6 Den samlede inntektsutviklingen

• Sterk vekst i produksjonen på fastlandet og betydelig vekst i inntektene fra Norges finansielle fordringer på utlandet, bidro til at disponibel realinntekt for Norge økte med vel 4 prosent fra 2006 til 2007.

• I motsetning til årene 2004-2006, da utviklingen i petroleumsprisene spesielt, men også prisene på øvrige varer og tjenester Norge handlet med utlandet ga betydelige positive vekstbidrag til disponibel realinntekt, var bidraget fra utviklingen i disse prisene små i 2007. Den kraftige veksten i petroleumsprisene i årene etter 2003 har bidratt sterkt til at nivået på disponibel realinntekt i 2007 var om lag 34 prosent høyere enn ved konjunkturbunnen i 2003.

• Lønnskostnadsandelen i industrien, som falt gradvis i årene 2003-2006, økte med knapt 1 prosentpoeng fra 2006 til 2007. For andre markedsrettede næringer på fastlandet utenom kraftforsyning, finansiell tjenesteyting og primærnæringene, holdt lønnskostnadsandelen seg uendret fra 2006 til 2007, etter å ha økt med 1 prosentpoeng fra 2005 til 2006.

6.1 Disponibel inntekt for Norge

Disponibel inntekt for Norge økte nominelt med 6,3 prosent fra 2006 til 2007. Det var særlig produksjonen i Fastlands-Norge som bidro til veksten, men bidraget fra endringen i rente og stønadsbalansen var også betydelig. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var inntektsøkningen fra 2006 til 2007 på om lag 118 milliarder kroner. Disponibel inntekt for Norge kom da opp i 1 991 milliarder kroner, som svarte til om lag 423 000 kroner per innbygger.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte disponibel realinntekt for Norge med 4,1 prosent fra 2006 til 2007, mot en vekst på 7,4 prosent året før. Sett over en lengre tidsperiode har det vært en betydelig samlet realinntektsvekst. Fra konjunkturbunnen i 2003 til 2007 økte disponibel realinntekt for Norge med 34 prosent.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Veksten i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet. Vekstbidragene er vist i tabell 6.2, og bidraget fra produksjonsvekst er splittet opp i vekst i henholdsvis petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidraget fra produksjonsveksten i petroleumsvirksomheten var -1,3 prosentpoeng i 2007, det samme som året før. Vekstbidraget fra produksjonsutviklingen i øvrige næringer var 4,6 prosentpoeng i 2007, mot 3,5 prosentpoeng i 2006.

Prisutviklingen på olje og gass er særlig viktig for utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet. Prisen på olje og gass sett under ett økte kraftig i perioden 2004-2006, men fra 2006 til 2007 økte eksportprisen på petroleum kun svakt. Vekstbidraget fra prisutviklingen på olje og gass er beregnet til - 0,1 prosentpoeng i 2007, og 5,0 prosentpoeng i 2006. Også prisutviklingen i handelen med varer og tjenester utenom olje og gass bidro i betydelig grad til veksten i disponibel realinntekt i årene 2005 og 2006. Endringen i det samlede bytteforholdet fra 2006 til 2007 påvirket ikke veksten i disponibel realinntekt fra 2006 til 2007.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Utviklingen i internasjonale finans- og valutamarkeder er viktig for de samlede formuesinntektene for Norge, blant annet gjennom plasseringen av midlene til Statens pensjonsfond - Utland. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt ned med 0,9 prosentpoeng i 2006 og opp med 0,8 prosentpoeng i 2007. Det negative vekstbidraget i 2006 må ses i sammenheng med at renteutgifter og aksjeutbytte til utlandet var markert høyere i 2006 enn i 2005. Vekstbidraget i 2007 har sin bakgrunn i høy vekst i renteinntekter og aksjeutbytte fra utlandet til Norge.

6.2 Faktorinntekt, lønn og drifts­resultat

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Samlet faktorinntekt for Norge beregnes som nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter. Det tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekten for økonomien som helhet økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 5,4 prosent i 2007, etter en vekst på 11,2 prosent i 2006.

De samlede lønnskostnadene i Norge økte med 10,2 prosent i 2007, og med 8,9 prosent i 2006. Driftsresultatet for økonomien som helhet forble uendret fra 2006 til 2007, etter at det økte med knapt 14 prosent fra 2005 til 2006. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport falt med 5 prosent i 2007, etter en økning på 21 prosent i 2006. Driftsresultatet i de øvrige næringene økte med knapt 7 prosent i 2007, og med 5,1 prosent i 2006.

6.3 Endringer i funksjonell inntekts­fordeling

I tabellene 6.5 og 6.6 og figurene 6.3 og 6.4 vises tall for lønnskostnader og driftsresultat for hovedgrupper av næringer for å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen. Det understrekes at tallene for driftsresultat for årene 2006 og 2007 er foreløpige og usikre.

Tabell 6.5 viser at mens de samlede lønnskostnadene i 2007 var 973 milliarder kroner, var lønnskostnadene innenfor markedsrettet produksjon 673 milliarder kroner. Forskjellen utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning 1 og ideelle organisasjoner. Lønnskostnadene i markedsrettet produksjon som andel av totale lønnskostnader var 67,3 prosent i 2003. I perioden 2004-2007 økte andelen hvert år og er foreløpig beregnet til i overkant av 69 prosent i 2007.

Industriens lønnskostnader som andel av de totale lønnskostnadene holdt seg stabilt rundt 17 prosent fra 1990 til 1997. Fra 1998 til 2005 falt andelen gradvis, og i 2005 var andelen 13,6 prosent. Siden 2006 har andelen vært om lag uendret. Driftsresultat påvirkes sterkt av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gassprisene er av særlig betydning ettersom overskuddene i petroleumsvirksomheten i perioder har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

Den sterke økningen i prisene på olje og gass i årene 2004-2006 bidro til at petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet kom opp i hele 57 prosent i 2006. Fra 2006 til 2007 var prisveksten moderat, og petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet falt til knapt 54 prosent i 2007.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 21 milliarder kroner i 2007, mens det i 2005 og 2006 økte med henholdsvis 31,3 og 19,1 milliarder kroner. Utviklingen i driftsresultatet fra 2006 til 2007 må ses i sammenheng med en kraftig vekst i lønnskostnadene. Industriens driftsresultat var nærmere 46 milliarder kroner i 2007, en økning på 2,5 milliarder kroner fra 2006. I 2005 og 2006 økte driftsresultatet i overkant av 4 milliarder kroner årlig, mens den årlige veksten var i overkant av 5 milliarder kroner i 2003 og 2004. Dette innebærer at industrien har hatt realtivt høye driftsresultat siden 2003. Ifølge strukturstatistikken for industrien var det i 2004 og 2005 sterk vekst i inntekter fra andre aktiviteter enn tradisjonell industriproduksjon. Tallene fra nasjonalregnskapet viser at det også fant sted en betydelig produktivitetsvekst i perioden 2004-2006, slik at bruken av arbeidsinnsats i form av utførte timeverk og øvrige innsatsfaktorer per produserte enhet gikk klart ned i denne perioden. Utviklingen i driftsresultatet for årene 2004-2007 må også ses på bakrunn av prisutviklingen på eksportmarkedet for en rekke råvarer. Prisutviklingen på eksportmarkedet var særlig gunstig for Norge i årene 2004, 2006 og 2007. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var 12,2 prosent i 2002. Siden har andelen steget hvert år fram til 2006, til et nivå på 14,2 prosent. Fra 2006 til 2007 falt andelen svakt. Utviklingen i driftsresultatet i industrien har tradisjonelt vært dominert av svingningene i de råvarebaserte næringene. Driftsresultatet i råvarebasert industri falt markert i 2002. Fra 2003 økte driftsresultatet i denne næringen hvert år fram til 2006, da det var en svak nedgang. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene økte driftsresultatet med vel 3 milliarder kroner fra 2006 til 2007, og endte på knapt 15 milliarder kroner. Oppgangen fra 2006 til 2007 må ses i sammenheng med prisveksten på eksport av metaller. Lønnsomheten i verksteds- og skipsbyggingsindustrien var på et historisk lavt nivå i 2000. I årene 2001-2003 tok driftsresultatet seg opp for så å falle svakt i 2004. Ifølge nasjonalregnskapet steg driftsresultatet i 2005 og 2006, mens de foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2007 viser en nedgang på 0,5 milliarder kroner. Øvrige industrinæringer omfatter flere næringer som i hovedsak leverer sin produksjon for konsumformål til hjemmemarkedet. Driftsresultatet i disse industrinæringene steg sammenhengende fra 1998 fram til og med 2006. Ifølge nasjonalregnskapstallene var det en svak nedgang i driftsresultatet fra 2006 til 2007.

* Foreløpige tall.

¹ Utvalg av øvrige næringer omfatter markedsrettet virksomhet i næringene: bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel og reparasjon av kjøretøyer mv., hotell og restaurantvirksomhet, transport ellers (omfatter all transportvirksomhet med unntak av utenriks sjøfart og transport av petroleum i rørledninger), post og telekommunikasjon og forretningsmessig tjenesteyting.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Med utgangspunkt i tabellene 6.5 og 6.6 kan en studere hvordan lønnskostnadene som andel av faktorinntekten har utviklet seg over tid. Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnadsandelen i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge, i industrien og i et aggregat som omfatter et utvalg av øvrige markedsrettede næringer i Fastlands-Norge.

I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte lønnskostnadsandelen i årene 1995-2000, og i 2000 var lønnskostnadsandelen oppe i 70,7 prosent. Fra 2000 falt imidlertid lønnskostnadsandelen hvert hvert år fram til 2005, da andelen kom ned i 63,8 prosent. Nivået på lønnskostnadsandelen det året er det laveste som er observert etter 1970. De foreløpige nasjonalregnskapstallene viser at lønnskostnadsandelen for dette aggregatet økte med 1,6 prosentpoeng i 2006, og med ytterligere 0,9 prosentpoeng i 2007, til 65,4 prosent i 2007. I industrien hadde lønnskostnadsandelen en topp i 1998 med 83,1 prosent. Ifølge nasjonalregnskapets tall fram til og med 2006 har lønnskostnadsandelen i industrien falt hvert år i perioden 2002 til 2006. Nedgangen var ifølge nasjonalregnskapet mest markert i 2003 og 2004. For 2006 er lønnskostnadsandelen foreløpig beregnet til 73,4 prosent, mens den økte med et knapt prosentpoeng fra 2006 til 2007, til 74,2 prosent. Den klare nedadgående trenden på slutten av 1990- og 2000-tallet har medført at lønnskostnadsandelen de siste årene har ligget på et historisk lavt nivå. Den lave lønnskostnadsandelen i årene 2003-2007 må ses i sammenheng med de forhold som påvirket driftsresultatet i disse årene jf. omtalen av industriens driftsresultat i dette avsnitt. I utvalget av øvrige næringer var det en reduksjon i lønnskostnads­andelen hvert år fra 2000 fram til og med 2005. De foreløpige nasjonalregnskapstallene viser at lønnskostnadsandelen økte til 74,0 prosent i 2006, for deretter å holde seg uendret fra 2006 til 2007. Figur 6.4 viser utviklingen i lønnskostnadene som andel av faktorinntekten for ulike deler av industrien. I 2000 var lønnskostnadsandelen i verkstedsindustrien høyere enn noen gang tidligere på 1990-tallet. I årene 2000 - 2006, med unntak for 2004, da det var en mindre oppgang, sank lønnskostnadsandelen hvert år. Fra 2006 til 2007 økte lønnskostnadene ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene sterkt, og lønnskostnadsandelen var vel 83 prosent i 2007. I råvarebasert industri er det spesielt store fluktuasjoner i lønnskostnadsandelen, noe som reflekterer konjunkturfølsomheten i denne virksomheten. Store prisendringer gir seg utslag i kraftige svingninger i faktorinntekt og driftsresultat. I perioden 1995 - 2001 lå lønnskostnadsandelen i intervallet 65 - 75 prosent. I 2002 var det en kraftig økning, slik at andelen dette året kom opp i overkant av 81 prosent. I årene 2003-2007 falt lønnskostnadsandelen i råvarebasert industri hvert år, og i 2007 var andelen i underkant av 65 prosent. I øvrig industri var det gjennom konjunkturoppgangen på 1990-tallet en jevn og sterk økning i lønnskostnadsandelen, og andelen nådde en topp i 1998 med drøyt 89 prosent. Vekst i driftsresultatet i næringsmiddelindustri var med å bidra til at andelen deretter falt i åtte år og kom ned i vel 68 prosent i 2006. Ifølge de foreløpige nasjonalregskapstallene økte lønnskostnadsandelen med knapt 2 prosentpoeng i 2007.