7 Sverige

Organisering av skatte- og avgiftsadministrasjonen

Finansdepartementet er øverste forvaltningsmyndighet på skatte- og avgiftsområdet. Under departementet ligger Skatteverket med ansvar for fastsettelse, kontroll og innkreving av skatte- og avgiftskrav. Skatteverket har hele landet som sitt virksomhetsområde. Myndigheten ble etablert med virkning fra 1. januar 2004 gjennom en sammenslåing av det tidligere Riksskatteverket og de tidligere ti Skattemyndighetene. Skatteverket består av et hovedkontor samt ti skatteregioner med til sammen 132 lokale enheter 1 . Skatteverket er dessuten overordnet landets 10 kronofogdmyndigheter 2 , som har ansvaret for innfordring av både offentlige krav som skatter og avgifter og private krav.

Skatter og avgifter

Skattene består av inntekts- og formuesskatt som betales i form av forskuddskatt fra næringsdrivende (preliminærskatt/F-skatt), forskuddstrekk (avdragen skatt/A-skatt) og restskatt (utlignet/slutlig skatt). I tillegg kommer arbeidsgiveravgift. (Man betaler dessuten medlemsavgift til kirken, inkl. begravelsesavgift. Dette er ikke lenger regnet som skatt.)

Staten fastsetter skattegrunnlaget og beregner statsskatt på inntekter over et visst beløp, mens kommuner/landsting fastsetter den kommunale skattesatsen. Den kommunale skattesatsen varierer mellom kommunene. Forskjellen mellom høyeste og laveste sats var i 2002 5,8 prosentenheter. Man betaler kommuneskatt av lønnsinntekt, inntekt fra personlige virksomheter og pensjoner med videre. Selskaper betaler kun statsskatt. Kommunene har ingen særskilte skattegrunnlag.

I Norge er det en formell adgang for kommunene – innenfor gitte rammer – til å fastsette størrelsen på egne skattører av inntekts- og formuesskattegrunnlaget. I praksis har imidlertid samtlige kommuner lagt seg på det høyeste nivået. På den annen side har norske kommuner en særskilt adgang til å kreve eiendomsskatt. Denne adgangen benyttes av mange kommuner.

Innrapportering og betaling

Forskuddsutskrivingen: Alle skattytere er forskuddspliktige. Forskuddsskatten betales som F-skatt, A-skatt og særskilt A-skatt, eventuelt ved kombinasjoner av disse typene. Skattemyndighetene utsteder to former for skattekort. A-skattekort for lønnstakere og F-skattekort for næringsdrivende. Målet er at preliminær skatt (forskuddsskatt) skal samsvare med utlignet (slutlig) skatt. A-skatt (avdragen skatt) trekkes i lønn og betales inn av arbeidsgiver. Dette godskrives den personlige skattyter (den ansatte) i løpet av høsten året etter, i forbindelse med at «slutlig skatt» blir beregnet. F-skatt (forskuddsskatt) betales inn av næringsdrivende på grunnlag av oppgave som sendes ut i januar, der beløpet er fordelt for betaling pr. måned. F-skatten kan endres flere ganger i året om ønskelig. I tilknytning til F-skattekortene skal myndighetene også utstede F-skattebevis som viser at man er registrert som næringsdrivende og som benyttes i forbindelse med anbud på oppdrag. Oppdragsgiver har plikt til å be om å få fremlagt F-skattebevis ved utbetaling av honorar for å være sikker på at det ikke foreligger plikt til å foreta forskuddstrekk. Dersom F-skattebeviset blir brukt i et tilfelle som er et åpenbart ansettelsesforhold, skal oppdragsgiveren skriftlig varsle skattemyndighetene om dette.

I Norge er kun personlige skattytere forskuddspliktige – det vil si at alle personer og enkeltmannsforetak i prinsippet betaler skatt samtidig med at inntekten opptjenes (i inntektsåret). Avregning foretas i ligningsåret når endelig skatt er beregnet. Selskaper er etterskuddspliktige. I det ligger at de ikke betaler skatt i løpet av inntektsåret, men i ligningsåret.

Betaling: Betaling av skatt innen forfall skal skje til skatteverkets bank- eller postgirokonto, som er felles for hele landet. Etter at krav er overført Kronofogden for innfordring, skal betaling skje dit.

Skatteverket har en skattekonto for hver skattepliktig. På denne kontoen registreres skatt som skal betales for de skattearter ordningen til enhver tid gjelder for, og beløp som er betalt inn. For personlige skattytere vil skattekonto vise utlignet skatt ved skatteoppgjøret, A-skatt som er trukket av arbeidsgiver året før og som blir postert på skattekonto i januar og eventuelle beløp skattyter selv har betalt inn i løpet av året. Kontoen omfatter dessuten arveavgift. For næringsdrivende vil skattekonto omfatte trukket og betalt A-skatt, arbeidsgiveravgift, F-skatt og utlignet skatt ved skatteoppgjøret samt merverdiavgift, og det vil skje posteringer på konto ved hver terminvis innrapportering og betaling.

Kontoen er suksessivt utvidet fra kun å gjelde skatt til å brukes også til andre formål, som for eksempel til registrering av tilskudd. Den synes å ekspandere videre. Man vurderer dessuten å videreutvikle skattekontoen til en «medborgarkontoordning», det vil si en form for samfunnskonto.

For personlige skattytere gir reskontrobildet i det norske skatteregnskapssystemet i hovedsak de samme opplysninger som den svenske skattekontoen (unntatt arveavgift). Innbetalt forskuddstrekk godskrives heller ikke i Norge den ansattes konto før etter årets utløp.

Restanser som er under tvangsinnfordring, fremstår ved skattekontoordningen som ett samlet beløp. Ubetalte restanser fra en næringsdrivende kan derfor omfatte både merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og skatt, uten at det er mulig å skille på skatte- og avgiftsart. Systemet er tilpasset det svenske inntektsfordelingssystemet. Etter det norske systemet fordeles de ulike skatte- og avgiftsinntektene til forskjellige instanser – skatt fordeles mellom kommune/fylke/stat, merverdiavgift går kun til staten, mens arbeidsgiveravgift går kun til folketrygden.

Innrapportering og betaling av arbeidsgiveravgift, skattetrekk og foretaksskatt: Innbetaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk skjer på grunnlag av oppgaver som den skattepliktige selv sender inn. Terminoppgaven har én del for merverdiavgift og én del for arbeidsgiveravgift og skattetrekk (A-skatt). I tillegg er det en del som kan fylles ut for foretakskatt (F-skatt).

Terminoppgaven skal sendes inn hver måned. Virksomhetene får tilsendt blankett ca. 1 måned før innbetalingstidspunkt. Frist for innsending av oppgaven varierer noe, både i løpet av året og i forhold til størrelse på virksomheten. Foretak som ikke har merverdiavgiftspliktig virksomhet, eller bare har slik omsetning på mindre enn 40 mill. kroner pr. år, skal sende inn terminoppgaven senest den 12. i hver måned. Unntak gjelder for januar og august, der innsendelsesdato er den 17. Oppgaven referer seg til merverdiavgiften for annen måned før innsendelse og til skattetrekk og arbeidsgiveravgift for foregående måned. Betalingsfristen er den samme som oppgavefristen.

Virksomheter som har merverdiavgiftspliktig omsetning på mer enn 40 mill. kroner, skal sende inn terminoppgaven den 26. hver måned. Oppgaven refererer seg her kun til foregående måned. Disse virksomhetene må imidlertid betale to ganger pr. måned. Arbeidsgiveravgift og skatt skal betales den 12. hver måned og gjelder foregående måned. Merverdiavgift betales den 26. og her refererer også merverdiavgiften seg til foregående måned.

Betaling kan skje ved forhåndsutfylte innbetalingskort i bank eller post eller elektronisk til de regionale skattekontorene og blir postert på bedriftens skattekonto. A-skatt som arbeidsgiver trekker av lønnsutbetalinger, blir innbetalt og postert på bedriftens konto. Overføring til den ansattes konto skjer ved årets utløp.

Ligning og skatteberegning: Skattemyndigheten fastsetter endelig skatt på bakgrunn av innkomne kontrolloppgaver og selvangivelser. Frist for arbeidsgiver og banker til å sende inn oppgaver er 31. januar i ligningsåret (året etter inntektsåret). Ser skattyter at han har betalt for lite i forskudd, kan vedkommende innen 12. februar betale inn underskudd over kr 20 000 og slippe rente (kostnadsrente). Er underskuddet under kr 20 000, er siste frist for «tilleggsforskudd» 3. mai. Tidspunkt for innlevering av selvangivelse er i begynnelsen av mai. Lovbestemt siste frist for ligningsresultatet er 15. desember.

Skatteavregningen foregår i tre puljer – i henholdsvis august, september og november/desember – og resultatet avregnes mot innbetalt forskudd. Skattyter får tilsendt slutskattebesked og kontoutdrag, sammen med utbetaling av eventuelt tilgodebeløp eller beskjed om innbetaling av eventuelt underskudd (skatteskuld) over kr 100. Forfallsdato angis på kontoutdraget og skal ligge minst 90 dager frem i tid.

Renteordningen er utviklet for å virke som incitament til betaling. Renten styres av «basrenten» som er koblet til nivået på rente på seksmåneders statsobligasjoner (avrundet til hel prosentsats). Basrenten er nå 2 prosent (med virkning fra 1. april 2004). Kostnadsrenten beregnes i forhold til hvor stort underskudd det er på konto. Ved underskudd over kr 10 000 beregnes høy rente på 18 prosent på den del som overstiger kr 10 000 (basrente pluss 15 prosentpoeng). For underskudd under kr 10 000 betales lav rentesats på 2 prosent (basrenten). Den samme satsen betales ved endring av ligning, ved betalingsutsettelse og etter at kravet er overført til innfordring hos Kronofogden (når det restføres) – uansett beløpets størrelse. Man har også en mellomrente på 3,75 prosent (125 prosent av basrente) som benyttes på endelig skatt i nærmere bestemte tilfeller. Er det overskudd på konto, får man ca. 1,35 prosent rente p.a. (dvs. 45 prosent av basrenten).

Arbeidsgiverkontroll

I Sverige omfatter skattekontrollen alle kontrolloppgaver som er tillagt skattemyndighetene, det vil si vedrørende merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, skattetrekk, bedriftsskatt og punktskatter. Arbeidsgiverkontroll er således ikke et eget virksomhetsområde slik som hos oss. Formålet med kontrollen er å forebygge og avdekke feil slik at skatter og avgifter blir betalt som bestemt. Målsettingen er at skattekontrollen skal omfatte alle kategorier av skattepliktige, og at kontrollen skal være synlig og innrettet for størst mulig preventiv effekt.

De 132 lokale skattekontorene har ansvaret for kontrollen innen sitt område. Kontrollen gjennomføres ved skrivebordskontroll, skattebesøk eller revisjon.

Kontrollresultatene er ikke fordelt på kontrollinstans eller skatteart slik som i Norge, der kontrollen er knyttet mer eksplisitt til funksjon.

Innfordring

Forsinket betaling: Når skatter og avgifter ikke er betalt ved forfall, sender skattemyndighetene betalingsvarsel. Varsel sendes ut når underskuddet på skattekonto er større enn kr 500 for næringsdrivende og kr 100 for personlige skattytere.

Restføring av krav: Krav som ikke er betalt etter purring, blir «restført». Det vil si at ansvaret for å drive inn kravet, overføres til Kronofogdmyndigheten. Innfordringen av kravene overføres vanligvis hvis de ikke er betalt innen 4 uker etter forfall. Gjeldende beløpsgrenser for restføring i form av underskudd på skattekonto er minst kr 10 000 for næringsdrivende og minst kr 500 for personlige skattytere.

Innfordringen kan foregå i opptil 5 år. Da vil skattekravet normalt være foreldet, idet det er få muligheter for å få forlenget foreldelsesfristen (se nedenfor om foreldelse).

Kronofogdmyndighetens oppgaver: Kronofogdmyndigheten tvangsinnfordrer både offentlige og private krav. For private krav kreves det dom eller annet tvangsgrunnlag for å kunne tvangsinnfordre. Offentlige krav har derimot «verkställighet utan laga kraft» – det betyr at det er ubetinget betalingsplikt for kravene, og at tvangsinnfordring kan iverksettes når kravene er forfalt og ubetalt, uten at det er nødvendig med dom eller annet tvangsgrunnlag. For gjennomføringen av selve tvangsinnfordringen gjelder med visse mindre unntak de samme reglene for private og offentlige krav.

For de offentlige kravene (allmänna mål) ivaretar Kronofogden også kreditorrollen etter at første betalingsvarsel er sendt. Kronofogdmyndigheten gjør nødvendige undersøkelser for å finne ut om skyldneren har formuesgoder og avgjør om og hvilke innfordringstiltak som skal iverksettes.

I tillegg til innfordring omfatter Kronofogdens virksomhet følgende hovedområder: Summariske prosesser, gjeldssanering, forebyggende virksomhet og konkurstilsyn.

I Norge skjer tvangsinnfordring av krav via namsmannsapparatet – namsmannen og tingretten. Tvangsinnfordringen for private krav skjer hos namsmannen etter tvangsfullbyrdelsesloven. I tillegg til den ordinære namsmann har vi særnamsmenn. Den kommunale skatteoppkrever har namsmannskompetanse og kan tvangsinnfordre skattekrav etter skattebetalingsloven. I Norge skjer således forskuddsbetaling, regnskapsføring, skatteoppgjør, avregning og betaling av restskatt og innfordring i samme instans. I Sverige er det et skille mellom den frivillige betalingen og tvangsinnfordringen. Skillet går etter betalingsvarsel og nødvendiggjør en grundig debitorutredning før tvangsinnfordring kan iverksettes.

Utøvelse av kreditorbeføyelser: Etter at kravene er oversendt fra Skattemyndigheten til Kronofogden, representerer denne staten som kreditor og har alle kreditorbeføyelser etter Indrivningslagen. Det betyr at Kronofogdmyndigheten har fullmakt til gi betalingsavtaler og utsettelser, til ettergivelse av krav og til å begjære konkurs. Kronofogden kan dessuten stille innfordringen i bero og overføre kravet til passiv inndrivning, noe som innebærer at man ikke gjør aktive innfordringstiltak, men kun overvåker om skyldneren kan få tilgodehavende som muliggjør motregning.

Når en sak er overført Kronofogdmyndigheten for innfordring, starter innfordringsprosessen som regel med en såkalt «tillgångsundersökning», der man undersøker om skyldneren har formue, eiendeler, lønn m.m. som det kan tas utlegg i. Hvis det ikke finnes noe å ta utlegg i, blir det gjennomført en såkalt «gäldenärutredning» der man foretar en grundigere kartlegging av debitors eiendeler og gjeldsforpliktelser, og hvor man forsøker å finne årsaken til at gjelden ikke er betalt, herunder om skyldner kan klandres for dette m.m.. Utredningen avsluttes med en prognose om fremtidige betalingsmuligheter. På bakgrunn av denne utredningen bestemmes den videre innfordringsstrategi i den enkelte sak. Hvis Kronofogden har kunnskap om debitor fra tidligere, behøver man bare å supplere saken med nye opplysninger.

Det er utarbeidet en egen «inndrivningspolicy» for Kronofogdmyndigheten der spørsmål knyttet til Kronofogdmyndighetens oppgaver, prioriteringer og arbeidsmetoder er tydeliggjort. Strategien innebærer blant annet at innfordringstiltakene skal være tilpasset den enkelte skattyter, og at hver sak skal vurderes for seg. Man skal foreta en vurdering ut fra mulighetene for å nå frem i den enkelte sak og ikke være bundet av sjablonmessige tidsbegrensninger. Like viktig som å iverksette tiltak i en sak, skal det være å legge bort en sak der det ikke er mer å hente.

Kronofogden kan gi utsettelse med betalingen dersom dette er til fordel for det offentlige – det vil si at utsettelse gir et minst like bra økonomisk resultat som andre tiltak, for eksempel utleggsforretning eller konkurs. Utsettelse skal normalt kombineres med en avtale om avdragsbetaling. En forutsetning for at Kronofogden skal akseptere en løsning, er at debitor gjør noe med årsakene til at gjelden er oppstått, ved for eksempel å øke forskuddsskatt eller levere selvangivelse og andre oppgaver.

Kronofogden har fullmakt til å begjære skyldnere konkurs.

Konklusjonen på den innfordringsstrategiske vurderingen kan være at innfordringen skal avbrytes fordi videre innfordringstiltak ikke anses regningssvarende/hensiktsmessig – det vil si at kravet anses uerholdelig. Kravet bokføres ikke som tapt og gjelden forsvinner ikke, men man foretar ingen aktiv innfordring av kravet. Innfordringen skal stilles i bero til et nærmere bestemt tidspunkt da man skal gjøre en ny vurdering av status.

Som en del av kreditoroppgaven kan Kronofogdmyndigheten beslutte at gjelden skal ettergis helt eller delvis. Skatteverket har utarbeidet nærmere retningslinjer for nedsettelse og ettergivelse av krav.

Krav som er foreldet (kravet er bortfalt), eller der subjektet er bortfalt, blir avskrevet og ført ut av regnskapet. Krav blir derimot ikke ført ut av regnskapet når det er uerholdelig. Man berostiller kun innfordringen for tidsbestemte perioder. Etter avsluttet konkursbehandling av juridiske personer avskrives restkravet inntil det er preskribert (foreldet). I disse tilfellene er rettssubjektet bortfalt og det er ingen å kreve av. Restkrav etter personlig konkursbo kan ikke avskrives – her består subjektet fortsatt – slike krav berostiller man innfordringen av på vanlig måte.

Skattekrav foreldes 5 år etter utgangen av det år det er overført til innfordring hvis det ikke er betalt. Foreldelsesfristen kan forlenges to ganger med 5 år av gangen i spesielle tilfeller. Begjæring om forlenget frist må settes frem for länsmyndigheten/domstolene. Vilkårene for forlengelse er at skyldner har opptrådt illojalt, at han ikke er å finne eller at han oppholder seg i utlandet.

Reglene om uerholdelighetsføring og foreldelse er annerledes i Norge enn i Sverige. I Norge er foreldelsesfristen 3 år, og for skattekrav løper fristen først fra utgangen av det kalenderår skatten forfaller (for forskuddsskatt utgangen av det året ligningen foretas.) Foreldelsesfrist for skattekrav kan avbrytes blant annet ved begjæring om tvangsfullbyrdelse, og fristen kan forlenges med 10 år av gangen. Krav som blir foreldet, skal utgiftsføres som avskrevet fra regnskapet. I Norge har skatteoppkrever ingen fullmakter med hensyn til uerholdelighetsføring av krav; vedtak fattes av overordnet myndighet

Tvangsinnfordring: Kronofogden kan nedlegge påleggstrekk i lønn, ta utlegg i formuesgoder og tvangsselge fast eiendom og gjenstander. Kronofogden har myndighet til å ta utlegg i skyldners lønn, og arbeidsgiver kan gjøres personlig økonomisk ansvarlig for at trekket er korrekt. Skattekrav har fortrinnsrett foran andre trekkpålegg. Kronofogden kan foreta motregning mot andre offentlige fordringer.

Skattekrav er tvangsgrunnlag for utlegg og Kronofogden har myndighet til å ta utleggspant i skyldners formuesgoder. En utleggsforretning kan holdes både på Kronofogdens kontor og på skyldneres bosted/lokale uten at skyldneren er til stede. Pantefullmektigen har rett til å gjennomsøke hus, rom eller forretningslokale, og kan for øvrig bruke tvang i den grad det er nødvendig. Han kan også undersøke skyldneren. Er det behov for sterkere tvang, må man begjære bistand fra politiet. Klage over utleggsforretning skjer til tingsretten. Utleggspant gir grunnlag for senere tvangssalg av formuesgodet.

I Norge får man ikke automatisk betalingsanmerkning selv om skattekrav ikke er betalt etter purring. Opplysninger om ubetalt skattegjeld er underlagt taushetsplikt. Det er først etter at utleggsforretning er holdt og utlegg er tatt, at man kan få betalingsanmerkning. Utlegg registreres på skyldners blad i Løsøreregisteret og er dermed offentlig. I Norge kan oppkreveren heller ikke kroppsvisitere skyldner under en utleggsforretning. For øvrig synes reglene om gjennomføring av lønnstrekk og utleggsforretning å være ganske like, mens det er noen ulikheter med hensyn til hva man kan ta utlegg i.

Spesielle innkrevingsrettigheter og virkemidler

I Sverige har innkrevingsmyndighetene til disposisjon innkrevingsrettigheter og virkemidler vi ikke har i Norge.

Presumsjonsregler/skjult eierskap: Kronofogden kan ta utlegg i skyldnerektefellens rett til å bli eier i felles bolig hvis bare den annen ektefelle har eiendomsrett innskrevet hos tingsretten, men ingen offisiell inntekt som kan finansierer ervervet. Samtidig må man gå til søksmål mot den annen ektefelle om overføring av eiendomsretten og begjære rådighetsforbud slik at eiendomsretten ikke avhendes før eiendomsretten er rettskraftig tilbakeført.

Betalingsanmerkninger/offentlighet om skyldig skatt: Skyldnere som får krav oversendt til Kronofogden, blir registrert i en database som er åpen for innsyn fra kredittopplysningsforetak. Registrering skjer hvis ikke kravet er betalt etter første varsel, men kan tilbakekalles på nærmere vilkår.

F-skattebevis: I tilknytning til F-skattekortet skal myndighetene også utstede F-skattebevis som viser at man er registrert som næringsdrivende. Dette kan benyttes i forbindelse med anbud på oppdrag. Oppdragsgiver har plikt til å be om å få fremlagt F-skattebevis ved utbetaling av honorar for å være sikker på at det ikke foreligger plikt til å trekke forskuddstrekk. Dersom F-skattebeviset blir brukt i et forhold som er et åpenbart ansettelsesforhold, skal oppdragsgiveren skriftlig varsle skattemyndighetene om dette. Skattemyndighetene kan tilbakekalle F-skatteseddelen for den som ikke innberetter og betaler skatter og avgifter.

Resultater

Skatteoppkreverutvalget har ikke funnet å kunne sammenligne innkrevingsresultater i Sverige og i Norge.

I Norge måler vi innkrevingsresultater ved hvor mye av totalt utlignet skatt det enkelte år som er betalt innen en viss tid. Dette gir ikke grunnlag for sammenligning med de svenske tallene. Når skattekravene overføres til Kronofogdmyndigheten for innfordring, opphører skillet mellom de ulike skatteartene og de ulike skatteårene, og restansene fremgår som ett beløp. Man måler «nyrestført brutto» som omfatter alle ubetalte skatter og avgifter Kronofogden har ansvaret for. Man måler «uppbördsförlust» og tar ved beregningen utgangspunkt i de ubetalte restanser som er overført Kronofogden i løpet av året for inndriving (bruttorestføringen). En del av disse kravene blir nedsatt eller bortfaller. Det gjenværende beløpet kalles nettorestføring. Uppbördsförlusten er differansen mellom det som er nettorestført og det som er betalt (inndrevet) til Kronofogden i løpet av året, uansett hvilket år betalingen gjelder.

Det er dessuten ulikheter i regelverket som gjør at sammensetningen av restansene blir forskjellig – noe som vanskeliggjør en sammenligning av resultater.

Pågående arbeid/utredninger

Forslag om endring i prioritetsreglene: Fortrinnsretten for skatter foreslås fjernet, slik at skattekrav får samme status som andre uprioriterte fordringer.

Vurdering av tilbakeføring av innkrevingsmyndigheten: En vesentlig del av innkrevingsmyndigheten vurderes ført tilbake fra Kronofogden til Skattemyndigheten. Årsaken er at man ikke skal kunne stille spørsmål ved Kronofogdens nøytralitet, og at det fra private kreditorers side ikke skal være grunn til mistanke om at deres krav kommer bak offentlige krav. Blir forslaget vedtatt, innebærer det at de offentlige innfordringstiltakene tilbakeføres til Skatteverket. Skatteverket må da selv avgjøre hvilke kreditorbeføyelser og innfordringstiltak som skal benyttes og begjære Kronofogden om for eksempel å gjennomføre lønnstrekk, utleggsforretning eller tvangssalg. Løsningen – hvis den blir vedtatt – blir som i Norge hvis skatteoppkreveren ikke har namsmyndighet, men må benytte den alminnelige namsmannen.