1 Den samlede inntektsutviklingen

• Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte disponibel realinntekt for Norge med 8 prosent fra 2003 til 2004 etter å ha hatt en moderat utvikling de tre foregående årene. En sterk vekst fra slutten av 1990-tallet og i 2000 førte til at nivået på disponibel realinntekt for Norge i 2004 lå nær 32 prosent høyere enn ved konjunkturtoppen i 1998 og nær 59 prosent høyere enn 10 år tidligere. Lønnskostnadene som andel av faktorinntekten i industrien har falt fra 84 prosent i 2003 til 83 prosent i 2004.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

1.1 Disponibel inntekt for Norge

I løpende priser økte disponibel inntekt for Norge med 9 prosent fra 2003 til 2004. I perioden 1998 til 2002 var oljeprisen den helt dominerende faktor bak utviklingen, mens produksjonsutviklingen i Fastlands-Norge hadde en tilsvarende rolle i perioden 1994 til 1998. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var inntektsøkningen fra 2003 til 2004 på om lag 121 milliarder kroner. Disponibel inntekt for Norge kom da opp i 1 446 milliarder kroner, noe som tilsvarer om lag 315 000 kroner per innbygger.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte disponibel realinntekt for Norge med 8 prosent fra 2003 til 2004, mot en nullvekst året før. Sett over en lengre tidsperiode har det vært en betydelig reell inntektsøkning. Fra 1999 til 2004 økte realinntekten med 24 prosent, og fra 1994 til 2004 var veksten på i underkant av 59 prosent.

Veksten i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet. Vekstbidragene er vist i tabell 1.2, der bidraget fra produksjonsvekst er splittet opp i petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidraget fra produksjonsveksten i petroleumsvirksomheten anslås å ha medvirket svakt positivt med 0,2 prosentpoeng til veksten i disponibel realinntekt for Norge i 2004, etter å ha gitt et negativt bidrag på 0,1 prosentpoeng året før. Vekstbidrag fra produksjonsutviklingen i øvrige næringer er anslått til 3,3 prosentpoeng i 2004, mot 0,1 prosentpoeng året før. Dette er det sterkest bidraget siden konjukturtoppen i 1998.

Oljeprisutviklingen har vært særlig viktig for utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet . Oljeprisen målt i nominelle priser var rekordhøy i 2004. Vekstbidraget fra prisutviklingen på olje og gass er anslått til 3,8 prosent i 2004 og har ikke vært så sterkt siden 2000. Prisutviklingen på andre varer enn råolje og naturgass virket samlet sett positivt med 0,4 prosentpoeng i forhold til veksten i disponibel realinntekt for Norge i 2004, etter å ha bidratt i motsatt retning 2003. Vekstbidraget fra endringen i det samlede bytteforholdet anslås til 4,2 prosentpoeng i 2004.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Oljeinntektene bidro til at Norge i 1996 kom over i en netto fordringsposisjon, og fordringene har siden vokst. Vekstbidraget fra endringen i rente- og stønadsbalansen er anslått til 0,3 prosentpoeng i 2004, mot 0,2 prosentpoeng i 2003. Netto formuesinntekter til Norge har i de tre siste årene vært positive for første gang på over 50 år. Utlendingers investeringer i Norge har vært konsentrert om rentebærende objekter, mens norske plasseringer i utlandet i større grad er preget av aksjekjøp, blant annet gjennom plasseringen av midlene til Statens petroleumsfond. Utviklingen i internasjonale finans- og valutamarkeder blir dermed viktig for de samlede formuesinntekter for Norge. Løpende renteutbetalinger registreres i likhet med utbytte som en del av rente- og stønadsbalansen, mens kursendringer inngår i posten omvurderinger i kapitalregnskapet.

1.2 Faktorinntekt, lønn og drifts­resultat

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Samlet faktorinntekt for Norge beregnes som nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter, eller som summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekten for økonomien som helhet økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 9,2 prosent i 2004, etter at den økte med med 3,1 prosent i 2003.

De samlede lønnskostnadene i Norge økte med 4,2 prosent i 2004, mot en vekst på 3,3 prosent i 2003 og 4,5 prosent i 2002. Driftsresultatet for økonomien som helhet økte med 17,9 prosent i 2004, etter at det økte med 2,6 prosent i 2003. I 2000 økte driftsresultatet med hele 64,2 prosent. Dette forløpet er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport økte ifølge nasjonalregnskapet i underkant av 26 prosent i 2004, etter at det økte med litt under 5 prosent i 2003. For 2002 var det en nedgang på 18,9 prosent. Driftsresultatet i de øvrige næringene økte knapt 11 prosent i 2004, mens det økte med under 1 prosent i 2003 og med 3,4 prosent i 2002.

1.3 Endringer i funksjonell inntekts­fordeling

I tabell 1.5 og 1.6 og figur 1.3-1.4 vises tall for lønnskostnader og driftsresultat for hovedgrupper av næringer for å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen.

Tabell 1.5 viser at mens de samlede lønnskostnadene i 2004 ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var 765 milliarder kroner, var lønnskostnadene innenfor markedsrettet produksjon 518 milliarder kroner. Forskjellen utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning 1 , ideelle organisasjoner og produksjonen av boligtjenester. Ved konjunkturtoppen i 1998 utgjorde lønnskostnadene i offentlig forvaltning 28,6 prosent av de totale lønnskostnadene. I de to påfølgende årene var andelen om lag uforandret, for deretter å øke til 30 prosent i 2004. Det tilsvarer om lag nivået i første halvdel av 1990-tallet. Lønnskostnadsandelen for årene 2001-2003 må ellers ses i sammenheng med økte pensjonspremiebetalinger til Kommunal landspensjonskasse og Statens pensjonskasse. De økte premiebetalingene skyldes i hovedsak behov for tilførsel av fondskapital som følge av realiserte tap i finansmarkedene årene forut for økningen, men også som følge av økning i pensjonsforpliktelsene. Videre har nasjonalregnskapets behandling av påløpte lønnskostnader i statsforvaltningen knyttet til ferieutvidelsen i 2001 og 2002 også påvirket utviklingen i lønnskostnadene i staten. Det skyldes at disse kostnadene ikke har blitt registrert i det de har påløpt, men i det feriepengene har blitt utbetalt. Den valgte føringen bidro isolert til å redusere lønnskostnadsandelen i offentlig forvaltning i 2000 og 2001.

Industriens lønnskostnader som andel av de totale lønnskostnadene holdt seg stabilt rundt 17 prosent fra 1990 til 1997. I de syv siste årene har industriens andel sunket, og i 2004 var andelen i overkant av 13 prosent.

Driftsresultat påvirkes sterkt av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for en del næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten i perioder har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

Fram til midten av 1990-tallet utgjorde driftsresultatet i petroleumsvirksomheten rundt 24 prosent av næringenes samlede driftsresultat. Markerte bevegelser i oljeprisen har bidratt til kraftige svingninger i denne andelen i de siste ni årene. Etter å ha vært oppe i 36,6 prosent i 1997, falt petroleumvirksomhetens andel av samlet driftsresultat til 22,8 prosent i 1998, for deretter å øke til hele 53,9 prosent i 2000. I 2001 og 2002 falt andelen noe, før den igjen økte til drøyt 44 prosent i 2003. Beregningsutvalget anslår – på bakgrunn av veksten i olje- og gassprisene i fjor – at andelen økte ytterligere i 2004, til et nivå i overkant av 47 prosent.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte med 12,2 milliarder kroner fra 2001 til 2002, til 216,5 milliarder kroner. Ifølge foreløpige tall falt driftsresultatet med 2 milliarder kroner i 2003, til 215 milliarder kroner. Beregningsutvalget anslår at driftsresultatet økte med 17 milliarder fra 2003 til 2004, til 231 milliarder kroner. Driftsresultatet i industrien ble redusert fra 31,1 milliarder i 2001 til 29,3 milliarder kroner i 2002, og falt deretter ifølge det foreløpige nasjonalregnskapet med hele 10 milliarder kroner i 2003, til 19 milliarder kroner.

Utviklingen i 2002 og 2003 kan i stor grad forklares av den kraftige styrkingen i kronekursen i 2002, svak utvikling i de norske eksportmarkedene og en forholdsvis høy vekst i lønnskostnadene sett i forhold til produksjonsveksten. For 2004 var imidlertid utviklingen på disse områdene gunstigere for Norge. Klar oppgang i eksportprisene på en rekke varer bidro isolert sett til å øke lønnsomheten fra 2003 til 2004. Beregningsutvalget anslår at driftsresultatet i industrien økte med knapt 3 milliarder kroner fra 2003 til 2004, til om lag 22 milliarder kroner.

Industriens andel av det samlete driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var i 2001 oppe i 15,2 prosent. Deretter har andelen blitt redusert og i 2003 var andelen i underkant av 9 prosent. Beregningsutvalget anslår at andelen økte svakt i 2004, til et nivå litt over 9 prosent. Utviklingen i driftsresultatet i industrien har tradisjonelt vært dominert av svingningene i de råvarebaserte næringene. I de senere årene har det imidlertid også vært betydelige endringer i andre deler av industrien. Driftsresultatet i råvarebasert industri falt markert fra 2001 til 2002 og de foreløpige tallene viser at det også var en klar nedgang fra 2002 til 2003. På bakgrunn av oppgang i eksportprisene regnet i norske kroner i 2004, blant annet som en følge av valutakursutviklingen, er det anslått at driftsresultatet økte fra 2003 til 2004. Lønnsomheten i verksted- og skipsbyggingsindustrien tok seg opp i 2001 og 2002, fra et historisk lavt nivå i 2000. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser imidlertid en markert nedgang i driftsresultatet for disse næringene i 2003. Beregningsutvalget anslår at nedgangen fortsatte i 2004. I likhet med verksted- og skipsbyggingsnæringene bedret lønnsomheten seg i de øvrige industrinæringene i årene 2001 og 2002. Gruppen omfatter flere næringer som i hovedsak leverer sin produksjon for konsumformål til hjemmemarkedet. Ifølge foreløpige tall var det imidlertid nedgang i driftsresultatet i 2003 også for disse næringene, slik at resultatet nærmet seg nivået på slutten av 90-tallet. Det anslås at driftsresultatet forble om lag uendret fra 2003 til 2004. Det må understrekes at det er betydelig usikkerhet knyttet til foreløpige tall i nasjonalregnskapet og til Beregningsutvalgets anslag

Med utgangspunkt i tabellene 1.5 og 1.6 kan en beregne hvordan lønnskostnadene som andel av faktorinntekten har utviklet seg over tid. I markedsrettet virksomhet lå lønnskostnadsandelen på 1990-tallet forholdsvis stabilt på rundt 60 prosent. I 2000 falt andelen til 49,5 prosent, men har deretter økt litt. For 2003 var andelen, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall, om lag 54 prosent. Beregningsutvalget anslår en nedgang fra 2003 til 2004, til knapt 51 prosent. Utviklingen i driftsresultatet i petroleumsvirksomheten forklarer mye av endringene i denne andelen.

Figur 1.3 viser utviklingen i lønnskostnadsandelen i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge, i industrien og i et aggregat som omfatter et utvalg av øvrige næringer som er markedsrettede og som tilhører Fastlands-Norge.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen i 1995 nede i 64,4 prosent. Andelen økte deretter i de etterfølgende årene og kom opp i 69,3 prosent i 2000. I 2001 og 2002 falt andelen svakt, for deretter å øke til drøyt 68 prosent i 2003. På bakgrunn av anslått økning i driftsresultatet i 2004, legger utvalget til grunn en reduksjon i lønnskostnadsandelen, slik at den blir i underkant av 68 prosent i 2004.

I industrien nådde lønnskostnadsandelen en topp i 1998 med 80,2 prosent. Lønnskostnadsandelen falt deretter jevnt og nådde en bunn i 2001 med 76,3 prosent. Andelen økte så til 77,7 prosent i 2002 og - ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall - til hele 84 prosent i 2003. Beregningsutvalget anslår at andelen falt i 2004, til knapt 83 prosent. I utvalget av øvrige næringer økte lønnskostnadsandelen fra 1994 til 2000 med 3,6 prosentpoeng, til 77,7 prosent. Lønnskostnadsandelen falt deretter i de etterfølgende to årene, slik at andelen i 2002 ble på 74,7 prosent. Ifølge foreløpige regnskapstall økte andelen med om lag 1 prosentpoeng fra 2002 til 2003, til et nivå i underkant av 76 prosent. Beregningsutvalget anslår en reduksjon i 2004, slik at andelen dette året ble litt under 75 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 1.5 viser utviklingen i lønnskostnadene som andel av faktorinntekten for ulike deler av industrien . Etter 1994 har det vært en forholdsvis jevn nedadgående tendens i lønnskostnadsandelen i verkstedsindustrien , helt til 2000 da andelen økte kraftig og kom opp i overkant av 89 prosent. Lønnskostnadsandelen falt i de to etterfølgende årene og nådde 83,3 prosent i 2002, som er på linje med gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Fra 2002 til 2003 steg lønnskostnadsandelen til drøyt 88 prosent ifølge det foreløpige nasjonalregnskapet. Beregningsutvalget anslår en ytterligere økning i 2004, til knapt 93 prosent.

I råvarebasert industri er det spesielt store fluktuasjoner i lønnskostnadsandelen, noe som reflekterer konjunkturfølsomheten i denne virksomheten. Store prisendringer gir seg utslag i kraftige svingninger i faktorinntekt og driftsresultat. I de siste årene har variasjoner i kronekursen i vesentlig grad påvirket prisutviklingen målt i norske kroner. I perioden 1995 - 2001 lå lønnskostnadsandelen i intervallet 60 - 70 prosent. I 2002 og 2003 var det en kraftig økning, slik at andelen i 2003 kom opp i overkant av 89 prosent. I tråd med anslaget for utviklingen i driftsresultatet i denne virksomheten, anslås det en markert nedgang i 2004, til litt under 75 prosent. I øvrig industri var det gjennom konjunkturoppgangen på 1990-tallet en jevn og sterk økning i lønnskostnadsandelen, og andelen nådde en topp i 1998 med knapt 86 prosent. Deretter falt andelen klart i fire år og ble for 2002 72,2 prosent. Ifølge det foreløpige nasjonalregnskapet økte imidlertid lønnskostnadsandelen i 2003, til 78 prosent. For 2004 anslår Beregningsutvalget et om lag uendret nivå på andelen.

1.4 Den institusjonelle inntekts­fordelingen

I dette avsnittet presenteres hovedtrekk i inntektsutviklingen i Norge etter institusjonell sektor . Det vises kun tall for total disponibel inntekt for de ulike gruppene av inntektsmottakere. I neste kapittel gis en nærmere gjennomgang av inntektsutviklingen for husholdningssektoren.

Disponibel inntekt i offentlig forvaltning var ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall 580,6 milliarder kroner i 2004. Dette er i prinsippet det beløpet som i et gitt år er disponibelt for offentlig konsum og sparing. Sparingen kan enten være i form av netto realinvesteringer eller ved at det offentlige øker sine fordringer på andre sektorer (netto finansinvestering).

Offentlig forvaltning har de siste årene fått en stor del av sine bokførte inntekter fra oljevirksomheten. Lav oljepris og redusert skatteinngang som følge av den generelle konjunkturutviklingen og skattelette, bidro til at offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt sank til rundt 38 prosent i 2002 og 2003. Høye oljepriser medførte at andelen økte til 40 prosent i 2004. Finansinstitusjonenes andel av disponibel inntekt for Norge har gjennomgående vært forholdsvis stabil i de 10 siste årene, på 1,5 - 2,5 prosent. Utslagene fra dette kan i stor grad føres tilbake til svingninger i overføringene fra Norges Bank til statsforvaltningen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Ikke-finansielle foretaks andel av disponibel inntekt for Norge var i 2000 på 4,0 prosent. Deretter steg andelen, blant annet på grunn av oljeprisutviklingen, til 5,3 prosent i 2001. De tre påfølgende årene falt andelen, og var ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall på 0,7 prosent i 2004. Svingninger i oljeprisen og netto renteutgifter, samt konjunkturutviklingen, er sentrale faktorer bak denne utviklingen.

Husholdningssektoren (inklusive ideelle organisasjoner) er den klart største av de institusjonelle sektorene målt ved disponibel inntekt. I andre halvdel av 1990-tallet beveget husholdningenes andel av disponibel inntekt for Norge seg rundt 60 prosent, men falt til 51,9 prosent i 2001. Andelen var 58,9 prosent i 2003, og falt ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall til 56,8 prosent i 2004. Sett i forhold til disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumssektoren har husholdningenes disponible inntekt utgjort i overkant av 66 prosent i perioden 1996 til 2002, bortsett fra i 2001 hvor andelen var litt lavere. Andelen økte både i 2003 og 2004, hvor andelen er beregnet til 69,1 prosent.