4 Makroøkonomisk utvikling

Internasjonal økonomi

• Verdensøkonomien har vokst kraftig over flere år. Den senere tiden har imidlertid vært preget av økt usikkerhet knyttet til utsiktene for den økonomiske utviklingen framover. Urolighetene i finansmarkedene, som startet i august i fjor, har fortsatt inn i det nye året, og flere svake nøkkeltall i USA har gitt grobunn for mer pessimistiske vurderinger om vekstutsiktene og om faren for et markert tilbakeslag. Et tilbakeslag i USA vil ha negative konsekvenser for den økonomiske veksten også i andre deler av verden.

Norsk økonomi

• I Norge har aktiviteten i fastlandsøkonomien vært i oppgang siden sommeren 2003. BNP for Fastlands-Norge økte med 6 prosent i 2007, 1,2 prosentpoeng mer enn året før. Lave renter, lav prisvekst, økte petroleumsinvesteringer og økt etterspørsel fra utlandet har vært viktige drivkrefter for oppgangen i norsk økonomi. Utviklingen har vært preget av høy vekst i husholdningenes konsum og boliginvesteringer, men også de private fastlandsbedriftene har økt sine investeringer markert. Sterk økning i importen har imidlertid bidratt til å dempe effektene fra høyere etterspørsel til norsk produksjon.

• Arbeidsmarkedet har utviklet seg sterkt de siste par årene. Fra 2005 til 2007 økte sysselsettingen med 173 900 personer, eller 7,4 prosent. Den registrerte arbeidsledigheten gikk samtidig markert ned. Fra 2005 til 2007 ble summen av antall registrerte ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak redusert med vel 40 000, til 56 200. Sesongjustert var 50 900 enten helt ledige eller på ordinære tiltak ved utgangen av februar 2008. Veksten i arbeidsinnvandringen har vært viktig for å forklare den sterke veksten i produksjon og sysselsetting. Samtidig kan den økte arbeidsinnvandringen ha begrenset nedgangen i arbeidsledigheten. Omfanget og virkningen av arbeidsinnvandringen er imidlertid usikker.

• Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) peker alle i retning av en klart lavere aktivitetsvekst i fastlandsøkonomien i 2008 enn i 2007, og mer i tråd med det som kan betraktes som trendveksten i økonomien. Årsaken til avmatningen er blant annet svakere vekst i de norske eksportmarkedene, slik at den tradisjonelle vareeksporten ligger an til å øke mindre enn i fjor. Videre antas det en noe svakere vekst i husholdningenes forbruk og i fastlandsinvesteringene i 2008. Det ventes fortsatt klar sysselsettingsvekst, men likevel lavere enn den sterke veksten i 2007. AKU-ledigheten antas å holde seg på om lag samme nivå som i 2007. Lavere vekst internasjonalt kan i stor grad skrives tilbake til at problemene i det amerikanske boligmarkedet har svekket vekstutsiktene i USA og skapt uro i de internasjonale finansmarkedene. I sine prognoser peker Finansdepartementet, Norges Bank og SSB på at finansuroen har skapt økt usikkerhet omkring utviklingen i internasjonal økonomi.

4.1 Internasjonal økonomi

Verdensøkonomien har vokst kraftig over flere år. Den senere tiden har imidlertid vært preget av økt usikkerhet knyttet til utsiktene for den økonomiske utviklingen framover. Urolighetene i finansmarkedene, som startet i august i fjor, har fortsatt inn i det nye året, og flere svake nøkkeltall i USA har gitt grobunn for mer pessimistiske vurderinger om vekstutsiktene og om faren for et markert tilbakeslag. Det avtegner seg ikke tilsvarende svakhetstegn i den løpende statistikken i Europa eller Asia som i USA. Selv om veksten i verdensøkonomien de siste årene har vært bredt basert, med særlig sterk vekst i flere fremvoksende markeder i Asia, vil en resesjon i USA kunne ha negative konsekvenser for den økonomiske veksten i andre deler av verden. Hvor stor betydning den økonomiske utviklingen i USA vil ha for resten av verden, er usikkert.

Ifølge Consensus Forecasts marsutgave anslår prognosemakerne at BNP-veksten hos Norges viktigste handelspartnere vil avta fra 3,2 prosent i 2007 til 2,4 prosent i år og 2,5 prosent neste år. Vekstanslagene for Nord-Amerika og Vest-Europa er klart nedjustert de siste månedene.

Usikkerheten internasjonalt ble utløst av uroligheter i finansmarkedene som følge av fallende boligpriser i USA og økende mislighold av boliglån gitt til amerikanske låntakere med lav kredittverdighet (såkalte subprime-lån). Omstrukturering og videresalg av slike lån har gjort det vanskelig å overskue hvem som har sittet med sluttrisikoen til de dårlige lånene. Banker har på denne bakgrunn vært tilbakeholdne med å yte lån til andre banker, noe som førte til at risikopåslagene på bankenes innlånskostnader i interbankmarkedet gikk kraftig opp, jf. figur 4.1. Flere internasjonale banker har tatt betydelige tap og fått tilført ny kapital den senere tiden. Sentralbanken i USA har gjennom kriselån reddet den femte største investeringsbanken i USA fra å gå konkurs. I Storbritannia er en betydelig boliglånsbank blitt nasjonalisert.

¹ Siste observasjon er pr. 28. mars 2008.

Kilde: Reuters EcoWin.

Usikkerheten spredte seg raskt også til andre deler av finansmarkedene enn markedet for amerikanske boliglån. Risikopåslaget på selskapsobligasjoner har økt, slik at finansieringskostnadene for foretakssektoren har økt, jf. figur 4.2. De toneangivende kredittvurderingsselskapene har også avdekket problemer i forsikringsselskaper som forsikrer amerikanske selskaps- og kommuneobligasjoner.

Internasjonale børser har falt markert. Siden årsskiftet og fram til slutten av mars har verdien av den amerikanske børsindeksen S&P 500 falt med rundt 9 pst. Fallet i aksjeverdien har vært særlig markert for finansaksjer. Nedgangen i aksjemarkedene kommer imidlertid etter flere år med sterk verdiøkning.

¹ Siste observasjon er pr. 28. mars 2008.

Kilde: Reuters EcoWin.

¹ Siste observasjon er 28. mars 2008.

Kilde: Reuters EcoWin.

I valutamarkedet fortsatte amerikanske dollar å svekke seg mot de fleste valutaer gjennom fjoråret, og da særlig mot euro. Ved inngangen til 2007 kostet 1 euro om lag 1,32 USD. Ved utgangen av året var prisen steget til 1,46 USD. I løpet av året har verdien av dollar svekket seg ytterligere (pr. 31. mars var prisen for 1 euro 1,58 USD).

Den økte usikkerheten og den anstrengte situasjonen i interbankmarkedene har ført til en innstramming i bankenes utlånspraksis til husholdninger og bedrifter flere steder. En vidtrekkende tilstramming i bankenes lånetilbøyelighet til bedrifters og husholdningers investeringsbehov trekkes fram som en risikofaktor for vekstutsiktene framover. De største sentralbankene, herunder Federal Reserve i USA, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Bank of England iverksatte fra og med desember i fjor koordinerte tiltak for å tilføre likviditet til interbankmarkedene. Den amerikanske sentralbanken har den siste tiden dessuten gått uvanlig langt i å akseptere et bredt utvalg av verdipapirer som pant for sine utlån, som innebærer en risiko for banken. Lånefasilitetene har dessuten i tillegg til å omfatte banker, nå også omfattet meglerhus. Likviditetssituasjon er imidlertid fortsatt anstrengt, selv om likviditetstilførslene trolig har bidratt til å bedre situasjonen.

I et forsøk på å unngå et markert tilbakeslag har de politiske myndighetene og sentralbanken i USA også gjennomført andre tiltak for å stimulere økonomien. Gjennom de siste månedene har den amerikanske sentralbanken redusert styringsrenten i flere omganger med til sammen 3 prosentpoeng til 2¼ prosent. To av rentekuttene har vært på ¾ prosentpoeng. Samtidig er de politiske myndighetene i USA kommet til enighet om skattepakker til både husholdninger og bedrifter tilsvarende 1 prosent av BNP for å stimulere økonomien. Presidenten har videre gitt signaler om at man er rede til å innføre ytterligere tiltak dersom det anses som nødvendig.

Den europeiske sentralbanken (ESB) har holdt styringsrenten uendret på 4 prosent siden juni. ESB legger i sin kommunikasjon vekt på at den gjennom virkemiddelbruken søker å balansere risikoen for økt inflasjon med risikoen for en markert vekstavmatning. I Japan har sentralbanken holdt styringsrenten uendret på 0,5 prosent siden februar 2007. I pengemarkedene er det gjennomgående priset inn lavere styringsrenter framover, også i euroområdet og i Storbritannia.

De langsiktige rentene har vært på historisk lave nivåer de siste årene. Dette må i stor grad ses i sammenheng med lav underliggende inflasjon, lave inflasjonsforventninger og høy etterspørsel etter langsiktige obligasjoner bl.a. som følge av høy netto sparing i flere framvoksende økonomier i Asia og oljeeksporterende land. I midten av 2007 steg de langsiktige rentene noe, men har siden falt tilbake som følge av svekkede vekstutsikter.

Økt prisvekst på mat- og energivarer bidro til en viss oppgang i konsumprisene hos våre handelspartnere i fjor. Økt import og konkurranse fra lavkostland i Asia bidro imidlertid fortsatt til å dempe noe av denne effekten. Samlet sett økte konsumprisveksten hos Norges handelspartnere fra 1,9 prosent i 2006 til 2,1 prosent i 2007. Tiltakende lønnsvekst og fortsatt sterk prisvekst på mat- og energivarer forventes å føre til tiltakende konsumprisvekst hos handelspartnerne i år.

Prisen på råolje fortsatte å stige gjennom høsten i fjor. I desember var gjennomsnittsprisen på råolje (Brent blend) drøyt 91 USD pr. fat. I løpet av 2007 steg oljeprisen med om lag 60 prosent og var ved utgangen av fjoråret på 95 USD pr. fat. Årsaken til prisøkningen på olje de siste årene har i stor grad sammenheng med økt etterspørsel som følge av sterk vekst i mange framvoksende økonomier. Oljeprisen var i slutten av mars 103 USD pr. fat (rundt 524 NOK pr. fat).

Oppgangsperioden i verdensøkonomien de siste årene har gitt vekst i sysselsettingen og nedgang i arbeidsledigheten. Siden 2004 har arbeidsledigheten avtatt jevnt. OECD anslår ledigheten hos handelspartnerne til drøyt 5 prosent i inneværende år. Arbeidsledigheten i euroområdet, som i 2004 var nær 9 prosent, ventes å avta videre til om lag 6½ prosent i år.

Nedenfor gis en kort gjennomgang av den økonomiske situasjonen og utsiktene for noen sentrale handelspartnere:

I USA var BNP-veksten i 2007 på 2¼ prosent, etter en gjennomsnittlig vekst i de tre foregående årene på 3¼ prosent. Det var i hovedsak fallende boliginvesteringer som bidro til å dempe veksten i fjor. Andre deler av økonomien holdt seg lenge godt oppe. De siste månedene er det imidlertid publisert flere økonomiske nøkkeltall som indikerer at veksten nå avtar i hele økonomien. Særlig oppmerksomhet har vært knyttet til arbeidsmarkedsstatistikk som indikerer stigende arbeidsledighet, større fall i boligprisene enn forventet og mer pessimistisk stemning i industrien enn tidligere. Flere toneangivende prognosemakere mener nå at USA står foran et markert økonomisk tilbakeslag. Prisveksten i amerikansk økonomi var i 2007 på 2¾ prosent, ned fra 3¼ prosent i 2006. Svakere vekst vil trolig bidra til at prisveksten avtar ytterligere i år. Den svake dollarkursen sammen med høye priser på råvarer og mat vil trekke i motsatt retning. Ifølge Consensus Forecasts fra mars forventes det en vekst i BNP på 1,4 prosent i år.

Økonomien i euroområdet har tatt seg opp de to siste årene, med en BNP-vekst i 2006 og 2007 på hhv. 3 og 2¾ prosent. Veksten har vært drevet av sterk investeringsvekst og solid eksportvekst. Oppsvinget har ført til høy sysselsettingsvekst og en betydelig nedgang i arbeidsledigheten. Høye mat- og energipriser har imidlertid dempet veksten i husholdningenes disponible inntekt, og privat konsum har utviklet seg svakt. Framover ventes det at høyere lønnsvekst vil stimulere til økt konsum. På den annen side vil den sterke eurokursen og økte lånekostnader for bedriftene bidra til å svekke vekstutsiktene. Ifølge Consensus Forecasts venter prognosemakerne i gjennomsnitt at den økonomiske veksten i euroområdet avtar til 1,5 prosent i år.

I Japan avtok BNP-veksten fra om lag 2½ prosent i 2006 til drøyt 2 prosent i 2007. Vekstavmatningen skyldtes bl.a. lavere investeringsvekst. Dette skyldes til en viss grad at det ble innført strengere byggereguleringer i 2007, noe som førte til forsinkelser og lav vekst i byggebransjen. Den økonomiske oppgangen de siste årene har ført til en betydelig sysselsettingsvekst og en nedgang i arbeidsledigheten. Privat konsum har imidlertid utviklet seg svakt. BNP-veksten i Japan ventes å avta noe også i år som følge av svakere eksportetterspørsel. Ifølge Consensus Forecasts forventes det en vekst i BNP på 1,3 prosent i år.

I Sverige økte BNP med om lag 2¾ prosent i fjor, etter meget sterk vekst året før. Det er i hovedsak sterk eksport- og investeringsvekst som har bidratt til oppgangen i svensk økonomi de siste årene. Sysselsettingen har økt kraftig, og arbeidsledigheten har falt markert. Dette har bidratt til en solid økning i husholdningenes disponible inntekt. Framover vil trolig veksten i privat forbruk øke. Avdempingen internasjonalt vil redusere eksportveksten, samtidig som investeringsveksten ventes å avta. Ifølge Consensus Forecasts marsutgave legger prognosemakerne til grunn at BNP-veksten dempes til om lag 2½ prosent i år. Høy prisvekst på mat- og energivarer vil sammen med tiltagende lønnsvekst ventelig bidra til økt prisvekst.

I Storbritannia økte BNP med om lag 3 prosent i fjor. Innenlandsk etterspørsel har vært den viktigste drivkraften. Høy lønnsomhet og optimisme i næringslivet har bidratt til sterk vekst i bedriftsinvesteringene. Privat forbruk har tatt seg betydelig opp som følge av den positive utviklingen i arbeidsmarkedet. Framover kan internasjonal finansuro og fortsatt stram pengepolitikk bidra til å dempe veksten. Konsumprisveksten var i mars i fjor på hele 3,1 prosent, men falt etter dette ned mot inflasjonsmålet for pengepolitikken på 2 prosent. Inflasjonen har økt noe i inneværende år.

Landene i Øst-Europa har hatt sterk vekst de siste årene. For landene samlet steg BNP med nær 6 prosent i fjor, etter en vekst i 2006 på 6½ prosent. Oppgangen har vært særlig sterk i de tre baltiske landene og i Slovakia. Også i Polen har veksten tatt seg godt opp de to siste årene. Eksporten har vært den viktigste vekstdriveren i disse landene, godt hjulpet av oppgangen i euroområdet. Arbeidsmarkedet er i klar bedring, og dette har positive effekter på etterspørselen innenlands. Det er behov for å stramme inn i finans- og pengepolitikken framover, noe som vil bidra til å dempe veksten i disse landene.

BNP-veksten i framvoksende økonomier og utviklingsland utenfor Europa og OECD-området har tatt seg markert opp det siste tiåret, og veksten for disse landene er betydelig høyere enn i de tradisjonelle industrilandene. Levestandarden er bedret i en rekke utviklingsland.

I Kina økte BNP med hele 11½ prosent i fjor. Veksten i Kina er særlig drevet av sterk oppgang i investeringer og eksport. Konsumprisveksten har tiltatt markert det siste halvåret, i hovedsak som følge av meget høy prisvekst på matvarer. Kinesiske myndigheter har innført en rekke innstrammende tiltak for å hindre overopphetning av økonomien. Tiltakene synes å ha hatt en viss effekt, men det ventes likevel en vekst i aktiviteten framover på rundt 10 prosent. I India ser BNP-veksten ut til å ha vært på om lag 9 prosent i fjor. Sterk vekst i innenlandsk etterspørsel, særlig etter investeringer, bidrar til den høye veksten. I tillegg vokser eksporten av tjenester raskt. Det ventes sterk vekst også i år, men noe lavere enn i fjor. Også Russland og en rekke land i Afrika og Latin-Amerika har hatt høy vekst den senere tiden.

4.2 Norsk økonomi

4.2.1 Konjunktursituasjonen

Den norske fastlandsøkonomien har vært i oppgang siden sommeren 2003. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at BNP for Fastlands-Norge var hele 6 prosent høyere i 2007 enn i 2006. I årene 2004-2006 var den årlige veksten om lag 4½ prosent. Nedgang innenfor oljeutvinning har bidratt til at veksten i BNP-totalt i 2007 var lavere enn for Fastlands-Norge for femte året på rad.

*Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Konjunkturoppgangen siden 2003 har vært drevet av en markert vekst i petroleumsinvesteringene og en nedgang i realrentenivået. Petroleumsinvesteringene tok til å vokse sterkt i siste halvdel av 2002, og hadde i perioden 2003-2005 en årlig vekst på i gjennomsnitt 15 prosent. Petroleumsinvesteringene har fortsatte å vokse i 2006 og 2007, dog i en lavere takt. Rentenedgangen gjennom 2003 bidro til å svekke kronekursen og bedre husholdningenes økonomi. I begynnelsen av 2003 tok den tradisjonelle vareeksporten seg opp, etter svak utvikling gjennom de to foregående årene. Internasjonal konjunkturoppgang har bidratt til sterk vekst i den tradisjonelle vareeksporten i perioden 2005-2007. Fra og med 2. kvartal 2003 skjøt veksten i husholdningenes forbruk fart, og mot slutten av 2003 fulgte boliginvesteringene etter. I perioden før 2006 bidro veksten i offentlig konsum og investeringer i liten grad til konjunkturoppgangen. Den offentlige etterspørselsveksten har imidlertid tatt seg opp i 2006 og 2007. Gjennom 2003 og 2004 tok næringsinvesteringene seg opp. Den høye veksten i husholdningenes forbruk og i investeringsaktiviteten fortsatte i 2005, 2006 og 2007. Den markerte økningen i innenlandsk etterspørsel har gitt en klar vekst i norsk produksjon etter 2003. Internasjonal spesialisering og høy vekst i den importintensive etterspørselen (næringsinvesteringer og husholdningenes konsum) har imidlertid bidratt til at den prosentvise importveksten har vært om lag dobbelt så høy som den innenlandske produksjonsveksten.

Rente- og valutakursutviklingen gjennom 2003 og 2004 har gitt kraftige impulser til oppgangskonjunkturen de siste årene. Rentenedgang fra slutten av 2002 til begynnelsen av 2004 bidro til å svekke krona og bedre norsk næringslivs konkurransesituasjon. Pengemarkedsrentene i Norge har siden 2004 økt klart, fra en bunn på 1¾ prosent i mars 2004 til rundt 6 prosent ved inngangen til 2008. I siste halvdel av mars 2008 var pengemarkedsrenta rundt 6,1 prosent. Fram til utgangen av 2006 økte rentene i takt med økningene i euroområdet. Deretter har rentene økt mer i Norge. Internasjonal finansuro bidro til at pengemarkedsrentene har vært unormalt høye sett i forhold til styringsrenta siden høsten 2007. Det samme har vært tilfellet i de fleste andre OECD-land. I mars 2008 lå norske pengemarkedsrenter om lag 1½ prosentpoeng over tilsvarende renter i euroområdet.

Målt mot euro var kronekursen i gjennomsnitt 7,95 i februar 2008, noe som innebar at kronen var 1,7 prosent sterkere enn gjennomsnittet i februar 2007. Norske kroner har imidlertid styrket seg med nesten 13 prosent mot amerikanske dollar i den samme perioden, slik at kronestyrkingen har vært på om lag 3,8 prosent målt mot den importveide kronekursen. I vedlegg 3 er det redegjort nærmere for valutakursutviklingen.

Disponibel realinntekt i husholdningene økte med 5,5 prosent fra 2006 til 2007, mot en reduksjon på 6,5 prosent året før. Husholdningenes inntektsutvikling har i de senere årene vært betydelig påvirket av svingninger i mottatt aksjeutbytte, som i stor grad har vært skattemotiverte. Endringene i denne inntektskomponenten påvirker antakelig i liten grad husholdningenes forbruk. Husholdningenes disponible realinntekt utenom aksjeutbytte økte med 4,1 prosent i 2006, og 4,8 prosent i 2007. Inntektsutviklingen i husholdningene er nærmere beskrevet i kapittel 5.

Siden 2003 har forbruket i husholdninger og ideelle organisasjoner økt med i gjennomsnitt 5¼ prosent årlig. I 2007 er forbruksveksten blitt beregnet til 6,4 prosent, mot 4,7 prosent i 2006. I denne konjunkturoppgangen har forbruket økt mer enn i den forrige oppgangen på midten av 1990-tallet. Rentenedgangen gjennom 2003 og 2004 har trolig bidratt til den høye forbruksveksten de siste årene. Renten påvirker husholdningenes forbruk dels gjennom virkningen på husholdningenes inntekter og dels gjennom avveiningen av forbruk over tid. Realrenter etter skatt ble mer enn halvert fra 2002 til 2003, og ble ytterligere redusert fra 2004 til 2006. I 2007 økte imidlertid renta markert, men uten klare tegn til at dette så langt har dempet forbruksveksten.

Etter at investeringene i fast kapital økte med henholdsvis 10 og 13 prosent i 2004 og 2005, viser nasjonalregnskapstallene en vekst på vel 7 prosent 2006 og 9,6 prosent i 2007. Det var særlig en markert økning i petroleumsinvesteringene som bidro til den sterke veksten i 2004 og 2005. Petroleumsinvesteringene økte med over 50 prosent fra 2002 til 2005. I 2006 holdt nivået på petroleumsinvesteringene seg oppe, men veksten ble redusert til 2,9 prosent. I 2007 har veksten igjen tatt seg opp, til vel 6½ prosent. Veksten i investeringene i Fastlands-Norge har også vært høy, og har ligget mellom 7 og 13 prosent i perioden 2004-2007. Både bolig- og næringslivsinvesteringene har økt kraftig i denne perioden.

Internasjonal konjunkturoppgang har bidratt til at den tradisjonelle vareeksporten har økt markert siden 2004. Eksporten av tradisjonelle varer økte med henholdsvis 5 og 6,2 prosent i 2005 og 2006. I 2007 var veksten 9 prosent. Det har vært særlig sterk vekst i eksporten av verkstedsprodukter. I 2007 var det i tillegg en markant økning i eksporten av kjemiske og mineralske produkter. Også tjenesteeksporten har vokst markert de siste årene. Oppsvinget i økonomien siden 2003, og spesielt investeringsomslaget og den sterke forbruksveksten, har bidratt til kraftig vekst i importen. Importveksten har vært mellom 8 og 9 prosent årlig siden 2004.

Høye oljepriser har bidratt til at overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet har vært meget høyt i flere år. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend har økt hvert år, fra 205 kroner per fat i 2003 til 423 kroner per fat i 2007. Mens overskuddet på driftsbalansen var på knapt 200 milliarder kroner i 2003, kom overskuddet opp i 390 milliarder kroner i 2007.

Fra og med statsbudsjettet for 2002 har finanspolitikken vært utformet med utgangspunkt i handlingsregelen for finanspolitikken. Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken sikte mot en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene, i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Regelen er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal tilsvare den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond – Utland (Petroleumsfondet) ved inngangen til budsjettåret, der forventet realavkastning er satt til 4 prosent.

I Nasjonalbudsjettet 2008 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2003 anslått til 37,1 milliarder kroner. Målt i faste 2008-priser var dette vel 15 milliarder kroner mer enn det 4-prosentregelen isolert sett skulle tilsi, og målt i forhold til trend-BNP for Fastlands-Norge utgjorde dette 2,9 prosent. Siden da har underskuddet økt moderat, og klart mindre enn den forventede realavkastningen fra Statens pensjonsfond – Utland. I Nasjonalbudsjettet 2008 ble det anslått at underskuddet i 2008 vil øke til 76,8 milliarder kroner og utgjøre 3,7 prosent av fondets verdi ved inngangen til 2008.

I forskriften for pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.

Norges Bank satte 12. desember 2002 styringsrenten, foliorenten, ned med 0,5 prosentpoeng, etter å ha holdt den uforandret på 7,0 prosent siden 3. juli 2002. Dette var starten på en serie rentenedsettelser. Den siste i rekken kom 12. mars 2004, og foliorenten var med det kommet ned i 1,75 prosent. Renten ble deretter holdt uforandret fram til 30. juni 2005, da den ble satt opp med 0,25 prosentpoeng. Siden da har renten blitt satt opp med 0,25 prosentpoeng om lag en gang hvert kvartal fram til 3. kvartal 2006. Deretter har renteøkningene kommet oftere. Fra 1. november 2006 til den siste økningen 12. desember 2007, har foliorenten økt med til sammen 2,25 prosentpoeng til 5,25 prosent.

I en pressemelding 13. mars 2008 meddelte sentralbanksjef Svein Gjedrem at prisveksten har tatt seg markert opp de siste månedene og at det er forventninger til økt prisvekst ett til to år fram i tid. Videre pekte han på at veksten i norsk økonomi er høy, sysselsettingen stiger og lønnsveksten tiltar, men at på den andre siden er utsiktene for verdensøkonomien svekket og kronekursen har styrket seg. Norges Banks hovedstyre vedtok den dagen å holde styringsrenten uendret, men Gjedrem meddelte i pressemeldingen at analysene i Pengepolitisk rapport 1/08 taler for at styringsrenten fram mot sommeren kan bli satt videre opp.

4.2.2 Arbeidsmarkedet

Sysselsettingen falt svakt gjennom 2003 og inn i 2004. Deretter økte sysselsettingen moderat fram til slutten av 2005. Gjennom 2006 og 2007 har sysselsettingsveksten vært svært sterk. Fra 2005 til 2006 økte sysselsettingen med 81 100 personer, en vekst på 3,4 prosent. I 2007 ble veksten enda sterkere med en økning på 92 800 personer, eller 3,8 prosent. Dette er den høyeste årlige sysselsettingsveksten som er registrert på mer enn 40 år. I konjunkturoppgangene på 1970, -80, og -90 tallet var årsveksten på det meste om lag 60 000 personer. Veksten i sysselsettingen skriver seg i hovedsak fra offentlig forvaltning, private tjenesteytende næringer og bygge- og anleggsvirksomhet. Sysselsettingen har økt spesielt mye innen forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet med rundt 9 prosent årlig vekst siden 2005. Nasjonalregnskapstall viser at det på årsbasis har vært sysselsettingsvekst i industrien i 2006 og 2007 etter omtrent uendret sysselsetting året før og nedgang i hvert av årene i perioden 1998-2004. I perioden 2001-2005 var sysselsettingen i offentlig forvaltning nær uendret. I 2006 og 2007 har det imidlertid vært en klar sysselsettingsvekst også her, med særlig sterk sysselsettingsvekst i kommuneforvaltningen.

Utvidelsen av EU med nye medlemsland fra Øst-Europa 1. mai 2004 har ført til økt arbeidsinnvandring til Norge. Det er samtidig vanskelig å måle omfanget av arbeidsinnvandringen, blant annet som følge av et økende omfang av kortvarig arbeidsinnvandring. I nasjonalregnskapet blir deler av denne arbeidsinnsatsen registrert som import av tjenester. Dette omfatter personer fra utlandet som jobber i utenlandske bedrifter på oppdrag i Norge under ett år. Antall gyldige arbeidstillatelser fra Utlendingsdirektoratet den første i hver måned var i gjennomsnitt 46 000 i 2006 og 70 000 i 2007, en vekst på henholdsvis 45 og vel 50 prosent sammenlignet med året før. I desember 2007 hadde 82 700 gyldige arbeidstillatelser i Norge. Tillatelser omfatter bare en del av arbeidsinnvandringen. Se boks 4.1 for en oversikt over hvordan arbeidsinnvandringen fanges opp i ulike statistikker.

Som følge av den sterke veksten i arbeidsinnvandringen, har det også vært en rekordhøy vekst i antall innvandrere som har bosatt seg i Norge. Statistisk sentralbyrå har beregnet at folketilveksten for 2007 ble på 55 700 personer, eller 1,2 prosent, hvorav 2/3 skyldes innflyttingsoverskudd fra utlandet. I underlagsberegninger til nasjonalregnskapet anslås økt innvandring, registrert ved nye bosatte, og personer på korttidsopphold, som er ikke-bosatte, til sammen å ha stått for 25-30 prosent av sysselsettingsveksten i 2007. I tillegg kommer veksten i såkalte tjenesteytere som ikke regnes som sysselsatte i nasjonalregnskapet. Den sterke veksten i innvandringen har gjort det mulig å opprettholde den høye veksten i norsk økonomi de siste årene. Uten innvandringen hadde det trolig vært større mangel på arbeidskraft.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer (endringer i yrkesaktiviteten for ulike grupper). Gitt konstante yrkesfrekvenser etter kjønn, alder, utdanningsnivå og utdannings- og pensjonsmottakerstatus er befolkningsutviklingen med null nettoinnvandring beregnet å bidra til å øke arbeidsstyrken med om lag 5 500 de neste to årene. Arbeidsinnvandringen kommer i tillegg. Arbeidsstyrken var ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) til SSB nær uforandret i 2003 og 2004, noe som innebærer at det gjennomgående var en nedgang i yrkesfrekvensene i denne perioden. I 2005 og 2006 steg imidlertid arbeidsstyrken med henholdsvis 18 000 og 39 000 personer. I 2007 har arbeidsstyrken økt med ytterligere 60 000 personer. Selv om det er usikkert hvor mye av dette som skyldes økt innvandring, er det grunn til å tro at det også har vært en klar økning i yrkesfrekvensene gjennom de siste tre årene. Fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007 økte arbeidsstyrken med hele 88 000 personer. Økningen kom særlig blant de mellom 15-24 år og 40-64 år, og var jevnt fordelt blant kvinner og menn. Den store økningen i arbeidsstyrken de siste par årene skyldes både en økning i arbeidsinnvandringen og at yrkesdeltakelsen ellers etter hvert har tatt seg opp. Andelen av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år som var sysselsatt, økte fra 71,8 prosent i 4. kvartal 2006 til 73,2 prosent i 4. kvartal 2007.

Ifølge AKU var arbeidsledighetsraten rundt forrige konjunkturtopp i 1998 og 1999 på årsbasis 3,2 prosent. Arbeidsledigheten økte deretter til midten av 2003, og ble i gjennomsnitt for året 4,5 prosent. Etter toppen i 2003 var ledigheten ifølge AKU om lag uendret fram til sommeren 2005. I andre halvår 2005 og gjennom 2006 falt ledighetsraten markert. Årsgjennomsnittet for 2006 ble 3,5 prosent mot 4,6 prosent i 2005. AKU publiserer sesongjusterte tall som tre måneders glidende gjennomsnitt, og i perioden november 2006-januar 2007 var den sesongjusterte ledigheten kommet ned i 2,7 prosent. Deretter har nedgangen i ledighetsraten flatet ut og har siden mai 2007 ligget stabilt på 2½ prosent, noe som også ble årsgjennomsnittet for 2007. I perioden desember 2007-februar 2008 var den sesongjusterte ledigheten 2,3 prosent. Nye reviderte tall fra AKU over deltidssysselsatte som ønsker lengre arbeidstid (undersysselsatte) viser en liknende utvikling som ledigheten. Målt som årsgjennomsnitt har antall undersysselsatte gått ned fra 98 000 i 2005 til 66 000 i 2007.

Personer på tiltak og registrerte ledige hos Arbeids- og velferdsetaten har i hovedsak fulgt den samme utviklingen som AKU-ledigheten. Summen av personer på tiltak og registrerte ledige har gått ned fra et årsgjennomsnitt på 108 500 personer i 2004 til 56 200 personer i 2007. I 2007 deltok i gjennomsnitt 10 100 personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak, det samme som året før. Ved utgangen av mars 2008 var knapt 42 000 personer registrert helt ledige, vel 8 000 færre enn ett år tidligere. Dette utgjorde 1,7 prosent av arbeidsstyrken. På samme tid var 11 580 personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Presset i arbeidsmarkedet illustreres også ved at antall ledige stillinger annonsert i media eller meldt til Arbeids- og velferdsetaten har blitt doblet fra 2004 til 2007. Nedgangen i ledigheten og oppgangen i antall ledige stillinger kan ha ført til mangel på arbeidskraft med visse kvalifikasjoner. Ifølge konjunkturbarometeret i SSB svarte 18,1 prosent av de spurte industrilederne i 4. kvartal 2007 at tilgangen på arbeidskraft var en begrensende faktor i produksjonen. Ett og to år tidligere svarte henholdsvis 15,6 og 7,9 prosent det samme.

Arbeidsledige med en varighet på 26 uker eller lenger regnes som langtidsledige. Mens antall langtidsledige ifølge Arbeids- og velferdsetaten gikk ned fra 2003 til 2004, økte antall korttidsledige i samme periode. I årene 2005-2007 sank både korttidsledigheten og langtidsledigheten. I 2007 utgjorde de langtidsledige 20 prosent av de helt arbeidsledige, mot om lag 25 prosent i 2006.

I 2007 gikk den registrerte ledigheten ned i alle fylker. Den største prosentvise nedgangen har kommet i Rogaland med 34 prosent lavere ledighet og Vest Agder med en reduksjon på 32 prosent. Ledighetsraten var ved utgangen av desember 2007 lavest i Sogn og Fjordane, Rogaland, Akershus og Oppland, med rundt 1 prosent. Den høyeste ledigheten hadde Finnmark med 2,8 prosent og Oslo med 2,2 prosent.

I 2007 har det vært nedgang i arbeidsledigheten for alle yrkesgrupper. Med 34 prosent lavere ledighet enn året før var nedgangen størst for personer innen ingeniør- og ikt-fag. Ledigheten innenfor denne yrkesgruppen utgjorde 0,8 prosent av arbeidsstyrken i gruppen i 2007. Nivået på ledigheten var ved utgangen av mars 2008 høyest i yrker innen reiseliv og transport med 2,5 prosent, mens ledigheten blant bygge- og anleggsarbeidere, servicearbeidere, barn- og ungdomsarbeidere og industriarbeidere var på samme tid også over 2 prosent. Med bare 0,6-0,7 prosent ledige var det ved utgangen av mars 2008 færrest ledige blant undervisningsarbeidere, ledere og personer med ingeniør- og ikt-fag.

4.2.3 Utsiktene framover

Det ligger an til klart lavere aktivitetsvekst i den norske økonomien i inneværende år, og mer på linje med hva som kan betraktes som en trendvekst i norsk økonomi. Årsaken til avmatningen er i hovedsak svakere vekst i husholdningenes forbruk og i fastlandsinvesteringene, samt lavere vekst i de norske eksportmarkedene. Beregninger fra SSB i Økonomiske analyser 6/2007 antyder at norsk økonomi trolig blir lite påvirket av en nedgang internasjonalt. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal økonomi og betydningen av den finansielle ustabiliteten og børsuroen som følge av problemene i det amerikanske boligmarkedet.

Nedenfor følger en kort gjennomgang av de siste publiserte prognosene for utviklingen i norsk økonomi framover fra Finansdepartementet (september 2007), Norges Bank (mars 2008) og Statistisk sentralbyrå (SSB) (februar 2008). Prognosene er basert på en pengemarkedsrente på 5½-6 prosent som gjennomsnitt for 2008. Som årsgjennomsnitt har Finansdepartementets prognoser fra september i fjor basert seg på en styrking av den importveide kronekursen på ¼ prosent i 2008, mens SSB og Norges Bank legger til grunn en styrking på henholdsvis 3,9 og 4¼ prosent.

Husholdningenes forbruk anslås av Norges Bank og Finansdepartementet å øke med 3,5 prosent i 2008, mens SSB antar en forbruksvekst på 3,9 prosent. Økt sysselsetting og høyere lønnsvekst bidrar til å øke husholdningenes disponible realinntekter. Høyere konsumprisvekst trekker imidlertid i motsatt retning. Justert for mottatte aksjeutbytter forventer SSB om lag 2,9 prosent vekst i husholdningenes disponible realinntekt i 2008. Inklusive aksjeutbyttene er anslaget 4,8 prosent. Konsumet i offentlig forvaltning ventes å øke med mellom 2¼ og 3¼ prosent i år.

Det ligger an til fortsatt høye petroleumsinvesteringer i år. Finansdepartementet legger til grunn uendrede petroleumsinvesteringer fra det høye nivået i 2007, mens SSB og Norges Bank antar at investeringene øker ytterligere i 2008. Investeringene i Fastlands-Norge er antatt å øke, men i et klart lavere tempo enn i fjor. Redusert vekst i næringslivsinvesteringene, og kanskje også negativ vekst i boliginvesteringene, bidrar til nedgangen i investeringsveksten.

Som årsgjennomsnitt ventes den økonomiske veksten hos våre handelspartnere å utvikle seg klart svakere i 2008 enn i 2007. Alle de tre institusjonene venter at tradisjonell vareeksport i 2008 øker med mellom 4 og 5 prosent, mot en vekst på 9 prosent i 2007.

En noe lavere etterspørselsvekst ventes å bidra til en klar nedgang i aktivitetsveksten i norsk økonomi. Veksten i BNP Fastlands-Norge antas imidlertid å bli om lag på linje med en langsiktig trendvekst. SSB og Finansdepartementet forventer en vekst på 2,8 prosent, mens Norges Bank anslår veksten i fastlandsøkonomien til 3,5 prosent. SSB og Norges Bank venter at BNP i alt øker noe mindre på grunn av redusert oljeproduksjon. SSB anslår at oljeprisene som årsgjennomsnitt blir vel 440 kroner per fat i 2008. Finansdepartementet legger i Nasjonalbudsjettet for 2008 til grunn en oljepris på 360 kroner per fat. I 2007 var gjennomsnittlig oljepris 423 kroner per fat. Overskuddet på driftsbalansen ventes å øke fra 390 milliarder kroner i 2007 til vel 400 milliarder kroner i 2008.

Prognosene fra SSB, Norges Bank og Finansdepartementet viser at det ventes en fortsatt klar økning i antall sysselsatte i 2008, men at veksten likevel er markert lavere enn i 2007. Prognosene antyder en sysselsettingsvekst i området 1-2¼ prosent i inneværende år. Det ventes at arbeidsledigheten målt ved AKU vil holde seg om lag uendret fra det lave nivået på 2,5 prosent i 2007.

SSB og Norges Banks anslag for lønnsveksten i 2008 er 6,0 prosent, mens Finansdepartementets anslag i Nasjonalbudsjettet er 5 prosent. Mens SSB gir anslag på veksten i lønn per normalårsverk, omfatter prognosene til Finansdepartementet og Norges Bank veksten i årslønn (se vedlegg 2 for definisjoner av de ulike lønnsbegrepene). Anslagene på prisveksten målt ved KPI i 2008 er henholdsvis 3,5, 3 og 2½ prosent for SSB, Norges Bank og Finansdepartementet. Den underliggende inflasjonen, målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), forventes å bli 2-2¼ prosent.