6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• I OECDs Economic Outlook nr. 75 fra mai i år anslås BNP-veksten i OECD-området å ha økt fra 1,7 prosent i 2002 til 2,2 prosent i 2003. Impulser fra en svært ekspansiv økonomisk politikk, spesielt i USA bidro til at veksten i internasjonal økonomi tok seg klart opp mot slutten av 2003. Samtidig har oppgangen blitt bredere basert med sterkere vekst også i Asia, Øst-Europa og Latin-Amerika. Den økonomiske utviklingen i euroområdet er imidlertid fortsatt ganske svak og det ventes nå at oppsvinget i dette området festner seg først neste år. OECD anslår nå BNP-veksten i medlemslandene i 2004 og 2005 til i overkant av 3 prosent. Veksten i verdenshandelen, som OECD anslår var på 4,5 prosent i 2003, ventes å ta seg opp til 8,5 prosent i 2004 og 10 prosent i 2005.

• Arbeidsledigheten anslås å avta gjennom de nærmeste to årene i USA og Japan, mens den først vil starte og falle i euroområdet i 2005. Prisveksten i de store områdene ventes av de fleste prognosemakere å holde seg lav de nærmeste årene, selv om det økonomiske oppsvinget kan føre til at prisveksten tar seg noe opp.

• Risikobildet for verdensøkonomien vurderes av de fleste prognosemakere som mer balansert nå enn for et år siden. Redusert geopolitisk usikkerhet, lavere risikopremie og oppgang i aksjemarkeder har ført til at finansieringsmulighetene for bedriftene har blitt bedre. Det gjenspeiles blant annet i at stemningsindikatorer både for husholdninger og bedrifter er mer positive enn på samme tid i fjor. Nedsiderisikoen knyttes blant annet til amerikanske ubalanser når det gjelder driftsbalanse og offentlige budsjetter. I tillegg har oljeprisen steget markert i 2. kvartal i år, noe som kan svekke den økonomiske oppgangen. Det er også økt usikkerhet knyttet til utviklingen i boligprisene i en del land og muligheten for et sterkt fall i disse. Euroens videre utvikling vil være av stor betydning for den økonomiske utviklingen i euroområdet i 2004.

Etter et relativt svakt første halvår i USA, økte BNP med hele 8 prosent (årlig rate) i 3. kvartal i fjor. Også mot slutten av fjoråret og i de første månedene i år har veksten vært relativt sterk. Samlet sett økte BNP med 3,1 prosent i 2003, opp fra 2,2 prosent i 2002. Økningen i veksttakten skyldtes særlig at investeringene tok seg opp med 4 prosent i 2003, etter å ha falt de to foregående årene. Sterk vekst i boliginvesteringene bidro mest til å trekke opp de samlede investeringene, mens bedriftsinvesteringene økte mer moderat. Konsumveksten holdt seg i overkant av 3 prosent i 2003, til tross for den relativt svake utviklingen i arbeidsmarkedet. Dette må ses i sammenheng med den historisk sett lave styringsrenten, samt betydelige skatteletter til husholdningene i andre halvår av 2003. Både indekser som måler konsumtillit og industritillit, (ISM-indeksen 1 økte markert gjennom siste halvdel av fjoråret, og har flatet ut på høye nivåer i første del av 2004. Både OECD og Consensus Forecast 2 anslår en BNP-vekst i USA på rundt 4,5 prosent i 2004 og i underkant av 4 prosent i 2005. Investeringene ventes fortsatt å bidra betydelig, bl.a. anslår OECD investeringsveksten til hele 7 prosent i år. Nettoeksporten antas å bidra svakt negativt til veksten, til tross for en markert svekkelse av dollaren. Finanspolitikken vil trolig fortsatt stimulere veksten gjennom skatteletter på ytterligere 100 milliarder i løpet av 2004.

Arbeidsmarkedet i USA bedret seg noe gjennom andre halvår av 2003. OECD anslår at den sterke veksten i økonomien vil bidra til en økning i sysselsettingen på i overkant av 1 prosent fra 2003 til 2004. Det er lagt til grunn at bedrede jobbutsikter fører til at flere går inn i arbeidsstyrken. Samtidig anslås arbeidsledigheten å avta gradvis fra 6 prosent i 2003 til 5,5 prosent i 2004 og ytterligere noe neste år. OECD anslår at konsumprisveksten i USA holder seg uendret fra i fjor på 2,3 prosent i 2004, mens den faller noe neste år.

Lav vekst i innenlandsk etterspørsel og en markert styrking av euroen bidro til at den økonomiske utviklingen i euroområdet har vært svak de siste par årene. BNP-veksten i euroområdet tok seg imidlertid noe opp, til henholdsvis 1,5 og 1,2 prosent (årlig rate) i 3. og 4. kvartal 2003. For året sett under ett viser foreløpige tall en BNP-vekst i euroområdet på 0,4 prosent i 2003, ned fra 0,9 prosent i 2002. I 2003 var det om lag nullvekst i euroområdets største land Tyskland, som utgjør 30 prosent av euroområdets BNP. Flere forhold trekker i retning av at de positive tendensene i andre halvår i fjor vil fortsette framover. Ulike forventningsbarometre tyder på at bedriftene er i ferd med å bli mer optimistiske når det gjelder framtidsutsiktene, bl.a. basert på forventninger om en markert oppgang internasjonalt i 2004. Utviklingen i for eksempel den tyske IFO-indeksen 3 indikerer at veksttakten i tysk økonomi er på veg opp. Også i de andre landene i euroområdet venter de fleste prognosemakere oppgang de nærmeste par årene. OECD anslår en BNP-vekst på 1,6 prosent i euroområdet i 2004. Som følge av et oppsving i bedriftssektoren ventes de samlede investeringene å stige med nær 2½ prosent, etter to år med negativ vekst. I 2005 ventes BNP-veksten å ta seg opp til i underkant av 2½ prosent.

I flere land i euroområdet er handlefriheten i budsjettpolitikken relativt begrenset på grunn av store underskudd og høy offentlig gjeld. Tyskland og Frankrike ventes å bryte Stabilitets- og vekstpaktens krav om budsjettunderskudd lavere enn 3 prosent av BNP for tredje år på rad i 2004, uten at EU har iverksatt formelle tiltak. Landene har imidlertid gått med på å redusere neste års strukturelle underskudd noe, og de sikter mot å holde seg innenfor Stabilitets- og vekstpakten i 2005.

Arbeidsmarkedet i euroområdet anslås av OECD å bedre seg noe gjennom andre halvår 2004. Etter å ha holdt seg uendret i 2003, anslås sysselsettingen å øke med om lag 0,5 prosent i 2004. Arbeidsledigheten antas å holde seg uendret fra nivået i fjor på 8,8 prosent i år, mens den avtar til 8,5 prosent i 2005. Prisveksten i 2004 anslås til om lag 1,5 prosent, ned fra 2,1 prosent i 2003. Den europeiske sentralbanks styringsrente har siden sommeren 2003 ligget på 2 prosent.

BNP-veksten i Sverige var ifølge foreløpige tall 1,6 prosent i 2003. Både OECD og Consensus Forecast venter at veksten skal ta seg opp til godt over 2 prosent de to nærmeste årene, i hovedsak som følge av sterkere vekst i internasjonal økonomi. Høyere aktivitet i eksportindustrien ventes også å bidra til at de samlede investeringene øker i 2004, etter to år med nedgang. Arbeidsledigheten anslås å øke med nesten 1 prosentpoeng fra 2003 til 2004, før den faller igjen neste år. I Danmark viser foreløpige tall en BNP-vekst på beskjedne 0,4 prosent i 2003, etter en vekst på 1 prosent året før. Også her antar OECD at bedrede internasjonale utsikter vil være det viktigste bidraget til høyere vekst i 2004. I tillegg antas lav rente og ekspansive effekter av redusert inntektsskatt å stimulere økonomien, som nå anslås å vokse med 2 prosent i år og 2,5 prosent neste år. I Finland antas oppgang i eksporten og det private konsumet samt at nedgangen i investeringene stopper opp, å bidra til at BNP-veksten tar seg opp fra 1,9 prosent i fjor til 2,5 prosent i år og ytterligere til 3,7 prosent i 2005.

Vekstutsiktene i Japan bedret seg kraftig gjennom andre halvår i fjor, og BNP steg med over 5 prosent (årlig rate) i 1. kvartal i år. Høyere inntjening, omstillinger i bedriftssektoren og utsikter til høyere vekst i eksportmarkedene, både i USA og Asia, har bidratt til økt optimisme. Det er samtidig tegn til at situasjonen i banksektoren bedrer seg noe i takt med oppsvinget i økonomien. For 2003 under ett anslår OECD BNP-veksten til hele 2,7 prosent, etter to meget svake år. Mens konsumet i 2003 anslås å ha vokst med rundt 1 prosent, kan bedriftsinvesteringene ha steget med hele 10 prosent. I 2004 venter både OECD og Consensus Forecast en BNP-vekst på 3 prosent. Arbeidsledigheten antas å avta gradvis fram mot 2005. Det anslås et ytterligere fall i konsumprisene i år før de stiger moderat til 0,1 prosent som årsgjennomsnitt i 2005. Det vil i så fall innebære en avslutning av deflasjonsperioden som har hemmet innenlandsk etterspørsel fordi fallende prisene har gitt økt realverdi av lønn og formue, samtidig som realverdien av gjeld har økt.

I Asia utenom Japan har sterk eksportutvikling bidratt til høy vekst. De fleste land i regionen har intervenert i valutamarkedene og hindret at egne valutaer i særlig grad har styrket seg mot dollaren, noe som har understøttet den sterke eksportveksten.

Veksten i kinesisk økonomi har gjennom flere år vært meget sterk, og særlig har oppgangen i eksportrettet virksomhet vært høy. Dette har bidratt til at Kina har blitt en viktig handelspartner for mange land. Blant annet utgjør import fra Kina nå 5 prosent av den samlede vareimporten til Norge, mot kun 3 prosent så sent som for to år siden. Også i andre land har andelen av importen som kommer fra Kina økt kraftig. Samtidig har Kinas egen import økt kraftig, og utviklingen i kinesisk økonomi har derfor blitt viktig for prisutviklingen på en rekke internasjonale råvarer. Utviklingen i den kinesiske økonomien har alt i alt blitt stadig viktigere for den internasjonale konjunkturutviklingen. I fjor var den økonomiske veksten i Kina over 9 prosent og industriproduksjonen økte med hele 17 prosent fra året før. Den sterke veksten har fortsatt inn i 2004, og på årsbasis anslår OECD en BNP-vekst på 8½ prosent. Etter flere år med sterk veksttakt, har blant annet både OECD og IMF kommentert at veksten i kinesisk økonomi ikke er opprettholdbar. Kinesiske myndigheter har iverksatt tiltak for å bremse veksten. Blant annet er det innført begrensninger i bankenes utlån til sektorer med særlig høy kapasitetsvekst.

Veksten i India ventes å nærme seg 6 prosent i 2004, etter å ha tatt seg jevnt opp fra 4,2 prosent i 2001.

Det er flere usikkerhetsmomenter når det gjelder den videre utviklingen i verdensøkonomien. I de fleste prognosemakeres anslag for den økonomiske utviklingen er det lagt til grunn betydelig lavere oljepriser framover. Dersom dagens høye oljepris skulle vedvare vil oppgangen internasjonalt kunne bli dempet. Dersom oljeprisen blir 5 USD pr. fat høyere enn lagt til grunn i anslagene, tyder beregninger fra OECD på at dette vil kunne dempe BNP-veksten internasjonalt med 0,15 prosentpoeng hvert år i en femårsperiode. Det er videre en del usikkerhet knyttet til utviklingen i boligpriser, og muligheten for et sterkt fall i disse. I euroområdet utgjør den videre utviklingen i valutakursen et viktig usikkerhetsmoment. En videre styrking av euroen vil kunne dempe vekstimpulsene fra utlandet. Ifølge beregninger fra OECD vil en nominell effektiv dollardepresiering på 10 prosent isolert sett bidra til å trekke ned veksten i euroområdet med om lag 0,2 prosentpoeng hvert av de tre påfølgende årene.

Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten for våre viktigste handelspartnere anslås av OECD til 6,6 prosent i 2003, opp fra 6,1 prosent året før. Oppgangen i verdensøkonomien ventes ikke å bidra til at den oppadgående tendensen snur før i 2005. Da antas arbeidsledigheten å falle moderat fra 6,7 prosent i år til 6,5 prosent.

Prisveksten hos handelspartnerne holdt seg i gjennomsnitt om lag uendret fra 2002 til 2003. Høy vekst i energiprisene bidro til å holde prisveksten oppe. Ettersom virkningene av disse faller bort, anslår OECD og andre prognosemakere at prisveksten vil avta midlertidig i 2004, før de øker noe igjen som følge av den sterkere økonomiske veksten. En nærmere omtale av konsumprisveksten hos Norges handelspartnere er gitt i kapittel 5 og i vedlegg 5.

Valutamarkedene var i 2002 og 2003 preget av at dollaren svekket seg betydelig mot euro, etter flere års styrking. Dollaren har imidlertid styrket seg noe i forhold til euro så langt i år, og en euro kostet i midten av juni 1,20 dollar. De siste to årene har dollaren svekket seg med nær 30 prosent i forhold til euroen. Dollaren har også svekket seg noe i forhold til japanske yen, med et fall på om lag 16 prosent i samme tidsrom. Svekkelsen av den amerikanske dollaren må blant annet ses i sammenheng med store underskudd på den amerikanske driftsbalansen. I tillegg har kjøpekraftssammenlikninger tidligere antydet at dollaren var overvurdert. Svenske kroner har holdt seg relativt stabil i forhold til euro de siste årene, etter en svekkelse i 2001. Britiske pund styrket seg noe mot euroen i begynnelsen av 2004, men har holdt seg relativt stabil de siste månedene.

Kilde: Norges Bank.

Kursene i de internasjonale aksjemarkedene steg kraftig i tiden etter krigsutbruddet i Irak i mars i fjor og fram til årsskiftet, men har siden flatet noe ut. Siden mars i fjor har den brede, amerikanske S&P 500 indeksen økt med 40 prosent, mens den europeiske Eurotop 100 og den japanske Nikkei 225 indeksen har økt med henholdsvis 43 og 45 prosent.

De lange rentene i industrilandene har vist en fallende tendens siden nedgangen i aksjemarkedet i 2000. Renteutviklingen må blant annet ses i sammenheng med lav prisvekst, samt asiatiske sentralbankers kjøp av amerikanske statsobligasjoner, for å hindre deres valutakurser i å appresiere. De bedrede utsiktene for internasjonal økonomi har bidratt til at rentene gjennomgående har økt noe igjen, både i USA, euroområdet og Japan, siden midten av 2003. Forventninger om økte statlige lånebehov kan også ha bidratt til renteoppgangen. Rentenivået er imidlertid fortsatt lavt. Renten på tyske tiårs statsobligasjoner var i midten av juni vel 4,4 prosent, mens renten på tilsvarende amerikanske papirer var vel 4,7 prosent. I Japan var de lange rentene om lag 1,9 prosent i midten av juni.

6.2 Norsk økonomi

• Aktiviteten i fastlandsøkonomien utviklet seg svakt gjennom 2002 og inn i 2003 og arbeidsledigheten økte markert. Sesongjusterte tall viser et konjunkturomslag i fjor sommer, med klar vekst i aktiviteten i Fastlands-Norge og utflating og tilløp til nedgang i arbeidsledigheten. Justert for normale sesongvariasjoner var summen av antall registrerte, helt arbeidsledige og personer på tiltak 111 500 personer i april 2004, litt lavere enn i desember 2003, men 5 500 over gjennomsnitt for 2003. Transportstreiken i varehandelen førte til en del permitteringer, noe som bidro til at den registrerte ledigheten økte litt fra april til mai.

• Lave renter, lav prisvekst, økte petroleumsinvesteringer, svekket kronekurs og økt etterspørsel fra utlandet er viktige drivkrefter i norsk økonomi i 2004. Sesongjusterte tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap viser høy og økende vekst i husholdningenes konsum og omslag fra fall til moderat investeringsvekst i private fastlandsbedrifter og boliger. Det er også noe vekst i tradisjonell vareeksport når man ser de to siste kvartalene under ett. Sterk økning i importen bidrar imidlertid til å moderere effektene fra høyere etterspørsel til norsk produksjonsutvikling.

• Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker alle i retning av klar aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien fra 2003 til 2004. Sysselsettingen ventes å utvikle seg svakt, men arbeidsledigheten ventes likevel å falle noe utover året og på årsbasis bli om lag som i fjor, eller litt lavere. Husholdningenes forbruk ventes å øke markert, og investeringene i Fastlands-Norge antas å øke moderat etter flere år med nedgang. Den tradisjonelle vareeksporten ligger an til å øke mer enn i de tre foregående årene, men trolig noe mindre enn veksten i eksportmarkedene.

Aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien var meget beskjeden gjennom 2002 og inn i 2003. Det ser imidlertid ut til at dette har endret seg gjennom sommerhalvåret 2003, og at økonomien nå er i oppgang. Den svake utviklingen gjennom 2002 bidro til at de foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2003 viser en vekst i BNP Fastlands-Norgepå bare 0,6 prosent, mot 1,7 prosent i 2002 og 2,1 prosent i 2001. Den lave veksten i 2003 hadde ikke bare sammenheng med den svake konjunktursituasjonen i 2002 og inn i 2003, men også med et spesielt forhold på tilbudssiden. Lav kraftproduksjon på grunn av lite nedbør trakk BNP-veksten ned med 0,3 prosentpoeng. En svak utvikling i både petroleumsproduksjon og utenriks sjøfart bidro til at veksten i BNP i alt var 0,2 prosentpoeng lavere enn i Fastlands-Norge i 2003.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Fra og med statsbudsjettet for 2002, har finanspolitikken vært utformet med utgangspunkt i retningslinjene i den såkalte "handlingsregelen for finanspolitikken". Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken innebære en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene, i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Regelen er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal tilsvare den forventete realavkastningen av Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret, der den forventete realavkastningsraten er satt til 4 prosent. Kronestyrkingen og nedgangen i aksjekursene på verdens børser bidro til at Petroleumsfondets størrelse seg ved inngangen til 2003 å være betydelig mindre enn forutsatt i nasjonalbudsjettet for 2003. I tillegg viser nye anslag et langt større underskudd i den strukturelle budsjettbalansen enn tidligere anslått. Dette bidro til at innfasingen av oljepenger i 2003 nå anslås å ha vært 24 milliarder kroner høyere enn det som direkte følger av 4-prosentregelen. Det strukturelle budsjettunderskuddet i 2003 ble i revidert nasjonalbudsjett for 2004 anslått å ha økt fra året før tilsvarende 0,9 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Økningen i 2004 er beregnet til 0,4 prosentpoeng. For 2004 ser avviket fra 4-prosentregelen ut til å bli litt mindre enn året før.

I forskriften for pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting skal være en vekst i konsumprisene over tid på om lag 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser. 12-månedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var i april 2004 0,2 prosent, mens 12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt var 0,4 prosent. Prisutviklingen i de siste par årene er nærmere omtalt i kapittel 4, mens Beregningsutvalget prognose for 2004 presenteres i avsnitt 6.3.

Norges Bank satte 3. juli 2002 styringsrenten opp med 0,5 prosentpoeng, etter å ha holdt den uforandret siden 13. desember 2001. Mot slutten av 2002 endret Norges Bank vurderingene av blant annet inflasjonsutsiktene. Styringsrentene ble først satt ned med 0,5 prosentpoeng fra og med 12. desember. Deretter ble de justert ned med nye 0,5 prosentpoeng i hvert rentemøte frem til og med september 2003, utenom i juni og august hvor styringsrentene ble satt ned med 1,0 prosentpoeng. I fjorårets siste og årets to første rentemøter ble styringsrentene senket med ytterligere 0,25 prosentpoeng og 12. mars 2004 var foliorenten med det kommet ned i 1,75 prosent. I det siste rentemøtet 26. mai ble det vurdert å senke renten med ytterligere 0,25 prosentpoeng, men en fant det riktig å holde den uendret. Norges Bank har varslet at den trolig ikke kommer til å ligge i forkant når rentene i andre land etter hvert justeres opp.

Gjennom første halvdel av 2002 var det en stigende tendens i pengemarkedsrenten og en topp ble nådd i august med vel 7,6 prosent for 3 måneders-renten. Det var deretter et til dels sterkt fall og 10. mars i år var denne renten kommet under 1,7 prosent. Etter dette har det vært en tendens til økning, før renta i mai og 1. halvdel av juni flatet ut på 2,0 prosent. Utviklingen i styringsrenten og pengemarkedsrenten er vist i figur 6.2 i vedlegg 6.

Etter flere år hvor norske kroner styrket seg kraftig mot de fleste valutaer, svekket krona seg gjennom 2003 og til midt i februar 2004, hvor den importveide kroneverdien var 17 prosent lavere enn da krona var på det sterkeste tidlig i januar 2003. Deretter har krona styrket seg noe igjen, per 25. mai med 2,5 prosent. Utviklingen i den importveide kronekursen gjennom 2003 og så langt vi er kommet i 2004, reflekterer i hovedtrekk euro-kursen. Amerikanske dollar (USD) har svekket seg mot de fleste av verdens valutaer og verdien av norske kroner målt i USD har i denne perioden utviklet seg helt annerledes. Midt i juni 2004 var krona litt sterkere målt mot USD enn det den var ved inngangen til 2003. I forhold til gjennomsnittskursen i de foregående 10 årene var norske kroner da om lag 2 prosent svakere målt mot euro/ecu og 8 prosent sterkere målt mot USD. Den importveide valutakursen var 3 prosent svakere enn gjennomsnittskursen i fjor. Målt ved industriens effektive valutakurs, var svekkelsen 4 prosent. I vedlegg 7 er det redegjort nærmere for valutakursutviklingen.

Veksten i husholdningenes forbruk har i de to siste årene økt noe mer enn gjennomsnittet på 2,7 prosent de siste 20 årene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var veksten 3,8 prosent i fjor og 3,6 prosent i 2002. I 2002 kan en sterk vekst i husholdningenes disponible realinntekt forklare en relativt høy konsumvekst. I 2003 var veksten i disponibel realinntekt i husholdningene mer beskjeden, men rentenedgangen bidro til at husholdningenes sparerate falt og at forbruksveksten likevel ble forholdsvis høy. Forbruksutviklingen gjennom 2003 ble i stor grad påvirket av de høye elektrisitetsprisene tidlig på året og deretter av den markerte rentenedgangen. Ifølge sesongjusterte tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) var det derfor bare en liten økning i forbruket fra 4. kvartal i 2002 til 1. kvartal i 2003, mens forbruket deretter har økt klart og spesielt sterkt i årets 1. kvartal.

Investeringenei fast kapital har falt hvert år etter 1998. Investeringsnedgangen var ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall 3,7 prosent i 2003, mot 3,4 prosent i 2002. Utviklingen er imidlertid svært forskjellig i de ulike sektorene. I fjor var det en markert økning i petroleumsinvesteringene etter at de har falt i de foregående fire årene. Investeringene i Fastlands-Norge har derimot falt klart i både 2002 og 2003. I private tjenesteytende næringer, har investeringene gått ned i de to siste årene. Industriinvesteringene falt markert i fjor, etter en kraftig økning i 2002. Bygging og ferdigstillelse av flere aluminiumsverk, forklarer mye av dette forløpet. Investeringene i kraftsektoren har økt markert i de to siste årene, mens de offentlige investeringene økte klart i fjor etter nullvekst året før. Justert for normale sesongvariasjoner økte imidlertid fastlandsbedriftenes investeringer gjennom siste vinterhalvår, mens offentlige investeringer falt. Boliginvesteringene har økt noe i de to siste kvartalene, etter fall i årstallene for 2002 og 2003.

Eksporten av tradisjonelle varer har vokst meget beskjedent i de seks siste årene. I 1998-2000 var veksten i verdensøkonomien sterk, slik at norske eksportører led et betydelig tap av markedsandeler. I de siste tre årene må imidlertid den lave eksportveksten også ses på bakgrunn av svak økonomisk utvikling internasjonalt. Godt hjulpet av økt produksjonskapasitet i aluminiumsindustrien har tradisjonell vareeksport økt markert gjennom fjoråret, riktignok fra et meget lavt nivå i utgangen av 2002. Ifølge sesongjusterte KNR-tall var det imidlertid en svak nedgang fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Moderat vekst i innenlandsk etterspørsel, og spesielt investeringsnedgangen, bidro til at importvolumet også har økt beskjedent i de senere årene. Sesongjusterte KNR-tall viser en kraftig importvekst gjennom siste vinterhalvår, noe som blant annet henger sammen med oppsvinget og sammensetningsutviklingen i innenlandsk etterspørsel.

Driftsbalansen overfor utlandethar styrket seg kraftig i de senere årene. På grunn av en meget lav oljepris var overskuddet på driftsbalansen i 1998 på bare en halv milliard kroner. Høye oljepriser har bidratt til at overskuddene de fire siste årene har vært rundt 200 milliarder kroner og i årets første kvartal var overskuddet nær 54 milliarder kroner. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 96 kroner per fat i 1998 til hele 252 kroner per fat i 2000. I fjor var gjennomsnittsprisen 205 kroner per fat. Lave oljelagre, forholdsvis høy global økonomisk vekst samt urolighetene i Midt-Østen har bidratt til at oljeprisen gjennom årets fem første måneder har økt med om lag 50 kroner per fat. Hvis oljeprisen skulle holde seg på nivået fra midt i juni, vil det isolert sett øke Norges eksportinntekter og driftsbalansen med om lag 40 milliarder kroner i 2004 i forhold til regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett.

Sesongjusterte nasjonalregnskapstall viser at sysselsettingen var stabil gjennom 2003. På grunn av ett markert fall gjennom annet halvår året før, var det på årsbasis en markert nedgang på 0,6 prosent eller noe under 14 000 personer. Fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år var det en svak nedgang i sysselsettingen. I vareproduserende næringer har sysselsettingen falt de fem siste årene, mens antall sysselsatte i private tjenesteytende sektorer og offentlig forvaltning økte til og med 2002. I fjor ble også sysselsettingen i offentlig forvaltning redusert, mens det i privat tjenesteyting var om lag null-vekst.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer (endringer i yrkesaktiviteten for ulike grupper). Til konstante yrkesfrekvenser gitt kjønn, alder, utdanningsnivå og utdannings- og pensjonsmottakers status, er befolkningsutviklingen isolert sett beregnet å bidra til å øke arbeidsstyrken med 13 000 personer årlig i de nærmeste årene. Om lag 60 prosent av denne økningen er knyttet til den anslåtte innvandringen i befolkningsframskrivningen som er lagt til grunn. Arbeidsstyrken i fjor var om lag den samme som året før, noe som altså innebærer en nedgang i yrkesaktivitet. Dette har sammenheng med det svake arbeidsmarkedet og bidro til å begrense arbeidsledighetstallene.

Arbeidsledighetsraten ifølge AKU var i 1998 og 1999 på årsbasis 3,2 prosent, det laveste nivået de siste 15 år. Arbeidsledigheten har deretter stort sett økt. Fra 2002 til 2003 var økningen nær 15 000 personer, slik at ledighetsraten kom opp i 4,5 prosent. Målt ved AKU var ledigheten forholdsvis stabil gjennom andre halvår i fjor, etter klar økning gjennom de foregående 12 måneder. Fra desember i fjor til mars i år gikk ledigheten litt ned.

Justert for normale sesongvariasjoner nådde summen av personer på tiltak og registrerte ledige ved arbeidskontorene en bunn på om lag 65 000 personer i mai 1999. Deretter økte ledigheten lenge. Sesongjustert passerte summen av registrerte ledige og personer på tiltak 100 000-grensen i mars 2003. Som årsgjennomsnitt var det 107 000 personer på tiltak eller registrert ledig i 2003. Fra august i fjor til mai i år har denne bruttoledigheten vær forholdsvis stabil på rundt 110-112 000 personer, med en svak tendens til nedgang i begynnelsen av inneværende år. Transportstreiken i varehandelen førte imidlertid til en del permitteringer noe som bidro til at den registrerte ledigheten økte litt fra april til mai.

I likhet med året før økte antall registrerte arbeidsledige i alle fylker fra 2002 til 2003. Den største økningen i ledighetsraten var i Møre og Romsdal, Oslo, Telemark og Vestfold, mens økningen var minst i Troms, Nord-Trøndelag, Buskerud, Hedmark og Oppland. Ledighetsraten var i 2003 lavest i Sogn og Fjordane, Akershus og Oppland, med 2 ¾ prosent. Den høyeste ledigheten hadde Finnmark med knappe 6 prosent og Oslo med nær 5 prosent. I mai 2004 var den geografiske fordelingen om lag den samme som gjennomsnittet for 2003.

Arbeidsledigheten økte fra 2002 til 2003 blant alle hovedyrkesgrupper. Ledigheten, målt som andel av arbeidsstyrken, økte mest innenfor industri- og bygge- og anleggsarbeid. Det er også innenfor disse gruppene samt i servicearbeid at ledigheten er høyest. Ledighetsøkningen og nivået er klart lavest i primærnæringene, helse, pleie og omsorg samt i undervisningsarbeid. Fra mai 2003 til mai 2004 økte ledigheten innen de fleste yrker, men ikke for bygge- og anleggs- og industriarbeid hvor ledigheten gikk klart ned. Transportstreiken bidro til en kraftig økning i ledigheten innenfor handelsarbeid, som sammen med annet servicearbeid, industri, bygg- og anlegg hadde det høyeste ledighetnivået. I 2003 økte ledigheten innen alle utdanningskategorier.

De siste publiserte prognosenefra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) for utviklingen i norsk økonomi i 2004 er meget samstemte. De peker mot et fortsatt konjunkturoppsving hvor rentenedgang, svekket krone, økte petroleumsinvesteringer og konjunkturoppgang internasjonalt er viktige drivkrefter. Prognosene er basert på en pengemarkedsrente på rundt 2,0 prosent som gjennomsnitt for 2004, mens krona i disse analysene er forutsatt svekket med i størrelsesorden 5 prosent som årsgjennomsnitt.

Husholdningenes forbruk anslås å øke med rundt 5 prosent i 2004. Rentenedgang, økte boligpriser og forholdsvis høy vekst i disponibel realinntekt er noen av faktorene bak det relativt høye konsumanslaget. Konsumet i offentlig forvaltning ventes å øke med rundt 2 prosent.

Det ligger an til en markert investeringsvekst i utvinning og rørtransport i år, anslagene ligger rundt 10 prosent. Investeringsutviklingen i Fastlands-Norge er antatt å slå om til økning etter den markerte nedgangen gjennom de tre siste årene. På årsbasis ventes en vekst i 2004 på rundt 2 prosent.

Den økonomiske veksten hos våre handelspartnere er antatt å ta seg opp fra 2003 til 2004. I prognosene vokser tradisjonell vareeksport i 2004 med rundt 4 prosent. Anslagene innebærer reduserte markedsandeler, ved at veksten i den norske eksporten trolig blir noe mindre enn importveksten hos våre handelspartnere.

Klar innenlandsk etterspørselsvekst og en bra eksportutvikling ventes å bidra til et markert økt aktivitetsnivå og BNP Fastlands-Norge anslås å øke med 3¼ prosent i 2004, mot 0,6 prosent i fjor. Petroleumsproduksjonen og aktiviteten i utenrikssjøfart kommer trolig til å utvikle seg beskjedent fra i fjor til i år. BNP i alt ligger dermed an til å øke noe mindre enn BNP Fastlands-Norge. Oljeprisene målt i kroner ser nå ut til å øke en del fra i fjor. Overskuddet på driftsbalansen vil da trolig øke noe fra 2003 til 2004.

I de omtalte prognosene ventes en beskjeden økning i person-sysselsettingen i 2004, med en vekst på i området 0,2-0,5 prosent. 3 virkedager mer enn året før bidrar til at antall utførte timeverk blir anslått å øke med rundt 0,5 prosentpoeng mer. Forløpet til arbeidsledigheten er et resultat av utviklingen i sysselsetting og arbeidsstyrken. Det ventes at arbeidsledigheten går litt ned gjennom inneværende år. Målt ved AKU anslår Finansdepartementet og SSB at ledigheten på årsbasis blir 4,3 prosentpoeng, ned 0,2 prosentpoeng fra 2003. I Norges Banks prognoser fra mars i år var ledigheten fortsatt 4½ prosent. Usikkerheten i utviklingen i arbeidsledigheten er knyttet til det generelle aktivitetsnivået i norsk økonomi, men også til produktivitetsveksten, utviklingen i gjennomsnittlig arbeidstid og arbeidsstyrken. Anslagene for lønnsveksten ligger på 3 ¾ prosent. Norges Bank antar en null-vekst i konsumprisindeksen som årsgjennomsnitt, mens Finansdepartementet og SSB venter en vekst på henholdsvis 0,5 og 0,7 prosent.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 2004

Ifølge konsumprisindeksen (KPI) økte konsumprisene i gjennomsnitt med 2,5 prosent fra 2002 til 2003. Høye strømpriser på begynnelsen av året bidro til at prisveksten i januar var 5,0 prosent. Prisveksten avtok markert gjennom året og i desember var tolvmåndersveksten 0,6 prosent. Det er i hovedsak fall i tolvmånedersveksten i strømprisene som har bidratt til nedgangen i tolvmånedersveksten i KPI, men også veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) har avtatt betydelig i hovedsak som følge av fall i prisene på importerte konsumvarer gjennom første halvår. På årsbasis økte KPI-JAE med 1,1 prosent fra 2002 til 2003, mot en vekst på 2,3 prosent i 2002.

I første kvartal i år var konsumprisene 1,4 prosent lavere enn i samme periode året før. Det er første gang siden januar 1960 at det er registrert prisnedgang i konsumprisene på tolvmånedersbasis. Fallet i prisene skyldtes i hovedsak de svært høye elektrisitetsprisene i samme periode i fjor. Prisveksten har tatt seg betydelig opp etter hvert som virkningen på tolvmånedersveksten av de høye strømprisene i fjor har falt bort. I mai var konsumprisene 1,0 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer har prisveksten vært lav, men relativt stabil hittil i år. Det er særlig lavere vekst i husleiene og fall i prisene på flyreiser som har bidratt til å dempe prisveksten, mens nedgangen i prisene på importerte konsumvarer har avtatt og dermed bidratt i motsatt retning.

Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer er avhengig av utviklingen i importprisene og av marginene i varehandelen. Foreløpige tall viser at importprisene på konsumrelaterte varer falt kraftig gjennom 2002 og fram til og med 1. halvår i 2003. Deretter har disse importprisene økt. På årsbasis økte disse prisene med 0,7 prosent fra 2002 til 2003. Importprisene påvirkes i stor grad av utviklingen i kronekursen. I tillegg har lav internasjonal prisvekst og en vridning i importen fra høykostland til lavkostland bidratt til å trekke ned prisveksten. De to siste forholdene er faktorer som kan bidra til å holde prisene lave framover. Svekkelsen av kronekursen gjennom fjoråret og i inneværende år vil imidlertid trolig bidra til å trekke importprisene opp framover. Gjennomslaget fra endringer i importprisene til importerte konsumvarer i KPI kan imidlertid på kort sikt være tregt. Det må ses i sammenheng med at importørene kan ha inngått valutasikringsavtaler. I tillegg vil konkurransesituasjonen på grossist- og detaljistleddet også ha betydning for om endringer i importprisene slår gjennom på konsumprisene. Det er en tendens til at marginene i varehandelen øker når kronen styrker seg og avtar når kronen svekker seg. På den måten blir svingningene i prisene til konsumentene på kort sikt mindre enn den isolerte effekten av valutakursendringene. En del av fallet i prisene på importerte konsumvarer i fjor ser ut til å skyldes nedgang i marginene i varehandelen etter en oppgang gjennom de to foregående årene.

Utvalget har som tidligere år vurdert prisutviklingen for inneværende år. Slike anslag vil alltid være usikre. I vedlegg 1 gis en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Utvalget har også i denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen Kvarts. I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i kronekursen, importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av avgiftsopplegget.

For avgiftene er Stortingets budsjettvedtak lagt til grunn. For 2004 er de samlede virkningene av avgiftsendringene relativt små. Samlet sett anslås avgiftsøkningene å øke prisveksten med om lag 0,2 prosentpoeng fra 2003 til 2004 utover et prisjustert avgiftsopplegg i tråd med utvalgets anslag på konsumprisveksten, jf. nærmere omtale i vedlegg 1.

Elektrisitetsprisene har variert betydelig de siste årene. I fjor økte prisene med i underkant av 37 prosent. Normale sesongvariasjoner tilsier at elektrisitetsprisene tar seg opp i vintermånedene og faller om sommeren. Elektrisitetsprisene økte langt sterkere enn normalt i løpet av høstmånedene 2002, og nådde en topp i januar i fjor. De høye elektrisitetsprisene hadde særlig sammenheng med lite nedbør. Elektrisitetsprisene falt markert igjen fram til og med juli i fjor og økte deretter mot slutten av året. Oppgangen var imidlertid betydelig mindre enn året før, og i januar i år var prisene 30 prosent. lavere enn i samme måned i fjor. I løpet av våren i år har elektrisitetsprisene falt klart mindre enn i fjor, og i mai var prisene om lag på samme nivå som ett år tidligere. Utvalgets anslag på elektrisitetsprisene til husholdningene er basert på at prisene vil utvikle seg i tråd med kontraktene inngått i terminmarkedet. Det er da lagt til grunn at prisene vil øke noe gjennom 2. halvår. På årsbasis anslås elektrisitetsprisene å falle med om lag 5 prosent fra 2003 til 2004.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt om lag 29 USD eller 204 kroner pr. fat i 2003. Oljeprisene har hittil i år ligget mellom 200 og 270 kroner pr. fat, og i gjennomsnitt har prisen vært om lag 230 kroner pr. fat. Oljeprisen var i midten av juni om lag 240 kroner pr. fat. Utvalget har lagt til grunn at oljeprisen vil avta noe fra nivået i midten av juni, og anslår en gjennomsnittlig oljepris på 230 kroner pr. fat i 2004. Det tilsvarer en prisnøkning på 13 prosent i forhold til gjennomsnittlig oljepris for 2003. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje.

Utvalget har som en teknisk forutsetning lagt til grunn en videreføring av det gjennomsnittlige nivået på den importveide valutakursen hittil i år ut året. Det innebærer en svekkelse på vel 4 prosent på årsbasis fra 2003 til 2004. Forutsetningen om kronekursen bidrar til at utvalget anslår at importprisene på tradisjonelle varer øker med 3,3 prosent i år. For konsumrelaterte importvarer anslås en økning på 2,4 prosent. Kronen har særlig svekket seg mot euro, mens målt mot dollar har kronekursen vært om lag uendret. Dersom dollaren har større betydning for importvarene enn det den importveide kronekursen indikerer kan det trekke i retning av en mindre oppgang i importprisene enn det utvalget har lagt til grunn. De siste årene har en det vært en vridning i retning av økt import fra lavkostland, særlig Kina. Utvalget har lagt til grunn en viss økning i andelen av importen fra Kina og andre lavkostland i anslaget for 2004. Imidlertid kan en ikke se bort fra at denne effekten kan være sterkere en det utvalget har lagt til grunn. En oppgang i importprisene vil i sin tur føre til en viss økning i konsumprisene på den samme type varer, men sammenhengen mellom importpriser og konsumprisene på importerte konsumvarer er usikker.

Beregningen på KVARTS-modellen gir en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 2003 til 2004 på 0,7 prosent, og en prisvekst justert for avgiftsendringer og utenom energivarer på 0,5 prosent. Dersom kronekursen blir 4 prosent høyere eller lavere enn forutsatt i andre halvår, viser modellberegningene at prisstigningen vil bli økt eller redusert med 0,2 prosentpoeng i forhold til referansebanen. En oljepris som er 80 kroner pr. fat høyere enn forutsatt i siste halvdel av 2003, vil kunne øke prisstigningen med 0,1 prosentpoeng fra 2003 til 2004. En lavere oljepris vil på tilsvarende måte bidra til lavere prisstigning. En endring i elektrisitetsprisene med 10 prosent sammenliknet med den forutsatte utviklingen, vil ifølge modellberegninger forandre veksten i konsumprisindeksen med 0,2 prosentpoeng. Ifølge modellen er anslaget på konsumprisveksten fra 2003 til 2004 ganske robust overfor variasjoner i anslaget for lønnsveksten i år. Høyere lønn ett år vil imidlertid gi impulser til høyere konsumpriser også på lengre sikt.

Modellberegningene viser tiltakende prisvekst gjennom året, regnet som vekst fra samme periode året før, fra en nedgang på 1,4 prosent i 1. kvartal til en vekst på henholdsvis 1,7 og 1,9 prosent i 3 og. 4. kvartal. Forløpet gjennom året må i stor grad ses i sammenheng med de høye elektrisitetsprisene i begynnelsen av fjoråret. Det er også lagt til grunn at svekkelsen av kronekursen gjennom fjoråret og i begynnelsen av inneværende år vil bidra til å trekke prisveksten opp. Modellberegningene gir en økning i prisveksten justert for avgiftsendringer og utenom energivarer fra 0,1 prosent i 1. kvartal til 1,2 prosent i 4. kvartal. Den kraftige økningen i tolvmånedersveksten i første halvår i år skyldes i hovedsak store endringer gjennom fjoråret. Målt som vekst fra kvartalet før anslås en langt mer moderat økning i konsumprisene, jf. figur 6.4.

Med bakgrunn i de beregningene og forutsetningene som er gjort, anslår utvalget en gjennomsnittlig økning i KPI på ¾ prosent fra 2003 til 2004. Anslaget er nedjustert med ¼ prosentpoeng siden forrige rapport. Sammenliknet med forrige anslag er veksten i energiprisene oppjustert, mens prisveksten justert for avgiftsendringer og utenom energivarer er nedjustert med ¾ prosentpoeng til ½ prosent. Det er særlig lavere vekst i importprisene og i husleiene som bidrar til denne nedjusteringen, samt at prisvekst hittil i år har vært lavere enn det som ble lagt til grunn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget