2 Lønnsoppgjørene 2004

I 2004 var det etter vanlig mønster igjen hovedoppgjør for de fleste tariffområder. Både i LO/NHO-området, LO/HSH-området, YS/NHO-området og YS/HSH-området ble oppgjørene gjennomført ved forbundsvise forhandlinger. I hovedoppgjørene i staten og kommunene er det alltid sentrale forhandlinger. I NAVO-området foregår forhandlingene på to nivåer, først sentralt mellom NAVO og hovedorganisasjonene og deretter mellom de enkelte virksomheter og lokale arbeidstakerorganisasjoner. For NAVO-Helse ble det for 2004 avtalt å forhandle med noen av forbundene kun sentralt.

2.1 Lønnsoppgjørene i privat sektor

2.1.1 LO/NHO-oppgjøret

Representantskapet i LO behandlet kravene foran lønnsoppgjøret 24. februar. I vedtaket heter det bl.a.:

”Som retningslinje for kommende tariffperiode legger LO til grunn en lønnsutvikling mer på linje med handelspartnerne. Skal vi bedre ivareta hensynet til sysselsettingen og bærekraftig velferd, bør styringen bli bedre og rommet for inntektsforbedring fordeles mer rettferdig”.

Følgende krav når det gjelder lønn for tariffoppgjøret i 2004 ble vedtatt lagt til grunn:

• generell forbedring av kjøpekraften

• garantiordninger og særskilte tillegg til lavlønte

• likelønnsprofil på lokale og sentralt avtalte tillegg

Videre heter det at i de enkelte områdene gjøres prioriteringer til fordel for grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

Om tjenestepensjon heter det:

”LO går inn for tjenestepensjoner til alle, også de i privat sektor som i dag ikke er dekket av slike ordninger. De betydelige forskjeller i tjenestepensjonsordninger som er mellom ulike grupper og tariffområder kan ikke fortsette. Kravene utformes med utgangspunkt i den enkelte bransje, prinsippene i overenskomstene og konkurransesituasjonen mellom offentlig og privat tjenesteproduksjon. I den forbindelse kan det i flere avtaleområder være nødvendig å reise krav om økonomiske avsetninger til tjenestepensjon. Det vurderes også hvordan en kan tilpasse seg ny lovgivning for ytelser utover dagens Folketrygd. Både eksisterende og nye pensjonsordninger må reguleres av tariffavtalene og det må tas de nødvendige hensyn til alders- og kjønnsnøytralitet ved utformingen av premiene. Alle arbeidstakere må sikres at pensjonsrettigheter videreføres på samme nivå ved omorganisering og skifte av arbeidsgiver. LO vil gå i mot svekkelse av dagens tjenestepensjoner og AFP”.

I uttalelsen pekes det på at nye viktige utfordringer kommer gjennom EØS-utvidelsen og Arbeidslivslovutvalgets innstilling. Sekretariatet fikk fullmakt til å vurdere hva Arbeidslivslovutvalgets innstilling aktualiserer av krav som kan reises ved tariffoppgjøret. Når det gjelder innleie av arbeidskraft, heter det i uttalelsen at det kreves bestemmelser om at dette og bortsetting av arbeid skal avtales med de tillitsvalgte. Innleie fra vikarbyråer og utleieselskaper må kun gjelde for å erstatte navngitte personer.

Hovedstyret i NHO vedtok 18. februar følgende prinsipper for tariffoppgjøret 2004 og ga Arbeidsutvalget fullmakt til å gjennomføre oppgjøret i samsvar med disse. I vedtaket i NHOs Hovedstyre heter det bl.a.:

”Hovedutfordringen for NHO i årets tariffoppgjør er å skape forståelse for at lønnsutviklingen i Norge de nærmeste årene, må bidra til å styrke norsk konkurranseevne. For å bedre kontrollen med lønnsveksten i Norge og klare å bevare og skape nye arbeidsplasser, bør lønnsdannelsen fremover i større grad være bedriftsorientert og bygge på de fire kriteriene; bedriftens økonomi, konkurranseevne, produktivitet og fremtidsutsikter”.

Om pensjonsordninger sier Hovedstyret at pensjon ikke skal etableres som tariffestede ordninger. Pensjonsordninger skal den enkelte bedrift selv vurdere og eventuelt etablere.

Om lokale forhandlinger heter det at de gjennomføres etter overenskomstenes bestemmelser og i tråd med NHOs tariffpolitiske mål.

Hovedstyret sier også at lønnsutviklingen til ledere, høyere funksjonærer og andre grupper med markedsmakt, må tilpasses de overordnede mål for lønnsveksten.

Lønnsoppgjøret i 2004 startet 5. mars med forhandlinger mellom Fellesforbundet og Teknologibedriftenes Landsforening om verkstedoverenskomsten og tekooverenskomsten . Samtidig startet også forhandlingene om overenskomsten for byggeindustrien mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening. Nytt av året var en utvidet frontfagsmodell som innebar at disse tre overenskomstene forhandlet samtidig. Fellesforbundet brøt forhandlingene 16. mars og oppgjøret gikk til mekling.

Den 1. april satte Riksmeklingsmannen fram et forslag til avtale som partene anbefalte. Dette forslaget ble vedtatt i uravstemming. Avtalen hadde følgende hovedpunkter:

• på overenskomster med lokal forhandlingsrett gis et generelt tillegg fra 1. april på kr. 1,- per time

• på overenskomster uten lokal forhandlingsrett gis et generelt tillegg fra 1. april på kr. 1,50 per time. Arbeidstakere i bedrifter som per 1. april 2004 har et lavere gjennomsnittlig lønnsnivå (timelønn ekskl. uregelmessige tillegg) enn kr.119, 21 per time, gis et ekstra tillegg fra 1. april på kr. 0,50 per time

• nye bestemmelser i overenskomstene om bl.a. innleie av arbeidskraft, bruk av vikarbyråer og utsetting av arbeid

I tillegg ble bl.a. minstelønnssatser og skifttillegg regulert.

Om tjenestepensjon ble det vist til partenes brev til statsministeren av 30. mars og til svarbrevet av 31. mars. I svarbrevet fra statsministeren heter det:

”Jeg viser til brev av 30. mars vedrørende tariffrevisjonen 2004.

Hvordan en kan sikre at flest mulig yrkesaktive bygger opp supplerende pensjon gjennom kollektive ordninger på arbeidsplassen eller ved individuelle ordninger, var en sentral problemstilling for Pensjonskommisjonen. Et flertall i kommisjonen går inn for at det blir etablert et obligatorisk element i pensjonssystemet ved siden av Modernisert folketrygd. Blant dette flertallet mente noen at folketrygden bør gi noe høyere pensjonspoeng samtidig som en viss del av den innskuddsbaseres og fonderes på individuelle konti, mens andre mente at løsningen bør være at det stilles obligatoriske minstekrav til tjenestepensjoner. Det var således ikke flertall for noen av de skisserte alternativene.

Jeg vil understreke at også Regjeringen er opptatt av spørsmålene Fellesforbundet og TBL/BNL tar opp i sitt brev, og at disse vil bli grundig vurdert i Regjeringens videre oppfølging av saken. Jeg viser i denne sammenheng til at Pensjonskommisjonen i sin utredning bl.a. uttalte følgende:

”Pensjonskommisjonen regner med at pensjonsordninger i arbeidsforhold vil spille en større rolle i framtiden. Dette er nødvendig både for å avlaste folketrygdens utgifter og for å tilby ordninger til de som i dag ikke har tjenestepensjoner. Dette dreier seg om 800-900 000 arbeidstakere i privat sektor. I tillegg vil det gjelde mange næringsdrivende og enkeltmannsforetak. Andelen uten noen pensjonsordning i arbeidsforholdet er størst innen varehandel, hotell og restaurant, samt bygg og anlegg. Dette betyr at mange innen tradisjonelle kvinne- og lavlønnsgrupper er uten slike tilleggsordninger. Pensjonskommisjonen finner det derfor ønskelig at det etableres pensjoner i arbeidsforhold for disse gruppene.”

Som det framgår av ovenstående ønsker Pensjonskommisjonen at det etableres pensjoner i arbeidsforhold for dem som i dag ikke har det. Dette er et ønske regjeringen deler.

Regjeringen legger vekt på dette i sitt videre arbeid med saken. Regjeringen legger også vekt på å trekke på de erfaringer LO og NHO har gjort på dette feltet og at ordningen gjøres økonomisk forutsigbar for virksomhetene. Det vises i denne sammenheng til protokollene fra 2002- og 2003-oppgjørene der LO og NHO ble enige om å kartlegge bruken av og utformingen av supplerende pensjonsordninger på den enkelte bedrift.

Oppfølgingen av Pensjonskommisjonens innstilling er en svært viktig sak for Regjeringen. Regjeringen vil fremme en stortingsmelding om oppfølgingen av Pensjonskommisjonens innstilling i løpet av året, og denne meldingen vil danne basis for de prinsippvedtakene Stortinget må gjøre. I stortingsmeldingen vil Regjeringen fremme forslag om pensjoner i arbeidsforhold, herunder forslag som fyller visse minimumsstandarder og som gjelder alle lønnsmottakere som ikke allerede har bedre ordninger.

Noen av de spørsmålene Fellesforbundet og TBL/BNL tar opp i sitt brev, krever videre arbeid fra regjeringens side. Dette gjelder bl.a. hva slike ordninger skal inneholde, hvem de skal omfatte og hvilken form de skal ha. I tillegg er det nødvendig å se de ulike elementene av pensjonsreformen i sammenheng. Regjeringen er innstilt på å holde kontakt med arbeidslivets parter i dette arbeidet.

Jeg vil videre vise til brevvekslingen i forbindelse med mellomoppgjøret 2003. I brev til meg av 2. april 2003 ba LO og NHO bl.a. om at arbeidstakere skulle gis adgang til å bidra med deler av innskuddet til innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger. Jeg opplyste i mitt svarbrev at Regjeringen ville vurdere lovbestemmelsene som hindrer at arbeidstakere kan bidra med tilskudd til egen pensjon i bedrifter som har opprettet pensjonsordninger etter lov om innskuddspensjon. Denne saken er fulgt opp ved at Kredittilsynet, etter anmodning fra Finansdepartementet, har utarbeidet utkast til endringer i lov om innskuddspensjon. I utkastet foreslås det at arbeidstakere gis adgang til å bidra med opptil halvparten av innskuddet i innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger, og at eget innskudd ikke skal kunne utgjøre mer enn 4 prosent av lønn. Finansdepartementet sendte 31. mars 2004 et forslag til endringer ut på høring, med sikte på at sak om dette vil kunne fremmes for Stortinget i løpet av 2004.

Som kjent er høringsfristen på Pensjonskommisjonens innstilling 15. mai med utsettelse til 5. juni for de som har bedt om det. Regjeringen legger opp til å fremme en stortingsmelding om saken i løpet av høsten 2004, med sikte på stortingsbehandling i inneværende stortingsperiode. Den videre framdrift i saken vil bl.a. være avhengig av stortingsbehandlingen og resultatet av denne, men Regjeringen er for sin del innstilt på så rask framdrift som mulig”.

De påfølgende forhandlings- og meklingsresultater i industrien fulgte hovedmønsteret fra frontfagene.

Mellom Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet og Reiselivsbedriftenes Landsforening ble meglingen avsluttet fredag 2. april. Den 7. mai ble forslaget forkastet i uravstemming. Etter streik i 2 dager, ble partene enige om et forslag til avtale. Forslaget har følgende hovedpunkter:

• et generelt tillegg til alle på kr1,50 per time og et lavlønnstillegg til alle på kr.0,50 per time. Disse tilleggene legges også på minstelønnssatsene fra 4 år og oppover.

• minstelønnssatsene for 6 og 8 år økes i tillegg med ytterligere kr. 1,- per time.

Disse tilleggene ble utbetalt fra 15. mai.

Det ble ikke gitt noe garantitillegg per 1. oktober 2003. Partene ble i stedet enige om at garantitillegget skulle utbetales f.o.m. 1. april 2004 med kr. 0,85 per time.

Mellom Norsk Transportarbeiderforbund og Transportbedriftenes Landsforening ble det enighet om et meklingsforslag som bl.a. ga følgende tillegg for rutebiler, godstransport og renovasjon og ­gjenvinning:

• det gis et generelt tillegg til alle på kr 2,- per time fra 1. april. Dette gjelder både normallønnsområdet buss og minstelønnsområdene godstransport og renovasjon og gjenvinning.

• ansiennitetstilleggene etter 8 og 10 år og fagarbeidertillegget på alle avtaleområder økes.

• det er også avtalt et tillegg til alle på kr 1,- per time fra 1. februar 2005.

Det ble inngått en tilsvarende avtale mellom Yrkestrafikkforbundet (YS) og Transportbedriftenes Landsforening, se punkt 1.2

For innenriks sjøfart ble det enighet om et meklingsforslag mellom Norsk Sjømannsforbund og Rederienes Landsforening som ga følgende tillegg:

• det gis et generelt tillegg til alle på kr 1 per time. I tillegg gis et justeringstillegg til alle på kr. 2 per time. Disse tilleggene gis fra 1. mai.

• med virkning fra 1. september 2004 økes kveldstillegget fra 10 til 15 prosent, og nattillegget økes fra l5 til 20 prosent.

I tillegg ble kostgodtgjørelsen økt. I spørsmålet om tjenestepensjon ble det vist til Riksmeklingsmannens forslag i meklingen mellom Fellesforbundet og TBL/BNL, og til partenes brev til statsministeren av 30.3.2004 og til svarbrev fra statsministeren av 31.3.2004

For innenriks sjøfart ble også det enighet om et meklingsforslag mellom Det norske maskinistforbund (YS) og Rederienes Landsforening, se punkt 1.2.

2.1.2 Oppgjørene i privat sektor for øvrig

Representantskapet i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) vedtok den 11. februar 2004 bl.a. følgende retningslinjer/krav for hovedoppgjøret 2004:

• YS legger til grunn at hovedtariffrevisjonene i 2004 gjennomføres som forbundsvise forhandlinger, dog slik at det gis rom for nødvendig samordning i sektor-, eller tariffavtaleovergripende spørsmål.

• Summen av lønnsveksten som avtales sentralt og reelle anslag på lønnsveksten lokalt for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatt sektor, skal være normgivende for de rammer som fremforhandles i de øvrige oppgjørene.

• Frontfaget må være representativt i forhold til den lønnsutviklingen som anses for å være bestemmende for næringslivets konkurranseevne overfor handelspartnerne.

• YS forutsetter at fordelingen av den lønnsveksten som er fremforhandlet i det utvidede og ­representative frontfaget på ulike grupper og lønnsnivåer, avgjøres selvstendig av partene i de enkelte tariffområder uavhengig av profilen i frontfaget.

• Lønnsoppgjørene i 2004 må sikre at ingen tariffområder eller grupper blir hengende etter i lønnsutviklingen i forhold til ansatte i indu­strien.

• I tariffavtaler med sentral lønnsdannelse bør det tilstrebes at alle arbeidstakere gis et generelt tillegg.

• Lokale forhandlinger skal føres av de lokale parter på grunnlag av tariffavtalens egenart og den enkelte bedrifts verdiskaping. Forhandlingene skal være reelle, både med hensyn til størrelsen og innhold av reguleringen. For å sikre dette må det videreutvikles nye former for tvisteløsningsmekanismer.

• Avtalen om et inkluderende arbeidsliv og regelverket for sykelønnsordningen forutsettes videreført som en del av det inntektspolitiske samarbeidet.

I privat sektor forhandler de enkelte forbund i YS avtalene innen sine områder forbundsvist.

Mellom Yrkestrafikkforbundet og Transportbedriftenes Landsforening ble det enighet om et meklingsforslag som bl.a. ga følgende tillegg for rutebiler, godstransport og renovasjon og gjenvinning:

• det gis et generelt tillegg til alle på kr 2,- per time fra 1. april. Dette gjelder både normallønnsområdet buss og minstelønnsområdene godstransport og renovasjon og gjenvinning.

• ansiennitetstilleggene etter 8 og 10 år og fagarbeidertillegget på alle avtaleområder økes.

• det er også avtalt et tillegg til alle på kr 1,- per time fra 1. februar 2005.

Det ble inngått en tilsvarende avtale mellom Norsk Transportforbund (LO) og Transportbedriftenes Landsforening, se punkt 1.1.

For innenriks sjøfart ble det enighet om et meklingsforslag mellom Det norske maskinistforbund og Rederienes Landsforening som ga følgende tillegg:

• hyrene øker med 2,7 prosent med virkning fra 1. mai.

• kveldstillegget økes fra 10 til 15 prosent og nattillegget fra l5 til 20 prosent med virkning fra 1. september 2004.

I tillegg ble kostgodtgjørelsen økt.

For innenriks sjøfart ble det også enighet om et meklingsforslag mellom Norsk Sjømannsforbund og Rederienes Landsforening, se punkt 1.1.

Mellom Finansforbundet og Finansnæringens Hovedorganisasjon ble det oppnådd enighet om en ny avtale for ansatte i forretnings- og sparebanker og i forsikringsvirksomhet. Partene ble enige om et generelt tillegg på alle trinn på lønnsregulativet fra 1. mai 2004 på 2,5 prosent eller minst kr. 7000,- på samlet årslønn.

I varehandelen ble det mellom Handel og Kontor (HK) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) enighet om følgende tillegg på Landsoverenskomsten og på bransjeavtalene fra 1. april:

• et generelt tillegg på kr 1 per time

• de laveste minstelønnssatsene (trinn 1-5 og ungdomssatsen) gis ytterligere kr. 0,50 per time i tillegg.

Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom HK og HSH resulterte i at trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2004 på kr 4,42 per time. Om lag 25 prosent av de sysselsatte på avtalen fikk dette tillegget.

HK og Samfo (kooperasjonen) kom fram til et forhandlingsresultat for Landsoverenskomsten som ga samme tillegg som i HK-HSH-området.

Meklingen i oppgjøret for grossistbedriftene mellom Norsk Transportarbeiderforbund (LO), Yrkestrafikkforbundet (YS) og Privatansattes Fellesorganisasjon (YS) og HSH ble avsluttet 20. april uten at partene ble enige. Streik ble iverksatt ved en del bedrifter fra 21. april. Senere gikk HSH til passiv lockout ved andre bedrifter som var omfattet av plassoppsigelsen. Hovedkravet det ble brudd på var at det må gis et eget lønnstillegg for fagorganiserte.

Den 24. mai kom det i stand nytt forhandlingsmøte mellom partene, og det ble enighet om et anbefalt forslag som innebar:

• det gis et generelt tillegg på kr 1,- pr. time.

• det gis ytterligere et lavlønnstillegg på kr 1,- pr. time.

• minstelønnssatsene for vokse arbeidere over 18 år og arbeidende formenn og mekanikere heves med ytterligere kr 2,- pr. time.

Disse tilleggene ble gitt med virkning fra 25. mai. Forslaget ble vedtatt i uravstemming av de tre organisasjonene.

Under forhandlingene ble partene enige om at det på den enkelte tariffbundne virksomhet skulle opprettes et lokalt samarbeidsfond. Avtalen innebar at det avsettes et engangsbeløp på kr 2.000,- pr. årsverk ansatt i Grossistoverenskomstens virkeområde pr. 1.4.2004. Midlene avsettes til et fond som skal brukes til å styrke samarbeid og oppslutning om de tre arbeidstakerorganisasjonene. I avtalene heter det videre at:

”Midlene i fondet kan benyttes etter forutgående enighet mellom arbeidsgiver og klubben. Partene er enige om at det ikke skal legges føringer for hva fondets midler skal kunne benyttes til ved lokal enighet. Udisponerte fondsmidler pr. 01.12.2005 deles likt mellom bedrift og lokal klubb. Andel som i et slikt tilfelle tilføres klubbkassen kan ikke brukes til å redusere/subsidiere klubb-/fagforeningskontingent”.

I spørsmålet rundt tjenestepensjon ble det vist til brev til statsminister Kjell Magne Bondevik av 30. mars fra TBL/BNL/Fellesforbundet og til statsministerens svarbrev av 31. mars.

I HSH-området ble det enighet mellom FarmasiForbundet (YS) og HSH om følgende tillegg for apotekene:

• det gis et sentralt lønnstillegg på 2 prosent fra 1. mai.

• i tillegg gis det et lokalt tillegg på 1,6 prosent fra 1. september.

I HSH-området ble det også enighet om et meklingsforslag i tariffoppgjøret mellom Norges Farmaceutiske Forening og HSH for apotekene. Hovedtrekkene i forslaget var:

• det gis et generelt lønnstillegg på 1,5 prosent til alle fra 1. mai

• det gis individuelt tillegg på 2,1 prosent fra 1. august i år.

Reiselivsavtalen, Begravelsesbyråavtalen, og Funksjonæravtalen ble forhandlet i perioden 15. til 18. juni, mens HUK 1 -området forhandlet høsten 2004. Det kom til enighet mellom samtlige arbeidstakerorganisasjoner og HSH på HUK-området. Økonomisk ble oppgjøret tilsvarende sammenlignbare områder (KS/Staten/NAVO/Oslo kommune). Foran oppgjøret forelå åtte parallellavtaler hvorav tre kopiavtaler. Det ble enighet om at de tre kopiavtalene (som hadde fulgt henholdsvis KS, Staten og Oslo kommune) ikke skulle videreføres og virksomhetene som hadde vært på disse, ble derfor avtalt overført til andre parallellavtaler. Det ble samtidig opprettet en ny avtale, ”Landsoverenskomsten for virksomheter”.

2.2 Oppgjørene i offentlig sektor

For LO-forbundene var vedtaket i LOs Representantskap retningsgivende også for oppgjørene i offentlig sektor. Vedtaket i Representantskapet i YS var også retningsgivende i offentlig sektor.

Styret i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) vedtok den 1. mars bl.a. følgende krav for tariffoppgjøret 2004:

• Arbeidet for en lønnsmessig snuoperasjon for utdanningsgruppene skal føres videre.

• Likelønn skal prioriteres gjennom lønnsmessige tiltak for å motvirke den verdsettingsdiskriminering som store kvinnedominerte grupper i offentlig sektor utsettes for.

• Det må være rom for justeringer av relative lønninger, bl.a. for å kompensere for utdanning, kompetanse og ansvar og forskjeller i lønn mellom utdanningsgrupper i privat og offentlig sektor, og for å få til likelønn.

• Et eventuelt inntektspolitisk samarbeid forutsetter en vid tolkning av frontfaget. Det innebærer bl.a. at også funksjonærenes forventede lønnsvekst må telles med når det forhandles om ramme og profil i øvrige oppgjør. Det må åpnes for endringer i relative lønninger, bl.a. med sikte på å rekruttere kompetent ­personell, ta hensyn til risiko og tiltak for ­likelønn.

• Bruttoordningene i offentlige tjenestepensjoner og AFP skal bestå.

• Arbeidet for full sysselsetting må intensiveres, herunder tiltak for å redusere bruken av ufrivillig deltid samt stimulere til bruk av utdanningsvikariater.

• Det skal være likeverd mellom partene, lønns- og forhandlingssystemene skal ivareta dette.

I staten startet forhandlingene om ny hovedtariffavtale for perioden 1. mai 2004 – 30. april 2006 opp 31. mars mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet, LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat, Akademikerne og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon. Arbeids- og administrasjonsdepartementet førte også forhandlinger med Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening.

Det ble brudd i forhandlingene med LO, YS og UHO 29. april og med Akademikerne 30. april. Oppgjørene gikk deretter til mekling.

Den 27. mai satte Riksmeklingsmannen fram et forslag til avtale som ble anbefalt av partene. Forslaget hadde følgende hovedpunkter:

• Det gis et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2004. Tilleggene varierer fra kr. 6 500 til kr.12 900. Tillegget er på kr. 6 500 opp til og med lønnstrinn (ltr.) 30, og et prosentvis tillegg på 2,6 prosent fra og med ltr. 31 til og med ltr. 70, og et kronetillegg fra ltr. 71 og oppover på kr. 12 900. Gjennomsnittlig slår tilleggene ut med 2,5 prosent per 1. mai.

• Det skal føres sentrale justeringsforhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,41 prosent per dato med virkning fra 1. juni 2004.

• Det skal føres lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,9 prosent per dato med virkning fra 1. juni 2004. På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, forhandles det i tillegg innenfor 0,1 prosent per dato av lønnsmassen.

I tillegg ble med virkning fra 1. juni begynnerlønn hevet på alle lønnsrammer med mellom 1 og 4 lønnstrinn avhengig av tjenesteansiennitet, og topplønn på alle lønnsrammer ble hevet med ett trinn. Dessuten ble alle lønnsspenn med topplønn opp til ltr. 85 utvidet med ett lønnstrinn.

Det ble også foretatt endringer som angår forhandlingsbestemmelsene, fellesbestemmelsene og kompetanseutvikling.

I KS-området startet forhandlingene opp 31. mars mellom KS, LOs forhandlingssammenslutning, Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne, herunder også Norges Ingeniørorganisasjon. Det ble brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling.

Den 27. mai ble det lagt fram et meklingsforslag i KS-området som partene anbefalte. Hovedpunktene i forslaget var:

• Det gis et generelt tillegg på kr. 6 000 med virkning fra 1. mai 2004 til alle stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse.

• Minstelønnssatsene for alle stillingsgrupper med 10 års tjenesteansiennitet heves med kr. 10 000 inkludert det generelle tillegget med virkning fra 1. mai 2004. Minstelønnssatsene for de samme stillingsgruppene med lavere tjenesteansiennitet enn 10 år heves med mellom kr. 6 000 og kr. 8 600.

• Det er innført minstelønnssatser etter 0, 4, 8 og 10 års tjenesteansiennitet.

• Undervisningsstillinger er innfaset med 5 minstelønnsgrupper etter 0, 4, 8, 10 og 16 år.

• Det avsettes en pott til lokale forhandlinger på 0,9 prosent med virkning fra 1. mai 2004.

• Lørdags- og søndagstillegget økes.

• Det gis et generelt tillegg på kr. 1 000 med virkning fra 1. januar 2005 til alle stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse.

• Minstelønnssatsene for alle stillingsgrupper med 10 års tjenesteansiennitet heves med kr. 6 000 inkludert det generelle tillegget med virkning fra 1. januar 2005.

• Minstelønnssatsene for undervisningsstillinger med 16 års tjenesteansiennitet heves med kr. 7 000 inkludert det generelle tillegget med virkning fra 1. januar 2005.

Ledere og stillinger med høyere utdanning skulle fortsatt forhandle om sin lønn lokalt i den enkelte kommune. Det var enighet om at de lokale tilleggene skal virke fra 1. mai med mindre partene lokalt ble enige om noe annet.

Partene var enige om at det er viktig at de sikrer seg bedre innflytelse og styring over den kapitalen som forvaltes gjennom pensjonsordningene. Det skal opprettes et eget Pensjonskontor som skal kontrollere at alle pensjonsleverandørene leverer det produktet som tariffavtalen krever, og at lovbestemte krav er oppfylt.

Skoleverket var tidligere en del av det statlige tariffområdet. En del av lønnsoppgjøret var å tilpasse lærernes statlige avtaleverk til KS-området. Undervisningsstillinger ble innfaset med 5 minstelønnsgrupper etter 0, 4, 8, 10 og 16 år. Undervisningspersonalet i stilling per 30. april 2004 beholdt lønn per denne dato ved innplassering i det kommunale stillingsregulativet. Foreløpig skulle lærerne beholde sitt sentralt fastsatte kompetanselønnssystem. Rektorene ble behandlet som øvrige ledere i KS-området. Partene var enige om å sette ned et partsammensatt utvalg for å utrede hvordan lønnssystemet bør være for å ivareta skolens behov for kompetanse og kvalitetsutvikling. Utvalget skal levere sin innstilling innen 31.12.05. Det ble inngått en ny særavtale for undervisningspersonalet. Det ble også satt ned et partsammensatt utvalg for å vurdere forholdet mellom arbeidstidsavtalen og den nye særavtale og for å vurdere konsekvensene av de endringer som ble gjort i avtaleverket per 1. mai 2004.

I Oslo kommune ble det også brudd i forhandlingene, og oppgjøret gikk til mekling. Den 28. mai ble det lagt fram et meklingsforslag som partene anbefalte med unntak av helseorganisasjonene i UHO, dvs. Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og i tillegg Universitets- og Høyskoleutdannedes Forbund. Hovedpunktene i forslaget var:

• Det gis et generelt tillegg på 2,0 prosent eller minimum kr. 6 000 med virkning fra 1. mai 2004.

• Det gjennomføres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,85 prosent med virkning fra 1. august 2004.

• Det er avtalt lønnsmessige tiltak for enkelte grupper. Bl.a. er minstelønnsnivået for arbeidstakere i full stilling og etter full opptjening hevet til ltr. 21, dvs. kr. 245 700.

Videre ble undervisningspersonalet overført til Oslo kommunes lønnsystem.

2.3 NAVO-området

Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom NAVO og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, UHO, Akademikerne og SAN (Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i NAVO).

I tråd med forhandlingsmodellen i NAVO forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom NAVO og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

På A-nivå ble det mellom NAVO og LO-Stat og mellom NAVO og YS-NAVO enighet om et tillegg fra 1. april 2004 på kr.1 950 per år. Dette tillegget bidro til årslønnsveksten med om lag prosentpoeng. I B-forhandlingene (virksomhetstvist) ble det gitt noe varierende tillegg. 

For akademikergruppene i NAVO gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

I helseforetakene gikk oppgjørene mellom NAVO og UHO, NAVO og LO-Stat og NAVO og YS-NAVO til mekling. Den 5. juni ble det satt fram meklingsforslag som partene anbefalte. Hovedpunktene i forslagene var:

• Medlemmer i LO-Stat og YS-NAVO gis et generelt tilegg på kr. 9 000 med virkning fra 1. mai 2004. For ansatte med tilleggs- og spesialutdanning utover 3 årig høyskole er tillegget på kr. 11 000 fra samme tidspunkt.

• For UHO-organiserte gis det et generelt tillegg på kr. 7 000 til sykepleiere (og spesialsykepleiere med mindre enn 10 års ansiennitet), med virkning fra 1. mai 2004, og ytterligere kr. 2 000 fra 1. oktober 2004. Spesialsykepleiere med mer enn 10 års ansiennitet får et generelt tillegg på kr. 15 000 fra 1. mai 2004, og ytterligere kr. 7 000 fra 1. oktober 2004. Ergoterapeuter, fysioterapeuter, førskolelærere og pedagoger gis et generelt tillegg på kr. 9 000 fra 1. mai 2004. For ansatte med spesialistutdanning i disse gruppene gis det et generelt tillegg på kr. 11 000 fra samme tidspunkt.

• Medlemmer i LO-Stat og YS-NAVO gis fra 1. september 2004 nye minstelønnsatser, og ytterligere justeringer av minstelønnsatsene fra 1. juli 2005.

• UHO-organiserte gis fra 1. oktober 2004 nye minstelønnsatser, og ytterligere justeringer av minstelønnsatsene fra 1. juli 2005.

• Lørdags- og søndagstillegget økes med 4 kroner fra kr. 18 til kr. 22 fra 1. august 2004.

Det ble enighet om å sette ned et partssammensatt samarbeidsutvalg som kan arbeide med alle sider av helseforetakenes pensjonsforhold. Arbeidet i utvalget gjennomføres under forutsetning av arbeidsgivers frys av de ansattes pensjonsforhold, med mindre partene er enige om noe annet, fram til 30. april 2005.

NAVO og forbundene i SAN (Sammenslutningen av akademikere i NAVO-området) har gjennomført de lokale forhandlingene ved 34 helseforetak for NITO, Den norske Jordmorforening og Norges Farmaceutiske Forening. Lønnsoppgjøret ble i sin helhet gjennomført lokalt uten sentrale tillegg.

Det er inngått en avtale mellom NAVO og Akademikerne Helse om at lønnsforhandlingene i 2004 skulle utsettes til oppstart senest i september 2004. Disse forhandlingene pågår fortsatt ved avslutningen av denne rapporten.

2.4 Avtalte tillegg for 2005

I noen tariffområder ble det i 2004 avtalt tillegg for 2005. Dette gjaldt bl.a. for rutebiler, godstransport m.m. innen LO/NHO-området og YS/NHO-området, for KS-området og for helseforetakene i NAVO-området. Størst omfang synes det å ha fått i KS-området og i helseforetakene. I KS-området ble det gitt et generelt tillegg 1. januar 2005 på kr. 1 000. I tillegg ble også minstelønnssatser justert fra 1. januar 2005. I helseforetakene blir minstelønnssatser justert fra 1. juli 2005.

2.5 Konflikter i 2004-oppgjørene

Nedenfor følger en kort omtale av en del konflikter i 2004-oppgjørene.

Norsk Transportarbeiderforbund (LO), Yrkes­trafikkforbundet (YS) og Privatansattes Fellesorganisasjon (YS) på den ene side og HSH på den andre ble ikke enige i meklingen i oppgjøret for grossistbedriftene. De tre organisasjonene tok ut medlemmer i streik ved en del bedrifter fra 21. april. HSH gikk til passiv lockout ved andre bedrifter som var omfattet av plassoppsigelsen. På det meste var om lag 1800 arbeidstakere i streik/lockout. Partene ble 19. mai innkalt til riksmeklingsmannen uten at det ble oppnådd enighet. Den 24. mai ble det innledet nye forhandlinger mellom partene, og det ble oppnådd enighet om et forslag til avtale som ble vedtatt i uravstemming. Konflikten oppsto i hovedsak på bakgrunn av et krav om eget tillegg for fagorganiserte.

Meklingen mellom Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet og Reiselivsbedriftenes Landsforening ble avsluttet fredag 2. april. Arbeidsgiverne godtok meglingsmannens forslag, mens arbeidstagerne sendte det ut til uravstemming uten anbefaling. Den 7. mai ble forslaget forkastet i uravstemming. Partene ble ikke enige i ny mekling og det ble satt i verk streik fra 12. mai. Etter streik i 2 dager med begrenset streikeuttak, ble partene enige om et forslag til avtale. Uenigheten som førte til streik, var i hovedsak om økonomi/rammen for oppgjøret.

I oppgjøret for journalister mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening ble det 12. mai brudd i meklingen og det ble satt i verk streik fra samme dag. Om lag 84 mediebedrifter med til sammen ca 2 900 ansatte ble tatt ut i streik. Bl.a. ble flere store aviser rammet. Den 22. mai ble partene enige om et forslag til avtale. Uenigheten som førte til streik sto i hovedsak om pensjon. Det ble enighet om ikke å endre eksisterende tjenestepensjonsordninger i en periode fram til 15. juni 2006 med mindre de lokale parter er enige om det.

Det ble brudd i meklingen i tariffoppgjøret for trykkerier og bokbinderier mellom Norsk Grafisk Forbund og Viskom og det ble streik fra 13. mai. Etter nye forhandlinger ble partene 20. mai enige om en ny avtale for dette tariffområdet. Streiken rammet flere norske ukeblader samt hovedtyngden av bokproduksjonen. Streiken omfattet 10 bedrifter med 560 medlemmer av Norsk Grafisk Forbund. Uenigheten som førte til streik sto i hovedsak om hvor mye minstelønnssatsene skulle heves.

Det ble også brudd i meklingen om bryggeri­overenskomsten mellom Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, og 2000 medlemmer i NNN ansatt i bryggeribransjen gikk ut i streik fra 19. mai. Den 21. mai ble partene enige i nye forhandlinger. Uenigheten som førte til streik sto om bestemmelser knyttet til innleid arbeidskraft.

Det ble ikke enighet i meklingen mellom Fellesforbundet og Forsvaret om ny Verkstedoverenskomst for Forsvaret. Den 3. juni ble 1546 medlemmer på 33 arbeidsplasser tatt ut i streik. Etter ny kontakt mellom partene ble det oppnådd enighet og streiken ble avsluttet 14. juni. Uenigheten som førte til streik, var i hovedsak om økonomi/rammen for oppgjøret.

Det ble brudd i de sentrale justeringsforhandlingene i staten. Disse forhandlingene ble ført innenfor den økonomisk rammen og med det virkningstidspunkt som partene ble enige om ved revisjonen av hovedtariffavtalen per 1. mai 2004. Slike forhandlinger føres under fredsplikt. Blir partene ikke enige, kan ikke tvisten løses gjennom arbeidsnedleggelse. Bruddet i justeringsforhandlingene førte til at oppgjøret måtte behandles i Statens lønnsutvalg. En annen konsekvens ble at de lokale lønnsforhandlingene per 1. juni, som hadde frist 1. oktober, måtte utsettes.

Det var enighet mellom partene at kvinner skulle ha en større andel av lønnsmassen enn en prorata fordeling tilsa i de sentrale justeringene. Grunnet partenes føring for de sentrale justeringsforhandlingene, resulterte kjennelsen fra Statens lønnsutvalg i at avsetningen i det vesentlige ble fordelt på kvinnedominerte stillingsgrupper i det lavere og mildere sjikt. I tillegg ble undervisningsstillinger i universitet - og høgskolesektoren prioritert.

På sokkelavtalene ble Oljearbeidernes Fellessammenslutning sammen med Lederne etter mekling ikke enige med Oljeindustriens Landsforening og medlemmer ble tatt ut i streik fra 18. juni. Den 25. juni vedtok Regjeringen at denne arbeidstvisten skal avgjøres av Rikslønnsnemnda, og streiken opphørte fra samme dag.

Det ble brudd i forhandlingene mellom Oljearbeidernes Fellessammenslutning og Norges Rederiforbund om ny avtale for flyttbare innretninger og plattformboring. Meklingen ble avsluttet 1. juli uten resultat. OFS tok deretter ca. 142 medlemmer ut i streik fra 2. juli. OFS trappet gradvis opp streiken utover i juli. Norges Rederiforbund iverksatte lockout for 269 OFS medlemmer fra 2. september. OFS varslet deretter ytterligere opptrapping av streiken.

Norges Rederiforbund varslet 25. oktober lockout for de av OFSs medlemmer i riggnæringen som ikke allerede var i konflikt. Samtidig ble det varslet sympatilockout for arbeidstakere på 94 offshoreservicefartøyer og bøyelastere med virkning fra 8. november 2004. Denne opptrappingen ville ha medført tilnærmet full produksjonsstans av gass og olje på norsk sokkel i løpet av få dager.

Den 25. oktober varslet regjeringen at den ville fremme forslag for Stortinget om at konflikten skulle løses ved tvungen lønnsnemnd.

Det ble også brudd i forhandlingene mellom EL & IT Forbundet og Tekniske Entreprenørers Landsforening om heisoverenskomsten. Mekling førte heller ikke fram og heismontørene gikk ut i streik fra 24. august. På det meste var nær 500 montører i streik, de fleste var stengt ute ved lockout av arbeidsgiverne. Den 24. januar 2005 varslet regjeringen at den ville fremme forslag for Stortinget om at konflikten skulle løses ved tvungen lønnsnemnd. Uenigheten som førte til streik, var at heismontørene ville ha norske lønns- og arbeidsvilkår for alt arbeid i bransjen.