4 Kursutviklingen for norske kroner
Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen de siste årene. En omtale av valutakursutviklingen lenger tilbake i tid gis i Beregningsutvalgets rapport: NOU 2003:10.
Kronekursindekser
Industriens effektive valutakurs er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på NOK mot valutaene for Norges viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter), beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Stigende indeksverdi betyr depresierende kronekurs. Industriens effektive valutakurs omfatter 25 land. Disse landene står for om lag 94 prosent av Norges handel med industrivarer.
Den importveide valutakursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av 44 valutakurser. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges import fra 44 land, som dekker 97 prosent av total import. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Stigende indeksverdi betyr depresierende kronekurs. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som konkurransekursindeksen.
Figur 4.1 Industriens effektive valutakurs og importveid kronekurs. Fallende kurve angir sterkere kronekurs .
Figur 4.1 viser utviklingen i to valutakursindekser de siste årene. Den importveide kronekursen har i stor grad fulgt forløpet til industriens effektive valutakurs.
Figur 4.2 Utviklingen i norske kroner pr euro og amerikansk dollar (venstre akse) og svenske kroner (høyre akse). Fallende kurve angir sterkere kronekurs.
Figur 4.3 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos handelspartnerne. Pst.
Utviklingen i kronekursen de siste årene
Kronekursen, målt ved industriens effektive kronekurs, styrket seg moderat gjennom årene 2000 og 2001, men tidlig i 2002 styrket kronen seg vesentlig. Målt som årsgjennomsnitt økte kronens verdi med 7,4 prosent fra 2001 til 2002. Samtidig som rentedifferansen mot utlandet falt gjennom 2003, jf. figur 4.3, svekket kronen seg. I januar 2004 var kronekursen på sitt laveste nivå siden årsskiftet 2000/2001.
Gjennom mesteparten av 2004 og 2005 viste kronekursen en styrkende tendens. Fra januar til november 2005 appresierte kronekursen med nær 5 prosent, og som årsgjennomsnitt var styrkingen på 4,4 prosent, målt ved industriens effektive valutakurs. Fra november 2005 til februar i år har kronekursen igjen svekket seg noe.
Kronekursen utviklet seg nokså forskjellig mot EUR, SEK og USD det siste året, jf. figur 4.2. I 2005 var styrkingen mot SEK spesielt markert. Målt mot USD har kronekursen depresiert med om lag 5,0 prosent fra januar i fjor til januar i år, mens NOK/EUR i samme tidsrom har styrket seg med 2,2 prosent.
Tabell 4.1 Nåværende konkurranseevnevekter og importvekter
| Vekter i industriens effektive valutakurs1 | Import- vekter2 | |
|---|---|---|
| Euro | 42,1 | 376,9 |
| Danmark | 8,1 | 82,8 |
| Sverige | 19,9 | 169,3 |
| Storbritannia | 12 | 75,5 |
| Sveits | 1,2 | 12 |
| Japan | 4,8 | 38 |
| USA | 6,4 | 54,2 |
| Canada | 0,6 | 21,3 |
| Singapore | 0,3 | 2,6 |
| Sør-Korea | 2,1 | 11,9 |
| Thailand | 0,2 | 4,2 |
| Taiwan | 0,6 | 10,3 |
| Polen | 1,1 | 14,1 |
| Tsjekkia | 0,4 | 6,9 |
| Ungarn | 0,1 | 6 |
| Argentina | .. | 0,9 |
| Australia | .. | 1,8 |
| Bangladesh | .. | 1,2 |
| Brasil | .. | 9,2 |
| Chile | .. | 1,6 |
| Kina | .. | 46,2 |
| Colombia | .. | 1,2 |
| Hong Kong | .. | 4,4 |
| Indonesia | .. | 2,6 |
| India | .. | 3,5 |
| Island | .. | 2,7 |
| Sri Lanka | .. | 0,3 |
| Marokko | .. | 1 |
| Malaysia | .. | 4,8 |
| Filippinene | .. | 0,7 |
| Pakistan | .. | 1,2 |
| Russland | .. | 21,8 |
| Tyrkia | .. | 6,8 |
| Sør-Afrika | .. | 2,3 |
| 100 | 1000 |
1 OECD-vekter i 1999.
2 Importveid nominell effektiv kurs er beregnet på grunnlag av 44 land med løpende vekter. De nåværende vektene er basert på importandeler i 2003.
Tabell 4.1 Nåværende konkurranseevnevekter og importvekter