2 Konsumprisutviklingen i Norge

• Fra 2006 til 2007 økte konsumprisindeksen (KPI) med 0,8 prosent. Konsumprisveksten i 2007 ble i stor grad trukket ned av sterk nedgang i elektrisitetsprisene. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) steg konsumprisene med 1,4 prosent.

• KPI økte med 3,7 prosent fra februar 2007 til februar 2008. Veksten i KPI-JAE var i samme periode 2,2 prosent. Tolvmånedersveksten i KPI steg betydelig mot slutten av fjoråret og inn i 2008, hovedsakelig som følge av prisutviklingen på energivarer.

• Også utenom energivarer økte prisveksten på norskproduserte varer og tjenester gjennom 2007.

• Prisene på importerte konsumvarer avtok i fjor.

• Elektrisitetsprisene ventes å bidra til en kraftig økning i samlet prisvekst i år. Beregningsutvalget anslår en gjennomsnittlig økning i KPI på om lag 3 prosent fra 2007 til 2008.

2.1 Prisutviklingen i senere år

2.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisene (KPI) økte i gjennomsnitt med 0,8 prosent fra 2006 til 2007, mot 2,3 prosent året før. Målt på tolvmånedersbasis, varierte prisveksten i 2007 mellom -0,3 prosent (september) og 2,8 prosent (desember), jf. figur 2.1. Elektrisitetsprisutviklingen trakk alene ned veksten i KPI med nær 1 prosentpoeng fra 2006 til 2007. Fra februar 2007 til februar 2008 økte KPI med 3,7 prosent. Den økte tolvmånedersveksten i KPI mot slutten av fjoråret og inn i 2008 må særlig ses i sammenheng med utviklingen i elektrisitets- og drivstoffsprisene. I de siste fem årene har KPI i gjennomsnitt steget med 1,5 prosent årlig, mot 2,4 prosent i femårsperioden før.

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) brukes ofte som et mål på den underliggende inflasjonen. Fra 2006 til 2007 steg KPI-JAE med 1,4 prosent, opp fra 0,8 prosent året før. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE tok seg noe opp i begynnelsen av 2007 for deretter å svinge rundt 1,5 prosent. I desember var veksten i KPI-JAE oppe i 1,8 prosent. Også i august var tolvmånedersveksten 1,8 prosent. Inn i 2008 har tolvmånederveksten tiltatt ytterligere, til 2,2 prosent i februar, den høyeste veksten i KPI-JAE siden september 2002. Klær, teletjenester- og utstyr samt audiovisuelt utstyr var viktige enkeltvarer som bidro til å trekke ned den samlede prisveksten i fjor. Prisutviklingen for norskproduserte varer og tjenester utenom energivarer bidro til å trekke KPI-veksten opp, og i februar 2008 økte disse prisene med mer enn 3 prosent fra samme måneder året før.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Figur 2.2 viser prisutviklingen for energivarene drivstoff og elektrisitet. Samlet sett gikk elektrisitetsprisen til husholdningene (inkl. nettleie) ned med 21,5 prosent fra 2006 til 2007. Elektrisitetsprisene falt mye fra januar til august. I de påfølgende månedene fram til januar i år steg imidlertid disse prisene. I februar i år var det igjen noe nedgang. Fyllingsgraden i vannmagasinene ligger på et høyt nivå. Det norske markedet for elektrisitet er imidlertid i betydelig grad integrert i det europeiske kraftmarkedet, og en innstramning i det europeiske kvotemarkedet for CO₂ fra årsskiftet 2007/2008 fører således til en økning også i elektrisitetsprisene i Norge. Prisen på drivstoff økte i gjennomsnitt med 2,5 prosent fra 2006 til 2007. Blant annet som følge av høyere oljepriser steg imidlertid disse prisene med over 10 prosent i perioden november 2007-februar 2008 fra tilsvarende måneder ett år tidligere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

1. januar 2007 ble merverdiavgiftssatsen for næringsmidler økt fra 13 til 14 prosent og mengdeavgifter ble justert med 1¾ prosent i gjennomsnitt. Forskjellen mellom veksten i KPI og KPI justert for avgiftsendringer ble 0,3 prosentpoeng i gjennomsnitt i 2007. De foreslåtte avgiftsendringene for 2008 vurderes ikke å ville påvirke KPI i vesentlig grad.

Tabell 2.1 viser utviklingen veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer etter leveringssektor: Moderat prisstigning internasjonalt og vridning i handelsmønsteret mot økt import fra lavkostland har de senere år bidratt til prisnedgang på importerte konsumvarer. Det har blant annet vært stor nedgang i prisene på klær, sko og audiovisuelt utstyr. Fra 2006 til 2007 falt i gjennomsnitt prisene på importerte konsumvarer med 0,9 prosent. Blant annet som følge av en sterkere krone høsten 2007, forsterket prisnedgangen seg mot slutten av fjoråret. I januar i år var imidlertid nedgangen mindre, og i februar i år var disse prisene uendret fra ett år tidligere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Husleieindeksen består av beregnet husleie og betalt husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie er den antatte markedsleien for boligene til selveiere og andelseiere. Figur 2.3 viser utviklingen i husleiene inkl. fritidsbolig. Fra 2006 til 2007 økte husleiene i gjennomsnitt med 1,7 prosent. Økningen i husleiene fra februar 2007 til februar 2008 var 1,9 prosent.

Figur 2.4 viser prisutviklingen for tjenester. Prisene for tjenester med lønn som dominerende prisfaktor økte med 4,8 prosent fra 2006 til 2007. Eksempler på slike tjenester er tjenester utført av håndverkere, tannleger og frisører. Tolvmånedersveksten for prisene på slike tjenester tok seg noe opp gjennom 2007 og inn i 2008, fra 4,1 prosent i januar 2007 til 5,6 prosent i februar 2008. For tjenester som også har andre viktige priskomponenter enn lønn, var prisveksten betydelig lavere i fjor. Denne typen tjenester omfatter bl.a. barnehager, restaurantbesøk, flyreiser, finanstjenester og telefonsamtaler. Fra 2006 til 2007 økte prisene for disse tjenestene med 1,8 prosent, og for denne gruppen var det ingen tendens til økt prisvekst gjennom året. Fra januar til februar i år økte imidlertid tolvmånedersveksten i disse prisene fra 1,5 til 2,0 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2.1.2 Prisutviklingen for ulike konsum­grupper

I tabell 2.2 og figur 2.5 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Prisene på «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» økte med 2,6 prosent i 2007 mot 1,5 prosent i 2006. I februar 2008 var tolvmånedersveksten 3,7 prosent. Økte matvarepriser i Norge må sees i sammenheng med at matvareprisene har steget betydelig på verdensmarkedet. En økning i merverdiavgiften for næringsmidler fra 13 til 14 prosent fra 1. januar 2007 trakk også i retning av noe høyere matvarepriser.

Prisutviklingen for de typiske importvarene «klær og skotøy» bidro til å dempe veksten i KPI i fjor. Samlet falt prisene med hele 5,1 prosent i 2007, og prisnedgangen var sterkere enn i 2005 og 2006 da prisene sank med henholdsvis 4,6 og 3,5 prosent.

I 2007 gikk prisene for konsumgruppen «bolig, lys og brensel» ned med 0,9 prosent i gjennomsnitt, mot en prisøkning på 6,1 prosent året før. Prisveksten for denne konsumgruppen ble i fjor i stor grad trukket ned av den sterke nedgangen i elektrisitetsprisene. I motsatt retning trakk en prisvekst på tjenester for vedlikehold og reparasjon av bolig med en økning i prisene på 6,2 prosent. Oppgangen i husleiene var i fjor litt i overkant av den samlede konsumprisveksten.

Prisene på «møbler og husholdningsartikler» økte med 1,9 prosent fra 2006 til 2007. Til sammenlikning hadde denne konsumgruppen en prisnedgang på 1,5 prosent i 2006 og 0,4 prosent i 2005. Fra 2006 til 2007 økte prisene for møbler og annen innredning med 4,1 prosent, mens det var en nedgang i prisene for husholdningsapparater på 1,8 prosent.

For konsumgruppen «transport» økte prisene i gjennomsnitt med 1,9 prosent i fjor mot 3,3 prosent året før. Drivstoffprisen økte med 2,5 prosent i fjor, og prisveksten på vedlikehold og reparasjon av biler var 3,7 prosent. Dessuten bidro prisoppgang på transporttjenester til veksten i KPI med en samlet prisstigning på 2,9 prosent i 2007.

«Kultur og fritid» hadde samlet en prisstigning på 0,9 prosent i 2007. Det var imidlertid store variasjoner innad i denne konsumgruppen. Mens tjenester innen kultur og fritid bidro til å trekke prisveksten opp med en prisøkning i 2007 på 5,9 prosent, trakk prisutviklingen på audiovisuelt utstyr i motsatt retning. Prisene på slikt utstyr falt i fjor med 6,5 prosent.

2.1.3 Kommunale avgifter/gebyrer

Statistisk sentralbyrå gjennomfører hvert år en egen undersøkelse av kommunale gebyrer for vann, renovasjon, avløp og feiing. Undersøkelsen nyttes som støtte i vurderingen av utviklingen i konsumgruppen «andre tjenester i tilknytning til bolig». Undersøkelsen er basert på elektroniske data innhentet fra KOSTRA-prosjektet (KommuneStat-rapportering). Tabell 2.3 viser prosentvis endring fra januar ett år til januar året etter.

2.1.4 Den harmoniserte konsumpris­indeksen

Det produseres harmoniserte konsumprisindekser i alle EU-land, samt Island og Norge, for å sammenlikne prisveksten mellom disse landene. Den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI) utarbeides parallelt med den tradisjonelle konsumprisindeksen (KPI). For Norge er det eneste området som er utelatt fra HKPI i forhold til KPI, selveieres bokostnader (beregnet husleie). Betalt husleie inngår imidlertid i indeksen. Totalt sett innebærer det at husholdningenes gjennomsnittlige boutgifter blir mindre vektlagt i HKPI enn i KPI. I Norge bygger vektene i både KPI og HKPI på et gjennomsnitt av resultater fra Forbruksundersøkelsen de siste tre årene, men vektene byttes på ulike tidspunkter i de to indeksene.

I Norge var i 2007 den gjennomsnittlige økningen i HKPI 0,7 prosent, mot en vekst i KPI på 0,8 prosent. I 2006 var den gjennomsnittlige økningen i de to indeksene henholdsvis 2,5 og 2,3 prosent.

Figur 2.6 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i HKPI i Norge og EØS-området. Den norske prisveksten er generelt mer volatil enn prisveksten i EØS-området. Betydelige variasjoner i de norske elektrisitetsprisene, er en viktig grunn, men det er også naturlig at svingningene blir større i enkeltland enn i et gjennomsnitt av land. Prisveksten var lavere i Norge enn i EØS-området fra sommeren 2003 til begynnelsen av 2006. Utover i 2006 ble den norske prisutviklingen i stor grad trukket opp av den sterke veksten i elektrisitetsprisene, mens nedgang i elektrisitetsprisene bidro til lavere vekst i HKPI i Norge i 2007. I EØS-området var det ikke tilsvarende nedgang i elektrisitetsprisene som i Norge i 2007. Flere land opplever nå økt prisvekst særlig som følge av betydelig vekst i matvareprisene og energiprisene. Fra juli 2007 til januar 2008 økte den årlige vekstraten i HKPI i EØS-området med 1,5 prosentpoeng, hvorav energivarer trakk opp veksten i HKPI med 0,9 prosentpoeng og matvarer med knappe 0,6 prosentpoeng. Fra februar 2007 til februar 2008 økte HKPI for Norge med 3,1 prosent. For EØS-området var den tilsvarende veksten i januar 2008 3,4 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2008

Utvalget har gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen Kvarts 1.

2.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen, er summert opp i tabell 2.3.

Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer nær 30 prosent av produktene (målt ved budsjettandeler) som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder også betydelige hjemmekostnadselementer knyttet til distribusjon og avgifter. På den annen side er det viktige elementer av importert produktinnsats knyttet til produksjonen av varer og tjenester som er definert som levert fra norske næringer.

Tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser at importprisene på konsumrelaterte varer økte med 1,7 prosent fra 2006 til 2007. Importprisforløpet påvirkes bl.a. av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnerne og vridninger i importen i retning lavkostland. I tillegg regner en også med at norske kostnadsforhold er av betydning for importprisene. Den importveide kronekursen styrket seg med 1,8 prosent i gjennomsnitt fra 2006 til 2007. Ved utarbeidingen av prisprognosen har utvalget tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig importveid kronekurs fra oktober 2007 - mars 2008 og lagt til grunn at valutakursen vil holde seg på om lag dette nivået gjennom 2008. Det innebærer at kronen, målt ved den importveide kronekursen, styrker seg med om lag 2,6 prosent fra 2007 til 2008. Store svingninger i valutamarkedet den siste tiden innebærer stor usikkerhet knyttet til denne forutsetningen. Det er i modellberegningene lagt til grunn en gjennomsnittlig nedgang i importprisene på konsumrelaterte varer på 0,8 prosent fra 2007 til 2008, regnet i norske kroner. I en følsomhetsberegning anslås virkningen av at den importveide kronekursen blir 2 prosent sterkere eller svakere enn det som er lagt til grunn. Det vil bidra til å endre samlet prisvekst med om lag 0,3 prosentpoeng i 2008.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt 72 USD eller 423 kroner pr. fat i 2007 mot en pris på 414 kroner pr. fat i 2006. Oljeprisen var nede i 50 USD i januar i fjor, men nådde 95 USD mot slutten av fjoråret, noe som illustrerer volatiliteten i oljeprisene. Gjennomsnittlig oljepris hittil i år (pr. 27. mars) har vært om lag 97 USD, eller 513 kroner.

Utvalget har lagt til grunn at den gjennomsnittlige oljeprisen stiger med 12 prosent fra 2007 til 2008. Det tilsvarer en gjennomsnittlig oljepris i 2007 på 475 kroner pr. fat, og innebærer at oljeprisen vil falle noe gjennom året. Oljeprisforutsetningen er forenlig med en oljepris på vel 90 USD pr. fat og en dollarkurs på vel 5,20 kroner. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje. For å illustrere virkningen av å endre oljeprisforutsetningen, har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningen på konsumprisindeksen av at oljeprisen endres med 40 kroner (9 prosent) pr. fat i år i forhold til det som er lagt til grunn. Dette anslås å påvirke prisstigningen med 0,2 prosentpoeng.

Elektrisitetsprisene falt i gjennomsnitt med 21,5 prosent fra 2006 til 2007, men økte kraftig mot slutten av fjoråret. Terminprisene for elektrisitet i midten av mars i år pekte i retning av at elektrisitetsprisene på årsbasis ville øke med 25 prosent eller litt mindre fra 2007 til 2008. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig. Utvalget tar utgangspunkt i en beregning hvor elektrisitetsprisene øker med 25 prosent fra 2007 til 2008. I tabell 2.4 er det i tillegg gjengitt modellberegninger som viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere vekst i elektrisitetsprisene enn lagt til grunn vil endre prisveksten med 0,5 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

Se for øvrig egen boks om utviklingen i energiprisene.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring av prisene. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Prisene på matvarer har steget kraftig på verdensmarkedet blant annet som følge av flom og tørke i viktige produsentland, økt produksjon av biodrivstoff og høyere etterspørsel etter matvarer fra husholdningene i land som India og Kina. Importvernet for norske jordbruksprodukter har bidratt til at økte priser på verdensmarkedet slår mindre ut i matvareprisene i Norge enn i mange andre land. Økte råvarepriser internasjonalt vil imidlertid i noen grad bidra direkte til økte norske matvarepriser, men også indirekte gjennom produktinnsatsprisene for bearbeidede norskproduserte matvarer. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med 3,4 prosent fra 2007 til 2008. Prisene på slike varer økte i følge KNR med med 2,5 prosent fra 2006 til 2007, jf. tabell 2.3. I tillegg vil prisveksten på importerte matvarer trolig gå opp.

I beregningene med Kvarts har en benyttet modellens relasjon for husleie. Dette har gitt en anslått vekst i husleiene fra 2007 til 2008 på 2,6 prosent. Veksten antas dermed å ta seg noe opp i forhold til i fjor, da husleiene økte med 1,7 prosent. Både økningen i pengemarkedsrenten og høyere prisvekst enn i fjor bidrar til å trekke husleiene opp.

Prisene på varer til konsum inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 2008, innebar i hovedsak en prisjustering av mengdeavgifter på 2½ pst. og vurderes ikke å påvirke den samlede KPI i vesentlig grad. I de to første månedene i år var det tilnærmet ingen forskjell mellom veksten i KPI og veksten i KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA).

For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene. Det er knyttet usikkerhet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn.

2.2.2 Modellresultater

Beregningen som er blitt gjennomført med Kvarts, gir en økning i konsumprisindeksen (KPI) på 3,3 prosent fra 2007 til 2008. Det innebærer en økning på 2,5 prosentpoeng fra i fjor, da KPI økte med 0,8 prosent. Energiprisutviklingen trekker prisveksten klart opp. Den underliggende prisveksten antas å ta seg opp; justert for avgiftsendringer og uten energivarer indikerer modellberegningene en prisvekst i 2008 på 2,3 prosent, mot en vekst på 1,4 prosent i fjor.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at prisveksten målt ved KPI vil være høyest i 3. kvartal og lavest i 2. kvartal og 4. kvartal 2008. Dette kan i stor grad forklares med at elektrisitetsprisene i fjor var relativt lave i 3. kvartal, mens de økte meget kraftig gjennom de siste månedene. Prisveksten målt ved KPI-JAE antas å tilta noe gjennom året, jf. tabell 2.4 og figur 2.7.

¹ Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

2.2.3 Utvalgets anslag på konsumpris­veksten i 2008

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen på modellen Kvarts en vekst i KPI på 3,3 prosent fra 2007 til 2008. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være beheftet med usikkerhet.

Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2008 er særlig knyttet til utviklingen i elektrisitetsprisene, der det i modellberegningen er lagt til grunn en økning i elektrisitetsprisene på 25 prosent. Terminprisene de siste ukene indikerer at økningen i elektrisitetsprisene kan bli i underkant av dette. Magasinfyllingen er meget høy, og snømengdene i fjellet er større enn vanlig.

Det er også betydelig usikkert knyttet til utviklingen i kronekursen samt hvor raskt og sterkt endringer i kronekursen påvirker prisveksten. Flere observatører peker på at utsikter til fortsatt høy rentemargin mot viktige handelspartnere kan tilsi en sterk krone. I de siste konjunkturrapportene til Norges Bank og Statistisk sentralbyrå opereres det således med en noe sterkere krone enn lagt til grunn i modellberegningene i denne rapporten. I følge marsrapporten til Consensus Forecasts, ligger gjennomsnittsprognosene for kursen mot euro nå på under 7,80, noe som indikerer en klart sterkere valutakurs enn lagt til grunn i modellberegningen. En sterkere krone enn lagt til grunn vil trekke konsumprisveksten noe ned i forhold til modellberegningen.

Selv om enkelte usikkerhetsmomenter også kan trekke i motsatt retning, som virkningen av økte matvare- og råvarepriser på verdensmarkedet, mener utvalget at usikkerheten i konsumprisanslaget tenderer til å være på nedsiden av resultatet av modellberegningen. Etter en samlet vurdering anslås konsumprisene på årsbasis nå å øke med om lag 3 prosent i 2008.