Del 6
Økonomiske og administrative konsekvenser

33 Økonomiske og administrative konsekvenser

33.1 Organisering av mottakstilbudet

Utvalgets forslag til organisering av mottaksapparatet vil representere en reduksjon i forhold til dagens økonomiske rammer. Kostnadsreduksjon som følger av privat innkvartering, vil være i størrelsesorden 27 – 54 millioner kroner (se nærmere redegjørelse i pkt. 20.6.2.2). Reduksjon i kostnader ved ikke å innføre retursentre gir en besparelse på 31 millioner kroner (se nærmere redegjørelse i pkt. 21.11.1.).

33.2 Innholdet i mottakstilbudet

Utvalget anbefaler en del tiltak som retter seg mot innholdet/tilbudet i mottak, blant annet for å styrke velferden for beboere i asylmottak. Under følger en oversikt over de av utvalgets anbefalinger som antas å ha økonomiske og administrative konsekvenser. Deretter følger en mer detaljert gjennomgang av punktene.

Anbefalinger som ikke forventes å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av særlig betydning omtales ikke i det følgende. Det gjør heller ikke anbefalinger som forutsetter egne utredninger, eksempelvis en gjennomgang av nivået på økonomiske stønaden for å sikre at asylsøkere over tid ikke må leve i fattigdom.

33.2.1 Oversikt over hvilke endringer utvalget foreslår i tilbudet som vil ha økonomiske og administrative konsekvenser

• Nyankomne asylsøkere gis skriftlig oversatt informasjon om mottakstilbudet ved registrering av asylsøknad.

• Personer i dublin-prosedyre mottar samme ytelser som øvrige beboere.

• Tilbud om opplæring i engelsk til personer i dublin-prosedyre.

• Bedre informasjon gjennom økt satsing på opplæring om asylprosedyre/-saksbehandling for informasjonsansvarlige i mottak.

• Barnehageplass for to- og treåringer.

• Styrket tilbud til enslige mindreårige i alderen 15 – 18 år. Økt bemanning (fra om lag 0,5 til 1 årsverk per plass) og innføring av mindre enheter på maksimalt 6 plasser.

• Styrking av helsetilbudet i ankomstfasen for bedre å ivareta hensynet til identifisering av sårbare personer med spesielle behov.

• Tilbud om enerom til enslige med en botid på over ett år.

• Tilbud om boenheter tilpasset familier for barnefamilier.

• Et fylkesmannsembete gis et nasjonalt ansvar for å føre tilsyn med at asylmottak drives i tråd med gjeldende regelverk.

• Som hovedregel ansatte til stede på ettermiddag/kveld.

33.2.2 Nærmere om de enkelte punktene

Nedenfor følger en mer detaljert gjennomgang av de ovennevnte anbefalingene med vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene.

33.2.2.1 Skriftlig oversatt informasjon

Asylsøkere bør gis skriftlig oversatt informasjon om mottakstilbudet (herunder rettigheter og plikter) når de registrerer sin asylsøknad. Se omtale i pkt. 10.9.3 og 32.2 § 10. Utarbeidelse av 12 siders A5 brosjyre i 30 språkversjoner beregnes til 187 500 kroner. Trykking av 9000 eksemplarer (prognose for antall asylsøkere i 2011 minus medfølgende barn under 10 år) beregnes til 200 000 kroner.

33.2.2.2 Ytelser til personer i dublin-prosedyre

Asylsøkere i Dublin-prosedyre bør motta økonomiske ytelser på samme nivå som andre asylsøkere. Se omtale i pkt. 13.3.5.1. Kostnad beregnes til 8,7 millioner kroner.1

33.2.2.3 Engelskopplæring for personer i Dublin-prosedyre

Se omtale pkt. 32.2, § 11. Anslag på kostnad ved innføring av 250 timer engelskopplæring utgjør ca. 22 500 kroner per person i en gruppestørrelse på opptil 20 personer. Totalbeløp kan anslås til 24,8 millioner kroner. Grunnlag: Ved å multiplisere 22 500 med 1 100 personer. 1 100 framkommer ved å trekke ut i underkant av en fjerdedel barn fra 1 390, som er det antall dublinere i ordinære mottak som er brukt i beregningene av kostnader ved utreisesenter for dublinere, jf. økonomiske konsekvenser av utvalgets forslag til organisering av mottakssystemet.

33.2.2.4 Informasjon om asylprosedyre/-saksbehandling

Utvalget anbefaler økt satsing på opplæring om asylprosedyre/-saksbehandling for informasjonsansvarlige i mottak. Se omtale pkt. 28.6.3. Utlendingsdirektoratet har beregnet årlig kostnad for kvartalsvise opplæringssamlinger i hver UDI-region gjennomført av personale fra Asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet til 152 000 kroner.

33.2.2.5 Barnehageplass til to- og treåringer

Hvis 60 prosent av to- og treåringer med tilbud om barnehageplass benytter plassen vil kostnader for være totalt 42 millioner kroner. Se omtale i pkt. 26.3.2.1.

33.2.2.6 Styrket tilbud til enslige mindreårige

Utvalget anbefaler et forsterket nivå på bo- og omsorgstilbud til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Se omtale i kapittel 27. Det foreslås blant annet større personaltetthet og mindre boligenheter sammenlignet med dagens tilbud. Kostnad per år per plass anslås til om lag 800 000 kroner (2011). Til sammenligning var kostnaden per plass i omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøker under 15 år som drives av Bufetat 1 890 000 kroner i 2010. I 2010 var kostnad per plass i mottak for enslige mindreårige i alderen 15 til 18 år 335 000 kroner. Omregnet til 2011 kroner (2,8 prosent i henhold til kommunal deflator) er det 344 000 kroner. Forslaget innebærer dermed en kostnadsøkning på 456 000 kroner per plass sammenlignet med kostnader i 2011.

Utvalget har fått oppgitt fra Utlendingsdirektoratet at det per 1.6.2011 antakelig vil være 534 plasser i EM-mottak/-avdelinger, samt at antallet plasser vil synke ytterligere, til 414 per 1. juli.2 Sammenlignet med kostnader per plass i 2010, og beregnet ut fra antatt antall plasser 1. juni 2011, vil merkostnaden for utvalgets forslag dermed utgjøre 244 millioner kroner.

Ifølge forarbeidene til barnevernloven kapittel 5A (Omsorgssentre for mindreårige) skal bemanningen i omsorgssentrene være lik bemanningen på en ordinær barnevernsinstitusjon (Ot.prp.28 (2007 – 2008)). Gjennomsnittlig kostnad i statlige barnevernsinstitusjoner ble i proposisjonen benyttet som beregningsgrunnlag for forslagets økonomiske konsekvenser (pkt. 14). Som det framgår over var kostnad per plass i omsorgssentre i 2010 1,89 millioner kroner (1,94 millioner 2011-kroner). Det legges i forarbeidene ikke opp til at det skal være noen forskjell på tilbudet for barn over og under 15 år. Sammenlignet med tilbudet som ble foreslått av regjeringen (Ot.prp.28 (2007 – 2008)) og vedtatt av Stortinget (Innst. O. nr. 48 (2007 – 2008)) representerer utvalgets forslag dermed en innsparing på 1,14 millioner kroner per plass. Totalt utgjør forslaget en innsparing på 609 millioner kroner (beregnet ut fra antatt antall plasser per 1.6.2011).

I 2011 innføres en ny prosedyre for UDIs behandling av asylsøknader fra denne gruppen. Med den nye prosedyren kan botid og dermed plassbehov i EM-mottak bli redusert med opp til 50 prosent i løpet av en viss periode. I så fall vil årlig merkostnad ved innføring av utvalgets forslag i 2012 være 122 mill kr (regnet f.o.m. 2. halvår 2012).

33.2.2.7 Styrket helsetilbud i ankomstfasen

Utvalget anbefaler styrking av helsetilbudet i ankomstfasen, herunder med sikte på bedre identifisering av sårbare personer. Se omtale i kapittel 24. Kostnader til ekstra bemanning og tolking beregnes til vel 8 millioner kroner per år. Se nærmere omtale i pkt. 24.5.2.6.

Utvalget antar at anbefalingene knyttet til en klarere kobling mellom kartlegging av spesielle behov og plassering i mottak, samt en systematisering av informasjon om både mottak og personer, vil kreve noe administrative ressurser i en overgangsperiode. Utvalget legger allikevel til grunn at anbefalingen kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

33.2.2.8 Enerom til enslige med lang botid

Utvalget anbefaler at asylsøkere sikres bedre boligstandard ved lang botid i mottak. Herunder bør enslige tilbys enerom etter ett års opphold. Dersom dette også skal omfatte personer med endelig avslag, noe utvalget går inn for, anslås merkostnadene til 70 – 100 millioner kroner per år. Anslaget tar utgangspunkt i Utlendingsdirektoratets opplysning om at 20 prosent av dagens mottaksplasser er enerom, samt i beboersammensetningen per 1.3.2011

Dersom det legges til grunn at personer med utreiseplikt flyttes til retursenter og at økt boligstandard kun skal gjelde de som bor i ordinære mottak, anslås merkostnaden til 8 – 10 millioner kroner per år.

Utvalget vil imidlertid understreke at tilpasningen av mottakssystemet til enerom for enslige med lang botid kan skje over tid og at en større andel enerom kan vektlegges både ved opp- og nedbygging av mottak. Det antas at en slik tilpasning over tid vil kunne redusere merkostnadene. Se nærmere omtale i pkt. 22.3.5.

33.2.2.9 Barnefamilier tilbys tilpassede boenheter

Utvalget anbefaler at barnefamilier tilbys boenheter tilpasset familier. Merkostnaden her anslås til å ligge på 8 – 10 millioner kroner per år. Også her vil en tilpasning over tid kunne redusere merkostnadene. Se nærmere omtale i pkt. 22.3.5.

33.2.2.10 Tilsyn

Utvalget anbefaler at et fylkesmannsembete gis et nasjonalt ansvar for å føre tilsyn med at asylmottak drives i tråd med gjeldene regelverk. Årlig kostnad er beregnet til 6,3 millioner kroner. Etableringskostnad beregnes til 556 000 kroner. Se nærmere omtale i pkt. 19.7.1.

33.2.2.11 Bemanning på ettermiddag/kveld

Utvalget anbefaler at arbeidet på mottakene organiseres slik at det som hovedregel er ansatte til stede på ettermiddag/tidlig kveld. I hvor stor grad dette vil medføre ekstra utgifter vil avhenge av de tilsattes arbeidsavtaler og eventuelle tariffavtaler. Det varierer også fra bransje til bransje hva som defineres som ubekvem arbeidstid og om ubekvem arbeidstid utløser ekstra betaling. Utvalget anslår merkostnaden ved å utvide arbeidstiden til kl. 19.00 på hverdager til 310 000 kroner per mottak per år. Se omtale i pkt. 18.2.4.

33.2.3 Samlet oversikt over økonomiske konsekvenser av utvalgets anbefalinger om mottakstilbudets innhold