4 Prisutviklingen

• Fra 2003 til 2004 økte konsumprisindeksen med 0,4 prosent. Dette er den laveste årsveksten siden 1960. Svært høye elektrisitetspriser vinteren året før var en viktig bakgrunn for den lave prisveksten. Uten elektrisitet steg konsumprisindeksen med 1,0 prosent fra 2003 til 2004. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer økte konsumprisindeksen med 0,3 prosent. Lav prisstigning internasjonalt og vridning i handelsmønsteret med større vekt på import fra lavkostland har bidratt til beskjeden prisvekst i Norge, til tross for at den importveide verdien av norske kroner svekket seg noe fra 2003 til 2004. Den prisdempende virkningen fra importvarer var imidlertid mindre enn året før.

• Konsumprisindeksen (KPI) økte med 1,0 prosent fra februar 2004 til februar 2005. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer økte konsumprisindeksen med 0,7 prosent fra samme måned året før.

• Konsumprisveksten hos handelspartnerne fra februar 2004 til februar 2005 var 1,5 prosent, eller 0,5 prosentpoeng mer enn konsumprisveksten i Norge. Også fra 2003 til 2004 var prisveksten i Norge lavere enn i mange andre land. Prisveksten hos handelspartnerne var 1,5 prosent og i EU var den 2,2 prosent

4.1 Prisutviklingen i Norge

4.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Fra 2003 til 2004 økte konsumprisindeksen med 0,4 prosent i gjennomsnitt mot 2,5 prosent året før. Fjorårets prisvekst var den laveste siden 1960. I de tre første månedene av fjoråret var konsumprisindeksen lavere enn på samme tid året før. I hovedsak skyldes denne nedgangen lavere elektrisitetspriser. Fra 2003 til 2004 økte også matvarepriser og husleier mindre enn året før. Uten elektrisitet økte konsumprisindeksen i gjennomsnitt med 1,0 prosent fra 2003 til 2004.

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå.

Tabell 4.1 viser konsumprisindeksen for Norge fra januar 2002 til februar 2005. Fra februar 2004 til februar 2005 øke konsumprisindeksen med 1,0 prosent. I januar 2005 ble merverdiavgiften på matvarer og alkoholfrie drikkevarer redusert med 1 prosentpoeng, mens de øvrige merverdisatsene ble økt med 1 prosentpoeng. Disse avgiftsendringene og økte særavgifter er anslått å ha trukket opp konsumprisveksten med ca. 0,5 prosentpoeng, forutsatt umiddelbart gjennomslag i prisene til forbrukerne.

Prisutviklingen de senere år er en del preget av lavere priser på importerte konsumvarer som f.eks. klær og skotøy. Leveringssektoren ”importerte konsumvarer” utgjør om lag av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen. Prisutviklingen på importvarene i konsumprisindeksen i Norge bestemmes i stor grad av valutakursutviklingen og prisutviklingen på disse varene i utlandet. Lav prisstigning internasjonalt og vridning i handelsmønsteret med økt andel import fra lavkostland har ført til beskjeden prisvekst, til tross for at den importveide verdien av norske kroner svekket seg noe fra 2003 til 2004. I produksjonen av enkelte importvarer har det også vært sterk produktivitetsvekst i viktige produsentland som har slått ut i prisfall, for eksempel på lyd- og bildeutstyr. I tillegg påvirkes konsumprisutviklingen på importerte varer av innenlandske forhold, som f.eks. endringer i avgifter og reduserte marginer i salgsleddet.

Tabell 4.2 viser prosentvis vekst fra samme måned året før i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). Med disse justeringene økte prisene med 0,7 prosent fra februar 2004 til februar 2005. I gjennomsnitt fra 2003 til 2004 ble veksten 0,3 prosent. Prisstigningen avtok fra sommeren 2002 og nådde et bunnpunkt i februar 2004 med en nedgang på 0,1 prosent. Deretter har stigningstakten i KPI-JAE gradvis tatt seg opp.

Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisene for Norge og en del andre land fra januar 2000. For EU-landene vises utviklingen fram til og med januar 2005, mens tallene for gjennomsnittet av våre handelspartnere og for Norge er oppdaterte fram til og med februar 2005. Figuren viser bl.a. at prisveksten i andre land gjennomgående har vært høyere enn i Norge siden de siste månedene av 2003. Forskjellen var størst i begynnelsen av 2004, men er senere betydelig redusert.

4.1.2 Utviklingen inndelt etter konsum­grupper

I tabell 4.3 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper . Tabellen viser prisendringer og bidragene til den samlede prisveksten fra de ulike konsumgruppene.

Fra februar 2004 til februar 2005 økte prisene på gruppen ”matvarer og alkoholfrie drikkevarer” med 1,7 prosent, noe som trakk opp konsumprisindeksen med 0,20 prosentpoeng eller om lag som gjennomsnittet fra 2003 til 2004.

Prisene på konsumgruppen ”klær og skotøy” viste fortsatt prisnedgang og var 6,5 prosent lavere i februar 2005 enn i februar 2004, noe som bidro til å redusere totalindeksen med 0,39 prosentpoeng. Prisnedgangen på denne konsumgruppen fra 2003 til 2004 bidro til å redusere veksten i totalindeksen med 0,41 prosentpoeng. Det meste av prisnedgangen skyldes prisreduksjon på ”klær”. Prisnedgangen var imidlertid mindre enn året før. Det var også prisreduksjon på ”post og teletjenester” og på ”møbler og husholdningsartikler”fra februar 2004 til februar 2005 og fra 2003 til 2004.

Prisutviklingen for konsumgruppen ”bolig, lys og brensel” har de senere årene vært særlig påvirket av prisutvikling på elektrisitet. Fra februar 2004 til februar 2005 økte prisene for denne konsumgruppen med 0,3 prosent i gjennomsnitt. Dette bidro til å øke totalindeksen med 0,08 prosentpoeng. Lavere priser på ”elektrisitet og brensel” trakk totalindeksen ned med 0,40 prosentpoeng, mens økte husleier trakk opp med 0,27 prosentpoeng. Det var særlig de høye elektrisitetsprisene i de første tre månedene av 2003 som gjorde at prisindeksen for konsumgruppen ”elektrisitet og brensel” i gjennomsnitt var lavere i 2004 enn i 2003. Prisnedgangen på 7,3 prosent bidro til å trekke konsumprisindeksen ned med 0,32 prosentpoeng. I motsatt retning bidro økte husleier med 0,28 prosentpoeng til veksten i konsumprisindeksen fra 2003 til 2004. Undergrupperingen av konsumgruppen ”bolig, lys og brensel” er vist i boks 4.1.

”Drift og vedlikehold av transportmidler” hadde en prisstigning på 6,2 prosent fra februar 2004 til februar 2005. Dette trakk opp totalindeksen med 0,38 prosentpoeng, og det var økte bensinpriser som ga det viktigste enkeltbidraget til veksten. Økningen på 5,0 prosent fra 2003 til 2004 for denne konsumgruppen bidro til å trekke den samlede konsumprisindeksen opp med 0,31 prosentpoeng. Økte bensinpriser og priser knyttet til vedlikehold og reparasjon på veksted var av de viktigste enkeltfaktorene bak denne prisstigningen. På en annen side bidro prisfallet på flyreiser til å dempe veksten i konsumprisindeksen fra 2003 til 2004.

Økte avgifter på ”tobakk” i januar 2004 var hovedfaktoren bak prisveksten på konsumgruppen ”alkoholholdige drikkevarer og tobakk”. Denne konsumgruppen trakk opp konsumprisindeksen med 0,23 prosentpoeng fra 2003 til 2004.

4.1.3 Utviklingen inndelt etter leverings­sektor

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål på den underliggende konsumprisveksten i økonomien. I tabell 4.4 er veksten i KPI-JAE dekomponert etter leveringssektorer . Tabellen gir dermed indikasjoner på betydningen ulike sektorer har for den underliggende prisveksten.

Fra februar 2004 til februar 2005 økte KPI-JAE med 0,7 prosent. Fra 2003 til 2004 ble økningen i gjennomsnitt 0,3 prosent. ”Jordbruksvarer” økte i pris med 3,4 prosent fra februar 2004 til samme måned i 2005 og bidro til å øke veksten i KPI-JAE med 0,22 prosentpoeng. Fra 2003 til 2004 var gjennomsnittsveksten for disse prisene 1,6 prosent. ”Andre norskproduserte konsumvarer” hadde en prisøkning på 1,4 prosent fra februar 2004 til februar 2005 og trakk veksten i KPI-JAE opp med 0,29 prosentpoeng, eller litt over bidraget fra 2003 til 2004 i gjennomsnitt. ”Husleie” økte med 1,8 prosent fra februar 2004 til februar 2005 og bidro til å trekke totalindeksen opp med 0,33 prosentpoeng, eller i underkant av bidraget i gjennomsnitt fra 2003 til 2004. ”Andre tjenester” hadde en prisøkning på 1,4 prosent fra februar 2004 til februar 2005, mot 0,5 prosent fra 2003 til 2004 i gjennomsnitt. Bidraget til økningen i totalindeksen for februar ble 0,37 prosentpoeng, og som for årsgjennomsnittet fra 2003 til 2004 var det ”andre tjenester med arbeidslønn som dominerende prisfaktor” som ga det største bidraget til økningen i KPI-JAE.

Prisindeksen for ”Importerte konsumvarer” gikk ned med 1,6 prosent fra februar 2004 til februar 2005 og trakk ned totalindeksen med 0,44 prosentpoeng. Prisreduksjonen var noe mindre enn gjennomsnittet fra 2003 til 2004.

4.2 Prisutviklingen for enkelte offentlige- og private varer og tjenester

I konsumprisindeksen inngår offentlige tjenester bare i den grad husholdningene betaler for tjenestene. Noen tjenester leveres bare av det offentlige til vedtatte priser, mens andre tjenester leveres enten i samarbeid eller i konkurranse med private aktører. Det kan derfor være vanskelig å få en samlet oversikt over prisutviklingen på offentlige tjenester.

Prisene på enkelte kommunale tjenester har økt betydelig i de siste årene. Dette har bl.a. sammenheng med at kommunale tjenester i økende grad har blitt brukerfinansiert, og for kommunale tjenester som vann, avløp, renovasjon, feiing, barnehagetjenester og hjemmehjelp er brukerbetaling vanlig. Det skal ikke være høyere priser enn det som reflekterer kostnadene ved å levere tjenestene (inkludert kostnader som følger av ulike offentlige krav og reguleringer). I den kommunale/fylkeskommunale helse- og tannhelsepleien er det i mindre grad egenbetaling. De til dels ulike beløp som f.eks. pasienter blir trukket for ved opphold i offentlige sykehjem, behandles ikke som egenandeler som inngår i konsumprisindeksen.

4.2.1 Kommunale avgifter/gebyrer

Statistiske sentralbyrå gjennomfører hvert år en egen undersøkelse av kommunale gebyrer for vann, renovasjon, avløp og feiing. Undersøkelsen nyttes som støtte i vurdering av utviklingen i konsumgruppen ”andre tjenester i tilknytning til bolig”. Undersøkelsen er basert på elektroniske data innhentet fra KOSTRA - prosjektet (KommuneStat-Rapportering). Tallet på kommuner som er med i rapporteringen, har økt betydelig de senere år. Endringstallene for 2004 er basert på 409 kommuner og er veide gjennomsnitt av betalingssatsene i kommunene. Tabell 4.5 viser prosentvis endring i gebyrene fra januar ett år til januar året etter.

Bortsett fra ”feiing” økte de kommunale gebyrene fra januar 2003 til januar 2004 klart mindre enn årene før, og mindre enn husleieøkningen. Reduksjonen i konsumprisindeksen fra januar 2003 til januar 2004 var som nevnt imidlertid påvirket av de høye elektrisitetsprisene i januar 2003.

4.2.2 Prisutviklingen for enkelte andre offentlige- og private varer og tjenester

Tabell 4.6 viser utviklingen i barnehagesatser fra januar 2001 til januar 2005.

Ordinære undersøkelser om foreldrebetaling i barnehager blir foretatt to ganger i året. Undersøkelsen av satsene for august tas inn i konsumprisindeksen for august som offentliggjøres i september, mens januarundersøkelsen tas inn i konsumprisindeksen for februar som offentliggjøres i mars. Statstilskuddet til drift av barnehagene ble økt fra 1. juli 2001, fra 1. august 2002 og fra 1. august 2003. Det økte statstilskuddet til drift av barnehager er hovedforklaringen på lavere foreldrebetaling som ble registrert for kommunale barnehager fra januar 2001 og på reduksjonen fra august 2002 for private barnehager. F.eks. ble driftstilskuddet til private barnehager økt med i overkant av 33 prosent fra 1. august 2003, mens driftstilskuddet til kommunale barnehager ble økt om lag 19 prosent.

Regelen om maksimalpris på foreldrebetaling i barnehagene trådte i kraft 1. mai 2004. Forskriften fastsetter høyeste foreldrebetaling for et ordinært heldagstilbud i barnehage. I den forbindelse ble det gjennomført en ekstraordinær barnehageundersøkelse. Med få unntak er den nye maksimalsatsen overholdt i barnehagene. Januarundersøkelsen i 2005 viser imidlertid bl.a. at flere kommuner, som tidligere hadde satser under kravet fra forskriften om foreldrebetaling i barnehage, har økt satsene til maksimalgrensen på 2750 kroner per måned. Satsene for kommunale barnehager lå likevel gjennomsnittlig 1,0 prosent lavere i januar 2005 enn ett år tidligere. For private barnehager var reduksjonen 6,0 prosent.

Tabell 4.7 viser prisutviklingen for enkelte utvalgte konsumgrupper i konsumprisindeksen. Konsumgruppen ”sosiale omsorgstjenester” omfatter representantvarene ”skolefritidsordningen”, ”barnehagesatser”, ”lønn til husmorvikar” og ”lønn til hjemmehjelp”. Samlet hadde ”sosiale omsorgstjenester” i 2004 en vekt på om lag 1,2 prosent i konsumprisindeksen. Under konsumgruppen “helsepleie” finner vi bl.a. tannlegehjelp, legehjelp og fysikalsk behandling. Dette er i hovedsak private tjenester, men har i større eller mindre grad tilskudd fra det offentlige. I konsumprisindeksen registreres som nevnt bare de fastsatte egenandelssatsene som husholdningene betaler.

Kinodrift inngår også i det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg til de kommunale tjenestene inngår noen tjenester i konsumprisindeksen som blir levert av offentlig eide selskaper. Dette gjelder blant annet portotakstene, TV-lisensen og NSBs takster.

Prisene på de utvalgte varene og tjenestene i tabell 4.7 steg i perioden 2001 til 2004 i alt prosentvis mer enn konsumprisindeksen. Særlig sterkt økte prisene på posttjenester fra 2001 til 2002, bl.a. på grunn av utvidelsen av merverdiavgiftsgrunnlaget fra 1. juli 2001 til også å omfatte tjenester på dette området. Posttjenester økte også relativt mye i pris fra 2003 til 2004. Fra 2003 til 2004 er det ellers særlig prisene på på kinobesøk og helsepleie som har steget sterkere enn konsumprisindeksen. Prisene for gruppen ”sosiale omsorgstjenester” gikk imidlertid ned både i 2002, 2003 og 2004. Dette har sammenheng med økte statstilskudd til drift av barnehager og lavere foreldrebetaling i perioden, jf.ovenfor.

4.3 Prisutviklingen i andre land sammenliknet med Norge

Utviklingen i konsumprisene for en del OECD-land går fram av tabell 4.8. Det utarbeides også tall for harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre land. De harmoniserte indeksene vil normalt avvike noe fra tallene i tabell 4.8. Den harmoniserte konsumprisindeksen er nærmere omtalt i vedlegg 5.

Fra februar 2004 til februar 2005 økte konsumprisene hos Norges handelspartnere med gjennomsnittlig 1,5 prosent eller som veksten fra 2003 til 2004 i gjennomsnitt. Den norske konsumprisindeksen økte med 1,0 prosent fra februar 2004 til februar 2005 eller 0,5 prosentpoeng mindre enn hos handelspartnerne. Gjennomsnittlig vekst i konsumprisene fra 2003 til 2004 var på 0,4 prosent, eller 1,1 prosentpoeng lavere vekst enn handelspartnerne. Forskjellen var størst i begynnelsen av 2004, men er senere blitt betydelig redusert. I gjennomsnitt fra 2003 til 2004 var konsumprisene i Japan uendret. Det var også lav konsumprisstigning i Finland og Sverige. Sterkest prisstigning blant landene i tabellen i 2004 hadde Storbritannia og USA. I de fleste årene siden 1997 har prisveksten i Norge gjennomgående vært noe i overkant av de andre landene i gjennomsnitt, med unntak av veksten fra 2001 til 2002 da den var lavere. Den lavere veksten for 2002 var mye påvirket av reduksjonen av merverdiavgiften på matvarer fra 1. juli 2001.