2 Konsumprisutviklingen i Norge

• Fra 2004 til 2005 økte konsumprisindeksen (KPI) med 1,6 prosent. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) steg konsumprisene med 1,0 prosent. Konsumprisveksten er fortsatt moderat, men har det siste året tatt seg opp i forhold til i 2004 da årsveksten for KPI og KPI-JAE var henholdsvis 0,4 og 0,3 prosent.

• KPI økte med 2,6 prosent fra februar 2005 til februar 2006. Veksten i KPI-JAE var 1,0 prosent i samme periode. Tolvmånedersveksten i KPI tok seg betydelig opp fra januar, hovedsakelig som følge av sterk vekst i elektrisitetsprisene.

• Med bakgrunn i beregningen som ble foretatt i forbindelse med den foreløpige rapporten og utviklingen i elektrisitetsprisene den siste tiden, anslår Beregningsutvalget en gjennomsnittlig prisvekst på 2-2½ prosent fra 2005 til 2006.

2.1 Prisutviklingen i senere år

2.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisene (KPI) økte i gjennomsnitt med 1,6 prosent fra 2004 til 2005, mot 0,4 prosent året før. Økte priser på bensin og transporttjenester trakk prisveksten mest opp fra 2004 til 2005. Klesprisene og prisene på møbler, audiovisuelt utstyr og elektrisitet trakk i motsatt retning og var lavere enn året før. Prisveksten tiltok utover i 2005 og inn i 2006, jf. figur 2.1, særlig som følge av høyere priser på energivarer. Fra februar 2005 til februar 2006 økte KPI med 2,6 prosent, opp fra en tolvmånedersvekst på 1,8 prosent i januar. Den økte tolvmånedersveksten skyldes hovedsakelig utviklingen i elektrisitetsprisene. Prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) tiltok fra en tolvmånedersvekst på 0,7 prosent i januar 2005 til 1,3 prosent i august og september i fjor, for så å avta noe. I februar 2006 var tolvmånedersveksten i KPI-JAE på 1,0 prosent. I utøvelsen av pengepolitikken har Norges Bank et særlig fokus på utviklingen i KPI-JAE.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Figur 2.2 viser utviklingen i prisstigningstakten for energivarene drivstoff og elektrisitet. Disse energivarene bidro samlet til å trekke opp den samlede prisveksten med om lag 0,2 prosentpoeng i fjor. Prisen på drivstoff økte i gjennomsnitt med 8,8 prosent fra 2004 til 2005. Tolvmånedersveksten var oppe i hele 17,5 prosent i september, bl.a. som følge av redusert raffinerikapasitet i etterkant av orkanene Katrina og Rita. Siden har tolvmånedersveksten for drivstoff kommet noe ned, til 12,4 prosent i februar i år. Fra 2004 til 2005 falt elektrisitetsprisene med 2,4 prosent, etter en nedgang på 8,8 prosent året før. I år økte elektrisitetsprisene, slik de måles i KPI, med 9,3 prosent fra januar til februar, mens de i fjor falt med 6,2 prosent i samme periode. I februar i år var elektrisitetsprisene 24,4 prosent høyere enn i februar i fjor.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I januar 2005 ble merverdiavgiften på matvarer redusert med ett prosentpoeng, mens de øvrige merverdiavgiftssatsene ble økt med ett prosentpoeng. Disse avgiftsendringene bidro isolert sett til å trekke prisveksten opp med om lag 0,4 prosentpoeng i 2005. Med virkning fra januar 2006 er merverdiavgiftssatsen på matvarer økt fra 11 til 13 prosent. Nærmere omtale av de ulike avgiftsendringene for 2006 er gitt i avsnitt 2.2.1.

De senere årene har prisutviklingen for importerte konsumvarer vært preget av prisnedgang på varer som klær, skotøy og audiovisuelt utstyr. Lav prisstigning internasjonalt, sterk produktivitetsvekst i viktige produsentland og vridning i handelsmønsteret hvor en større del av importen kommer fra lavkostland som Kina og India, bidrar til lavere priser på importerte konsumvarer. Den norske importen fra Kina er mer enn doblet siden 2001. I august i fjor lå prisene på importerte konsumvarer på samme nivå som ett år tidligere, men mot slutten av fjoråret falt disse prisene igjen. I februar i år var prisene på importerte konsumvarer 0,2 prosent høyere enn ett år tidligere, og tolvmånedersveksten var positiv for første gang siden høsten 2001, jf. figur 2.3.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Husleieindeksen består av beregnet husleie og betalt husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal utrykke verdien på tjenesten selveiere og andelseier får av boligen sin. Verdien av denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisen på tilsvarende boliger på leiemarkedet. Figur 2.3 viser utviklingen i husleiene inkl. fritidsbolig, som samlet utgjør om lag 16 prosent av KPI. Fra februar 2005 til februar 2006 økte husleiene med 2,4 prosent. Målt på tolvmånedersbasis er veksten i husleiene fortsatt betydelig lavere enn sommeren 2002 da tolvmånedersveksten var 5,6 prosent, men veksten har tatt seg noe opp siden andre halvår 2004. Utviklingen i leieprisene de siste årene må bl.a. ses i sammenheng med utviklingen i rentenivået. Renteendringer kan påvirke husleiene både gjennom endrede kostnader for utleier og ved at alternativkostnaden leietakere står overfor ved å kjøpe bolig endres. Dessuten kan bestemmelsen i husleieloven om at husleien de første tre årene av et leieforhold bare kan reguleres i takt med konsumprisindeksen, i noen grad forklare at husleiene øker moderat i perioder med lav rente.

Figur 2.4 viser prisutviklingen for tjenester. Eksempler på tjenester med lønn som dominerende prisfaktor er tjenester utført på tjester med lønn som dominerende prisfaktor, av håndverkere, tannleger og frisører. Prisveksten på tjenester med lønn som dominerende prisfaktor, har tatt seg noe opp det siste året fra en tolvmånedersvekst på 3,5 prosent i februar i fjor til en tolvmånedersvekst på 5,3 prosent i februar i år. For tjenester som også har andre viktige priskomponenter, er prisveksten betydelig lavere. Eksempler på slike tjenester er barnehager, restaurantbesøk og telefonsamtaler. Det er store forskjeller mellom prisutviklingen på de ulike tjenestene. I desember i fjor var tolvmånedersveksten for tjenester som også har andre viktige priskomponenter, 2,1 prosent. Fra februar 2005 til februar 2006 økte prisene på slike tjenester med bare 0,6 prosent. Nedgangen i tolvmånedersveksten skyldes hovedsakelig at maksimalsatsen for foreldrebetaling i barnehager er redusert fra 2 750 kroner til 2 250 kroner fra 1. januar 2006, jf. omtale i boks 2.1

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2.1 viser utviklingen i KPI-JAE (underliggende prisvekst) etter leveringssektor. Disse tallene er justert for avgiftsendringer og uten energivarer.

2.1.2 Prisutviklingen for ulike konsum­grupper

I tabell 2.2 og figur 2.5 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Fra 2004 til 2005 økte prisene på «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» med 1,5 prosent i gjennomsnitt. Delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer besto tidligere av om lag 250 representantvarer, men ble med virkning fra 15. august i fjor erstattet med et beregningsopplegg basert på skannerdata, dvs. en tilnærmet totaltelling. Beregningsopplegget innebærer at indeksen for matvarer angir gjennomsnittprisen på alle varer der de enkelte prisene vektes etter omsetningsandeler. I det nye beregningsopplegget vil virkningene av alle tilbud komme med i beregningene og dermed påvirke prisveksten. Den nye metoden vil ventelig gi større månedlige prisvariasjoner, spesielt for varer med mye sesongvariasjoner i forbruk og priser. Statistisk sentralbyrå arbeider med å utvide bruken av strekkodedata til andre varegrupper.

For konsumgruppen «alkoholholdige drikkevarer og tobakk» økte prisene med i gjennomsnitt 2,5 prosent fra 2004 til 2005. Til sammenlikning var årsveksten på 7,9 prosent året før, men dette skyldtes hovedsakelig økte avgifter på tobakk i januar 2004.

Prisutviklingen for de typiske importvarene «klær og skotøy» bidro til å dempe veksten i KPI fra 2004 til 2005. Samlet falt prisene med 4,6 prosent, men prisnedgangen har likevel avtatt noe i forhold til i 2003 og 2004, da prisene sank med henholdsvis 10,6 og 6,9 prosent.

Fra 2004 til 2005 økte prisene for konsumgruppen «bolig, lys og brensel» med 1,7 prosent i gjennomsnitt. Prisutviklingen i fjor var mindre påvirket av utviklingen i elektrisitetsprisene enn det som har vært tilfellet de siste årene, selv om moderat prisnedgang på elektrisitet og brensel trakk prisveksten noe ned. På den annen side bidrar husleiene samt prisene på varer og tjenester for vedlikehold og reparasjon av bolig til å trekke prisveksten opp. Fra februar i fjor til februar i år økte prisene for «bolig, lys og brensel» med 5,6 prosent. Dette må ses i sammenheng med den sterke veksten i elektrisitetsprisene i denne perioden.

Prisene på «møbler og husholdningsartikler» falt med 0,4 prosent fra 2004 til 2005, og bidro dermed til å dempe veksten i KPI. Til sammenlikning hadde denne konsumgruppen en prisnedgang på 1,8 prosent fra 2003 til 2004.

For konsumgruppen «transport» økte prisene med i gjennomsnitt 4,3 prosent fra 2004 til 2005. Drivstoffprisen økte med 8,8 prosent i fjor, og det var også høy prisvekst på vedlikehold og reparasjon av biler. Dessuten bidro prisoppgang på transporttjenester, herunder økningen i prisene på flybilletter, til veksten i KPI med en samlet prisstigning fra 2004 til 2005 på 5,4 prosent.

«Kultur og fritid» hadde samlet en prisstigning på 0,8 prosent fra 2004 til 2005. Det er imidlertid store variasjoner innad i denne konsumgruppen. Mens tjenester innen kultur og fritid bidrar til å trekke prisveksten opp med en prisøkning på 6,4 prosent fra 2004 til 2005, trekker prisutviklingen på audiovisuelt utstyr i motsatt retning. Prisene på slikt utstyr falt med hele 7,9 prosent fra 2004 til 2005.

2.1.3 Kommunale avgifter/gebyrer

Statistisk sentralbyrå gjennomfører hvert år en egen undersøkelse av kommunale gebyrer for vann, renovasjon, avløp og feiing. Undersøkelsen nyttes som støtte i vurderingen av utviklingen i konsumgruppen «andre tjenester i tilknytning til bolig». Undersøkelsen er basert på elektroniske data innhentet fra KOSTRA - prosjektet (KommuneStat-Rapportering). Tabell 2.3 viser prosentvis endring i gebyrene fra januar ett år til januar året etter. Tallet på kommuner som er med i rapporteringen, har økt betydelig de senere år. I 2005 kom det inn tall fra 414 av 434 kommuner. Endringstallene er veide gjennomsnitt av betalingssatsene i kommunene. Endringstallene for perioden januar 2005 til januar 2006 er foreløpige og bygger på innrapporterte data fra 385 kommuner. Disse tallene kan erfaringsmessig endres betydelig når det foreligger reviderte tall i juni.

2.1.4 Den harmoniserte konsumpris- indeksen

Det produseres harmoniserte konsumprisindekser i alle EU-land, samt Island og Norge, for å sammenlikne prisveksten mellom disse landene. Den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI) utarbeides parallelt med den tradisjonelle konsumprisindeksen (KPI). For Norge er det eneste området som er utelatt fra HKPI i forhold til KPI, selveieres bokostnader (beregnet husleie). Betalt husleie inngår imidlertid i indeksen. Totalt sett innebærer det at husholdningenes gjennomsnittlige boutgifter blir mindre vektlagt i HKPI enn i KPI. I Norge bygger vektene i både KPI og HKPI på et gjennomsnitt av resultater fra Forbruksundersøkelsen de siste tre årene, men vektene byttes på forskjellige tidspunkter i de to indeksene.

I 2004 var den gjennomsnittlige økningen i HKPI 0,6 prosent, mot en vekst i KPI på 0,4 prosent. I 2005 var den gjennomsnittlige økningen i HKPI og KPI på henholdsvis 1,5 og 1,6 prosent.

Figur 2.6 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i HKPI i Norge og EØS-området siden januar 2000. Fram til sommeren 2001 var prisstigningen i Norge høyere enn i EØS-området. I 2001 og 2002 påvirket endringer i merverdiavgiftssatsene prisforløpet i Norge betydelig. Økningen i merverdiavgiftssatsen fra 1. januar 2001 bidro til å øke differansen i forhold til EØS-området, mens prisstigningstakten i Norge falt under veksten i EØS-området etter halveringen av merverdiavgiftssatsen for matvarer fra 1. juli 2001. Prisveksten i Norge var fra sommeren 2003 til og med januar 2006 lavere enn i EØS-området. Målt på tolvmånedersbasis tok den norske prisveksten seg opp fra 1,8 prosent i januar til 2,7 prosent i februar. Dette må ses i sammenheng med økte elektrisitetspriser. Også i 2003 og 2004 var den norske prisveksten betydelig påvirket av endringer i elektrisitetsprisene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2006

Utvalget har gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen Kvarts 1 . I tillegg har utvalget hentet informasjon fra et materiale utarbeidet av Statistisk sentralbyrå om detaljistenes forventninger til prisendringene fram til mai 2006.

2.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som må anslås utenfor modellen, er summert opp i tabell 2.4.

Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer om lag ¼ av produktene (målt ved budsjettandeler) som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder også betydelige hjemmekostnadselementer knyttet til distribusjon og avgifter. På den annen side er det viktige elementer av importert produktinnsats knyttet til produksjonen av varer og tjenester som er definert som leverte fra norske næringer.

Importprisene på konsumrelaterte varer falt med 2,1 prosent fra 2004 til 2005. Året før økte prisene med 1,7 prosent. Utviklingen i importprisene på konsumvarer styres i stor grad av utviklingen i kronekursen, prisstigningen hos handelspartnerne og vridninger i importen fra høykostland til lavkostland, jf. avsnitt 2.1. Den importveide kronekursen styrket seg med 3,9 prosent i gjennomsnitt fra 2004 til 2005. Styrkingen kom i hovedsak i andre halvår i 2005, men mot slutten av året svekket kronen seg. Ved utarbeidingen av prisprognosen har utvalget tatt utgangspunkt i den importveide kronekursen i perioden november 2005 til januar 2006 og lagt til grunn at valutakursen vil holde seg på om lag dette nivået gjennom 2006. Det vil innebære en uendret valutakurs i gjennomsnitt fra 2005 til 2006 målt ved den importveide kronekursen. Utvalget har i anslaget for 2006 lagt til grunn en fortsatt økning i importen fra lavkostland. Det er i modellberegningene lagt til grunn et gjennomsnittlig fall i importprisene på konsumrelaterte varer med 0,3 prosent fra 2005 til 2006, regnet i norske kroner. I en alternativ beregning har utvalget anslått virkningen av at den importveide kronekursen blir 2 prosentpoeng svakere enn lagt til grunn. Det vil bidra til å trekke prisveksten opp med om lag 0,3 prosentpoeng fra 2005 til 2006.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt 54,6 USD eller 352 kroner pr. fat i 2005, mot en pris på 257 kroner pr. fat i 2004. Oljeprisen nådde en topp på nesten 68 USD i august, men falt deretter til om lag 52 USD midt i desember, bl.a. som følge av varmere vær enn normalt på den nordlige halvkule mot slutten av 2005. I hele januar lå prisen på råolje godt over 60 USD, mens den i første halvdel av februar kom noe ned. I siste halvdel av februar og i mars har oljeprisen igjen stort sett ligget over 60 USD. Gjennomsnittlig oljepris hittil i år har vært 61,5 USD. Utvalget har lagt til grunn at den gjennomsnittlige oljeprisen blir om lag uendret fra 2005 til 2006. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje. For å illustrere virkningen av å endre oljeprisforutsetningen, har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningen på konsumprisindeksen av at oljeprisen blir 40 kroner høyere pr. fat i år enn det som er lagt til grunn. Dette anslås å øke prisstigningen med 0,1 prosentpoeng.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring av prisene. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med 0,3 prosent fra 2005 til 2006.

Elektrisitetsprisene falt med 2,4 prosent fra 2004 til 2005. Markedsforholdene for elektrisitet tilsier at elektrisitetsprisene er høyere om vinteren enn om sommeren. I fjor var imidlertid elektrisitetsprisene lavest i begynnelsen av året for så å ta seg opp utover sommeren og høsten. I februar i år var elektrisitetsprisene 24,4 prosent høyere enn i februar 2005. Terminprisene i elektrisitetsmarkedet har de siste månedene indikert årsvekstrater for totalpris til husholdningene i området 10-30 prosent. Erfaringsmessig er det imidlertid en klar sammenheng mellom spotprisen på elektrisitet, som bl.a. påvirkes av nedbørsmengde, og terminprisene. En bør derfor være forsiktig med å ta fullt inn over seg kortsiktige svingninger i terminprisene. Utvalget tar utgangspunkt i en beregning hvor elektrisitetsprisene øker med 10,0 prosent fra 2005 til 2006. I tabell 2.5 er det i tillegg gjengitt modellberegninger som viser at 10 prosentpoeng høyere elektrisitetspriser enn lagt til grunn, vil øke prisveksten med 0,6 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

I modellberegningene er det forutsatt at pengemarkedsrenten i år i gjennomsnitt vil ligge på 2,9 prosent, opp fra 2,2 prosent i gjennomsnitt i 2005.

I beregningene med Kvarts har en benyttet modellens relasjon for husleie. Dette har gitt en anslått vekst i husleiene fra 2005 til 2006 på 2,4 prosent. Veksten antas dermed å ta seg noe opp i forhold til i fjor, da husleieindeksen økte med 2,0 prosent. Dette må ses i sammenheng med at utvalget har anslått en økning i pengemarkedsrenten og høyere prisvekst i år enn i fjor.

Prisene på varer til konsum inkluderer avgifter og subsidier , og vil dermed bli påvirket av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 2006, innebar følgende avgiftsendringer fra 1. januar:

• Merverdiavgiftssatsen for matvarer økte fra 11 til 13 prosent

• Den lave satsen for merverdiavgiften økte fra 7 til 8 prosent

• 25 prosent merverdiavgift på teletjenester i utlandet

• Miljøavgift på drikkevareemballasje og avgift på PET-flasker

• Overnatting inn i merverdiavgiftssystemet med lav sats på 8 prosent (gjelder først fra 1. september)

Øvrige mengdeavgifter ble prisjustert med i gjennomsnitt 1¾ prosent fra 1. januar. Utvalget har gjennomført beregninger for å vurdere de direkte prisvirkningene i 2006 av det vedtatte avgiftsopplegget for 2006. I forhold til et prisjustert avgiftsopplegg i tråd med utvalgets prisanslag, bidrar de vedtatte avgiftssatsene samlet til å øke prisveksten med vel 0,3 prosentpoeng i 2006. I januar i år var det en forskjell mellom KPI og KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) på 0,4 prosentpoeng. Måten avgiftsendringer teknisk innarbeides i konsumprisindeksen, gjør at forskjellen mellom KPI og KPI-JA vil avta noe gjennom året.

Det er som vanlig knyttet usikkerhet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

2.2.2 Modellresultater

Beregningen som er blitt gjennomført med Kvarts, gir en økning i konsumprisindeksen på 2,0 prosent fra 2005 til 2006. Det tilsvarer en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før, da KPI i gjennomsnitt økte med 1,6 prosent. Både utviklingen i elektrisitetsprisene og avgiftsendringene trekker opp prisveksten. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer, gir modellberegningene en prisvekst i 2006 på 1,3 prosent, mot en vekst på 1,0 prosent i fjor.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer denne modellberegningen at prisveksten målt ved KPI vil være høyest i begynnelsen av 2006. Dette har sammenheng med forutsetningene om utviklingen i energiprisene gjennom inneværende år i forhold til utviklingen gjennom fjoråret. Konsumprisindeksen for februar var godt i tråd med utvalgets anslag til februarrapporten. Prisveksten målt ved KPI-JAE antas å tilta gjennom året, jf. tabell 2.5 og figur 2.7. Dette henger bl.a. sammen med forløpet på prisene for importerte konsumvarer.

I modellberegningen har en nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse som har gitt et anslag for en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,6 prosent fra 2005 til 2006.

2.2.3 Forventningsindikator

Siden 2002 har Statistisk sentralbyrå hvert halvår utarbeidet og publisert en forventningsindikator for konsumprisene. Forventningsindikatoren bygger på opplysninger fra detaljister og offentlige institusjoner om forventet utvikling i deres utsalgspriser til forbruker i seks måneder framover, og utvalget består av om lag 450 respondenter. Den siste undersøkelsen dekker utviklingen fra november 2005 til mai 2006. I forventningsindikatoren er de innsamlede opplysningene benyttet uten videre bearbeiding. Opplysningene kan ses på som et samlet uttrykk for prisforventninger på detaljistsiden i økonomien på innsamlingstidspunktet.

Materialet fra undersøkelsen indikerte forventninger om en tolvmånedersvekst i KPI på 1,8 prosent i desember, 2,4 prosent i januar og 2,7 prosent i februar. Undersøkelsens prisforventning var identisk med realisert prisvekst i desember, mens den lå 0,6 prosentpoeng for høyt i januar og 0,1 prosentpoeng for høyt i februar. Undersøkelsens forventning til tolvmånedersvekst i KPI framover varierer fra 2,6 prosent i mars, til 2,2 prosent i april og 1,7 prosent i mai.

2.2.4 Utvalgets anslag på konsumprisutviklingen i 2006

Basert på forutsetningene foran, gir beregningen på modellen Kvarts en vekst i KPI på 2,0 prosent fra 2005 til 2006. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være beheftet med usikkerhet. Usikkerheten i prisanslaget for 2006 er blant annet knyttet til utviklingen i elektrisitetsprisene, som kan øke mer fra 2005 til 2006 enn forutsatt i modellberegningen. I tillegg er det usikkert hvor raskt og sterkt endringer i kronekursen påvirker prisveksten, hvor sterke effektene fra endringene i den internasjonale arbeidsdelingen blir framover og hvordan den innenlandske konkurransen påvirker prisutviklingen.

Siden utvalget presenterte sin foreløpige rapport i februar, har både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå kommet med anslag for vekst i konsumprisene fra 2005 til 2006. Norges Banks anslår en KPI-vekst på 1¾ prosent i år, mens Statistisk sentralbyrås tilsvarende anslag er 2,6 prosent.

Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt, ovennevnte vurderinger og utviklingen i elektrisitetsprisene den siste tiden, anslår Beregningsutvalget en gjennomsnittlig prisvekst på 2-2½ prosent fra 2005 til 2006.