1 Lønnsoppgjør i 2005
På de fleste tariffområder ble det i 2004 inngått toårige avtaler med bestemmelser som ga adgang til forhandlinger om eventuelle lønnsreguleringer ved vanlig revisjonstidspunkt i 2005.
For noen grupper ble det i 2004-oppgjøret avtalt tillegg for 2005, bl.a. i KS-området og i helseforetakene. Utvalgets anslag på lønnsutviklingen fra 2004 til 2005 i noen store forhandlingsområder framgår av tabell 1.1 i kapittel 1. For oversikt over lønnsoppgjørene i 2004 vises det til vedlegg 2 i NOU 2005:7.
1.1 Vedtak foran lønnsoppgjørene i 2005
Representantskapet i LO behandlet kravene foran mellomoppgjøret 1. mars. I vedtaket het det bl.a.:
Det nominelle spillerommet for tillegg i årets mellomoppgjør er begrenset ut fra reguleringsklausulen, hensynet til sysselsetting og dermed målet om en lønnsvekst mer på linje med handelspartnerne.
Med dette som bakgrunn og innenfor de aktuelle rammer gjør LO prioriteringer i samsvar med fjorårets opplegg for tariffperioden med spesiell vekt på lavlønte og likelønn.
Sekretariatet/forhandlingsutvalget fikk fullmakt til å utforme de endelige kravene på basis av de ovennevnte retningslinjer.
NHOs Hovedstyre vedtok 16. februar en forhandlingsfullmakt for mellomoppgjøret 2005 hvor det bl.a. heter:
Det er viktig at det samlede oppgjør – både det sentrale og det lokale – bidrar til å styrke norsk næringslivs konkurranseevne. På grunnlag av den generelle økonomiske situasjonen slik den foreligger ved forhandlingstidspunktet, og den varslede innføring av obligatorisk tjenestepensjon for alle, er det ikke grunnlag for lønnstillegg i de sentrale lønnsforhandlinger.
De lokale forhandlingene skal også i 2005 føres i henhold til overenskomstenes bestemmelser, dvs. de fire kriterier; bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. De lokale parter har et felles ansvar for at resultatet av de lokale forhandlingene bidrar til en bedring av bedriftenes konkurranseevne.
Lønnsutviklingen til ledere og høyere funksjonærer, som har vist en for høy lønnsvekst de siste årene, må tilpasses de øvrige arbeidstakere i bedriften. Det er selskapets eiere gjennom styret som har ansvar for å fastsette toppledernes godtgjørelser.
Representantskapet i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund vedtok den 23. februar 2005 retningslinjene foran mellomoppgjøret 2005. Det heter at tariffrevisjonene i 2005 skal gjennomføres som samordnende forhandlinger. Med henvisning til løftet fra regjeringen i 2004, forutsatte YS at det innføres obligatorisk tjenestepensjon fra 1. januar 2006. Ved siden av pensjon ble det blant annet lagt vekt på videreføring av avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), utvikling av frontfaget og bekjempelse av sosial dumping og arbeidet med likelønn.
Vedtakene i representantskapsmøtene i LO og YS foran mellomoppgjøret 2005 gjaldt også for offentlig sektor.
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon vedtok 15. mars en tariffpolitisk uttalelse foran mellomoppgjøret 2005 der følgende ble lagt til grunn:
En vid tolkning av frontfaget. Funksjonærenes forventede lønnsvekst skal telles med når det forhandles om ramme og profil i øvrige oppgjør. De siste 5 år har funksjonærene i industrien hatt en årlig lønnsvekst som i gjennomsnitt er 0,6 prosentpoeng høyere enn for arbeiderne.
Likelønnstiltak for å motvirke verdsettingsdiskrimineringen av store kvinnedominerte grupper i offentlig sektor.
Videreføring av arbeidet for en lønnsmessig snuoperasjon for utdanningsgruppene.
Økt verdsetting av utdanning, kompetanse og ansvar for å rekruttere og beholde kompetent personell og for å ta hensyn til risiko.
Bruttoordningene i offentlige tjenestepensjoner, særaldersgrenser og AFP skal bestå.
1.2 Oppgjørene i privat sektor
1.2.1 LO/NHO-oppgjøret
Forhandlingene mellom LO og NHO ble gjennomført som et samordnet oppgjør. Forhandlingene startet opp 10. mars. Den 17. mars kom partene fram til et anbefalt forhandlingsresultat som senere ble vedtatt.
Fra 1. april ble det gitt et generelt tillegg på kr 1 per time. I tillegg ble det gitt ytterligere kr 1, dvs. totalt kr 2 per time, til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 87 prosent av voksne arbeidere og uten lokal forhandlingsrett. Dette omfattet følgende overenskomster:
Transportselskaper i Norge
TEKO-overenskomsten
Vekteroverenskomsten
Landforpleiningsavtalen
Hotell og Restaurant - Riksavtalen
Vaskeri og renseri - Fellesoverenskomsten
Renholdsbedrifter
Fritids- og aktivitetsavtale
Om lokale forhandlinger het det at de skulle føres på basis av de enkelte overenskomster og slik at tillegg skulle gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs. bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.
Partene var også enige om å nedsette et utvalg for å følge utviklingen i arbeidsmarkedet samt komme med eventuelle forslag som fremmer et seriøst arbeidsliv.
1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO/NHO-området
Den 17. mars kom også YS og NHO fram til et anbefalt forhandlingsresultat som senere ble vedtatt av partene. Det ble gitt de samme lønnstilleggene som i oppgjøret mellom LO og NHO.
Mellom HSH og LO og mellom HSH og YS ble det inngått avtaler som blant annet omfattet varehandel, transport, reiseliv, renhold, IT, apoteker og begravelsesbyråer med flere.
I LO/HSH -området ble det gitt følgende tillegg:
På overenskomster med bransjeavtaler mellom LO/Handel og Kontor og HSH ble det fra 1. april gitt et generelt tillegg på kr 1,- per time. Minstelønnssatsene for ungdom under 18 år og trinn 1-5 ble hevet med ytterligere kr 1,50 per time. Trinn 6 ble hevet med kr 1,- per time utover det generelle tillegget.
På overenskomst mellom LO/Norsk Transportarbeiderforbund og HSH ble det gitt et generelt tillegg på kr 1,- per time. Minstelønnssatsene ble hevet med ytterligere kr 1,50 per time.
På overenskomster mellom LO/EL & IT-forbundet og HSH, overenskomst for boligbyggelag mellom HSH og LO/Fagforbundet, samt Vaktmesteravtalen mellom LO/Norsk Arbeidsmannsforbund og HSH ble det gitt et generelt tillegg på kr 1,- per time. Minstelønnssatsene ble justeret tilsvarende.
På overenskomster mellom LO/Norsk Arbeidsmannsforbund og Anticimex HSH, på Renholdsoverenskomsten mellom LO/Norsk Arbeidsmannsforbund og HSH og på Bilutleieoverenskomsten mellom LO/Fellesforbundet og HSH ble det gitt et generelt tillegg på kr 2,- per time. Minstelønnssatsene ble justert tilsvarende.
Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom Handel og Kontor og HSH resulterte i at trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2005 på kr 3,15 per time. Om lag 25 prosent av de sysselsatte på avtalen fikk dette tillegget.
I YS/HSH-området ble det gitt følgende tillegg fra 1. april 2005:
På alle overenskomstene mellom HSH og YS med tilsluttede forbund ble det gitt et generelt tillegg på kr 1,- per time.
På funksjonæravtalene mellom HSH og YS/NOFU-Kommunikasjonsforbundet og HSH og YS/Parat og Kontoroverenskomsten mellom HSH og YS/Yrkestrafikkforbundet YTF ble minstelønnssatsene for ungdom under 18 år og trinn 1-5 hevet med kr 1,50 per time utover det generelle tillegget. Trinn 6 ble hevet med kr 1,- per time utover det generelle tillegget.
På grossistoverenskomstene mellom HSH og YS/YTF og HSH og YS/Parat ble minstelønnssatsene hevet med kr 1,50 per time utover det generelle tillegget.
På Reiselivsavtalen mellom HSH og YS/Parat ble minstelønnssatser for rutinearbeid/ufaglært arbeidskraft trinn 1-5 hevet med kr 1,50 per time utover det generelle tillegget. Trinn 6 ble hevet med kr 1,- per time utover det generelle tillegget.
På Begravelsesbyråavtalen mellom HSH og YS/Parat og Verkstedsoverenskomsten mellom HSH og YS/Parat ble minstelønnssatsene justert tilsvarende det generelle tillegget.
På overenskomsten mellom HSH og YS/FarmasiForbundet ble minstelønnssatsene hevet med kr 1,50 per time utover det generelle tillegget.
Også innen YS/HSH-området ga garantiordningen etter Funksjonæravtalene mellom YS/NOFU og HSH og YS/Parat og HSH samme tillegg (kr 3,15 per time) på trinn 6 som etter Landsoverenskomsten mellom LO/HK og HSH.
Partene ble også, som i LO/NHO-området og i YS/NHO-området, enige om å nedsette et utvalg som skal følge utviklingen i arbeidsmarkedet samt komme med eventuelle forslag som fremmer et seriøst arbeidsliv.
På HSH-området ble det også inngått en avtale mellom HSH og Norges Farmaceutiske Forening. Det ble gitt et generelt tillegg til alle ansatte på kr 1,- per time fra 1. april. Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende.
På HUK 1 området ble inngått avtale mellom samtlige arbeidstakerorganisasjoner og HSH. Økonomisk ble resultatet på linje med tilsvarende områder i KS, NAVO og staten.
Mellom LO/HK og Samfo (samvirkeforetak) ble det på Landsoverenskomsten enighet om tilsvarende tillegg som i LO/HK-HSH-området.
Også her var partene enige om å nedsette et utvalg for å følge utviklingen i arbeidsmarkedet samt komme med eventuelle forslag som fremmer et seriøst arbeidsliv.
For ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet ble det inngått avtaler mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening og mellom LO/ HK, Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finansnæringens Arbeidsgiverforening. Med virkning fra 1. mai 2005 ble satsene i lønnsregulativet økt med 1,1 prosent eller minimum kr 2 750 per år.
1.3 Oppgjørene i offentlig sektor
I det statlige tariffområdet ble forhandlingene avsluttet 29. april med enighet mellom staten v/Moderniseringsdepartementet 2 på de ene side og LO- Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – Stat og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon på den andre siden. Det ble brudd i forhandlingene med Akademikerne, og dette oppgjøret gikk til mekling. Mellom staten og de andre hovedorganisasjonene ble det enighet om at alle gis 1 lønnstrinns opprykk på hovedlønnstabellen fra 1. mai 2005 eller minimum kr 4 000 per år. Det ble ikke avsatt penger til lokale forhandlinger.
I tvisten mellom staten og Akademikerne la Riksmeklingsmannen den 26. mai fram en skisse til løsning som begge parter godtok. Meklingsresultatet ga Akademikerne den samme lønnsregulering fra 1. mai som i oppgjøret med de øvrige hovedsammenslutningene. For øvrig heter det i Riksmeklingsmannens møtebok:
«Staten og Akademikerne nedsetter på denne bakgrunn en arbeidsgruppe som innen 1. mars 2006 skal legge fram forslag som bidrar til at en vesentlig større del av lønnsfordelingen kan foregå lokalt. Gruppen skal utrede de alternativer partene mener er aktuelle for å nå dette målet. Lederne for begge parter inngår i gruppen. Partene forplikter seg til at forslag som begge parter anbefaler, skal gå inn som grunnlag for partenes vurderinger av framtidige lønnsoppgjør, første gang ved hovedtariffoppgjøret i 2006.»
Staten førte også forhandlinger med Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening der partene ble enige om samme økonomiske løsning som hovedsammenslutningene i staten.
I det kommunale tariffområdet ble KS, LO-kommune, Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne, herunder også Norges Ingeniørorganisasjon og Den Norske Jordmorforening, enige om et forhandlingsresultat 26. april. For ansatte med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kap 4) ble det enighet om et generelt tillegg på kr 2 000 per år fra 1. mai og en oppjustering av minstelønnssatser. Dette kom i tillegg til allerede avtalte tillegg fra 1. januar 2005.
Det var dessuten enighet om at et utvalg skulle se på internasjonaliseringen av arbeidsmarkedet, og komme med forslag som fremmer et seriøst arbeidsliv.
I Oslo kommune ble det enighet om at det med virkning fra 1. mai gis et tillegg på 1,4 prosent på alle lønnstrinn eller minimum kr 4 000 per år.
Også i Oslo kommune var det enighet om at et utvalg skulle se på internasjonaliseringen av arbeidsmarkedet, og komme med forslag som fremmer et seriøst arbeidsliv.
1.4 Oppgjørene i NAVO-området
Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom NAVO og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, UHO, Akademikerne og SAN (Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i NAVO).
I tråd med forhandlingsmodellen i NAVO forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom NAVO og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.
På A-nivå ble det mellom NAVO og LO-Stat og mellom NAVO og YS-NAVO enighet om at det med virkning fra 1. april 2005 gis et generelt tillegg på kr 1 950 per år. Det ble dessuten enighet om at et utvalg skal se på internasjonaliseringen av arbeidsmarkedet, og komme med forslag som fremmer et seriøst arbeidsliv. Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.
To overenskomstområder, Avinor AS og Telavie AS, gikk til mekling. Begge meklingene endte med godkjente resultater.
For akademikergruppene i NAVO gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.
For helseforetakene kom NAVO, LO og YS til enighet om at det gis et generelt tillegg på kr 4 000 til alle medlemmene av LO- og YS-forbundene med virkning fra 1. juli 2005. Fra samme dato ble det gjort endringer i minstelønnssatsene.
For helseforetakene kom NAVO og forbundene i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) til enighet om at det gis et generelt tillegg på 1,6 prosent med virkning fra 1. juni til medlemmer av Norsk Sykepleierforbund, mens medlemmer i de øvrige forbundene fikk et generelt tillegg på 2 prosent med virkning fra 1. mai. Det skulle ikke føres ytterligere lokale forhandlinger i helseforetakene for disse gruppene. I overenskomstrevisjonen for 2004 ble det avtalt en oppjustering av minstelønnssatsene fra 1. juli 2005. Tidspunktet for denne justeringen ble flyttet til 1. juni 2005 for Norsk Sykepleierforbund og 1. mai for de øvrige forbundene.
Våren 2004 ble NAVO og Akademikerne Helse enige om å utsette lønnsforhandlingene til høsten 2004. Disse forhandlingene ble startet i september 2004. I mai 2005 ble NAVO Helse og Den norske lægeforening etter A2-forhandlinger enige om at det ikke gis sentrale tillegg eller gjøres endringer i minstelønnssatsene. Forhandlingene mellom de enkelte helseforetak og medlemsforeninger i Akademikerne Helse ble avsluttet 17. juni 2005. Avsluttende forhandlinger mellom NAVO og Akademikerne førte ikke fram og oppgjøret gikk til mekling. Den 8. november 2005 la Riksmeklingsmannen fram et forslag som ble akseptert av partene.