4 Prisutviklingen

• Konsumprisindeksen (KPI) økte med 2,5 prosent fra 2002 til 2003. Økte elektrisitetspriser, særlig i begynnelsen av året, bidro mest til prisstigningen i 2003. Elektrisitetsprisene var i 2003 gjennomsnittlig 36,6 prosent høyere enn året før. Uten elektrisitet steg konsumprisindeksen med 1,2 prosent. Veksten i husleiene bidro også til å trekke prisveksten opp. Lavere priser på importerte konsumvarer, bl.a. på grunn av vridning i handelsmønsteret med større vekt på import fra lavkostland samt ettervirkning av tidligere styrking av kronekursen, bidro til å redusere veksten i KPI. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer økte konsumprisindeksen med 1,1 prosent fra 2002 til 2003.

• For de fem første månedene av 2004 var konsumprisindeksen gjennomsnittlig 0,5 prosent lavere enn ett år før. I hovedsak skyldes denne nedgangen lavere elektrisitetspriser enn året før, men også lavere priser på klær og skotøy og andre importerte konsumvarer bidro til prisnedgangen. For mai bidro særlig økte bensinpriser til at veksten i KPI kom opp i 1,0 prosent. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer økte konsumprisindeksen med 0,1 prosent fra mai 2003 til mai 2004. Dette ble også gjennomsnittsveksten for de fem første månedene av 2004.

• Fra 2002 til 2003 var prisveksten i Norge noe høyere enn i EU og hos handelspartnerne i gjennomsnitt. I gjennomsnitt var prisstigningstakten i Norge på 2,5 prosent, mens prisveksten i EU var 2,2 prosent og hos handelspartnerne 1,9 prosent. Det var særlig i de første fire månedene at tolvmånedersveksten i Norge var relativt høy. Mot slutten av 2003 kom tolvmånedersveksten i Norge i underkant av prisveksten i disse landene. Prisstigningen hos handelspartnerne var i gjennomsnitt 1,2 prosent fra firemånedersperioden januar-april 2003 til samme periode i 2004 mot 1,0 prosent lavere i Norge.

4.1 Prisutviklingen i Norge og andre land

Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen fra januar 2000 og fram til og med mai 2004 for Norge og for gjennomsnittet av våre handelspartnere og i EU-landene fram til og med april 2004 . Figuren viser også konsumprisindeksen for Norge justert for avgiftsvirkninger og uten energivarer (KPI-JAE).

Utviklingen i konsumprisene for en del OECD-land går fram av tabell 4.1. Det utarbeides også tall for harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre land. De harmoniserte indeksene vil normalt avvike noe fra tallene i tabell 4.1. Den harmoniserte konsumprisindeksen er nærmere omtalt i vedlegg 5.

Prisstigningstakten i Norge lå fra årsskiftet 1996/97 over nivået i EU-landene og gjennomsnittet for våre handelspartnere fram til og med første halvår 2001. Etter reduksjonen av merverdiavgiften på matvarer i Norge fra 1. juli 2001 ble konsumprisveksten i Norge i annen halvdel av 2001 om lag som i EU og hos handelspartnerne. I første halvdel av 2002 var prisveksten i Norge lavere enn i disse landene, men fra og med juli 2002 mer på linje da den direkte virkningen av redusert merverdiavgift på matvarer var uttømt.

For Norge var gjennomsnittlig 12-månedersrate i 2003 på 2,5 prosent. Til sammenlikning var veksten i denne perioden i EU-landene på 2,2 prosent og 2,0 prosent i OECD-landene. Den høyere prisstigningen i Norge enn i de andre landene kan forklares av de høye elektrisitetsprisene i Norge. Mot slutten av 2003 ble prisstigningen i Norge lavere enn i de andre landene. For Norge viser ellers 12-månedersratene større variasjoner enn for de andre grupper av land .Fra januar- april 2003 til januar - april 2004 økte konsumprisene hos Norges handelspartnere gjennomsnittlig 1,2 prosent. Dette er lavere vekst enn for de nærmest foregående år. For Norge førte særlig de markert lavere elektrisitetsprisene til at konsumprisindeksen i perioden januar-april 2004 ble gjennomsnittlig 1,0 prosent lavere enn i samme periode ett år tidligere.

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå

Utviklingen i konsumprisindeksen for en del OECD-land fremgår av tabell 4.1.

4.2 Nærmere om prisutviklingen i Norge

4.2.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Tabell 4.2 viser konsumprisindeksen for Norge fra januar 2001 til mai 2004.

Konsumprisindeksen økte gjennomsnittlig med 1,3 prosent fra 2001 til 2002. Prisstigningstakten for 2001 og 2002 er sterkt påvirket av avgiftsendringer og prisutviklingen for energivarene. Holdes avgiftsendringer og energivarene utenfor, var økningen i konsumprisindeksen 2,3 prosent fra 2001 til 2002, jf. tabell 4.3.

Fra januar 2002 til juli 2002 gikk elektrisitetsprisene ned, men begynte deretter å stige sterkt, særlig mot slutten av året. Som årsgjennomsnitt falt elektrisitetsprisene med 1,5 prosent fra 2001 til 2002. Konsumprisindeksen uten elektrisitet økte med 1,8 prosent fra desember 2001 til desember 2002.

Fra januar 2002 til januar 2003 steg konsumprisindeksen med 5,0 prosent. Økte priser på elektrisitet var hovedårsaken til denne veksten. I januar 2003 var elektrisitetsprisene 82,5 prosent høyere enn i januar året før. Uten elektrisitet økte konsumprisindeksen 1,8 prosent. Veksttakten i konsumprisindeksen ble deretter markert lavere fram til juli, men ble midlertidig noe høyere i august og september. Mot slutten av året falt prisstigningstakten klart, og i desember 2003 var konsumprisindeksen bare 0,6 prosent høyere enn i desember 2002. I gjennomsnitt økte som nevnt konsumprisindeksen med 2,5 prosent fra 2002 til 2003. Det største vekstbidraget kom fra elektrisitetsprisene, som inkludert netteleie, økte med 36,6 prosent i gjennomsnitt. Uten elektrisitet ble konsumprisveksten 1,2 prosent fra 2002 til 2003. I de hver av de tre første månedene av 2004 var konsumprisindeksen lavere enn ett år før, i gjennomsnitt 1,4 prosent lavere. I hovedsak skyldes denne nedgangen lavere elektrisitetspriser enn året før. Uten elektrisitet ble det da en vekst på gjennomsnittlig 0,5 prosent. Fra mars til mai 2003 gikk elektrisitetsprisene ned med 27,7 prosent, mens de i samme tidsrom i 2004 bare gikk ned 0,8 prosent. Mens bensinprisene var lavere i mai 2003 enn tidligere det året, ble de i mai 2004 klart høyere enn tidligere på året. Forskjellene mellom de to årene i prisutviklingen på elektrisitet og bensin var mye av bakgrunnen for at tolvmånedersendringen i konsumprisindeksen skiftet, fra en nedgang på 1,8 prosent for januar 2004 til en økning på 1,0 prosent for mai 2004. I gjennomsnitt ble det en økning i konsumprisindeksen fra femmånedersperioden januar- mai 2003 til samme perioden 2004 på 0,5 prosent.

Tabell 4.3 viser prosentvis vekst fra sammen måned året før i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). Med disse justeringene økte prisene i gjennomsnitt fra 2002 til 2003 med 1,1 prosent. Prisstigningen har hatt en avtakende tendens fra sommeren 2002 og lå i annet halvår 2003 på under 1,0 prosent. Fra mai 2003 til mai 2004 økte denne indeksen med 0,1 prosent. Dette ble også gjennomsnittsveksten for de fem første månedene av 2004.

4.2.2 Utviklingen inndelt etter konsumgrupper

I tabell 4.4 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper. Tabellen gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra mai 2001 til mai 2002, fra mai 2002 til mai 2003 og fra mai 2003 til mai 2004, samt bidragene til den samlede prisveksten fra de ulike konsumgruppene.

Halveringen av merverdiavgiften på matvarer fra 1. juli 2001 bidro til at prisene på konsumgruppen ”matvarer og alkoholfrie drikkevarer” gikk ned med 8,9 prosent fra juni til juli 2001og med 6,8 prosent fra mai 2001 til mai 2002. Denne prisreduksjonen på ”matvarer og alkoholfrie drikkevarer” bidro til å trekke ned konsumprisindeksen med 0,81 prosentpoeng fra mai 2001 til mai 2002.

Fra og med august 1999 ble ny konsumklassifisering innført i konsumprisindeksen. Klassifiseringen innebar at husleiekomponenten ble splittet i betalt og beregnet husleie. ”Betalt husleie” bygde på ulike typer eierformer hvor andelsboliger og rene leieboliger har størst andel. Dette var prinsippet til og med juliindeksen 2002. ”Beregnet husleie” skal uttrykke selveiernes bokostnader og baseres på observerte husleier for tilsvarende boliger i leiemarkedet. Fra og med augustindeksen 2002 er også husleier for andelsboliger beregnet på samme måte som for reine selveiere, dvs. basert på utviklingen for tilsvarende boliger i leiemarkedet (leieekvivalensprinsippet). Husleier for andelsboliger er dermed gruppert under ”beregnet husleie”. ”Betalt husleie” består fra og med augustindeksen 2002 bare av husleie fra leietakere. Bakgrunnen for denne omleggingen er først og fremst å oppnå definisjonsmessig likebehandling av ulike statistikker, herunder Nasjonalregnskapet.

Økte bensinpriser var av de viktigste enkeltfaktorene bak prisstigningen på 1,0 prosent fra mai 2003 til mai 2004. Dette var hovedårsaken til at konsumgruppen ”drift og vedlikehold av transportmidler” økte med 9,1 prosent og bidro til å trekke opp totalindeksen med 0,57 prosentpoeng. Markert lavere priser på flyreiser trakk i motsatt retning slik at konsumgruppen ”transporttjenester” trakk totalindeksen ned med 0,25 prosentpoeng. Prisstigning for de enkelte undergrupper under konsumgruppen ”bolig, lys og brensel” ga et samlet bidrag til konsumprisindeksen på 0,58 prosentpoeng. Økte priser på ”matvarer og alkoholfrie drikkevarer” på 2,5 prosent fra mai 2003 til mai 2004 bidro til å øke konsumprisindeksen med 0,29 prosentpoeng. Økte avgifter på ”tobakk” i januar 2004 var hovedfaktoren bak prisveksten på konsumgruppen ”alkoholholdige drikkevarer og tobakk” som trakk opp konsumprisindeksen med 0,20 prosentpoeng.

Konsumgruppen ”klær og skotøy” bidro til å redusere veksten i totalindeksen med 0,48 prosentpoeng fra mai 2003 til mai 2004. Det meste av dette skyldes prisreduksjon på ”klær”. Det var også prisreduksjon på ”post og teletjenester”. Innenfor konsumgruppen ”møbler og husholdningsartikler” var det prisnedgang på bl.a. ”boligtekstiler”, ”verktøy og utstyr for hus og hage” og ”rengjøring og ettersyn av bolig”, mens det var noe prisstigning på konsumgruppen ”møbler, tepper og reparasjoner”.

4.2.3 Utviklingen inndelt etter leveringssektor

I tabell 4.5 er konsumprisindeksen inndelt etter leveringssektorer. Tabellen gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra mai 2001 til mai 2002, fra mai 2002 til mai 2003 og fra mai 2003 til mai 2004, samt bidragene til den samlede prisveksten fra de ulike leveringssektorene. Gjennom flere år har bl.a. lav prisstigning internasjonalt, vridning i handelsmønsteret med større vekt på import fra lavkostland, ettervirkning av tidligere styrking av kronekursen og reduserte handelsmarginer bidratt til å trekke ned prisstigningen. Fra mai 2003 til mai 2004 gikk ”importerte konsumvarer” ned i pris med 1,9 prosent og bidro til å redusere den samlede prisstigningen med 0,48 prosentpoeng, hvorav ”importerte konsumvarer med norsk konkurranse” sto for det meste av bidraget til prisnedgangen. Av samlet prisstigning på 1,0 prosent bidro leveringssektoren ”andre tjenester” med 0,70 prosentpoeng.

Leveringssektoren ”andre norskproduserte konsumvarer” bidro med 0,35 prosentpoeng av samlet prisstigning. Det var særlig konsumvarer ”påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller råstoffpris på verdensmarkedet” som økte i pris. ”Husleie” og økte priser på ”jordbruksvarer” bidro med henholdsvis 0,28 prosentpoeng og 0,13 prosentpoeng til prisveksten.

4.3 Prisutviklingen for enkelte offentlige- og private varer og tjenester

Det offentlige tjenestetilbudet blir finansiert på ulike måter, bl.a. gjennom direkte skatter, avgifter og brukerbetaling. Noen offentlige tjenester tilbys gratis, andre tilbys med en viss egenandel eller til selvkost. I konsumprisindeksen inngår offentlige tjenester bare i den grad det er satt en pris på tjenestene. Noen tjenester leveres eksklusivt av det offentlige til vedtatte priser, mens andre tjenester leveres enten i samarbeid eller i konkurranse med private aktører. Det kan således være problematisk å skille ut og kategorisere tjenester som fullt ut offentlige, og av samme grunn kan det være vanskelig å få en samlet oversikt over prisutviklingen på offentlige tjenester.

Kommunale tjenester utgjør en viktig del av det offentlige tjenestetilbudet. Prisene på kommunale tjenester har økt betydelig i de siste årene. Dette har bl.a. sammenheng med at kommunale tjenester i økende grad har blitt brukerfinansiert, og for kommunale tjenester som vann, avløp, renovasjon, feiing, barnehagetjenester og hjemmehjelp, er brukerbetaling vanlig. I den kommunale helse- og tannhelsepleien er det i mindre grad egenbetaling. For kommunale tjenester skal ikke kommunene beregne seg høyere priser enn det som reflekterer kostnadene ved å levere tjenestene (inkludert kostnader som følger av ulike offentlige krav og reguleringer).

4.3.1 Kommunale avgifter/gebyrer

Kommunale gebyrer knyttet til bolig inngår i konsumgruppen ”andre tjenester knyttet til bolig.” Ettersom det ikke er mulig å rense husleiene som også inngår i konsumprisindeksen for element av kommunale gebyrer, representerer endringen i husleier samlet også endringen i kommunale gebyrer. Endringer i prisene på de kommunale tjenestene fanges dermed ikke direkte opp av konsumprisindeksen. Statistisk sentralbyrå gjennomfører hvert år også en separat undersøkelse av utviklingen i kommunale gebyrer for vann, renovasjon, avløp og feiing, se tabell 4.6. Denne undersøkelsen er basert på elektroniske data innhentet fra KOSTRA - prosjektet (KommuneStat-Rapportering). Rapporteringen skal inneholde alle kommuner og fylkeskommuner. Tidligere var statistikken basert på utvalgsundersøkelser. Endringstallene for 2004 er basert på 409 kommuner og er veide gjennomsnitt av betalingssatsene i kommunene.

De kommunale gebyrene for renovasjon, feiing, vann og avløp steg fra januar 2001 til januar 2002 sterkere enn konsumprisindeksen. Fra januar 2002 til januar 2003 steg imidlertid renovasjonsgebyret svakere enn konsumprisindeksen, mens de øvrige gebyrene steg i samme takt eller sterkere. Bortsett fra ”feiing” økte de kommunale gebyrene fra januar 2003 til januar 2004 klart mindre enn årene før, og mindre enn husleieøkningen. Konsumprisindeksen for januar 2003 og januar 2004 var som nevnt imidlertid spesielt påvirket av de høye elektrisitetsprisene i januar 2003.

Årsakene til den sterkere veksten i gebyrer en har sett i noen år tidligere er flere, bl.a. er det grunn til å tro at selvfinansieringsgraden har økt og at subsidiene har blitt tilsvarende redusert. Høyere gebyrer for kommunale tjenester knyttet til egen bolig følger også som et resultat av økte kostnader i tilknytning til nye statlige krav og reguleringer.

Generelt kan man si at bakgrunnen for forskjellene i veksten i kommunale gebyrer både er å finne i ulike kostnadsforhold, men også i ulike strategier for prissetting av slike tjenester. Prisforskjeller kan også forklares i kvalitetsforskjeller på tjenestene.

4.3.2 Prisutviklingen for enkelte andre offentlige- og private varer og tjenester

Tabell 4.7 viser utviklingen i barnehagesatser i perioden januar 2001 til januar 2004.

Undersøkelsen om forelderbetaling i barnehager blir foretatt to ganger i året. Undersøkelsen for august tas inn i konsumprisindeksen i august mens undersøkelsen for januar tas inn i konsumprisindeksen for februar. Statstilskuddet til drift av barnehagene ble økt fra 1.juli 2001, fra 1. august 2002 og fra 1. august 2003. Dette er hovedforklaringen på lavere forelderbetaling i kommunale barnehager hvert år i perioden. De private barnehagesatsene økte imidlertid noe både fra januar 2001 til januar 2002 og fra januar 2002 til januar 2003. Fra januar 2003 til januar 2004 gikk de kommunale satsene ned med 7,1 prosent mens de private barnehagesatsene ble redusert med 14,4 prosent. Driftstilskuddet til private barnehager ble økt med i overkant av 33 prosent fra 1. august 2003 mens driftstilskuddet til kommunale barnehager ble økt om lag 19 prosent. Denne forskjellen er med på å forklare en kraftigere reduksjon i private barnehagesatser enn i kommunale.

Mange kommuner og private barnehager har foretatt prisreduksjoner per august, mens andre da har saken til behandling. Dette førte f.eks. til at de økte tilskuddene i august 2003 i enkelte kommuner først er gjenspeilt i undersøkelsen i januar 2004 og i konsumprisindeksen i februar 2004.

I forbindelse med innføringen av maksimalsatser fra 1. mai 2004 ble det gjennomført en ekstraordinær barnehageundersøkelse for mai. Den viste at kommunale og private barnehagesatser falt med i alt 3,4 prosent fra forrige undersøkelse i januar.

Tabell 4.8 viser prisutviklingen for utvalgte konsumgrupper og representantvarer som inngår i konsumprisindeksen. Konsumgruppen ”sosiale omsorgstjenester” omfatter representantvarene ”skolefritidsordningen”, ”barnehagesatser”, ”lønn til husmorvikar” og ”lønn til hjemmehjelp”. Samlet hadde ”sosiale omsorgstjenester” i 2003 en vekt på om lag 1,3 prosent i konsumprisindeksen. Under konsumgruppen “helsepleie” finner vi bl.a. tannlegehjelp og legehjelp utenom institusjon. Dette er i hovedsak private tjenester, men har i større eller mindre grad tilskudd fra det offentlige. Dessuten drives det i noen grad lege- og tannlegetjeneste på kommunal basis. Når det gjelder den kommunale tannhelsetjenesten er denne i stor grad rettet mot spesielle grupper (bl.a. skolebarn) og egenandeler er lite utbredt. I den grad kommunale innsparinger skjer gjennom reduksjon av tilbudet, påvirkes ikke prisnivået. For legetjenester, ved f. eks. kommunale legesentre eller poliklinikker på sykehus, følges avtalte satser. Kommuner og helseforetakene yter tilskudd til private leger etter bestemte regler og satser fastsatt i avtaler. I konsumprisindeksen registreres bare de fastsatte egenandelssatsene. Offentlige sykehjem er ikke å betrakte som husholdninger i forbindelse med forbruksundersøkelsene. De økonomiske transaksjonene mellom pasienter på sykehjem og det offentlige er derfor ikke med i forbruksundersøkelsen og er dermed ikke med i konsumprisindeksen.

Kinodrift inngår også i det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg til de kommunale tjenestene inngår noen tjenester i konsumprisindeksen som blir levert av offentlig eide selskaper. Dette gjelder blant annet portotakstene, TV-lisensen og NSBs takster.

Prisene på de utvalgte varene og tjenestene i tabell 4.8 steg i perioden 2001 til 2003 i alt prosentvis mer enn konsumprisindeksen. Særlig sterkt økte prisene på posttjenester i 2001 og 2002, bl.a. på grunn av utvidelsen av merverdiavgiftsgrunnlaget fra 1. juli 2001 til også å omfatte tjenester på dette området. Fra 2002 til 2003 er det særlig prisene på passasjertransport med buss og på kinobesøk som har steget sterkere enn konsumprisindeksen. Prisene for gruppen ”sosiale omsorgstjenester” gikk imidlertid ned både i 2002 og 2003.