6 Danmark

Organisering og oppgavefordeling

Den danske skatte- og avgiftsadministrasjonen er underlagt Skatteministeriet. Skatte- og avgiftsadministrasjonen har tre overordnede oppgaver; lovgivning, forvaltning (klagebehandling) og drift. Selve driften av skatte- og avgiftssystemet er delt mellom en statlig og en kommunal administrasjon.

Den statlige delen av skatte- og avgiftsadministrasjonen er ToldSkat. Foruten oppgaver knyttet til toll har ToldSkat ansvaret for selskapsligning og fastsettelse av blant annet merverdiavgift og «indeholdt A-skat» (forskuddstrekk). ToldSkat har dessuten ansvaret for innkreving av merverdiavgift, A-skatt, arbeidsmarkedsbidrag, selskapsskatt, punktavgift, administrative bøter og tollkrav, og for arbeidsgiverkontroll (vedrørende A-skatt og arbeidsmarkedsbidrag). ToldSkat samarbeider med kommunene om lignings- og innkrevingsarbeidet, og har blant annet avtale med kommuner om gjennomføring av selskapsligning. ToldSkat består av den sentrale Told- og Skattestyrelsen samt av 8 regionale toll- og skatteområder, som administrerer i alt 26 enheter/regioner. Kommunene har ansvaret for ligning av personer og av dødsboer, og for innfordring av personskatt (B-skatt og restskatt med videre). Kommunene forestår dessuten selskapsligning etter avtale med staten. Kommunene har også ansvaret for å kreve inn blant annet andre kommunale krav, sosiale krav og underholdsbidrag for Justisministeriet. Det er 271 kommunale kontorer i Danmark, ett for hver kommune.

Oppgavefordelingen mellom stat og kommuner er et resultat av blant annet «Kommuneaftalen», som ble inngått mellom regjeringen, Kommunernes Landsforening, København kommune og Frederiksberg kommune i mai 1989. Utgangspunktet for avtalen var planer om å etablere en statlig enhetsforvaltning for hele skatte- og avgiftsadministrasjonen. Skatteministeren iverksatte imidlertid undersøkelser der man konkluderte med at det var like store besparelser ved en todelt kommunal og statlig skatteadministrasjon som ved en statlig enhetsforvaltning, og staten valgte å inngå avtale med kommunene om en slik løsning. Som en del av avtalen ble arbeidsgiverkontroll og innkreving av A-skatt og selskapsskatt overført til staten, mens kommunene beholdt oppgaven med å innfordre personskatter.

Skatter og avgifter

Skattene består av inntektsskatt, formuesskatt og utbytteskatt og i tillegg kirkeskatt.

Kommunene har meget vide rammer for fastsettelse av egne skatter. Det gjelder særlig med hensyn til skattesatser der skattegrunnlaget er fastsatt av staten, men også til å fastsette skatt på eget skattegrunnlag. Variasjonen mellom kommunene med hensyn til inntektsskattesats utgjør opptil 7,7 prosentpoeng. Norske kommuner har også adgang til å fastsette egne skattesatser, men da innenfor en gitt ramme. Denne adgangen benyttes i praksis ikke, slik at satsen for alle kommuner er den aktuelle maksimumssats. På den annen side har norske kommuner adgang til å kreve eiendomsskatt, noe mange kommuner gjør.

Skatten betales som B-skatt (forskuddsskatt) eller som A-skatt (forskuddstrekk) og restskatt. I tillegg kommer arbeidsmarkedsbidrag (AM-bidrag eller arbeidsgiveravgift) og særskilt pensjonsbidrag (SP-bidrag) som arbeidsgiver beregner og betaler på grunnlag av lønnsutbetalinger.

Systemet med forskuddsbetaling av skatt ble innført ved lov om opkrævning af indkomst- og formuesskat for personer med videre. (Kildeskatteloven – lov nr. 100 av 31. mars 1967). Mens man tidligere beregnet og betalte skatt etter at ligningen var foretatt, gikk man nå over til å betale skatt i løpet av året etter som inntekten ble opptjent.

Utgangspunktet er at skattebeløp skal innbetales til ToldSkat som forestår innkreving, skatteberegning og eventuell tilbakebetaling. ToldSkat kan bestemme at ligningen skal foregå hos kommunale myndigheter. Personlige skatter som ikke er rettidig innbetalt, innfordres av kommunene.

Alle virksomheter som utbetaler eller godskriver lønnsinntekt, skal foreta trekk av A-skatt (forskuddstrekk). Trekkplikten påhviler den som foretar utbetalingen.

Innrapportering og betaling

Forskuddsutskrivingen: Alle skattytere er forskuddspliktige. Skattemyndigheten sender ut en «forskuddsoppgjørelse» i november året før inntektsåret. Dette er en oversikt som viser de tall skattemyndighetene vil legge til grunn for hvor mye skatt som skal betales det kommende året. Sammen med oversikten sendes skattekortet som er grunnlaget for forskuddstrekket arbeidsgiver trekker i lønnsutbetalinger. Næringsdrivende får tilsendt innbetalingskort for forskuddsskatt (B-skatt).

I Norge er det kun personlige skattytere som er forskuddspliktige – det vil si at alle personer og enkeltmannsforetak i prinsippet betaler skatt samtidig med at inntekten opptjenes (i inntektsåret). Avregning foretas i ligningsåret når endelig skatt er beregnet. Den norske forskuddsordningen omfatter betalingskravene forskuddsskatt, forskuddstrekk og restskatt. Selskaper betaler derimot skatt på etterskudd. I dette ligger at de ikke betaler skatt i løpet av inntektsåret, men i ligningsåret. To tredjedeler av anslått skatt skal betales før ligningen foreligger – resten betales når endelig skatt er beregnet. Selskaper betaler forhåndsskatt og resterende skatt.

Betaling: Skatten betales som B-skatt (forskuddsskatt) og A-skatt (forskuddstrekk) hver måned og avregnes på den enkelte skattyter (månedlig lønns- og trekkoppgave). A-skatt trekkes av arbeidsgiver i lønnsutbetalinger og B-skatt betales av personlige næringsdrivende.

Selskapsskatten betales i to årlige a konto rater henholdsvis 20. mars og 20. november. B-skatt blir skrevet ut av kommunene på grunnlag av forskuddsregistreringen og betales i rater den 20. hver måned, bortsett fra i juni og desember. Betaling av skatten skjer til ToldSkats sentrale systemer.

Hvis man ved utløpet av inntektsåret ser at forskuddsbetalingen har vært for lav, kan man innbetale et ubegrenset beløp for å unngå restskatt med rentetillegg. Innen 15. mars kan man betale den delen av en restskatt som overstiger kr 40 000 og slippe rentetillegg på 7 prosent. Man må alltid betale 2 prosent rentetillegg på restskatt over kr 40 000, som betales etter utløpet av inntektsåret. Restskatt inntil kr 40 000 kan betales innen 1. juni i ligningsåret uten rentetillegg.

Til forskjell fra i Norge blir forskuddstrekk i Danmark avregnet på den enkelte skattyter hver måned, noe som innebærer at arbeidsgiver sender inn månedlig «lønns- og trekkoppgave». I Norge trekker arbeidsgiver forskuddsskatt av hver lønnsutbetaling, men betaler inn beløpet som er trukket hver annen måned. Avregning på den enkelte skattyter skjer imidlertid en gang i året (i januar året etter) på grunnlag av innsendt årsoppgave/lønns- og trekkoppgave.

I Norge er rentetillegg på restskatt 4,5 prosent av beløpet ved vårutlegget og 5 prosent ved høstutlegget. (Med virkning fra 1. januar 2004 er satsene hhv. 2,8 prosent og 3,1 prosent). Man kan betale tilleggsforskudd innen 30. april og unngå rentetillegg.

Innrapportering og betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk: Virksomheter som utbetaler lønn som skal være gjenstand for trekk av A-skatt og for beregning av AM-bidrag og SP-bidrag, er registreringspliktige hos ToldSkat. Søknad om registrering må sendes innen 8 dager etter at trekkplikten er inntrådt (dvs. etter første lønnsutbetaling). Virksomheten blir registrert i ToldSkats Erhvervssystem (det Centrale Virksomheds Register) og får tilsendt et registreringsbevis med det tildelte CVR-nummer.

Innbetaling av arbeidsgiveravgift (AM-bidrag), pensjonsbidrag (SP-bidrag) og forskuddsstrekk (A-skatt) skjer på grunnlag av oppgaver som arbeidsgiveren sender inn. Arbeidsgiver får tilsendt spesielle girokort fra ToldSkat, eller man kan innrapportere og betale via Internett. Oppgave skal sendes inn hver måned. Forfall for trukket beløp er den 1. i den etterfølgende måned med siste rettidige innbetaling den 10. i måneden. Man har altså 8 løpedager før betalingsforpliktelsen er misligholdt. Merverdiavgift rapporteres og betales månedsvis, kvartalsvis eller halvårlig avhengig av virksomhetens størrelse.

Også lønnsutbetalinger (A-inntekt) der det ikke er trukket A-skatt, skal innberettes månedlig. Ordningen med månedlig innberetning av A-inntektsmottakere (MIA-ordningen) innebærer at arbeidsgiver månedlig har plikt til å innberette personnummer på alle personer som har fått utbetalt eller godskrevet A-inntekt siste måned.

Ved årets slutt skal arbeidsgiver sende opplysninger om utbetalinger og om AM-Bidrag og SP-bidrag. De innsendte opplysningene gir grunnlaget for angivelse av årsinntekt på skattyters forhåndsutfylte selvangivelse. Rapportering skjer til ToldSkats regionale kontorer, mens betaling skjer til ToldSkats sentrale systemer.

Systemet i Danmark skiller seg fra det norske spesielt ved kravet om månedlig rapportering og betaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, og ved at rapporteringen også omfatter fordeling av innbetalt forskuddstrekk for den enkelte ansatte. I Norge betales trekk og avgift annenhver måned og posteres på arbeidsgivers konto hos den kommunale skatteoppkrever i arbeidsgivers kontorkommune.

Ligning og skatteberegning: De kommunale skattemyndighetene beregner endelig skatt etter inntektsårets utgang. Frist for levering av selvangivelse er 1. mai for alminnelige lønnsmottagere og 30. juni for selvstendig næringsdrivende. Ligning og avregningsoppgjør i første omgang skal være avsluttet til 1. oktober. Kommunene må foreta endelig skatteansettelse innen 30. juni i det andre året etter inntektsåret.

Årsoppgjøret viser den endelige skatten som skal betales, og innbetalt forskudd avregnes mot dette. Tilgodebeløp utbetales samtidig med skatteoppgjøret. Man får 2 prosent rentegodtgjørelse på tilgodebeløpet. Restskatt over kr 14 600 skal betales i tre terminer – vanligvis 1. september, 1. oktober og 1. november i ligningsåret. Beløp under kr 14 600 innregnes i forskuddsskatten/-trekket for neste år. Rentetillegget på restskatten er på 7 prosent. Man kan unngå rentetillegg ved å betale inn «tilleggsforskudd» (se ovenfor).

Arbeidsgiverkontroll

Formålet med kontrollen: Arbeidsgiverkontrollen ble etablert i forbindelse med innføring av kildeskattordningen i 1970 og omfatter administrasjon og kontroll av at virksomhetene trekker og avregner A-skatt (forskuddstrekk), AM-bidrag (arbeidsmarkedsbidrag) og SP-bidrag (særlig pensjonsordningsbidrag), og at man oppfyller innberetningspliktene. Kontrollen inkluderer også andre innberetningsplikter som bl.a. visse personalgoder til lønnsmottagere og særlige personalgoder til direktør/hovedaksjonær samt honorar til personer som hverken er lønnsmottagere eller selvstendig næringsdrivende.

Arbeidsgiverkontrollen er en del av ToldSkats kontrolloppgave som for øvrig omfatter merverdiavgift og ligning av selskaper.

Kontrollen har dessuten til formål å sikre at innberettede data som overføres som fortrykkede opplysninger på selvangivelsen (eller på kontrollbilag), gir et korrekt grunnlag for den kommunale skatteforvaltningens ligning av lønnsmottakere.

Gjennomføring av arbeidsgiverkontroll: Kontrollen foregår som utgangspunkt ved besøk i virksomheten. Det er nå blitt et krav om at kontrollbesøk skal varsles, men uvarslede kontroller kan gjennomføres dersom kontrollformålet ellers blir forfeilet. Kontrolløren har adgang til alt regnskapsmateriale og kan anmode personer man treffer på stedet og som man antar arbeider der, om å oppgi navn, adresse, fødselsdata og ansettelsesmessige forhold.

Arbeidsgiverkontrollen ivaretas av de 8 ToldSkat-områdene. Regionene kan samarbeide om kontrollene, men de kan ikke treffe avgjørelser utenfor eget kontrollområde, det vil si vedrørende de virksomheter som er CVR-registrert (i det Centrale Virksomheds Registreret) under regionens told- og skattemyndighetsnummer. Kontroll kan imidlertid gjennomføres selv om virksomheten ikke er registrert.

Virkningen av gjennomført arbeidsgiverkontroll: Kontroll og annen saksbehandling vedrørende arbeidsgiverpliktene kan føre til følgende avgjørelser:

• Avgjørelser knyttet til registreringsplikten.

• Pålegg om å trekke A-skatt og/eller AM-bidrag og SP-bidrag.

• Avgjørelser knyttet til opplysningsplikten.

• Krav om betaling av for lite trukket og/eller innberettet skatt/bidrag.

Kommunale skattemyndigheter avgjør om ligningen skal endres som følge av inntektsøkninger. Arbeidsgiver har ansvaret for trukket beløp som ikke er innbetalt. Når trekk ikke er foretatt, eller trekket er for lavt, er arbeidsgiver og lønnsmottaker solidarisk ansvarlig hvis arbeidsgiveren har utvist «forsømmelighet». Eventuelt erstatningsansvar avgjøres etter alminnelige erstatningsrettslige regler.

Det er særlige strafferegler i kildeskatteloven og oppkrævningsloven, men arbeidsgiver kan kun straffes etter disse bestemmelsene dersom straffelovens alminnelige betingelser om skyld i form av forsett eller grov uaktsomhet er oppfylt.

Kontrollresultatene er ikke fordelt på kontrollinstans eller skatteart på samme måte som i Norge. I Norge er kontrollen knyttet mer eksplisitt til funksjon. Det innebærer at kontroll for å få frem korrekt ligningsgrunnlag gjennomføres av ligningskontoret, og at kontroll vedrørende merverdiavgift gjennomføres av fylkesskattekontoret. Kontroll og verifikasjon av at trekkpliktige og skattepliktige ytelser rapporteres, og at skattetrekk foretas, forestås av skatteoppkreveren som har innkrevingsansvaret for kravene.

Innfordring

Forsinket betaling: De regionale told- og skattemyndigheter innfordrer skatter, avgifter og toll. Personskatterestanser og arbeidsmarkedsbidrag vedrørende selvstendig næringsdrivende oversendes kommunene for innfordring, hvis de ikke er betalt etter utsending av betalingsvarsel.

Betales ikke skattekravene ved forfall, påløper det renter pr. påbegynte måned fra forfallsdagen. Er fristen for A-skatt for eksempel den 10. i måneden, er forfallsdag som er utgangspunkt for renteberegning den 1. i måneden. Rentesatsen for personlige skatter er 0,6 prosent pr. påbegynt måned. For krav mot virksomheter er satsen 1 prosent pr. påbegynt måned.

Sender myndighetene purring («erindringsskrivelse»), påløper gebyr. ToldSkat må følge oppkrevingsloven og kan kreve kr 65 pr. varsel. Kommunene følger gebyrloven og kan ta maksimum kr 250 i purregebyr. Gebyrene går til kommunekassen.

I tillegg vil ToldSkat og kommunene kunne benytte sanksjonsmulighetene nevnt under «Forebyggende Restansearbeid» nedenfor – herunder innføre kredittbegrensning, kreve sikkerhetsstillelse og inndra registrering/autorisasjon.

Overføring til innfordring: Ubetalte personskattekrav overføres til innfordring i kommunene ved hjelp av KOBRA-systemet. Dette er et regnskapssystem som styrer personskatterestansene i forhold til statsregnskapet. De kommunale pantefogdene innfordrer også andre kommunale krav, som underholdsbidrag, avgift for vann og elektrisitet, barnehagebetaling og tilbakebetaling av sosialbidrag og dels også parkeringsavgift.

Utøvelse av kreditorbeføyelser: Det overordnede kreditoransvaret for alle skatte- og avgiftskrav ligger hos Told- og skattestyrelsen. Når tvangsinnfordring er iverksatt, har både toll- og skattefogder og de kommunale pantefogdene fullmakt til å handle som kreditor på statens vegne. I det ligger at de blant annet kan inngå betalingsavtaler og gi betalingsutsettelser. Told- og skatteregionene kan selv begjære skyldneren konkurs, mens kommunene må sende begjæringen via Told- og skatteregionen.

Ved avskrivning utgiftsføres kravet i statsregnskapet, men det holdes fortsatt rettskraftig. Det vil si at man avbryter foreldelse. Foreldelsesfristen for personlige skattekrav samt for selskaps- og fondsskatt er 5 år. Foreldelse kan avbrytes ved utleggsforretning. ToldSkat og kommunene avskriver krav når det ikke lenger er inndrivelig. Skattekrav mot personlige skattytere holdes deretter vanligvis rettskraftig til det ikke anses uerholdelig på lengre sikt, eller til omkostningene ved inndrivelsen anses for uforholdsmessig store.

Man kan ettergi restansen ved akkord eller gjeldssanering eller ved å la kravet foreldes. Myndighetene bruker som utgangspunkt konkurslovens regler om tvangsakkord og gjeldssanering, i tillegg til utenrettslige frivillige akkorder.

Ifølge ny innfordringsstrategi skal ToldSkat og kommunene i hver enkelt sak vurdere om foreldelsesfristen skal avbrytes. Tidligere holdt man uerholdelige krav rettskraftige i årevis. Riksrevisjonen har i sin beretning om statens restanseinndrivelse av juni 2003 påpekt at denne nye «ettergivelsespolitikken» er et viktig element i en effektiv innfordring.

I Norge kan ikke skatteoppkrever bruke foreldelse som innfordringsstrategisk virkemiddel. Skatteoppkrever er etter skatteoppkreverinstruksen pålagt å avbryte foreldelse for alle krav – også krav som er uerholdelighetsførte. Vilkårene for uerholdelighetsføring av krav er strenge og krever dessuten vedtak fra skattefogd eller Skattedirektorat etter forslag fra skatteoppkrever. Skatteoppkrever har ikke fullmakt til å ettergi krav – hverken av innfordringsmessige grunner eller som en del av akkord i eller utenfor konkurs, utover forsinkelsesrenter og omkostninger med inntil kr 50 000. Ettergivelse skjer kun etter vedtak av overordnet myndighet etter innstilling fra skatteoppkrever.

Tvangsinnfordring: Skatter og avgifter er tvangsgrunnlag og kan tvangsinnfordres uten dom. Kommunale pantefogder og regionale toll- og skattefogder foretar tvangsinnfordring etter de samme reglene som gjelder for private krav i fogdretten.

Innfordringen skjer primært ved avdragsordninger, lønnstrekk, motregning og ved utlegg. De kommunale pantefogdene har dessuten hjemmel til å regne inn skatterestanser i forskuddsskatten og til å ta subsidiært utlegg hos ektefellen for skyldnerektefellens skatterestanser. Tilsvarende hjemler finnes ikke for andre krav – heller ikke for AM-bidrag. Lønnstrekk skjer etter en forvaltningsrettslig administrativ forføyning og kan ikke iverksettes for private krav.

Skattekrav dekkes før andre krav, hvis ikke alle krav kan dekkes samtidig. Deretter følger krav på underholdsbidrag. Øvrige krav dekkes i den rekkefølgen begjæring om lønnstrekk mottas.

Ved innfordring gjennom motregning dekker man opp offentlige krav ved å motregne mot for eksempel tilgodeskatt.

Ved utlegg stiftes en panterett for et skyldig skattekrav i et formuesgode. Formuesgodet kan senere tvangsselges for å gi dekning til skattekravet. De kommunale pantefogeder og de regionale told- og skattefogeder har begge kompetanse til å ta utleggspant.

Skyldneren har plikt til å møte til fastsatt tid for utleggsforretningen. Dersom det er berammet utleggsforretning et annet sted enn på namsmannens kontor og skyldner ikke møter til denne, vil han i tillegg til den ordinære rettsavgiften som påløper ved utleggsforretning, også bli krevd for en tilleggsavgift på kr 400.

Virkemidlene for tvangsinnfordring synes å være ganske like i Norge og i Danmark. Også i Norge har man «kommunale pantefogeder» – det vil si at skatteoppkrever har særnamsmannskompetanse.

Spesielle innkrevingsrettigheter og virkemidler

Innkrevingsmyndighetene i Danmark har noen virkemidler som vi ikke har i Norge.

Forebyggende restansearbeid: Danske myndigheter har et godt utbygd system for forebyggende restansearbeid i forbindelse med at en ny virksomhet melder seg til registrering og i forbindelse med igangværende virksomheter som har skatterestanser:

• System for registreringskontroll, som gir adgang til å nekte registrering og til å inndra registrering. Adgangen gjelder både i forhold til personlige virksomheter (kildeskatteloven) og for selskaper (jf. opkrævningsloven § 11)

• Krav om sikkerhetsstillelse, som innebærer at virksomheten kan pålegges kredittbegrensning (dvs. skjerpet oppgjør/forkortet avregningsperiode). Hvis virksomheten på tross av kredittbegrensningen ikke holder avregnings- og betalingsfristene, kan den bli pålagt å stille sikkerhet.

• Tiltak for korrekt forskuddsregistrering. Man har flere virkemidler for å sikre at tilstrekkelig skatt blir innbetalt på forskuddsstadiet, blant annet markering av skatterestanser og merknader i forskuddssystemet slik at dette kan tas hensyn til ved fastsettelsen av forskuddet. B-skatt (forskuddsskatt) under kr 14 600 innregnes i skattekortet for neste år.

• Nektelse og tap av autorisasjoner, bevillinger med videre. En lang rekke næringer utøves på grunnlag av en offentlig autorisasjon, beskikkelse, næringsbrev eller annen tillatelse. Denne autorisasjonen kan tilbakekalles hvis virksomheten har betydelig gjeld til det offentlige. I Norge har man slike bevillinger/løyver kun for et fåtall virksomheter.

• Innberetning til Kreditinformation. Hvis samlet restanse overstiger et bestemt beløp (kr 7 500 pr. 3. oktober 2003) uten at man har avtale om utsettelse, kan ToldSkat på visse betingelser innberette virksomheten som dårlig betaler.

Incitamentsordning som del av inntektssystemet for kommunene: Kommunene har incitament til hurtig innkreving av skatterestanser ved at ubetalte kommunale inntektsskatter og kirkeavgift trekkes fra i overføringene fra staten. Avregningen skjer det tredje året etter det inntektsåret skattene gjelder, og beløpene gjøres opp pr. 1. mai i avregningsåret. Det gjøres unntak fra denne hovedregelen der det er gitt betalingsutsettelser av ulike årsaker, og når skyldnerens bo er under konkursbehandling eller der dødsbo er under offentlig skifte. Unntakene gjelder i saker der årlige restanser overstiger et grunnbeløp (i 1991 var dette kr 25 000). Beløpet reguleres etter personskatteloven § 20). Disse kravene tilbakeføres eventuelt ved avregningen 1. mai etter at de igjen blir gjenstand for inndrivelse.

Avregningen skjer ved at de kravene som ikke er innfordret, blir motregnet mot tilskuddet fra staten med en tredjedel i hver av månedene oktober, november og desember i avregningsåret.

Ordningen ble innført ved endring i lov om oppkrævning av indkomst og formuesskatt for personer mv. (kildeskatt) 15. august 1991 og ble iverksatt fra 1995. Før dette ble restanser først motregnet mot statens overføringer når beløpet var erklært uerholdelig. Tilbakebetalingen allerede etter tre år gir likviditetstap for kommunal sektor og tilsvarende likviditetsgevinst til staten, og ordningen gir derfor kommunene incitament til å sørge for at restansene blir inndrevet.

Drives kravet inn senere, beholder kommunen dette.

MIA-ordningen: Denne ordningen innebærer månedlig rapportering ved personnummer og navn av alle som har hatt utbetaling eller godskriving av A-inntekt siste måned. Formålet med ordningen er å bekjempe sosialt bedrageri og svart arbeid.

MIA-opplysningene stilles til rådighet for offentlige myndigheter til bruk for skatteadministrasjonen, inndrivelse av offentlige fordringer eller til kontroll av utbetalinger fra det offentlige av enhver art, herunder dagpenger under arbeidsledighet.

Utleggspant hos ektefellen til en skyldner: Hovedregelen er at hver ektefelle kun hefter for de forpliktelser som påhviler den enkelte, med ett viktig unntak som gjelder personlig skatt. Der utlegg forgjeves er forsøkt hos den skattepliktige selv, kan man ta utlegg i formuesgoder som tilhører hans eller hennes ektefelle – eller om nødvendig formuesgoder som tilhører hans eller hennes barn – og som er medregnet i vedkommendes skatteansettelse.

Lønnstrekk kun for offentlige krav: Lønnstrekk (dvs. påleggstrekk og utleggstrekk) kan bare nedlegges for offentlige krav og ikke for private krav. Nedleggelse av trekk skjer som administrativ forføyning av ToldSkat og kommunene via et felles «Det fælles lønindeholdelsessystem» (DFLS). Lønnstrekk kan ikke iverksettes via den ordinære fogdretten. Skattekrav dekkes foran underholdsbidrag.

Purregebyr: Gebyr påløper ved utsendelse av purring. Gebyrene går til kommunekassen.

Resultater

Skatteoppkreverutvalget har ikke funnet å kunne sammenligne innkrevingsresultater i Danmark og Norge.

I Norge måler vi innkrevingsresultater ved hvor mye av totalt utlignet skatt det enkelte år som er betalt innen en viss tid. Dette gir ikke grunnlag for sammenligning med de danske tallene. I Danmark har man fokus på restanseporteføljen – det vil si restansene slik de er fordelt på de enheter som har de ulike kravene til innfordring. At krav som ikke er betalt etter første betalingsvarsel blir overført til kommunene for innfordring, gjør det ytterligere vanskelig å finne sammenlignbare tall. Det er dessuten ulikheter i regelverket som gjør at sammensetningen av restansene blir forskjellig, noe som også vanskeliggjør en sammenligning av resultater.

Pågående arbeid/utredninger

Strukturkommissionen: Strukturkommissionen er et offentlig oppnevnt utvalg med mandat til å

• foreta en vurdering av hvilke geografiske og befolkningsmessige kriterier, herunder hvilke kommune- og fylkesstørrelser, som bør ligge til grunn for kommune-/fylkesinndelingen. Vurderingen skal bygge på nåværende oppgavefordeling

• vurdere fordeler og ulemper ved forskjellige modeller for en endret oppgavefordeling mellom stat, fylker og kommuner

• vurdere fordeler og ulemper ved å redusere antallet forvaltningsledd med direkte folkevalgt ledelse fra tre til to

Kommisjonen avga sin rapport i januar 2004. I rapporten har man stilt opp en rekke modeller for struktur og oppgavefordeling og vurdert hensiktsmessige størrelser for kommunale og regionale enheter. Kommisjonen vurderer modellenes fordeler og ulemper uten å gi en konkret anbefaling om valg av modell.

I april 2004 presenterte den danske regjeringen sitt forslag til ny struktur. På skatteområdet foreslås det at fastsettelses- og innkrevingsoppgavene samles i staten, mens den direkte borgerbetjeningen skjer i kommunale servicesentre. Det foreslås etablert 25–30 skattesentra som skal sikre en sammenhengende og koordinert administrasjon, service og kontroll.

Kommunenes Landsforening går imot forslaget, og mener at restansene sannsynligvis vil øke ved en eventuell statliggjøring.

Forenklingsudvalget på inddrivelsesområdet: Utvalgets oppgaver er blant annet å

• kartlegge behovet for lov- og praksisendringer og vurdere behovet for harmonisering og forenkling av regelverket

• vurdere behovet for en felles offentlig innkrevingslov

• vurdere behovet for og muligheten for å redusere antall klageinstanser

• vurdere om utvalgets konklusjoner vedrørende eventuell harmonisering og antall klageinstanser gir foranledning for å vurdere en endring i oppgavefordelingen med innkrevingen av de ulike restansene

Utvalgets arbeid ventes å være ferdig våren 2004.