3 Lønnsutviklingen i senere år

• Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2003 til 2004 for alle grupper under ett er beregnet til 3,6 prosent mot 4,5 prosent året før.

• Årslønnsveksten fra 2003 til 2004 i NHO-bedrifter er beregnet til 3,6 prosent for industriarbeidere og til 3,8 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for disse to gruppene under ett er beregnet til 3,8 prosent. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen var lønnsveksten 3,5 prosent. I forretnings- og sparebanker og forsikring under ett, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet, er lønnsveksten beregnet til 4,0 prosent. I NAVO-bedrifter utenom helseforetakene er lønnsveksten beregnet til 3,4 prosent og i helseforetakene til 3,0 prosent. For ansatte i staten og i kommunene (inklusive stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og skoleverket) er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 3,7 prosent og 3,8 prosent.

• Utvalget anslår overhenget til 2005 til 1,4 prosent for alle grupper under ett. Dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn til 2004 og 1,3 prosentpoeng lavere enn til 2003. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,2 prosent og for industrifunksjonærer til 1,5 prosent. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 0,7 prosent og for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring under ett til 1,5 prosent. For NAVO-bedrifter var overhenget til 2005 1,5 prosent i helseforetakene og 1,1 prosent i øvrige bedrifter. For ansatte i staten og kommunene (inklusive stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og skoleverket) er overhenget beregnet til henholdsvis 1,9 prosent og 1,5 prosent.

• For de gruppene utvalget har tall for, har det vært en tilnærming mellom kvinners og menns lønn fra 2003 til 2004 for en del områder, mens det har vært en tilbakegang eller stagnasjon i andre områder.

• I noen områder ble det allerede under lønnsoppgjøret i 2004 avtalt tillegg for 2005. I KS-­området (eksklusiv stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse) utgjør allerede avtalte tillegg 1,1 prosentpoeng som bidrag til årslønnsveksten fra 2004 til 2005, mens slike tillegg bidrar med om lag 0,6 prosentpoeng i helseforetakene (eksklusiv legene). Samlet bidrar allerede avtalte tillegg med om lag prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2004 til 2005.

• I næringsvirksomhet hadde toppledere i foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold i gjennomsnitt en lønnsvekst på 6,4 prosent fra 2003 til 2004 mot 4,4 prosent fra 2002 til 2003. Lønnsveksten fra 2003 til 2004 varierte fra 4,8 prosent for toppledere i foretak med 25-49 ansatte/lønnsforhold til 12,3 prosent i foretak med over 250 ansatte/lønnsforhold.

• I foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold var om lag 12 prosent av topplederne kvinner i 2004, og de tjente i gjennomsnitt om lag 73,5 prosent av det mannlige toppledere tjente.

3.1 Lønnsutviklingen for hovedgrupper av lønnstakere

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger som gir et hovedinntrykk av lønnsutviklingen fra 2003 til 2004. Det gis dessuten anslag på lønnsoverhenget til 2005 for ulike grupper. I dette kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2004 for en del grupper. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjøret i 2004 gis i vedlegg 2. Utvalget omtaler også kort resultatene av de lønnsoppgjørene i 2005 som er ferdige ved avslutningen av denne rapporten.

Årslønnsvekst for hovedgrupper

Beregningsutvalget presenterer tall for gjennomsnittlig årslønn både for heltidsansatte, dvs. arbeidstakere som har utført et fullt avtalefestet normalt årsverk uten overtid og gjennomsnittlig lønn per årsverk. Det siste begrepet omfatter både heltids- og deltidsansatte, der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Beregningene av lønnsnivå og lønnsvekst er ført fram til 2004 og gjengis i tabell 3.1 og tabell 7.9 i vedlegg 7. Begge tabellene bygger på lønnsstatistikk for gruppene og på opplysninger om reguleringstidspunkter i de enkelte år. Lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene av lønnsvekst og lønnsnivå omtales kort i boks 3.1. En mer detaljert omtale gis i vedlegg 3.

Av tabell 3.1 framgår lønnsutviklingen 3 i noen store forhandlingsområder det siste tiåret. Det var jevnt over en økende veksttakt i perioden fram til 1997-98. Særlig var lønnsveksten høy fra 1997 til 1998. I 1999 og 2000 avtok veksttakten med unntak av for ansatte i skoleverket i 2000. Fra 2000 til 2001 tiltok samlet lønnsvekst. Ansatte i kommunene, statsansatte og forretnings- og sparebanker hadde likevel lavere lønnsvekst i 2001 enn året før, mens bl.a. ansatte i skoleverket og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter hadde høyere lønnsvekst. Fra 2001 til 2002 økte igjen samlet lønnsvekst, og for de fleste grupper var lønnsveksten klart høyere enn i de tre foregående årene. Den forholdsvis sterke lønnsveksten i skolesektoren fra 2000 til 2002 skyldes spesielle tillegg, jf. omtale av lønnstilleggene i boks 3.5. Fra 2002 til 2003 var samlet lønnsvekst 4,5 prosent. Med unntak av for helseforetakene var lønnsveksten i alle de store tariffområdene lavere i 2003 enn i 2002.

Årslønnsveksten fra 2003 til 2004 i NHO-bedrifter er beregnet til 3,6 prosent for industriarbeidere og til 3,8 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for disse to gruppene under ett er beregnet til 3,8 prosent. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen var lønnsveksten 3,5 prosent. I forretnings- og sparebanker og forsikring under ett, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet, er lønnsveksten beregnet til 4,0 prosent. I NAVO-bedrifter utenom helseforetakene er lønnsveksten beregnet til 3,4 prosent og i helseforetakene til 3,0 prosent. For ansatte i staten og i kommunene (inklusive stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og skoleverket) er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 3,7 prosent og 3,8 prosent.

Tabell 3.2 viser beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle grupper og for tre hovedsektorer:

• ansatte i industrien

• ansatte i varehandel

• ansatte i offentlig forvaltning

Gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 2003 til 2004 er beregnet til 3,6 prosent mot 4,5 prosent året før. For ansatte i industrien i tabell 3.2 vises lønnsutviklingen både for ansatte i NHO-bedrifter og for industrien totalt. Om lag av sysselsettingen i industrien er i NHO-bedrifter. Tabellen viser at samlet over tiåret 1994-2004 har lønnsveksten vært nær den samme i alle de tre hovedsektorene. Lønnsveksten i industribedrifter i alt har i den siste 5-årsperioden (1999-2004) vært om lag den samme som for NHO-bedrifter i industrien. Imidlertid har lønnsveksten mellom disse to gruppene vært noe forskjellig i de enkelte år.

I tabell 3.3 er årslønnsveksten de siste årene for hovedgruppene i tabellene 3.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. I offentlig sektor har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden 0-0,8 prosentpoeng i året. For gruppene i privat sektor har den variert mellom 1 og knapt 3 prosentpoeng unntatt for industrifunksjonærer. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, blant annet som resultat av lokale forhandlinger.

3.2 Lønnsutviklingen etter utdanning

I tabell 3.4 vises lønnsutviklingen 5 for heltidsansatte utdanningsgrupper etter næring i perioden 1997-2004. Tabellen er framkommet ved å koble lønnsstatistikken mot registeret over befolkningens høyeste utdanning. Tabellen viser at andelen med ulike utdanningsnivåer varierer mellom gruppene. I industri, bygg- og anlegg og varehandel hadde i 2004 nær 80 prosent eller flere utdanning på grunnskolenivå og videregående skolenivå (inklusiv fagutdanning) som høyeste utdanning. Blant statsansatte var andelen 36 prosent og blant kommunale- og fylkeskommunale ansatte 56 prosent (inkluderes deltidsansatte var andelen 68 prosent), mens det bare var 4 prosent i skoleverket.

Samlet for alle utdanningsgruppene viser tabell 3.4 at den høyeste lønnsveksten i perioden 1997-2004 hadde ansatte i skoleverket med vel 48 prosent. For statsansatte 6 var veksten vel 43 prosent og for kommuneansatte (eksklusive skoleverket) 39 prosent. For de andre gruppene i tabell 3.4 var lønnsveksten 39-40 prosent i perioden 1997-2004.

I industri, bygge- og anleggsvirksomhet, finanstjenester, staten og helseforetakene har ansatte med videregående skole hatt den høyeste lønnsveksten fra 2003 til 2004. For skoleverket og kommunene utenom skoleverket har ansatte med universitet eller høyskoleutdanning inntil 4 år hatt den høyeste lønnsveksten i den samme perioden. I varehandel var lønnsveksten høyest blant ansatte med utdanning på grunnskolenivå fra 2003 til 2004.

Samlet for perioden 1997-2004 hadde utdanningsgruppene til og med 4 års utdanning og mer enn 4 års utdanning på høyskoler eller universitet i industrien og skoleverket høyere lønnvekst enn de andre utdanningsgruppene i tabell 3.4. Materialet sier ikke noe om i hvilken grad dette dreier seg om samme type utdanning eller fag. Ansatte med fagutdanning i bygge- og annleggsvirksomhet hadde også relativ sterk vekst i perioden 1997-2004.

Tabell 3.4 viser videre at det er betydelige lønnsforskjeller for samme utdanningslengde mellom de ulike næringer/sektorer.

Vi viser også til vedleggstabellene 7.14 og 7.15.

3.3 Deltidsansatte

Vedleggstabell 7.10 viser lønnsutviklingen for deltidsansatte per heltidsekvivalent etter næringshovedområde i perioden 1997-2003. For en del områder er det også tall for 2004. Tabellen viser også lønn for deltidsansatte som andel av lønn for heltidsansatte. I gjennomsnitt utgjorde deltidsansattes lønn 82,6 prosent av heltidsansattes i 2003 mot 81,8 prosent i 2002.

Deltidsansatte hadde en gjennomsnittlig årslønn per heltidsekvivalent i 3. kvartal 2003 (1.9/1.10-2003) på kr. 278 900, en vekst på 4,3 prosent fra 3. kvartal 2002. Til sammenlikning hadde alle heltidsansatte en gjennomsnittlig årslønn på kr. 337 700, en vekst på 3,4 prosent. Samlet over perioden 1997-2003 er lønnsutviklingen i gjennomsnitt likevel lavere for deltidsansatte enn for heltidsansatte, 33,4 prosent mot 36,2 prosent. I kommunene og varehandel, som er to områder med stor andel deltidssysselsetting, har veksten per heltidsekvivalent for deltidsansatte vært henholdsvis 29,9 prosent og 30,8 prosent i perioden 1997-2003. Den høyeste lønnsveksten har det vært blant deltidsansatte i skoleverket og i kraftforsyning med 45 prosent.

Deltidsansatte er i mindretall i alle næringshovedområder unntatt i kommunene, der deltids­andelen utgjør om lag 60 prosent. For alle ansatte under ett utgjør deltidsansatte om lag 27 prosent. Der antallet deltidsansatte er lite, blir lønnsnivået for disse lettere påvirket av endringer i sysselsettingen, arbeidstid og sesongvariasjoner. Likevel er det slik at under ett viser hovedtrekkene i lønnsutviklingen for deltidsansatte stort sett samme mønster som for heltidsansatte i perioden 1997 til 2003. Det samme trenger likevel ikke å være tilfelle i de enkelte næringshovedområdene i perioden, f. eks. i kommunene og i varehandel som er to områder med relativt stor deltidsandel.

Lønnen til deltidsansatte per heltidsekvivalent som andel av heltidsansattes lønn, varierte i 2003 fra 73 prosent for ansatte i varehandel til 99 prosent i privat undervisning, med et gjennomsnitt på 82,6 prosent. Forskjellen i lønn mellom gruppen deltidsansatte og gruppen heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, stilling, utdanning og alder. For eksempel er deltidsansatte i varehandel relativt unge og jobber i lavere stillinger enn heltidsansatte. I skoleverket derimot er deltidsansatte og heltidsansatte mer like i alder og utdanning. Også andre forhold kan virke inn, for eksempel at deltidsansatte i enkelte områder stort sett har høyere turnover enn heltidsansatte.

3.4 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

3.4.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i LO/NHO-området

For industriarbeidere steg lønn pr. årsverk (både heltid og deltid) med 3,6 prosent fra 2003 til 2004 mot 3,5 prosent året før.

Lønnsveksten for industriarbeidere i LO-NHO-området er basert på lønn og årsverk tilknyttet tariffområder. Antall årsverk for industriarbeidere har totalt sett gått ned, men sysselsettingsendringen variere en del mellom bransjer. For hvert tariffområde består lønnsveksten av grunnlønn, gjennomsnittlig bonus (over et helt år) og gjennomsnittlig skifttillegg og andre tillegg som er klassifisert som uregelmessige tillegg eller tillegg etter arbeidets art. I innrapporteringen fra bedriftene kan fordelingen på de enkelte lønnskomponentene være mer usikker enn for den totale lønnsveksten.

Nivåøkningen i gjennomsnittlig timefortjeneste fra 1. oktober 2003 til 1. oktober 2004 var 3,4 prosent, mot 3,3 prosent i samme periode året før. Gjennomsnittlige tarifftillegg i de forbundsvise tarifforhandlingene våren 2004 økte det gjennomsnittlige lønnsnivå med 1,1 prosent, inklusive skifttillegg og andre tillegg som er klassifisert som uregelmessige tillegg. Lønnsglidningen i perioden 1. oktober 2003 til 1. oktober 2004 er beregnet til 2,3 prosent, mot 2,8 prosent i samme periode året før.

For NHO-bedrifter bygger beregnet lønnsvekst for kalenderåret, som for andre områder, på en forutsetning om at lønnsnivået 1. oktober gjelder året ut. Lønnstillegg som kommer etter 1. oktober, betyr forholdsvis lite for årslønnen i kalenderåret, men kan bety noe for enkelte tariffavtaler. Det samme gjelder etterbetalinger avtalt etter innrapporteringstidspunkt, som sannsynlig forekommer i noe større grad i industrien enn i andre sektorer. Denne forutsetningen kan ha betydning for lønnsoverhenget. I den grad lønnsoverhenget inn i et år blir satt for lavt, vil bidraget fra lønnsglidningen i løpet av året etter bli desto høyere.

Utvalget har endret bruken av datamaterialet ved årslønnsberegninger (jf. boks 3.2), nå med utgangspunkt i kun ett måletidspunkt hvert år (1. oktober) og basert på forutsetninger om overenskomstmessige reguleringstidspunkter for tarifftillegg, samt forutsetninger om når lønnsglidningen blir gitt i løpet av året både i 2003 og 2004. Metoden betyr at man ved inngangen av 2003 også må ta hensyn til nivået pr. 1. oktober 2002. I tråd med dette er bidraget fra lønnsglidningen i løpet av 2003 revidert til 1,4 prosent. Dette fører til at fordelingen av årslønnsveksten fra 2002 til 2003 revideres, slik at bidraget fra lønnsglidningen i løpet av 2003 er beregnet til 1,4 prosent og at lønnsoverhenget inn i 2003 settes ned til 1,7 prosent for industriarbeidere under ett.

Med de nye forutsetningene bidro lønnsoverhenget inn i 2004 med 1,4 prosent til årslønnsveksten fra 2003 til 2004. (jf. boks 3.2). Tarifftilleggene våren 2004 bidro med 0,8 prosent. Lønnsglidningen i 2004 bidro således med 1,4 prosentpoeng til årslønnsveksten, det samme som året før. Lønnsglidningen har vært avtakende fra 2000.

Lønnsoverhenget for industriarbeidere inn i 2005 er beregnet til 1,2 prosent. Det anbefalte forslag i det sentrale tariffoppgjøret i 2005 (avtalt 17. mars) anslås å bidra til årslønnsveksten med 0,5 prosentpoeng. Årslønnsveksten fra 2004 til 2005 før lønnsglidning er således beregnet til 1,7 prosent.

Tabell 3.6 viser utviklingen i timefortjenesten, fordelt på tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for voksne arbeidere i industrien fra samme kvartal året før.

3.4.2 Andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet innenfor NHO-området var det en årslønnsvekst på 3,6 prosent fra 2003 til 2004, mot 3,9 prosent året før.

Byggevirksomhet består av arbeidere innenfor tømrerfaget, murere, grunnarbeide innenfor stein-, jord- og sementarbeide, bygge- og tømmermestere, elektrotekniske installasjonsfirmaer, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere o.l. Gruppen består i hovedsak av to tariffavtaler, Fellesoverenskomst for byggfag (ca. 2/3) og tariffavtale for elektrofag (ca. 1/3).

For arbeidere innenfor bygge- og anleggsvirksomhet totalt økte årslønnen fra 2003 til 2004 med 3,3 prosent.

Tarifftilleggene i sektoren består av generelle minstelønnssatser og generelle tarifftillegg, i tillegg til at minstelønn for akkordtariffer kan være endret. Den gjennomsnittlige lønnsveksten i bransjen styres imidlertid i større grad av typen arbeidsoppdrag, hvor man også har akkordbestemt avlønning etc. I tillegg vil sysselsettingsmessige forhold ha betydning.

For arbeidere innenfor transportsektoren i NHO-området ble årslønnsveksten fra 2003 til 2004 4,0 prosent, mot 5,2 prosent året før. Noe av lønnsveksten skyldes tillegg avtalt i 2002. Lønnsveksten fra 1. oktober 2003 til 1. oktober 2004 er beregnet til 3,8 prosent, mot 4,6 prosent året før.

Transportsektoren i NHO omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, og i noe mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper, ambulansefirmaer m.v.

For arbeidere innenfor oljevirksomhet, offshore har det vært en gradvis innføring av nye arbeidstidsordninger. For arbeidere innenfor operatørselskaper, som omfatter mer enn 50 prosent av alle offshorearbeidere, var det en lønnsvekst på 3,6 prosent fra 2003 til 2004, mot 4,1 prosent for tilsvarende gruppe året før.

Veksttallene ovenfor omfatter ikke servicebedrifter, forpleiningsbedrifter, landbaser og oljeboring. For disse gruppene er det delvis gjennomført nye arbeidstidsordninger. I tillegg er det særlig for servicebedrifter usikkerhet om sammensetningen av offshore og ikke-offshorearbeide. En spesiell usikkerhet har også vært periodiseringen av tillegg og om tilleggene var kjent ved innrapporteringstidspunktet pr. 1. oktober de respektive årene.

3.4.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

Lønnsveksten for industrifunksjonærene har vært sterk de siste årene, men veksten er noe lavere i 2004 enn i 2003. Antall industrifunksjonærer utgjør om lag 50 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.

For industrifunksjonærene i NHO-bedrifter økte årslønn med 3,8 prosent fra 2003 til 2004, mens økningen året før var 4,6 prosent.

Lønnsveksten fra 1.oktober 2003 til 1.oktober 2004 var 3,6 prosent mot 4,1 prosent året før.

Lønnsoverhenget for industrifunksjonærer inn i 2004 er beregnet til 1,7 prosent. Dette betyr at bidraget fra lønnsglidningen i løpet av 2004 ble 2,1 prosent.

Lønnsoverhenget inn i 2005 er for industrifunksjonærer beregnet til 1,5 prosent.

Som for arbeidere har man for funksjonærene også endret bruken av datamaterialet ved årslønnsberegninger (jf. boks 3.2) med utgangspunkt i kun ett måletidspunkt hvert år (1.oktober). Nesten hele lønnsveksten for funksjonærer er lønnsglidning og blir i beregningene betraktet som dette. Det er ikke samlet inn reguleringstidspunkter for lønnstillegg for funksjonærer siden NHOs gamle funksjonærstatistikk ble nedlagt i 1997, og hvor slik informasjon ble samlet hvert år. Fordelingen av reguleringstidspunkter for funksjonærlønninger var forholdsvis stabil i 90-årene med over 50 prosent med reguleringstidspunkt 1. juli. Som basis for årslønnsvekstberegninger fra 2003 til 2004 har man benyttet siste kjente fordeling av slike reguleringstidspunkter fra 1997. Denne fordelingen gjelder alle funksjonærer i NHO-området og ikke bare industrifunksjonærer. I dagens statistikk er sannsynlig strukturen i funksjonærgruppene endret og reguleringstidspunktene kan være ulike mellom sektorer. Utvalget vil fremover se på hvordan man kan få informasjon om dette forholdet.

Som i andre områder forutsettes ingen endringer etter registreringstidspunkt 1. oktober. Bonus er inkludert i tallene, mens overtid ikke er med.

I NHO-bedrifter utgjør funksjonærgruppene utenfor industri i antall om lag det samme som industrifunksjonærene. Disse består av funksjonærgrupper innenfor bergverk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, kunnskap - og undervisning og tjenesteyting som renholdsbedrifter, vaktselskaper, bemanningsbedrifter, IKT - bedrifter etc.

Lønnsstatistikken viser at for alle funksjonærer innen NHO-området var lønnsveksten 4,1 prosent fra 2003 til 2004, mot 5,1 prosent året før.

Lønnsveksten fra 1. oktober 2003 til 1.oktober 2004 var 4 prosent mot 4,6 prosent året før.

Det er forholdsvis store forskjeller i lønnsvekst mellom næringer. Økt andel årsverk i forretningsmessig tjenesteyting i NHO-området bidrar alene til 0,2 prosentpoeng av årslønnsveksten på 4,1 prosent fra 2003 til 2004. Hovedårsaken til dette er at Telenor er klassifisert innenfor forretningsmessige tjenesteyting, og denne gruppen har økt i betydning i NHO-området fra 2003 til 2004.

Det skilles i denne rapporten ikke mellom tekniske og andre funksjonærgrupper og heller ikke mellom lederstillinger og andre funksjonærstillinger når det gjelder lønnsutvikling. Utvalget vil arbeide videre med å fremskaffe data for lønnsvekst for forskjellige funksjonærgrupper.

Ansatte med minstelønnsavtaler innenfor funksjonærgruppen, som får deler av sin lønn fastsatt sentralt, omfatter ikke mer enn anslagsvis 10 prosent av funksjonærene totalt innenfor NHO-området.

For alle funksjonærer er det på samme måte som for industrien benyttet ny beregningsmåte for årslønn, hvor man for 2003 og 2004 har lagt til grunn samme fordeling av lønnsreguleringstidspunkter som er referert for industrifunksjonærer (jf. også boks 3.2).

I tillegg til lønnsstatistikk for arbeidere og funksjonærer er det grupper innenfor håndverk, handel, helse, organisasjoner, bemanningsbedrifter etc. hvor man ikke kan skille mellom arbeidere og funksjonærer. Disse gruppene utgjør nå om lag 8 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter og er ikke med i lønnsstatistikken verken for arbeidere eller funksjonærer.

3.4.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett (både heltid og deltid)

Det er forskjeller i lønnsnivå og kan være forskjeller i lønnsvekst for arbeidere og funksjonærer. Tallene for funksjonærer omfatter også ledere.

Deltid er med i tallene og inngår som heltidsekvivalenter på samme måte både for arbeidere og funksjonærer. Også for funksjonærer kan det være ulike arbeidstidsordninger. Dette er det tatt hensyn til i den grad bedriftene har innberettet dette i datamaterialet.

Tallmaterialet i tabell 3.7 sammenvekter funksjonærer og arbeidere innenfor industrien basert på årslønnsnivå i 2004 sammenholdt med antall årsverk for henholdsvis arbeidere og funksjonærer i NHOs medlemsregister på tidspunkt for utsendelse av statistikken. Årsverksfordelingen som er tilgjengelig ved utsendelse, vil i hovedsak gjelde 2003.

Fordeling av årsverk i NHOs statistikkregister og lønnssum basert på årslønnsnivå for henholdsvis arbeidere og funksjonærer, har utviklet seg som i tabell 3.7 de siste årene, målt som prosentandeler.

Innenfor NHOs industribedrifter (både heltid og deltid) utgjør funksjonærene nå vel 41 prosent av årsverkene og i overkant av 50 prosent av lønnssummen.

Årslønnsveksten samlet for funksjonærer og arbeidere i industribedrifter i NHO var 3,8 prosent fra 2003 til 2004.

3.4.5 Lønnsutviklingen i andre områder i næringsvirksomhet

I hotell- og restaurantvirksomhet ble det i lønnsoppgjøret i 2004 etter en kortvarig streik enighet om følgende tillegg til fastlønte fra 15. mai:

• Et generelt tillegg til alle på kr.1,50 per time og et lavlønnstillegg til alle på kr.0,50 per time. Disse tilleggene legges også på minstelønnssatsene fra 4 år og oppover.

• Minstelønnssatsene for 6 og 8 år økes i tillegg med ytterligere kr. 1,- per time.

Det ble ikke gitt noe garantitillegg per 1. oktober 2003. Partene ble i stedet enige om at garantitillegget skulle utbetales f.o.m. 1. april i 2004 med kr. 0,85 per time.

Gjennomsnittlig lønnsnivå for fastlønnede arbeidere innenfor hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-området steg med 1,5 prosent fra 2003 til 2004.

Det er omfattende utskiftning av arbeidsstokken (nærmere 40 prosent) i hotellbransjen fra ett år til et annet. Gjennomsnittlig alder var om lag 31 år i bransjen i 2004 mot omlag 40 år for alle NHO-bedrifter. Store strukturelle sysselsettingseffekter har brakt lønnsveksten i gjennomsnitt betydelig ned fra 2003 til 2004. Beregninger på identiske personer (personer som er med i målingene i begge årene) viser en lønnsøkning fra 2003 til 2004 på 3,2 prosent. Fordi utvalget til lønnsstatistikken i høyere grad skifter ut små bedrifter fra ett år til et annet, vil et utvalg av identiske personer innholde flere store bedrifter enn små bedrifter.

Andre forhold kan også ha bidratt til negativ lønnsglidning, blant annet fordelingen mellom timebetalt og månedsbetalt arbeidskraft, herunder sysselsettingens sammensetning mellom heltid og deltid.

I forretnings- og sparebanker og forsikring, som nå er ett forhandlingsområde, ble det våren 2004 mellom Finansforbundet og Finansnæringens Hovedorganisasjon enighet om et generelt tillegg fra 1. mai 2004 på alle trinn på lønnsregulativet på 2,5 prosent eller minst kr. 7000,- på samlet årslønn som bidrar til årslønnsveksten fra 2003 til 2004 med om lag 1,7 prosentpoeng.

Ifølge Finansnæringens Arbeidsgiverforening ble det i medlemsbedriftene under ett gitt lokale tillegg per 1. januar 2004 på 0,66 prosent og per 1. juli 2004 på 0,8 prosent.

Ifølge lønnsstatistikken for 2004 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet under ett med 5,0 prosent for heltidsansatte fra 1. september 2003 til 1. september 2004. I denne perioden har lønnsglidningen bidratt til lønnsveksten med om lag 2 prosentpoeng.

For forretnings- og sparebanker og forsikring, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet 7 , har utvalget på grunnlag av lønnsstatistikken for 2004 og lønnstilleggene i 2004 beregnet årslønnsveksten fra 2003 til 2004 til 4,0 prosent.

I varehandel ble det i oppgjøret våren 2004 mellom Handel og Kontor og HSH enighet om et generelt tillegg på Landsoverenskomsten og på bransjeavtalene fra 1. april på kr. 1 per time og at de laveste minstelønnssatsene (trinn 1-5 og ungdomssatsen) gis ytterligere kr. 0,50 per time i tillegg. Garantitillegget på Landsoverenskomsten mellom HK og HSH resulterte i at trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2004 på kr. 4,42 per time. Om lag 25 prosent lønnet etter avtalen fikk dette tillegget.

Meklingen i oppgjøret i 2004 for grossistbedriftene mellom Norsk Transportarbeiderforbund (LO), Yrkestrafikkforbundet (YS) og Privatansattes Fellesorganisasjon (YS) ble avsluttet uten at partene ble enige. Streik ble iverksatt ved en del bedrifter fra 21. april. Senere gikk HSH til passiv lockout ved andre bedrifter som var omfattet av plassoppsigelsen. Etter nytt forhandlingsmøte 24. mai ble partene enige om:

• Et generelt tillegg på kr. 1,- pr. time.

• Det gis ytterligere et lavlønnstillegg på kr. 1,- pr. time.

• Minstelønnssatsene for vokse arbeidere over 18 år og arbeidende formenn og mekanikere heves med ytterligere kr. 2,- pr. time.

Disse tilleggene ble gitt med virkning fra 25. mai.

Under forhandlingene ble partene enige om at det på den enkelte tariffbundne virksomhet skulle opprettes et lokalt samarbeidsfond. Avtalen innebar at det avsettes et engangsbeløp på kr 2.000,- pr. årsverk ansatt i Grossistoverenskomstens virkeområde pr. 1.4.2004. Midlene avsettes til et fond som skal brukes til å styrke samarbeid og oppslutning om de tre arbeidstakerorganisasjonene, se vedlegg 2.

For HSH-bedrifter i varehandel bidrar overhenget til 2004 på 0,9 prosent, de avtalte tarifftilleggene i 2004 (0,6 prosent) og tillegget på garantiordningen 1. februar 2004 (0,4 prosent) samlet til en lønnsvekst på om lag 2 prosent fra 2003 til 2004. I tillegg kommer lønnsglidningen.

Ifølge lønnsstatistikken for 2004 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for heltidsansatte i varehandelen under ett med 3,1 prosent fra 1. september 2003 til 1. september 2004. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen var lønnsveksten i samme periode 3,4 prosent.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2004 og de avtalte lønnstilleggene i 2004 har utvalget anslått årslønnsveksten fra 2003 til 2004 til 3,5 prosent for heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen.

For varehandelen totalt har SSB på grunnlag av strukturstatistikken per 1. september 2004 og den kvartalsvise lønnsindeksen, beregnet årslønnsveksten fra 2003 til 2004 til 3,6 prosent. For engroshandel er lønnsveksten beregnet til 3,1 prosent og for detaljhandel til 4,1 prosent. For varehandelen totalt er motorkjøretøytjenester med i lønnsveksttallet. Denne gruppen hadde om lag 1 prosentpoeng høyere årslønnsvekst fra 2003 til 2004 enn varehandel under ett. Gruppen er ikke med i lønnsveksttallet for HSH-bedrifter i varehandelen.

3.4.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

I lønnsoppgjøret i 2004 for statsansatte ble Arbeids- og administrasjonsdepartementet, LO-Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat, Akademikerne og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon etter mekling enige om ny hovedtariffavtale for perioden 1. mai 2004-30. april 2006. Avtalen har følgende hovedpunkter:

• Det ble gitt et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2004. Tilleggene varierte fra kr. 6 500 til kr.12 900. Gjennomsnittlig slo tilleggene ut med 2,5 prosent per 1. mai.

• Det ble ført sentrale justeringsforhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,41 prosent per dato med virkning fra 1. juni 2004.

• Det ble ført lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,9 prosent per dato med virkning fra 1. juni 2004. På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, ble det i tillegg forhandlet innenfor 0,1 prosent per dato av lønnsmassen.

I tillegg ble med virkning fra 1. juni begynnerlønn på alle lønnsrammer økt med mellom 1 og 4 lønnstrinn avhengig av tjenesteansiennitet, og topplønn på alle lønnsrammer ble hevet med ett trinn. Dessuten ble alle lønnsspenn med topplønn opp til ltr. 85 utvidet med ett lønnstrinn.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet førte også forhandlinger med Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening, der partene ble enige om samme løsning som hovedsammenslutningene i staten.

I staten gir lønnsoverhenget til 2004 og de sentrale tarifftilleggene som ble gitt i 2004, en anslått lønnsvekst fra 2003 til 2004 på knapt 3 prosent. I tillegg kommer lønnsglidning.

Månedsfortjenesten for det statlige forhandlingsområdet økte med 4,1 prosent fra 1. oktober 2003 til 1. oktober 2004. Virkningen av de lokale forhandlinger per 01.06.04 er ikke med i dette tallet. På grunnlag av lønnsstatistikken for 2004 og tarifftilleggene i 2004 kan årslønnsveksten beregnes til 3,7 prosent fra 2003 til 2004.

Skoleverket

Ved oppgjøret per 1. mai 2004 var skoleverket en del av det kommunale tariffområdet, mens det tidligere var en del av det statlige tariffområdet. I boks 3.5 gis det en oversikt over lønnstilleggene i skoleverket siden 1. mai 2000.

Ifølge lønnsstatistikk fra SSB for 2004 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for heltidsansatte i skoleverket under ett med 3,4 prosent fra 1. september 2003 til 1. september 2004

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2004 og de avtalte lønnstilleggene i 2004 er årslønnsveksten i skoleverket fra 2003 til 2004 beregnet til 3,2 prosent. Skoleverket her er undervisningspersonell med sentral lønnsdannelse ekskl. Oslo kommune. Tallet fra 2003 til 2004 er ikke sammenliknbart med tallene for tidligere år.

Kommunene inkl. skoleverket

I lønnsoppgjøret i 2004 i KS-området ble KS, LOs forhandlingssammenslutning, Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne, herunder også Norges Ingeniørorganisasjon etter mekling enige om følgende hovedpunkter:

• Det ble gitt et generelt tillegg på kr. 6000 med virkning fra 1. mai 2004 og med kr. 1 000 med virkning fra 1. januar 2005 til alle stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse

• Minstelønnssatsene for alle stillingsgrupper med 10 års tjenesteansiennitet ble hevet med kr.10 000 inkludert det generelle tillegget med virkning fra 1. mai 2004. Minstelønnssatsene for de samme stillingsgruppene med lavere tjenesteansiennitet enn 10 år ble hevet med mellom kr. 6 000 og kr. 8 600.

• Det ble innført minstelønnssatser etter 0, 4, 8 og 10 års tjenesteansiennitet.

• Minstelønnssatsene for alle stillingsgrupper med 10 års tjenesteansiennitet ble hevet med kr. 6 000 inkludert det generelle tillegget med virkning fra 1. januar 2005.

• Undervisningsstillinger ble innfaset med 5 minstelønnsgrupper etter 0, 4, 8, 10 og 16 år.

• Det ble avsatt en pott til lokale forhandlinger på 0,9 prosent med virkning fra 1. mai 2004.

• Lørdags- og søndagstillegget ble økt.

• Minstelønnssatsene for undervisningsstillinger med 16 års tjenesteansiennitet ble hevet med kr. 7 000 inkludert det generelle tillegget med virkning fra 1. januar 2005.

Ledere og stillinger med høyere akademisk utdanning skulle fortsatt forhandle om sin lønn lokalt i den enkelte kommune. Det var enighet om at de lokale tilleggene skulle virke fra 1. mai med mindre partene lokalt ble enige om noe annet.

For grupper med hovedsakelig sentral lønnsdannelse i KS-området (inklusiv skoleverket) bidrar overhenget til 2004 og tarifftilleggene i 2004 inklusive endringer av fellesbestemmelser med om lag 3 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2003 til 2004. I tillegg kommer lønnsglidningen.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2004 og de avtalte lønnstilleggene, er årslønnsveksten fra 2003 til 2004 (inklusiv stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse, skoleverket og Oslo kommune) beregnet til 3,8 prosent.

I lønnsoppgjøret i 2004 i Oslo kommune ble det enighet om følgende hovedpunkter:

• Det ble gitt et generelt tillegg på 2,0 prosent eller minimum kr. 6000 med virkning fra 1. mai 2004.

• Det ble gjennomført lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,85 prosent med virkning fra 1. august 2004.

• Det ble avtalt lønnsmessige tiltak for enkelte grupper. Bl.a. ble minstelønnsnivået for arbeidstakere i full stilling og etter full opptjening hevet til ltr. 21, dvs. kr. 245 700.

• Videre ble undervisningspersonalet overført til Oslo kommunes lønnsystem.

3.4.7 Lønnsutviklingen i NAVO-området

I tråd med forhandlingsmodellen i NAVO forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom NAVO og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

For NAVO-Helse er det for LO, YS, noen av UHOs forbund og Akademikernes medlemmer i Den Norske Lægeforening de siste årene avtalt et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom NAVO-Helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.

I lønnsoppgjøret i 2004 ble det på A-nivå mellom NAVO og LO-Stat og mellom NAVO og YS-NAVO enighet om å gi et tillegg fra 1. april 2004 på kr. 1950 per år.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2004 og de avtalte tilleggene gitt i forhandlingene i de ulike virksomhetene, er årslønnsveksten fra 2003 til 2004 beregnet til 3,4 prosent.

På grunnlag av SSBs lønnsstatistikk for 2003 og tarifftilleggene i 2003 kan årslønnsveksten fra 2002 til 2003 samlet for ansatte i helseforetakene beregnes til 7 prosent. Legene trakk opp denne lønnsveksten med om lag 2 prosentpoeng.

For akademikergruppene i NAVO gis det ikke sentrale tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales i sin helhet lokalt.

I helseforetakene ble en i oppgjørene i 2004 mellom NAVO og UHO, NAVO og LO-Stat og NAVO og YS-NAVO enige om følgende hovedpunkter:

• Medlemmer i LO-Stat og YS-NAVO fikk et generelt tillegg på kr. 9 000 med virkning fra 1. mai 2004. For ansatte med tilleggs- og spesialutdanning utover 3-årig høyskole ble tillegget på kr. 11 000 fra samme tidspunkt.

• For UHO-organiserte ble det gitt et generelt tillegg på kr. 7 000 til sykepleiere (og spesialsykepleiere med mindre enn 10 års ansiennitet), med virkning fra 1. mai 2004, og ytterligere kr. 2 000 fra 1. oktober 2004. Spesialsykepleiere med mer enn 10 års ansiennitet fikk et generelt tillegg på kr. 15 000 fra 1. mai 2004, og ytterligere kr. 7 000 fra 1. oktober 2004. Ergoterapeuter, fysioterapeuter, førskolelærere og pedagoger fikk et generelt tillegg på kr. 9 000 fra 1. mai 2004. For ansatte med spesialistutdanning i disse gruppene ble det gitt et generelt tillegg på kr. 11 000 fra samme tidspunkt.

• Medlemmer i LO-Stat og YS-NAVO fikk fra 1. september 2004 nye minstelønnsatser, og ytterligere justeringer av minstelønnsatsene fra 1. juli 2005.

• UHO-organiserte fikk fra 1. oktober 2004 nye minstelønnsatser, og ytterligere justeringer av minstelønnsatsene fra 1. juli 2005.

I helseforetakene (eksklusiv enkelte akademikergrupper, herunder legene) gir overhenget til 2004 og de avtalte tilleggene en lønnsvekst på 3,2 prosent fra 2003 til 2004. I tillegg kommer lønnsglidningen. For 2004 ble det ikke ført lokale forhandlinger for de gruppene som var i mekling i lønnsoppgjøret for helseforetakene i juni i 2004. Det ble i 2004 inngått en avtale mellom NAVO og Akademikerne Helse om at lønnsforhandlingene i 2004 skulle utsettes til oppstart senest i september 2004. Forhandlingene pågår fortsatt ved avslutningen av denne rapporten.

Lønnsstatistikk for 2004 fra SSB viser at gjennomsnittlig månedsfortjenesten for heltidsansatte i helseforetakene økte med 3,5 prosent fra 1. oktober 2003 til 1. oktober 2004.

På grunnlag av lønnsstatistikken for 2004 og de avtalte lønnstilleggene i 2004 er årslønnsveksten i helseforetakene fra 2003 til 2004 beregnet til 3,0 prosent. Legene trakk opp lønnsveksten i helseforetakene i 2003, men trakk den ned med om lag 0,4 prosentpoeng i 2004.

3.4.8 Lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet

Utvalget presenterer i dette avsnittet opplysninger om lederlønn fra følgende kilder:

• Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO) for årene 1995-2004.

• Aksjeselskapers årsregnskaper (noter i regnskapet) til Brønnøysundregisteret om lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør/daglig leder for årene 1995-2003.

Det vises til boks 3.6 for nærmere omtale av datagrunnlag, lønnsbegrep m.m.

1. Lønnsutviklingen for identiske ledere i aksjeselskaper og i allmenne børsnoterte selskaper etter LTO-registeret

Utvalget har i dette avsnittet sett på lønnsnivå og lønnsutvikling etter to lønnsbegreper:

• Det første omfatter all utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse, dvs. lønn og honorarer m.m. for arbeid som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet (kode 111) og skattepliktige og trekkpliktige naturalytelser som ikke er opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet (kode 112), jf. boks 3.6.

• Det andre er et utvidet lønnsbegrep som i tillegg til postene i første strekpunkt også omfatter kode 132, fordel ved kjøp av aksjer til underpris.

Fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold er med i det første lønnsbegrepet. Dette lønnsbegrepet er i store trekk det samme som brukes ellers i kapittel 3. Det inneholder imidlertid en del naturalytelser som ikke er med i lønnsbegrepet, slik det anvendes i lønnsstatistikken og f.eks. i tabell 3.1. Naturalytelsene utgjør en liten andel, om lag 0,3 prosent av lønn og honorarer i gjennomsnitt, og er dermed av liten betydning for lønnsnivå og lønnsutvikling.

I LTO-registeret er det ingen opplysninger om stilling, noe som gjør det vanskelig å skille ut administrerende direktør/daglig leder i selskapene. “Leder” er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn, jf. boks 3.6. Det kan ikke utelukkes at en på denne måten i noen tilfeller har fått med personer som har høy lønn pga. sin spisskompetanse uten å være toppleder.

Lønnsnivået for identiske ledere i foretak med 25 ansatte og over er lavere i LTO-materialet enn i Brønnøysundregisteret. Det skyldes i hovedsak at det er flere lønnsforhold enn ansatte, dvs. at det er med noen flere mindre foretak i tabell 3.8 enn i tabell 3.13 (som viser tall fra Brønnøysundregisteret). En kan derfor ikke direkte sammenlikne lønnsnivå for ledere som er sortert etter henholdsvis antall ansatte og antall lønnsforhold.

Foretak som bruker innleid arbeidskraft, kan bli plassert i en lavere foretaksstørrelse enn om foretaket hadde drevet med egne ansatte. Utstrakt bruk av korttidsansatte virker motsatt.

Tabell 3.8 viser at fra 2003 til 2004 ble lønnsveksten 6,4 prosent i gjennomsnitt for alle toppledere mot 4,4 prosent året før. Lønnsveksten i 2004 varierte mye mellom foretaksstørrelsene. Den var laveste i foretak med 25-49 lønnsforhold med 4,8 prosent og høyest i foretak med over 250 lønnsforhold med 12,3 prosent. Toppledere i de minste foretakene utgjorde i 2004 57 prosent av alle toppledere i materialet, mens lederne i de største foretakene utgjorde 7 prosent.

Tabell 3.8 viser videre at det i perioden 1995-2004 var stor forskjell i lønnsvekst mellom toppledere i henholdsvis små og mellomstore foretak og i de store foretakene. I de enkelte størrelsesgruppene varierte lønnsveksten over hele perioden fra om lag 60 prosent for topplederne i foretak med 25-49 lønnsforhold til om lag 177 prosent for lederne i de største foretakene. For den siste gruppen var lønnsveksten særlig sterk fra 1997 til 2001 med en samlet vekst på 83,4 prosent. Til sammenlikning var lønnsveksten for lønnstakere i perioden 1995-2004 i gjennomsnitt 52,3 prosent eller 4,8 prosent per år.

Tabell 3.9 viser lønnsnivå og lønnsutvikling for gruppen av ledere når en inkluderer kode 132, fordel ved kjøp av aksjer til underkurs i materialet.

Fordelen ved kjøp av aksjer til underkurs vil i hovedsak svinge i takt med utviklingen i aksjekursene. I 1998 har fordelen for de gruppene som er med i tabell 3.9 i gjennomsnitt betydd mindre enn i 1997, noe som gir lavere vekst fra 1997 til 1998 enn når fordel ved kjøp av aksjer til underkurs holdes utenom lønnsbegrepet. F. eks. ble veksten for toppledere i foretak med over 250 lønnsforhold redusert fra 18,1 til 17,0 prosent når fordel ved aksjekjøp til underkurs inkluderes i lønnsbegrepet, jf. tabellene 3.8 og 3.9.

I perioden 1999-2003 betydde fordel ved kjøp av aksjer til underkurs mindre for lønnsveksten til toppledere enn i 1997 og 1998 i alle størrelsesgrupper. Gjennomsnittlig lønnsvekst var uendret eller endret seg lite når fordel ved kjøp av aksjer til underkurs ble inkludert i lønnsbegrepet.

I 2004 betydde fordel ved kjøp av aksjer til underkurs lite for lønnsveksten for toppledere i de to miste foretaksstørrelsene, men trakk opp lønnsveksten med henholdsvis 0,4 prosentpoeng i foretak med 100-249 lønnsforhold og med 1 prosentpoeng i foretak med over 250 lønnsforhold.

I boks 3.7 kommer en nærmere inn på opsjoner og kjøp av aksjer til underkurs og den skattemessige behandlingen.

I tabell 3.10 er topplederne i foretak med over 250 lønnsforhold rangert etter stigende lønnsnivå. Det er 132 ledere i hvert kvartil. Tabellen viser at lederne i 4. kvartil har en gjennomsnittslønn på knapt 2,6 mill. kroner i 2004 og at veksten var 12,2 prosent fra 2003 til 2004 mot 10,5 prosent året før. I de andre kvartilene varierte lønnsveksten fra 8,9 til 14,6 prosent i 2004 og fra 4,8 til 7,6 prosent i 2003.

Tabell 3.11 viser at det er få kvinnelige administrerende direktører/daglig ledere i foretak med over 25 lønnsforhold. Andelen varierte i 2004 fra 16 prosent i størrelsesgruppen 25-49 lønnsforhold til 8 prosent i foretak med 100-249 lønnsforhold. Gjennomsnittlig lønnsnivå i 2004 (ekskl. fordel ved kjøp av aksjer til underkurs) for kvinnelige toppledere var om lag 76 prosent av mannlige topplederes i størrelsesgruppen 25-49 lønnsforhold, om lag 68 prosent i størrelsesgruppene 50-99, om lag 66 prosent i størrelsesgruppen 100-249 lønnsforhold og om lag 84 prosent i den største gruppen. I gjennomsnitt tjente kvinnelige toppledere i 2004 73,5 prosent av mannlige i alle foretak med over 25 lønnsforhold mot 72 prosent i 2003. Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 2003 til 2004 var markert høyere for kvinner enn for menn i foretaksstørrelsen over 250 lønnsforhold. Det er imidlertid få kvinnelige toppledere i denne foretaksstørrelsen, slik at utviklingen kan være påvirket av spesielle forhold.

2. Tall fra Brønnøysundregisteret

Lønnsbegrepet som skal brukes i årsregnskapene til aksjeselskaper (noter til regnskapet) og som skal innberettes til Brønnøysundregisteret, er hjemlet i regnskapsloven § 7-31, hvor det bl.a. heter:

”Det skal opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på revisjon og andre tjenester. Det skal opplyses om arten og omfangeget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret”.

Dette er et omfattende lønnsbegrep og skal i prinsippet omfatte all godtgjøring til toppledere, herunder fordel ved opsjoner, fordel ved kjøp av aksjer til underkurs og naturalytelser. Det vises tall både for alle og for identiske ledere, dvs. ledere som er med i materialet to år etter hverandre. Fra og med 1999 er opplysningene om lønn m.m. for daglig leder/administrerende direktør hjemlet i lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven), mens opplysningene tidligere var hjemlet i aksjeloven.

Mange aksjeselskaper oppgir ikke lønn til administrerende direktør/daglig leder i årsregnskapene. Også for de større foretakene er det mange som ikke følger opp regnskapslovens krav på dette punktet. Det er derfor knyttet en del usikkerhet til tallene fra Brønnøysundregisteret, men i hovedsak gir de samme inntrykk av lønnsnivå og lønnsutvikling for toppledere som tallene fra LTO-registeret.

Gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle administrerende direktører/daglige ledere fra 1995 til 2003 har variert en del etter foretaksstørrelse, jf. tabell 3.12. I 2003 varierte lønnsveksten fra om lag 3 prosent i de minste foretakene til om lag 9 prosent i de største.

Den sterkeste gjennomsnittlige veksten i perioden 1995-2003 under ett har det vært for toppledere i foretak med 100-249 ansatte og i foretak med over 250 ansatte. I årene 1998 til 2000 var lønns­veksten spesielt sterk for ledere i foretak med over 250 ansatte med en gjennomsnittlig årlig vekst på 14,2, 15,8 og 10,4 prosent, men lønnsveksten for denne gruppen avtok både i 2001 og 2002. I 2003 var ve­ksten 8,8 prosent.

Tabell 3.12 viser at det var 5 726 ledere med oppgitt lønn i 2003 i foretak med 25 ansatte og over. Antall ledere i statistikken blir redusert til 4 439 (jf. tabell 3.13) når en går fra alle til identiske ledere, dvs. ledere som var med både i 2002 og 2003.

Tabell 3.12 og 3.13 viser at alle ledere i gjennomsnitt har lavere lønnsvekst over perioden 1995-2003 enn identiske ledere og også lavere lønnsnivå i de to minste foretaksstørrelsene. At forskjellen i lønnsvekst mellom alle og identiske ledere er mindre i små enn i store bedrifter, skyldes trolig i noen grad at ledere begynner på lavere lønnsnivå når de går over til et annen foretak i de minste foretaksstørrelsene, mens det ofte er motsatt i store foretak.

3.5 Lønnsoverhenget til 2005 og allerede avtalte tillegg for 2005

Lønnsoverhengene i tabell 3.14 er regnet ut for tariffområder og/eller organiserte bedrifter. Det har vært bruk litt ulike metoder for beregning av overheng i de ulike tariffområdene. En har derfor ikke umiddelbart kunne sammenlikne på tvers. Spesielt vil store strukturendringer kunne skape forskjeller. I arbeidet med denne rapporten har utvalget gått gjennom beregningene på de ulike områdene. I tillegg har SSB og NHO gått gjennom måten årslønn og overheng har vært beregnet på i LO/NHO-området. Dette arbeidet har resultert i en ny beregningsmodell for årslønn og overheng som er mer lik den som brukes i andre tariffområder, se boks 3.2. Dette har medført at overhenget til 2004 for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter er justert ned i forhold til de tallene som utvalget presenterte i fjor.

Informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen til SSB viser en viss lønnsvekst for noen grupper i privat sektor fra september/oktober og ut året som hittil ikke har vært fanget opp av beregningsoppleggene. Utvalget har derfor satt i gang et arbeid for å se på om kvartalsstatistikken kan brukes til å beregne lønnsvekst og overheng for ulike tariffområder. Dette arbeidet kan medføre at tallene for lønnsvekst og overheng de siste årene kan bli revidert for enkelte tariffområder. En eventuell revisjon vil ikke påvirke størrelsen på lønnsveksten sett over flere år.

Utvalget anslår overhenget til 2005 til 1,4 prosent for alle grupper under ett. Dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn til 2004 og 1,3 prosentpoeng lavere enn til 2003. Overhenget til 2005 varierer fra 0,7 prosent for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen til 1,9 prosent for ansatte i staten. I NHO-bedrifter er overhenget beregnet til 1,2 prosent for industriarbeidere og til 1,5 for industrifunksjonærer.

I noen områder ble det allerede under lønnsoppgjøret i 2004 avtalt tillegg for 2005. I KS-området (eksklusiv stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse) utgjør allerede avtalte tillegg 1,1 prosentpoeng som bidrag til årslønnsveksten fra 2004 til 2005, mens slike tillegg bidrar med om lag 0,6 prosentpoeng i helseforetakene (eksklusiv legene). Samlet bidrar allerede avtalte tillegg med om lag prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2004 til 2005.

3.6 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn avspeiler bl.a. forskjeller i utdanning og stillingsplassering. Ulike konkurranseforhold sektorer og bransjer imellom kan sammen med ulik sysselsettingsfordeling mellom kvinner og menn, også bidra til å forklare en del av forskjellene i lønn. Dessuten kan strukturendringer, som er omtalt i boks 3.3, påvirke utviklingen. I NOU 2000:4 vedlegg 5 presenteres analyser som belyser lønnsgapet mellom kvinner og menn nærmere. Hovedkonklusjonene fra disse analysene er at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innenfor samme område i stor grad henger sammen med ulik stillingsplassering.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kan imidlertid også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering. Vi kan her skille mellom det man kaller stillingsdiskriminering (ulik adgang til stillinger), direkte diskriminering (ulik lønn for likt arbeid) samt verdsettingsdiskriminering (kvinnedominerte yrker blir mindre verdsatt enn mannsdominerte yrker), jf. NOU 2000:4 vedlegg 5.

Tabell 3.15 viser lønnsutviklingen for heltidsansatte 9 kvinner og menn i en del hovedtariffområder. Tabellen tar utgangspunkt i TBUs årslønnsbegrep, jf. boks 3.1. Tabellen viser gjennomsnittlig årslønn for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn samt gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn i 2004.

Tabellene 3.16 og 3.17 viser lønnsutviklingen for heltidsansatte og for alle ansatte kvinner og menn fordelt på næring. Tabell 3.18 og 3.19 viser lønnsutviklingen mellom kvinner og menn fordelt på hhv. utdanning og alder. I disse tabellene har man tatt utgangspunkt i SSBs offisielle lønnstatistikk for gjennomsnittlig månedsfortjeneste. Det presenteres også et samletall for de totale lønnsforskjeller mellom kvinner og menn basert på denne statistikken.

Lønnsforskjeller etter forhandlingsområder

Når det gjelder utviklingen fra 2003 til 2004 (tabell 3.15) har lønnsforskjellen mellom kvinner og menn økt noe for HSH-bedrifter i varehandel, mens den er blitt redusert for industriarbeidere, industrifunksjonærer og arbeidere i hotell og restaurant i NHO-bedrifter samt i finanstjenester, staten og NAVO-bedrifter eksklusive helseforetakene. For kommunene inkludert skoleverket og for helseforetakene er det ingen endring.

For perioden 1998 til 2004 har det vært en tilnærming i kvinner og menns lønn for industriarbeidere i NHO-bedrifter, HSH-bedrifter i varehandel, finanstjenester, skoleverket, staten og ansatte i kommunene. For industrifunksjonærer i NHO-bedrifter og helseforetakene har lønnsforskjellene økt noe i denne tidsperioden.

I hovedgruppene i tabell 3.15 nedenfor er det fortsatt forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning. I gruppen industriarbeidere er stillingsstrukturen relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i kommunene.

De største lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har en i helseforetakene og i finanstjenester.

Lønnsforskjeller etter næring

Tabellene nedenfor viser kvinners lønn som andel av menns fordelt på næring for heltidsansatte (tabell 3.16) og for sysselsatte totalt (tabell 3.17). I sistnevnte gruppe er deltid inkludert og omgjort til heltidsekvivalenter. Det er i disse tabellene tatt utgangspunkt i SSBs offisielle månedslønnsstatistikk (per 1/9-1/10). Av tallene fremgår det at det er minst lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i skoleverket, bygge- og anleggsvirksomhet og kommunene. Størst lønnsforskjeller er observert innenfor finanstjenester og helseforetakene. For perioden 1997-2004 økte lønnsforskjellene mellom kvinner og menn på enkelte områder som kraftforsyning, finanstjenester, og private helse og sosialtjenester, mens de ble redusert for andre slik som olje, gass og bergverk, forretningsmessig tjenesteyting og varehandel.

Utviklingen fra 2003 til 2004 for de grupper en har tall for, viser stort sett med unntak av olje og gass- og bergverk, kommunene og private helse- og sosialtjenester en tilnærming i kvinner og menns lønninger.

Ser man på det enkelte år, ser en at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn gjennomgående er større når man inkluderer deltidsansatte (tabell 3.17). Unntak i 2003 er ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet, helseforetakene og private helse- og sosialtjenester hvor lønnsforskjellene etter kjønn reduseres når deltid er med. (2004 tall kommer i junirapporten)

Lønnsforskjellen mellom alle sysselsatte kvinner og menn

Når en veier alle gruppene sammen, får en et samletall som uttrykker de totale lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge (se tabell 3.16 og 3.17 ovenfor). De heltidsansatte kvinnene tjente i 2003 samlet sett 86,1 prosent av menns lønn. Inkluderer man de deltidsansatte, øker lønnsforskjellen noe. Når en ser på utviklingen fra 1997-2003 , har det vært tilnærming i alt mellom kvinnene og menns gjennomsnittlige lønn, men svakere når deltid tas med enn for heltid alene.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter utdanning

Tabell 3.18 viser kvinners lønn som andel av menns fordelt på utdanning. Det er minst lønnsforskjeller på de laveste utdanningsnivåene, dvs. på grunnskolenivå og videregående skole nivå. Størst lønnsforskjeller er anslått for ansatte med universitet eller høgskoleutdanning til og med 4 år. Her har kvinner i 2003 en lønnsandel på 80,2 prosent i forhold til menn. For perioden 1997 til 2003 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økt på alle utdanningsnivåer.

Tabellene 7.16 og 7.17 i vedlegg 7 viser utviklingen i lønnsforskjeller (utviklingen i lønnsgapet) mellom heltidsansatte kvinner og menn for de ulike utdanningsgruppene fordelt på næring 10 i perioden 1997 til 2004.

For de heltidsansatte med grunnskole som høyeste utdanning har lønnsforskjellene blitt redusert fra 1997 til 2004 for alle bortsett fra finanstjenester, kommunene og helseforetak.

For heltidsansatte med videregående skole som høyeste utdanning har lønnsforskjellene fra 1997 til 2004 blitt redusert for industri, varehandel, kommunene og skoleverket. For de andre næringene har lønnsforskjellene økt.

For heltidsansatte med fagutdanning har lønnsforskjellene blitt redusert i perioden 1997-2004 for varehandel, staten, kommunene og skoleverket. For de andre næringene har lønnsforskjellene økt.

Når det gjelder universitet eller høgskoleutdanning til og med 4 år har det vært en bedring i lønnsutviklingen mellom kvinner og menn på alle de områder vi har tall for bortsett fra for finanstjenester og helseforetakene hvor lønnsforskjellene har økt.

For heltidsansatte med universitet eller høgskoleutdanning lenger enn 4 år har det for perioden 1997-2004 vært en bedring i lønnsutviklingen mellom kvinner og menn for alle grupper bortsett fra på industri i alt, staten og helseforetakene.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter alder

Tabell 3.19 viser heltidsansattes kvinners lønn i forhold til menns fordelt på alder. Lønnsforskjellen øker med alder i 2003. For perioden 1997 til 2003 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn særlig blitt redusert i de midlere aldersgrupper

Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2004

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betyd­ning for hvordan de relative lønns­­forskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

1. Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosent­tillegg og/eller krone­tillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper m.v. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennom­snittlig lønns­vekst for kvinner enn for menn, ettersom kvin­ner i større grad enn menn er representert i lav­lønnsgruppen.

2. Fordelingen av de lokale tilleggene.

3. De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

Det vises til vedlegg 2 for resultatet av lønnsoppgjørene.

I noen områder, bl.a. i LO/NHO- området og varehandel i HSH-området, ble det gitt lavlønnstillegg/kronetillegg i 2004. I den grad kvinner har lavere lønn enn menn vil dette isolert sett virke utjevnende.

I det statlige tariffområdet ble det gitt føringer på at kvinner i første avtaleår skal ha en større andel av lønnsmassen enn en prorata fordeling tilsier.

I KS-området ble det enighet om at partene fortsatt skal arbeide for å fremme likestilling/likelønn innenfor kommunalt tariffområde.