2 Sammendrag

Utvalget har nærmet seg «statlig støttepolitikk» med bredest mulig angrepsvinkel, der organisasjonenes funksjoner både som aktivitetsarena for barn og unge og som demokratisk aktør i samfunnet er lagt til grunn. Utvalget har strukturert sitt arbeid om tre pilarer for slik støttepolitikk, som skal støtte og bygge opp om disse funksjonene. Pilarene er:

1. Barne- og ungdomsorganisasjonene som meningsprodusenter og interesseformidlere

2. Barne- og ungdomsorganisasjonene som mottakere av indirekte støtte

3. Barne- og ungdomsorganisasjonene som mottakere av direkte økonomiske tilskudd

2.1 Barne- og ungdomsorganisasjo­nenes demokratifunksjon

Fra myndighetenes side har barne- og ungdomsorganisasjonene i tiårene etter andre verdenskrig blitt særlig omtalt som «skoler i demokrati». I dette ligger en forventing om at organisasjonene skal drive sin virksomhet i tråd med formelle, demokratiske prinsipper, og at organisasjonene skal være en formell kanal for påvirkning av et politisk beslutningsnivå i samfunnet. Dette svarer til de frivillige organisasjonenes tradisjonelle posisjon i det norske demokratiet. En generell nedgang i oppslutning i form av medlemskap har imidlertid gjort seg gjeldende også blant barne- og ungdomsorganisasjonene. Likeledes har det skjedd en tilbakegang blant de bredt forankrede, samfunnsorienterte organisasjonene, og organisasjonsmiljøet er i dag dominert av kultur- og fritidsorganisasjoner.

Kultur- og fritidsorganisasjoner er viktige aktivitetsarenaer for barn og ungdom, men disse organisasjonene har i mindre grad samfunnsendring som sitt mål. Samtidig oppstår nye organisasjonsstrukturer som fokuserer aktivitet og bred deltakelse fremfor formaliserte rammer og beslutningsstrukturer for virksomheten sin. Dette skaper nye møteplasser og rom for frivillig virksomhet, men bidrar i mindre grad som formell og representativ kanal for interesseformidling på vegne av barn og ungdom. Ut fra en tradisjonell forståelse av hvordan politisk påvirkningsarbeid foregår, stiller dette barne- og ungdomsorganisasjonene – gamle som nye – på sidelinjen som politiske samfunnsaktører. På denne bakgrunnen har utvalget drøftet begrepet medborgerskap som et mulig nytt perspektiv på barne- og ungdomsorganisasjonenes bidrag til demokratiutvikling. Som medborgere i samfunnet kan barn og unge gjennom organisasjonene virke i tillit og fellesskap med andre, der ansvarsfølelse, identitetsutvikling og interesseformidling står sentralt. Dette perspektivet fordrer at organisasjonene er åpne for alle og lar alle si sin mening og bli hørt. Perspektivet utfyller og utdyper organisasjonenes formelle, demokratiske funksjon som kanal for barn og ungdoms påvirkning av samfunnet de lever i.

2.2 Statlig støttepolitikk for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner

Utvalget foreslår et sett med inngangskrav for statlig støttepolitikk som tar sikte på å inkludere bredden av frivillige organisasjoner, sammenslutninger og interessefellesskap for barn og unge. Forslaget til støttepolitikk bygger på de tre pilarene nevnt innledningsvis, og er som følger:

2.2.1 Organisasjonene som meningsprodusenter og interesseformidlere

Utvalget har lagt vekt på tiltak i statlig støttepolitikk som kan la alle typer frivillig barne- og ungdomsaktivitet bidra i utvikling av formelle og uformelle former for samfunnsdeltakelse. Slike tiltak skal åpne for en offensiv demokratipolitikk som inkluderer flere grupper. Dette synet på organisasjonene fordrer også at organisasjonene er bevisst sitt samfunnspolitiske ansvar.

2.2.2 Organisasjonene som mottakere av indirekte støtte

Indirekte støtte skal bidra til å styrke aktivitet ved tillempinger av arbeidsvilkår, uten at slike tillempinger har form av direkte økonomiske tilskudd som medfører kontroll- og dokumentasjonskrav. Utvalget foreslår her videreføring av kompensasjon av organisasjonenes utgifter til merverdiavgift for kjøp av tjenester, gratis bruk av offentlige lokaler, lettelse i vilkår for å utføre tillitsmannsarbeid innenfor rammen av skole eller studier, og samlet informasjon om tilskuddsordninger på internett.

2.2.3 Organisasjonene som mottakere av direkte økonomisk støtte

Hovedtyngden av utvalgets arbeid er knyttet til Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning for nasjonalt arbeid i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Utvalget foreslår en samordning av grunntilskudd til partipolitiske ungdomsorganisasjoner i en felles grunntilskuddsordning for nasjonalt arbeid. Flertallet i utvalget foreslår også å samle forvaltningen av dette nasjonale grunntilskuddet og forvaltningen av tilskudd til lokalt arbeid i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond organisasjon, i det statlige Fordelingsutvalget under Barne- og likestillingsdepartementet. Et samlet utvalg foreslår en videre utredning av statlig støttepolitikk overfor elev- og studentorganisasjoner, med sikte på å inkludere disse organisasjonene i en samordnet og helhetlig statlig støttepolitikk.

For Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddordning for nasjonalt arbeid foreslår utvalget en ny modell for tildeling av tilskudd. Lave inngangskrav og et utvidet antall utmålingskriterier skal gjøre det mulig for flere organisasjoner å få tilgang til tilskudd, samtidig som organisasjonene i større grad kan velge hvilke utmålingskriterier de ønsker å oppfylle og dokumentere. Mottakere av grunntilskudd skal fremdeles være medlemsbaserte, demokratiske og landsdekkende organisasjoner som driver arbeid for og med barn og ungdom. Som mottakere av prosjekttilskudd og driftstilskudd åpner utvalget også for å inkludere alternative strukturer for frivillig arbeid blant barn og ungdom. Slik mener utvalget å ha lagt til rette for et nytt tilskuddsregime preget av fleksibilitet innenfor et stabilt rammeverk tilpasset det nye landskapet av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.