6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Aktiviteten i internasjonal økonomi tok seg opp mot slutten av 2003, og veksten fortsatte gjennom fjoråret. USA ledet an i oppgangen, i hovedsak drevet av vekst i det private konsumet. I Japan avtok den høye veksttakten fra første halvdel av 2004 gjennom høsten. Utviklingen i euroområdet var relativt svak i andre halvår i fjor. Utenfor OECD-området er det særlig Kina som kan vise til svært høye vekstrater de siste årene, drevet av økte investeringer. Økningen i oljeprisen i fjor bidro til å dempe veksten i internasjonal økonomi, og mest markert i Kina og andre framvoksende økonomier.

• Veksten i verdensøkonomien vil holde seg godt oppe i 2005, selv om oppgangen avtar noe i styrke ifølge OECD. BNP i OECD-området anslås å øke med om lag 3 prosent i 2005 etter en vekst på 3 prosent i 2004.

• BNP-veksten for Norges handelspartnere var om lag 2 prosent i 2004. OECD-anslagene innebærer om lag samme vekst i 2005. Arbeidsledigheten for handelspartnerne ventes å avta fra 6 prosent i 2004 til om lag 6 prosent i 2006, mens det legges til grunn at konsumprisveksten i samme periode vil ta seg opp fra 1 til 1 prosent.

• Nedsiderisikoen i internasjonal økonomi synes å ha økt. På kort sikt er den videre utviklingen i oljeprisen et usikkerhetsmoment. På noe lengre sikt er fortsatt de amerikanske ubalansene, med store underskudd på driftsbalansen og offentlige budsjetter en sentral risikofaktor. Brå tilpasninger, som innebærer et kraftig dollarfall og sterk, rask oppgang i langsiktige renter, vil kunne ramme den økonomiske aktiviteten. Kina blir en stadig viktigere aktør i verdensøkonomien. Hvorvidt den kinesiske økonomien får en ”myk landing” er et betydelig usikkerhetsmoment. I tillegg kan sterk boligprisvekst i enkelte land over en periode øke faren for sterk oppbremsing av innenlandsk etterspørsel.

Den økonomiske veksten i USA holdt seg relativt godt oppe mot slutten av fjoråret, og på årsbasis økte BNP med i underkant av 4 prosent i 2004. Husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen i amerikansk økonomi så langt. Lave renter og skatteletter har gitt sterk inntektsvekst, mens økte boligpriser har gitt grunnlag for større lånefinansiert forbruk. Også bedriftsinvesteringene har gitt betydelige bidrag til veksten det siste halvannet året. Investeringsoppgangen reflekterer bedret lønnsomhet i bedriftene. En svekkelse av amerikanske dollar, særlig mot euro, siden 2002 og økt aktivitet internasjonalt bidro til at eksporten og industriproduksjonen tok seg opp gjennom 2003 og 2004. Mye av etterspørselen har likevel rettet seg mot import, særlig fra asiatiske lavkostland, slik at nettoeksporten har bidratt negativt til BNP-veksten det siste året. OECD anslår at det amerikanske driftsbalanseunderskuddet øker videre fram mot 2006. Både OECD og Consensus Forecast 1 anslår at BNP-veksten i amerikansk økonomi avtar fra i underkant av 4 prosent i 2004 til rundt 3 prosent i år. Sysselsettingen i USA er på vei opp, selv om veksten har vært relativt moderat i forhold til tidligere oppganger. Særlig har industrisysselsettingen utviklet seg svakere enn i tidligere oppgangskonjunkturer. Arbeidsledigheten, som nådde en topp på 6 prosent i 2003, ventes å avta ytterligere, til 5 prosent i år.

Konsumprisveksten i USA tok seg opp gjennom 2004. Oppgangen i energipriser bidro til å løfte prisveksten, men også utenom energi og matvarer, tok prisstigningen seg opp fra rundt 1 prosent for ett år siden til i overkant av 2 prosent ved inngangen til 2005. I markedet er det priset inn en fortsatt gradvis renteoppgang framover. Dollarkursen (handelsvektet) har svekket seg med mer enn 25 prosent siden begynnelsen av 2002. Denne svekkelsen sammen med høye energipriser og høy aktivitetsvekst i den amerikanske økonomien vil kunne bidra til økt prisvekst framover. På den annen side er det fortsatt ledig produksjonskapasitet og moderat lønnsvekst. Federal Reserve har hevet renten fra 1 prosent i fjor sommer til 2 prosent i februar i år.

Gjeldsbelastningen i den amerikanske husholdningssektoren er høy, og husholdningene er særlig sårbare for et fall i boligprisene. De store amerikanske underskuddene på offentlige budsjetter og driftsregnskapet overfor utlandet utgjør en betydelig usikkerhetsfaktor for utviklingen internasjonalt på mellomlang sikt. Gjennom 1990-tallet reflekterte økningen i underskuddet først og fremst økende investeringer og konsum i USA, og ble motsvart av en sterk gjeldsoppbygging i foretakssektoren. Fra 2000 har veksten i underskuddet først og fremst vært knyttet til de betydelige finanspolitiske stimulansene, som har resultert i at balansen i statsfinansene ble svekket fra 1 prosent av BNP i 2000 til -4 prosent i 2004. OECD anslår at underskuddet på den amerikanske driftsbalansen øker fra 4 prosent av BNP i 2003 til 6 prosent i 2006. Underskuddene legger beslag på en relativt stor andel av andre lands finansielle sparing, og amerikanske renter og verdien på dollaren er svært sårbare for endringer i utenlandske investorers etterspørsel etter amerikanske verdipapirer. Et ønske om å redusere beholdningen av amerikanske papirer kan gi en oppgang i langsiktige renter og et kraftig fall i ­dollarkursen.

Med en BNP-vekst på 2 prosent i 2004 har styrken i oppgangen i euroområdet vært klart svakere enn i de øvrige store regionene. Tysk økonomi, som står for rundt 30 prosent av euroområdets samlede BNP, utviklet seg særlig svakt i fjor. Oppgangen i euroområdet har først og fremst vært drevet av det internasjonale oppsvinget. En styrking av euroen har riktignok dempet eksportveksten noe, men det ventes likevel at bedriftsinvesteringene vil ta seg opp framover, bl.a. fordi lønnsomheten har økt. Etterspørselen fra husholdningene har så langt gitt moderate impulser. Høy arbeidsledighet og moderat vekst i disponibel realinntekt har bremset oppgangen i det private forbruket og boliginvesteringene. OECD anslo i november i fjor en BNP-vekst i euroområdet på i underkant av 2 prosent i 2005, om lag som i 2004. Utviklingen i økonomiske indikatorer for euroområdet har imidlertid i stor grad trukket i retning av noe lavere vekst enn tidligere anslått. Mange prognosemakere har på denne bakgrunn nedjustert sine prognoser for euroområdet. Consensus Forecasts anslår nå veksten i inneværende år til 1,6 prosent, prosentpoeng lavere enn OECD, jf. tabell 6.1. Samtidig påpekes nedrisikoen i dette anslaget. Usikkerheten i vekstutsiktene knyttes i første rekke til den videre utviklingen i eurokursen. Fortsatt sterk euro kan dempe den eksportledede veksten, samtidig som den forventede oppgangen i innenlandsk etterspørsel uteblir.

Verken OECD eller øvrige prognosemakere venter at veksten i euroområdet vil være sterk nok til å redusere den høye arbeidsledigheten noe særlig de nærmeste par årene. Oppgangen forventes å gi produktivitetsgevinster, mens sysselsettingen antas bare å øke moderat.

Moderat lønnsvekst og lavere importprisvekst som følge av den sterke euroen bidrar til å holde inflasjonen lav, og rentene i euroområdet ventes å holde seg lave framover. Det finanspolitiske rommet for å stimulere økonomiene er begrenset, fordi flere av de store landene er under press for å redusere sine budsjettunderskudd. Både Frankrike og Tyskland brøt i 2004 3-prosentgrensen for offentlige budsjettunderskudd som andel av BNP for tredje år på rad. I alt fem av de gamle EU-landene (EU-15) ventes å bryte grensen for budsjettunderskudd i 2005 og/eller 2006, blant annet på grunn av sterk vekst i regelstyrte utgifter.

Utvidelsen av EU i mai i fjor innebar at antall innbyggere i unionen økte med 75 mill. til 450 mill. De nye medlemslandene fortsatte de siste årenes positive økonomiske utvikling i 2004, med en anslått samlet BNP-vekst på over 5 prosent. De står i dag likevel bare for rundt 4 prosent av EUs totale BNP. De betydelige driftsbalanseunderskuddene til flere av disse landene er ikke opprettholdbare over tid. For å bli medlem i ØMU må Maastricht-kravene til offentlige finanser, inflasjon, renter og stabil valutakurs oppfylles. I flere av de nye medlemslandene er det i denne forbindelse behov for å gjennomføre betydelige strukturreformer.

I Sverige var BNP-veksten i fjor på 3 prosent, og den ventes å holde seg på om lag samme nivå også i år. Nettoeksporten ga det største vekstbidraget i 2004, men også bidraget fra innenlandsk etterspørsel var positivt. En moderat økning i privat konsum og en ekspansiv finanspolitikk ventes å bidra til veksten framover. Arbeidsledigheten i Sverige nådde en topp sommeren 2004, og det ventes en klar nedgang gjennom inneværende år. Inflasjonen i Sverige vil trolig ta seg opp etter hvert som det blir mindre ledig kapasitet i økonomien. I Danmark bidro lave renter og skattelettelser til sterk vekst i innenlandsk etterspørsel også i 2004. I tillegg har høy vekst internasjonalt gitt solid vekst i nettoeksporten. Lave renter og vekst i disponibel realinntekt ventes å bidra til fortsatt god vekst de neste årene.

I Japan var BNP-veksten 2 prosent i 2004. Oppgangen i fjor var bredt basert. Bedringen i arbeidsmarkedet har bidratt til å holde husholdningenes etterspørsel oppe, og strukturelle reformer har bidratt til å styrke soliditeten i finansnæringen. Veksttakten avtok imidlertid i andre halvår i fjor, noe som må ses i sammenheng med de høye oljeprisene og en styrking av japanske yen mot amerikanske dollar og kinesiske yuan. Nettoeksporten bidro dermed til å trekke ned veksten i 3. kvartal, for første gang siden begynnelsen av 2002. Det ventes en mer moderat vekst i japansk økonomi i år enn i fjor. Den sterke veksten i Kina vil trolig være den viktigste drivkraften i den videre oppgangen i Japan. Det anslås at konsumprisene i år og neste år kan stige noe. Det vil i så fall innebære en avslutning av deflasjonsperioden som har hemmet innenlandsk etterspørsel. Japan har store underskudd i offentlige budsjetter. Pengepolitikken er ekspansiv med et rentenivå nær null.

I Asia utenom Japan har sterk eksportutvikling bidratt til høy vekst. De fleste land i regionen har intervenert i valutamarkedene og hindret at egne valutaer i særlig grad har styrket seg mot dollaren, noe som har understøttet den sterke eksportveksten.

Veksten i kinesisk økonomi har gjennom flere år vært meget sterk, og særlig har oppgangen i eksportrettet virksomhet vært høy. Dette har bidratt til at Kina har blitt en viktig handelspartner for mange land. Blant annet utgjør import fra Kina nå 5 prosent av den samlede vareimporten til Norge, mot kun 3 prosent så sent som for to år siden. Også i andre land har andelen av importen fra Kina økt kraftig. Samtidig har Kinas egen import økt kraftig, og utviklingen i kinesisk økonomi har derfor blitt viktig for prisutviklingen på en rekke internasjonale råvarer. Den kinesiske økonomien har de seneste årene vært preget av høy BNP-vekst, stor kredittvekst og kraftig investeringsvekst. I 2003 utgjorde investeringene over 45 prosent av landets BNP. Sterk investeringsvekst har bidratt til overinvesteringer i blant annet stål- og sementindustrien. Det reflekterer den raske industrialiseringen og byggevirksomheten i de store byene. Både OECD og IMF har påpekt faren for overoppheting av den kinesiske økonomien, og i fjor ble kredittpolitikken strammet inn gjennom administrative vedtak, i tillegg til at renten ble hevet. Kredittveksten har dermed falt sterkt. Alt i alt ble BNP-veksten også i 2004 høy, anslagsvis i overkant av 9 prosent ifølge OECD. Industri­produksjonen økte med om lag 15 prosent. Overskuddet på driftsbalansen var i fjor på om lag 2 prosent av BNP.

Rentenivået internasjonalt er lavt. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at prisstigningen i de store økonomiene holder seg relativt lav, til tross for at oljeprisen har økt kraftig. I de fleste land ser det foreløpig ut til at de høye oljeprisene i liten grad har medført betydelige andrerundeeffekter i prisstigningen. Dette kan tyde på at inflasjonsforventningene nå er mer solid forankret enn ved tidligere perioder med betydelige oljeprissjokk. Det ventes at internasjonale renter i de nærmeste årene fortsatt blir liggende på lave nivåer. Etter den sterke oppgangen i 2003 ligger internasjonale aksjemarkeder nå på om lag samme nivåer som ved inngangen av 2004. Valutamarkedene har siden 2002 vært preget av at amerikanske dollar har svekket seg særlig mot euro. Ved årsskiftet nådde euroen rekordsterke 1,36 mot dollaren, og på tre år har dollaren svekket seg med om lag 35 prosent mot euro. Sentralbankene i Japan, Kina og i noen grad andre asiatiske land har intervenert i valutamarkedet for å søke å motvirke styrkingen av egne valutaer mot dollar.

6.2 Norsk økonomi

• Aktiviteten i fastlandsøkonomien utviklet seg svakt gjennom 2002 og inn i 2003, men har deretter vært i oppgang. BNP for Fastlands-Norge økte med hele 3,5 prosent i 2004, men virkningene i arbeidsmarkedet har så langt vært moderate. På årsbasis økte sysselsettingen i fjor svakt og nedgangen i arbeidsledigheten var meget beskjeden. Sesongjusterte tall viser imidlertid en klar økning i sysselsettingen og tendenser til nedgang i arbeidsledigheten gjennom 2004. Justert for normale sesongvariasjoner var summen av antall registrerte, helt arbeidsledige og personer på tiltak 102 800 ved utgangen av mars 2005, nær 6000 færre enn årsgjennomsnittet for 2004.

• Lave renter, lav prisvekst, svekket kronekurs, økte petroleumsinvesteringer og økt etterspørsel fra utlandet var viktige drivkrefter i norsk økonomi i 2004. Det var høy vekst i husholdningenes konsum og boliginvesteringer, og private fastlandsbedrifter økte sine investeringer. Veksten i tradisjonell vareeksport tok seg også noe opp. Sterk økning i importen bidro imidlertid til å dempe effektene fra høyere etterspørsel til norsk produksjonsutvikling.

• Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker alle i retning av en fortsatt høy aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien i 2005, i stor grad stimulert av de samme faktorer som året før. Det ligger an til ny sterk vekst i petroleumsinvesteringene. Sysselsettingen ventes å øke klart, og arbeidsledigheten antas å bli noe redusert. Husholdningenes forbruk ventes å øke markert, og investeringene i Fastlands-Norges næringsliv og i boliger antas å øke. Den tradisjonelle vareeksporten ligger an til å øke noe mer enn i fjor. Samtidig vil trolig importen forsette å øke kraftig.

Etter en svak utvikling i aktiviteten i fastlandsøkonomien i 2002, kom et omslag på vårparten i 2003, og norsk økonomi har deretter vært i markert oppgang. Den svake utviklingen gjennom 2002 og inn i 2003 bidro til at de foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2003 viser en vekst i BNP for Fastlands-Norge på bare 0,7 prosent, mens veksten i 2004 ifølge de første foreløpige regnskapstallene var 3,5 prosent. En svak produksjonsutvikling både i oljevirksomheten og utenriks sjøfart bidro til en lavere vekst i BNP-totalt enn for Fastlands-Norge begge år.

Omslaget i økonomien startet med at petroleumsinvesteringene igjen tok til å vokse sterkt i siste halvdel av 2002, etter et markert fall fra toppnivået i 1998. I begynnelsen av 2003 tok den tradisjonelle vareeksporten til å vokse, etter svak utvikling gjennom de to foregående årene. Også offentlige investeringer tok seg kraftig opp. Fra og med 2. kvartal 2003 skjøt veksten i husholdningenes konsum ny fart. Mot slutten av 2003 fulgte boliginvesteringene og investeringene i tjenesteytende næringer opp det samme mønsteret, mens konsumveksten i offentlig sektor tok seg klart opp i begynnelsen av 2004. Litt senere på året begynte også industriinvesteringene og investeringene i andre vareproduserende næringer å øke. Omslaget i etterspørselen ga en klar vekst i norsk produksjon i 2004, men i enda sterkere grad en kraftig importvekst.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Selv om både oljeinvesteringene og den internasjonale konjunkturoppgangen har gitt sine bidrag til omslaget, har rente- og valutakursutviklingen utvilsomt gitt de sterkeste bidragene. Økt rente og rentedifferanse mot utlandet gjennom 2002 bidro til avdemping av den innenlandske etterspørselen, samtidig med at kronen styrket seg kraftig. Rentenedgang fra slutten av 2002 til begynnelsen av 2004 reverserte dette. Pengemarkedsrentene i Norge var i 2004 rekordlave og lavere enn i euroområdet. Den importveide kronekursen har svingt mye, men kronen har det siste året likevel hele tiden vært markert svakere enn i andre halvår 2002.

Disponibel realinntekt i husholdningene økte i fjor med 4,3 prosent, litt mindre enn året før og nesten en halvering av veksten i forhold til 2002. Husholdningenes inntektsutvikling har imidlertid i de senere årene vært betydelig påvirket av svingninger i utbyttebetalinger, som trolig i stor grad har vært skattemotiverte. Endringene i denne inntektskomponenten påvirker trolig i liten grad husholdningens forbruk. Husholdningens disponible realinntekt utenom aksjeutbytte har vist en forholdsvis jevn økende vekst etter 2000. Som en skulle vente, finner en mye av dette forløpet igjen i utviklingen i husholdningenes forbruk . Etter en beskjeden vekst i forbruket på 1,8 prosent i 2001, var økningen i de to påfølgende årene 3,0 prosent, mens veksten i fjor var 4,3 prosent. Til sammenlikning har gjennomsnittlig konsumvekst de siste 20 årene vært 2,8 prosent. Renteutviklingen påvirker husholdningenes konsum dels gjennom virkningen på husholdningens inntekter og dels gjennom avveiningen av konsum over tid. Realrenter etter skatt ble mer enn halvert fra 2002 til 2003, men økte svakt i 2004.

Etter at investeringene i fast kapital falt hvert eneste år etter 1998, økte de kraftig i fjor. Investeringsnedgangen i 2003 var 2,0 prosent, mens de foreløpige nasjonalregnskapstallene viser en vekst på 8,9 prosent i 2004. Utviklingen etter 1998 har vært svært forskjellig mellom de ulike næringene, men i fjor økte investeringene i de aller fleste næringer. Etter fire år med fall har det i de to siste årene vært en markert økning i petroleumsinvesteringene. I fjor økte investeringene i Fastlands-Norge med 6,2 prosent. Sterk vekst i boliginvesteringer og investeringer i annen privat tjenesteyting, hvor det var nedgang i de to foregående årene, ga kraftige bidrag til investeringsveksten. Det var også en klar vekst i investeringene i kraftforsyning i fjor, etter meget sterk vekst også de to foregående årene. Også industriinvesteringene økte i 2004, etter å ha falt betydelig i 2003.

En moderat internasjonal konjunkturoppgang og økt produksjonskapasitet i aluminiumsindustrien har bidratt til at veksten i den tradisjonelle vareeksporten har tatt seg opp de to siste årene, etter to år med meget lav vekst. I det siste året har det også vært klar eksportvekst for verkstedsprodukter, andre industriprodukter og treforedlingsprodukter. I 2003 økte eksporten av raffinerte petroleumsprodukter kraftig, men denne falt litt tilbake i fjor. Moderat vekst i innenlandsk etterspørsel, og spesielt investeringsnedgangen i 2003, bidro til at importvolumet lenge økte forholdsvis beskjedent. Oppsvinget i økonomien i 2003 og spesielt investeringsomslaget og den sterke konsumveksten i 2004 bidro til kraftig importvekst i fjor.

Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet har vært meget høyt i flere år. På grunn av lav oljepris var overskuddet på driftsbalansen i 1998 på bare en halv milliard kroner. Høye oljepriser har bidratt til at overskuddene de fem siste årene har vært rundt 200 milliarder kroner. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 96 kroner per fat i 1998 til hele 252 kroner per fat i 2000. Deretter har gjennomsnittsprisen ligget rundt 200 kroner, mens den i fjor kom opp i 257 kroner per fat.

Sysselsettingen falt svakt gjennom 2003 og inn i 2004, men konjunkturoppgangen har deretter ført til at utviklingen har snudd. Justert for normale sesongvariasjoner økte sysselsettingen ifølge KNR med 12 500 personer eller 0,5 prosent fra 1. til 4. kvartal i fjor. Et lavt sysselsettingsnivå ved inngangen til 2004 bidro til at veksten på årsbasis bare ble 0,2 prosent. Målt som andelen av befolkningen i aldersgruppe 16-74 år falt sysselsettingen i fjor, for femte år på rad.

Veksten i sysselsettingen i 2004 skriver seg i hovedsak fra private tjenesteytende næringer og bygge- og anleggsvirksomhet. I offentlig forvaltning var det en liten nedgang i sysselsettingen i fjor etter nedgang også året før. Sysselsettingsnedgangen i vareproduserende næringer fortsetter for sjette året på rad.

Etter jevn vekst i sykefraværet noen år viser tall fra sykefraværsstatistikken en markert nedgang i fjor. I 2004 ble fraværet redusert med over 13 prosent i forhold til 2003. Isolert sett representer dette en økning i arbeidskraftsinnsatsen med 1,1 prosent. Fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 var nedgangen 25 prosent. Utviklingen i sykefraværet har trolig bidratt til å redusere veksten i sysselsettingen og dermed bidratt til å dempe nedgangen i arbeidsledigheten.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer (endringer i yrkesaktiviteten for ulike grupper). Gitt konstante yrkesfrekvenser etter kjønn, alder, utdanningsnivå og utdannings- og pensjonsmottakerstatus er befolkningsutviklingen isolert sett beregnet å bidra til å øke arbeidsstyrken med 13 000 personer årlig i de nærmeste årene. Om lag 60 prosent av denne økningen er knyttet til den anslåtte innvandringen i befolkningsframskrivningen som er lagt til grunn. Arbeidsstyrken i de to siste årene har vært nær uforandret, noe som innebærer at det gjennomgående har vært en nedgang i yrkesfrekvensene.

Arbeidsledighetsraten ifølge AKU var i 1998 og 1999 på årsbasis 3,2 prosent, det laveste nivået de siste 15 år. Arbeidsledigheten økte deretter til midten av mars 2003, og som årsgjennomsnitt var den da kommet opp i 4,5 prosent. Etter toppen i 2003 har det vært en svak tendens til redusert ledighet, men årsgjennomsnittet for fjoråret ble likevel det samme som året før.

Justert for normale sesongvariasjoner nådde summen av personer på tiltak og registrerte ledige ved arbeidskontorene en bunn på om lag 65 000 personer i mai 1999. Deretter økte ledigheten målt på denne måten helt til desember 2003, da litt over 112 000 personer var ledige. Siden mai 2004 har ledigheten blitt noe redusert og justert for normale sesongvariasjoner var den på 102 800 personer ved utgangen av mars 2005. Som årsgjennomsnitt var det 108 500 personer på tiltak eller registrert ledige i 2004, litt mer enn året før. Antallet på tiltak økte med 2 600, mens antallet registrert helt ledige ble redusert med 1 100.

Mens ledigheten i de to foregående årene økte i alle fylker , gikk endringene fra 2003 til 2004 i forskjellige retninger og var gjennomgående små. Den største økningen i ledighetsraten var i Oslo, Sogn og Fjordane og Troms, mens den sterkeste reduksjonen var i Agder, Rogaland, Hordaland og Trøndelag. Ledighetsraten var i 2004 lavest i Akershus og Oppland, med under 3,0 prosent. Den høyeste ledigheten hadde Finnmark med 5,7 prosent og Oslo med 5,1 prosent.

Det har også vært forskjeller i utviklingen i arbeidsledighet mellom yrkesgrupper . Ledighetsøkningen fra 2003 til 2004 var størst for grupper innen helse, pleie og omsorg, service- og handelsarbeid. Den klart største nedgangen i ledighet i denne perioden var i industri- og bygge- og anleggsarbeid. Nivået på ledigheten er likevel fremdeles høyest innenfor disse gruppene, samt i servicearbeid. Det laveste ledighetsnivået i fjor var innen primærnæringene, helse, pleie og omsorg samt i undervisningsarbeid. Mens ledigheten økte klart innen alle utdanningskategorier fra 2002 til 2003, var det fra 2003 til 2004 særlig blant de med høyere utdanning at ledigheten fortsatte å øke. Nivået på ledigheten er imidlertid fremdeles klart høyest i gruppene med lavest utdanning.

Mens antall langtidsledige gikk ned fra 2003 til 2004, økte antall korttidsledige i samme periode. Arbeidsledige med en varighet på 26 uker eller lenger regnes som langtidsledige ifølge Aetat. I 1999 og 2000 utgjorde de langtidsledige om lag 25 prosent av de helt arbeidsledige. Deretter steg andelen langtidsledige til 28,4 prosent i 2003. I 2004 var 27,3 prosent definert som langtidsledige. Utviklingen i langtidsledigheten må sees i sammenheng med omfanget av arbeidsmarkedstiltak.

Fra og med statsbudsjettet for 2002, har finanspolitikken vært utformet med utgangspunkt i den såkalte ”handlingsregelen for finanspolitikken”. Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken sikte mot en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene, i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Regelen er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal tilsvare den forventete realavkastningen av Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret, der forventet realavkastning er satt til 4 prosent.

I nasjonalbudsjettet for 2005 ble det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet i 2004 anslått til 58 milliarder kroner, 24 milliarder kroner mer enn det 4-prosentregelen isolert sett skulle tilsi. I nysalderingsproposisjonen er anslaget på det oljekorrigerte underskuddet økt med 9 milliarder kroner fra Nasjonalbudsjettet, men nye anslag for det strukturelle underskuddet i 2004 vil først bli lagt frem i Revidert nasjonalbudsjett til våren.

Målt i forhold til trend-BNP for Fastlands-Norge, ble det strukturelle budsjettunderskuddet i nasjonalbudsjettet for 2005 anslått å øke med 0,7 prosentpoeng fra 2003 til 2004. Økningen for 2005 ble anslått til 0,4 prosentpoeng, men det foreslåtte finanspolitiske opplegget for 2005 ble beregnet å virke om lag konjunkturnøytralt på 2005. For 2005 ble avviket fra 4-prosentregelen reelt sett anslått å bli litt mindre enn året før.

I forskriften for pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.

Norges Bank satte 3. juli 2002 styringsrenten opp med 0,5 prosentpoeng, etter å ha holdt den uforandret på 6,5 prosent siden 13. desember 2001. Mot slutten av 2002 endret Norges Bank vurderingene av blant annet inflasjonsutsiktene. 12. desember ble styringsrentene satt ned med 0,5 prosentpoeng, og renten ble deretter justert ned med nye 0,5 eller 1,0 prosentpoeng i hvert rentemøte frem til og med september 2003. Styringsrenten var etter dette 2,5 prosent. Mot slutten av 2003 og i begynnelsen av 2004 ble styringsrentene senket med ytterligere 0,25 prosentpoeng i 3 omganger. 12. mars 2004 var foliorenten med det kommet ned i 1,75 prosent, og den har per april 2005 ikke blitt endret.

12-månedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var i februar 2005 0,7 prosent, mens 12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt var 1,0 prosent. Prisutviklingen i de siste par årene er nærmere omtalt i kapittel 4, mens Beregningsutvalgets prognose for 2005 presenteres i avsnitt 6.3. I den siste inflasjonsrapporten fra Norges Bank, som ble lagt frem 16. mars i år, er prognosene basert på terminrenter som gir en økning i pengemarkedsrenta på om lag prosentpoeng fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2005. Hovedstyret i Norges Bank sa samtidig at hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting isolert sett trekker i retning av høyere rente, men at hensynet til å bringe inflasjonen tilbake til målet og forankre inflasjonsforventningene likevel tilsier en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Pengemarkedsrenten nådde en topp i august 2002 med vel 7,6 prosent for 3 måneders-renten og har deretter utviklet seg om lag parallelt med styringsrenten. I store deler av 2004 lå pengemarkedsrenten stabilt rundt 2,0 prosent og denne utviklingen har fortsatt inn i 2005.

Etter at norske kroner styrket seg kraftig mot de fleste valutaer i 2002, svekket kronen seg gjennom 2003 og til midt i februar 2004, hvor den importveide kroneverdien var 17 prosent lavere enn da kronen var på det sterkeste tidlig i januar 2003. Deretter styrket kronen seg, og var ved inngangen til 2005 på nivå med gjennomsnittet i 2003, 6 prosent sterkere enn gjennomsnittet de foregående 10 årene. Som årsgjennomsnitt svekket den importveide kronkursen seg med 1,3 prosent i 2003 og 3,0 prosent i 2004. I industriens effektive kronekurs har europeiske valutaer en noe større vekt, og målt med denne indeksen har kronen svekket seg noe mer de to siste årene, med 3,0 prosent i 2003 og 3,8 prosent i 2004. Midt i mars 2005 er kroneverdien målt med de to indeksene om lag som ved utgangen av 2004, etter i en mellomliggende periode å ha ligget noe svakere.

Utviklingen i de to kronekursindeksene gjennom 2003 og 2004 reflekterer i hovedsak bevegelser i euro-kursen . Amerikanske dollar (USD) har imidlertid svekket seg kraftig mot de fleste av verdens valutaer, og i februar i 2004 var kronen like sterk målt mot USD som ved inngangen til 2003. Norske kroner styrket seg kraftig mot USD gjennom 4. kvartal i fjor, og var ved utgangen av fjoråret 13 prosent sterkere enn ved inngangen til 2003. I vedlegg 7 er det redegjort nærmere for valutakursutviklingen.

De siste publiserte prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) for utviklingen i norsk økonomi i 2005 er ganske samstemte. De peker mot en fortsatt konjunkturoppgang, hvor lav rente, økte petroleumsinvesteringer og forholdsvis høy vekst i norske eksportmarkeder er viktige drivkrefter. Prognosene er basert på en pengemarkedsrente på 2,2 - 2,5 prosent som gjennomsnitt for 2005. Som årsgjennomsnitt har Norges Bank og SSBs prognoser basert seg på en kronestyrking på rundt 2 prosent, mens Finansdepartementets anslag fra tidlig i fjor høst var basert på en om lag uendret kronekurs fra 2004 til 2005.

Husholdningenes forbruk anslås å øke med 4,0-4,5 prosent i 2005. Sysselsettingsvekst bidrar til forholdsvis høy vekst i disponibel realinntekt, som sammen med svært lav realrente er viktige faktorer bak det relativt høye konsumanslaget. Konsumet i offentlig forvaltning ventes å øke med knappe 2 prosent i år.

Det ligger an til en enda kraftigere økning i petroleumsinvesteringene i år enn i fjor. SSBs og Norges Banks prognoser, som er de ferskeste, gir en økning på opp mot 25 prosent, mens Finansdepartementets anslag innebærer en vekst på 13 prosent. Investeringene i Fastlands-Norge er antatt å øke i om lag samme størrelsesorden som i fjor. Det legges til grunn at investeringene i offentlig forvaltning blir om lag som i fjor, mens både næringslivsinvesteringene og boliginvesteringer bidrar til veksten.

Som årsgjennomsnitt ventes den økonomiske veksten hos våre handelspartnere å holde seg bra oppe i 2005, men noe lavere enn i fjor. I prognosene vokser tradisjonell vareeksport i 2005 med rundt 5 prosent.

Klar innenlandsk etterspørselsvekst og en god eksportutvikling ventes å bidra til en fortsatt markert økning i aktivitetsnivået, selv om importen trolig vil øke mye også i 2005. Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås å bli om lag som i fjor med rundt 3,5 prosent. BNP i alt ligger an til å øke om lag like sterkt. Oljeprisene målt i kroner er antatt å gå noe ned fra 2004 til 2005, men fortsatt holde seg på et høyt nivå. Overskuddet på driftsbalansen vil trolig reduseres noe, men likevel fortsatt være på over 200 milliarder kroner.

Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå viser at det ventes en økning i antall sysselsatte i 2005 med en vekst på rundt 1 prosent fra året før. Det er en arbeidsdag mindre i 2005 enn i 2004, noe som isolert bidrar til å redusere gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt. En usikkerhetsfaktor er om den senere tids nedgang i sykefraværet vil fortsette. Det ventes at arbeidsledigheten vil gå klart ned i inneværende år. Målt ved AKU anslås ledigheten på årsbasis til om lag 4,0 prosent. Usikkerheten i utviklingen i arbeidsledigheten er knyttet til det generelle aktivitetsnivået i norsk økonomi, men også til produktivitetsveksten, utviklingen i gjennomsnittlig arbeidstid og arbeidsstyrken.

SSBs anslag for lønnsveksten i 2005 er 3,8 prosent, mens Norges Bank har anslått en lønnsvekst på 4 prosent. Anslagene på p risveksten målt ved KPI er henholdsvis 1,4 og 1 1/4 prosent i 2005. Den underliggende inflasjonen, målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, ventes som årsgjennomsnitt å ligge litt lavere.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 2005

Konsumprisene (KPI) økte i gjennomsnitt med 0,4 prosent fra 2003 til 2004. Den lave prisveksten må blant annet ses i sammenheng med at høye strømpriser på begynnelsen av 2003 bidro til at konsumprisene i 1. kvartal 2004 var lavere enn i samme periode året før. Prisveksten tiltok etter hvert som denne effekten ble uttømt. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) var prisveksten lav og stabil fram til og med august i fjor, men veksten tiltok mot slutten av året. Prisene på importerte konsumvarer har falt de siste tre årene. Nedgangen har imidlertid vært avtakende. På årsbasis økte KPI-JAE med 0,3 prosent fra 2003 til 2004, mot en vekst på 1,1 prosent i 2003.

I februar 2005 var konsumprisene 1,0 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Det var 0,1 prosent lavere enn i januar. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer var prisveksten 0,7 prosent i februar og dette var uendret fra januar. Prisene på importerte konsumvarer falt med 1,1 prosent fra februar 2004 til februar i år, mot en tolvmånedersvekst på -0,8 prosent i januar.

Utvalget har som tidligere år vurdert prisutviklingen for inneværende år. Slike anslag vil alltid være usikre. I vedlegg 1 gis en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Utvalget har også i denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen Kvarts. I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i kronekursen, importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av avgiftsopplegget.

For avgiftene er Stortingets budsjettvedtak lagt til grunn. Samlet sett anslås avgiftsøkningene i 2004 og 2005 å øke prisveksten med om lag 0,4 prosentpoeng fra 2004 til 2005 utover et prisjustert avgiftsopplegg. Det er i hovedsak en økning i den generelle merverdiavgiften med 1 prosentpoeng som bidrar til prisstigningen, jf. nærmere omtale i vedlegg 1.

Elektrisitetsprisene falt i fjor med i underkant av 9 prosent etter en vekst på knapt 37 prosent året før. Som følge av en normalisering etter høye priser vinteren 2003, var elektrisitetsprisene i januar i fjor 30 prosent lavere enn i samme måned året før. Normale sesongvariasjoner tilsier at elektrisitetsprisene er lavere om sommeren enn om vinteren, og prisene falt fram mot sommeren i fjor. Prisene økte moderat utvover høsten, men falt noe igjen de siste månedene av fjoråret. I februar i år var elektrisitetsprisene 10,6 prosent lavere enn i februar 2004. Utvalgets anslag på elektrisitetsprisene til husholdningene er basert på at prisene vil utvikle seg i tråd med kontraktene inngått i terminmarkedet i første halvdel av februar. Det er da lagt til grunn at elektrisitetsprisene vil øke mer mot slutten av året enn i fjor. På årsbasis anslås elektrisitetsprisene å falle med 10 prosent fra 2004 til 2005.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt om lag 38,2 USD eller 257 kroner pr. fat i 2004, mot en gjennomsnittlig pris på 204 kroner pr. fat i 2003. Prisen steg betydelig i løpet av fjoråret, og nådde en topp på over 50 USD pr. fat i oktober. Sterk økning i etterspørselen og uroligheter i Irak bidro i stor grad til den høye prisveksten. Hittil i år har oljeprisen i gjennomsnitt vært om lag 290 kroner pr. fat. Utvalget har lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på om lag 270 kroner pr. fat i 2005, som tilsvarer en økning på 5 prosent fra 2004 til 2005.

Utvalget har teknisk lagt til grunn at det gjennomsnittlige nivået på den importveide kronekursen resten av året blir om lag som nivået de siste 6 månedene i fjor. Denne forutsetningen innebærer at norske kroner på årsbasis styrkes med 0,8 prosent fra 2004 til 2005.

Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer i konsumprisindeksen er avhengig av utviklingen i importprisene og av marginene i varehandelen. Veksten i importprisene på konsumrelaterte varer kan foreløpig anslås til 1,3 prosent fra 2003 til 2004. Veksten kom i hovedsak mot slutten av 2003 og i begynnelsen av 2004. Importprisene påvirkes i stor grad av utviklingen i kronekursen. I tillegg har en vridning i importen fra høykostland til lavkostland bidratt til å trekke ned prisveksten. Utvalget har lagt til grunn fortsatt økning i andelen av importen fra Kina og andre lavkostland i anslaget for 2005. Det kan bidra til å holde prisene lave også framover. Utvalget anslår at importprisene for konsumrelaterte varer på årsbasis faller med 0,7 prosent fra 2004 til 2005. Det er imidlertid lagt til grunn at nedgangen i importprisene på konsumrelaterte varer vil avta gjennom året. Det vil ta tid fra endringer i importprisene slår ut i prisene på importerte konsumvarer i KPI. Det må ses i sammenheng med at importørene kan ha inngått valutasikringsavtaler. I tillegg vil konkurransesituasjonen på grossist- og detaljistleddet ha betydning for i hvilken grad og med hvilken hastighet endringer i importprisene slår gjennom på konsumprisene. Det er en tendens til at marginene i varehandelen øker når kronen styrker seg og avtar når kronen svekker seg. På den måten bremses utslagene av valutakurssvingninger på prisene til konsu­mentene.

Beregningen på KVARTS-modellen gir en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 2004 til 2005 på 1,4 prosent, og også en prisvekst justert for avgiftsendringer og utenom energivarer på 1,4 prosent. Dersom kronekursen blir 2 prosent høyere eller lavere enn forutsatt, viser modellberegningene at prisstigningen vil bli økt eller redusert med 0,3 prosentpoeng i forhold til referansebanen. En oljepris som på årsbasis er 30 kroner pr. fat (11 prosent) høyere enn forutsatt, vil kunne øke prisstigningen med 0,1 prosentpoeng fra 2004 til 2005. En lavere oljepris vil på tilsvarende måte bidra til lavere prisstigning. En endring i elektrisitetsprisene med 10 prosent sammenliknet med den forutsatte utviklingen, vil ifølge modellberegninger forandre veksten i konsumprisindeksen med 0,4 prosentpoeng. Ifølge modellen er anslaget på konsumprisveksten fra 2004 til 2005 ganske robust overfor variasjoner i anslaget for lønnsveksten i år. Høyere lønn ett år vil imidlertid gi impulser til høyere konsumpriser også på lengre sikt.

Modellberegningen indikerer at prisveksten holder seg stabil de tre første kvartalene i år med en vekst på 1,2 prosent i 1. og 2. kvartal og 1,3 prosent i 3. kvartal. Det er anslått at prisveksten vil øke til 1,8 prosent i 4. kvartal, jf. tabell 1.2. Oppgangen i 4. kvartal skyldes blant annet at elektrisitetsprisene anslås å øke klart sterkere mot slutten av året enn i fjor. Modellberegningene indikerer at prisveksten justert for avgiftsendringer og utenom energivarer tiltar gradvis fra 0,9 og 1,2 prosent i henholdsvis 1. kvartal og 2. kvartal til henholdsvis 1,5 og 1,7 prosent i 3. og 4. kvartal. Det anslås at svekkelsen av kronekursen fortsatt vil gi impulser til høyere priser på importerte konsumvarer og dermed bidra til å trekke opp prisveksten.

I tillegg til modellberegningene har utvalget hentet informasjon fra et materiale som er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, om forventede prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fra november 2004 til mai 2005. Materialet fra undersøkelsen indikerer forventninger om en tolvmånedersvekst i KPI som er høyere enn det som ble realisert i desember og januar. Avviket skyldes blant annet at respondentene i undersøkelsen ventet oppgang i elektrisitetsprisene i de­sember. Framover er forventningene godt i tråd med utvalgets anslag, men tolvmånedersveksten ligger fortsatt høyere. Undersøkelsen indikerer forventninger om en tolvmånedersvekst i KPI på 1,7 prosent i mai.

Med bakgrunn i de beregningene og forutsetningene som er gjort, anslår utvalget en gjennomsnittlig prisvekst på 1 til 1 prosent fra 2004 til 2005. Utviklingen i energiprisene anslås samlet å bidra til å trekke ned prisveksten, mens avgifts­endringene trekker opp prisveksten om lag til­svarende.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.