1 Oppnevning og mandat mv.
1.1 Utvalgets mandat
Skatteoppkreverutvalget ble oppnevnt av Finansdepartementet 26. mai 2003. Utvalget ble gitt følgende mandat:
« Bakgrunn og oppnevning
Stortinget har flere ganger det siste tiåret behandlet problemstillinger knyttet til skatteoppkreverfunksjonen. Utgangspunktet for behandlingen har bl.a. vært Riksrevisjonens redegjørelser for undersøkelser vedrørende gjennomføring av stedlig arbeidsgiverkontroll og innfordring av utestående skatter og avgifter. I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 106 (2001–2002) vedtok Stortinget å be «… Regjeringen legge frem forslag til tiltak som kan gi resultatforbedringer når det gjelder lokal skatteinnkreving, mht. både arbeidsgiverkontroll og innfordring.»
Finansdepartementet varslet i St.prp. nr. 63 (2001–2002) Stortinget om at det ville gjennomføre en bred utredning av tiltak for resultatforbedring av skatteoppkreverfunksjonen. Stortinget tok orienteringen til etterretning, jf. Innst. S. nr. 255 (2001–2002).
På denne bakgrunn oppnevner Finansdepartementet et utvalg som skal vurdere og foreslå tiltak som kan forbedre skatteoppkreverfunksjonen. Det vises til omtale i St.prp. nr. 63 (2001–2002).
Nærmere retningslinjer for utvalgsarbeidet
Utvalget skal beskrive behovet for forbedringer/endringer innenfor de tre hovedfunksjonene som inngår i den lokale skatteoppkreverfunksjonen; arbeidsgiverkontroll, innkreving av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift samt føring av skatteregnskapet.
Utvalget skal vurdere forbedringstiltak innenfor en fortsatt kommunal organisering av skatteoppkreverfunksjonen.
Utvalget skal vurdere forbedringstiltak innenfor en statlig organisering av skatteoppkreverfunksjonen.
Utvalget skal redegjøre for de økonomiske og administrative konsekvenser av de tiltak som vurderes.
Utvalget skal i prioritert rekkefølge fremme konkrete anbefalinger til tiltak som kan føre til forbedring av skatteoppkreverfunksjonen.
Utredningen skal ikke omfatte overføring av statlige oppgaver til kommunene. Utvalget kan etter behov innhente informasjon om skatteoppkreverfunksjonen i de øvrige Nordiske land.
Utredningen skal gjennomføres i samsvar med Utredningsinstruksen.
Organisering og tidsfrist
Utvalget bistås av et utvalgssekretariat som ledes av en sekretær. Sekretariatet bemannes for øvrig etter behov fra Finansdepartementet og Skattedirektoratet, eventuelt også ved bistand fra den kommunale sektor.
Finansdepartementet tar sikte på å oppnevne en referansegruppe med representanter for bl.a. arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, berørte departementer samt øvrige berørte interesseorganisasjoner. Utvalgsleder tar stilling til hvordan en slik referansegruppe skal benyttes.
Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av februar 2004.»
1.2 Utvalgets sammensetning
Skatteoppkreverutvalget ble oppnevnt med følgende sammensetning:
Professor Nils-Henrik M. von der Fehr (leder), Universitetet i Oslo.
Førsteamanuensis Anne Lise Fimreite, Universitetet i Bergen
Administrerende direktør Sandra Henriette Riise, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Kommunekasserer Bente Fylken, Ørsta kommune
Spesialrådgiver Lars Detlie, Finansdepartementet
Avdelingsdirektør Jan M. Magnus, Skattedirektoratet
Kemner Bjørn Røse, Oslo kommune
Utvalgets sekretariat har vært lagt til Finansdepartementet. Sekretariatet ble ledet av seniorrådgiver Hans Peter Lødrup (Finansdepartementet), og har for øvrig bestått av seniorrådgiver Hege Høgalmen (Skattedirektoratet) og juridisk rådgiver Inger-Lise Abrahamsen (Oslo kemnerkontor).
1.3 Utvalgets arbeid
Utvalget har i alt avholdt 12 møter i perioden 12. juni 2003 til 27. april 2004.
I tillegg til ordinær møtevirksomhet, har utvalget:
fått en orientering om organisering av og innholdet i skatteoppkreverfunksjonen i Nannestad kommune, gjennom et seminar avholdt hos skatteoppkreveren i Nannestad, hvor også innledere fra skatteoppkreverne i hhv. Bergen, Orkdal og Trondheim og fra Skattedirektoratet deltok
vært i Sverige og Danmark for å bli orientert om organisering av skatteoppkrevingen, resultater og eventuelle reformtanker. Utvalget hadde i Sverige møter med Riksskatteverket og Stockholm Kronofogdmyndighet, og i Danmark med Told- og skattestyrelsen, Kommunernes Landsforbund og Hvidovre kommune
hatt møter med representanter fra berørte departementer, nærings-, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner samt faglige interesseorganisasjoner. I disse møtene fikk utvalget synspunkter på ulike forhold innenfor utvalgets mandat
avholdt et seminar om bl.a. forvaltningspolitiske utviklingstrekk med innledninger av professor Harald Baldersheim (UiO) og forsker Tommy Tranvik (UiB)
fått en orientering om forventninger til felles skatteoppkrever for flere kommuner av kommunekasserer Terje Behringer i Bærum. Skatteoppkreveren i Eiker, John Ingar Danielsen, orienterte i tillegg om erfaringene med felles skatteoppkrever for Eiker-kommunene, som ble etablert pr. 1. januar 2003. Skriftlige redegjørelser fra de to følger som vedlegg
1.4 Andre utredninger
På oppdrag fra utvalget har cand.oecon. Eivind Bernhardsen ved Universitetet i Oslo utarbeidet en rapport med analyse av resultatoppnåelse og ressursinnsats i den kommunale skatteoppkrevingen, og forsker Arne Haugen ved Universitetet i Bergen har utarbeidet en historisk oversikt over skatteoppkrevingen i Norge.
Haugens historiske oversikt er tatt inn som kapittel 3, mens Bernhardsens rapport er tatt med som vedlegg.
1.5 Presentasjon av utredningen
Skatteoppkreverutvalget legger i denne utredningen frem forslag til tiltak som kan bidra til å forbedre utførelsen av de ulike oppgaver som hører under skatteoppkreverfunksjonen.
Nedenfor følger en oversikt over oppbygningen av innstillingen.
I kapittel 1 gjøres det rede for utvalgets oppnevning, mandat og arbeid.
I kapittel 2 er det et sammendrag av hovedpunktene i innstillingen.
I kapittel 3 er det en historisk oversikt over skatteoppkrevingen i Norge.
I kapittel 4 beskrives innholdet i og organiseringen av skatteoppkreverfunksjonen.
I kapittel 5 beskrives organiseringen av skatteoppkreverfunksjonen i Danmark.
I kapittel 6 beskrives organiseringen av skatteoppkreverfunksjonen i Sverige.
I kapittel 7 beskrives og analyseres enkelte av skatteoppkrevernes resultater.
I kapittel 8 fremmes forslag til ikke-organisatoriske tiltak.
I kapittel 9 beskrives og analyseres ulike organisatoriske modeller.
I kapittel 10 presenteres utvalgets vurderinger og konklusjoner vedrørende organisering og tilknytning.
Vedlegg
Cand.oecon. Eivind Bernhardsens rapport Resultatoppnåelse og ressursinnsats i den kommunale skatteoppkrevingen
Redegjørelse fra John Ingar Danielsen, skatteoppkrever i Eiker, om sammenslåingen av skatteoppkreverfunksjonen for kommunene Øvre Eiker og Nedre Eiker
Redegjørelse fra Terje Behringer, kommunekasserer i Bærum, om felles skatteoppkrever for kommunene Asker og Bærum og felles lokalisering med ligningskontorene
Oversikt over tidligere utredninger
Utfyllende beskrivelse av skatteoppkreverfunksjonene
Utfyllende beskrivelse av skatteoppkrevingen i Danmark
Utfyllende beskrivelse av skatteoppkrevingen i Sverige
1.6 Terminologi
Redegjørelse for spesielle begreper knyttet til skatteoppkreverfunksjonene:
Begrepet skatteoppkreving brukes om de samlede oppgaver som ligger til skatteoppkreverfunksjonen; innkreving, arbeidsgiverkontroll og føring av skatteregnskapet.
Innfordring betegner de aktiviteter og tiltak som settes i verk etter at et krav er misligholdt (tvangstiltak).
Innkreving brukes som en fellesbetegnelse for både innfordring og frivillig innbetaling av skatte- og avgiftskrav.
Begrepet restanse brukes som en betegnelse for ubetalte misligholdte krav; krav som gjenstår å innfordre.
1.7 Utsatt frist
Utvalget fikk ved Finansdepartementets brev av 19. februar 2004 utsatt frist for overlevering av innstillingen til 30. april 2004.