet, som forelegges departementet. Meldingen skal også omfatte underliggende virksomheter der institusjonen har eierinteresser.

Meldingen skal redegjøre for virksomheten i det foregående år. Meldingen skal inneholde virksomhetens strategiplan og plan for hvordan virksomheten er tenkt finansiert.

§ 9-13 Universitets- eller høyskoledirektøren

Ved hver institusjon skal det være en universitets- eller høyskoledirektør som er den øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonen, innenfor de rammer som styret fastsetter. Styret kan bestemme at dette lederansvaret etter denne paragrafen i stedet skal ligge hos en tilsatt rektor, se § 9-4 siste ledd.

Direktøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med styrets leder, forberede og gi tilråding i de saker som legges fram for dette. Direktøren er også, personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for de øvrige styringsorganer ved institusjonen.

Direktøren er ansvarlig for iverksettingen av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av styret.

Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider og legger fram for styret budsjettforslag og årsregnskap, og holder styrets leder og styret løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonens virksomhet.

Er styret, styres leder eller direktør i tvil om et styrevedtak vil ligge innenfor bestemmelsene eller forutsetningene for bevilgningene m.m., skal departementet avgjøre tvilsspørsmålet.

Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å utferdige bindende dokument om institusjonens eiendommer, så langt ikke annet følger av lov eller framgår av vedkommende hjemmelsdokument.

§ 9-14 Styret og rektors representasjonsrett

Styret forplikter den statlige høyere utdanningsinstitusjonen utad.

Rektor og universitets- eller høyskoledirektøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å forplikte institusjonen og utferdige bindende dokument om institusjonens eiendommer så langt ikke annet følger av lov eller framgår av vedkommende hjemmelsdokument.

Kapittel 10: Forbud mot å motta gaver m.v

§ 10-1 Forbud mot å motta gaver m.v.

Den som er ansatt eller har tillitsverv ved statlig universitet eller høyskole, må ikke for seg eller andre motta gaver, provisjoner, tjenester eller andre ytelser fra andre enn institusjonen som er egnet til, eller av giveren ment, å påvirke deres handlinger for institusjonen.

Gaver, tjenester eller andre ytelser som nevnt i første ledd må heller ikke mottas av vedkommendes ektefelle, person som vedkommende lever sammen med, noen som er beslektet eller besvogret med dem i rett opp- eller nedstigende linje, eller av selskap hvor noen person som nevnt i første ledd har en framtredende interesse.

Den som har mottatt ytelse i strid med forbudet i paragrafen her, plikter å betale den statlige høyere utdanningsinstitusjonen et beløp som tilsvarer det som urettmessig er mottatt.

Kapittel 11: Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover.

§ 11-1 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 11-2 Overgangsbestemmelser

Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

§ 11-3 Endringer i andre lover

Fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover:

§ 11-4 opphevelse av eldre lover

Fra lovens ikrafttredelse oppheves følgende lover: