2 Konsumprisutviklingen i Norge

• Beregningsutvalget anslår at veksten i konsumprisindeksen (KPI) fra 2010 til 2011 blir om lag 2 prosent.

• Fra 2009 til 2010 økte konsumprisindeksen (KPI) med 2,5 prosent. Økningen i prisene på elektrisitet inkludert nettleie bidro med én tredjedel av årsveksten i KPI, men også beregnet husleie for selveiere samt prisene på drivstoff og smøremidler var viktige bidragsytere. I motsatt retning trakk særlig prisene på klær og audiovisuelt utstyr. KPI justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) steg med 1,4 prosent i 2010.

• De siste fem årene har KPI i gjennomsnitt steget med 2,3 prosent årlig. Lavest var prisveksten i 2007 med en vekst på 0,8 prosent og høyest i 2008 med en vekst på 3,8 prosent. KPI-JAE steg i samme periode med 1,8 prosent i gjennomsnitt.

• Svingninger i prisene på elektrisitet forklarer mye av variasjonen i veksten i KPI gjennom 2010. Tolvmånedersveksten i KPI økte gjennom de tre første månedene av 2010, fra 2,5 prosent i januar til 3,4 prosent i mars. I løpet av våren og sommeren avtok prisveksten igjen, og i september var den nede i 1,7 prosent. Deretter steg tolvmånedersveksten i KPI til 2,8 prosent i desember før den igjen avtok til 1,2 prosent i februar 2011.

• Tolvmånedersveksten i KPI-JAE falt fra 2,3 prosent i januar til 0,9 prosent i september 2010. Tolvmånedersveksten lå deretter stabilt på 1,0 prosent ut året. I begynnelsen av 2011 falt den igjen og var i februar 0,8 prosent. Utviklingen gjennom 2010 og inn i 2011 må særlig ses i sammenheng med utviklingen i prisene på importerte konsumvarer. Prisene på importerte konsumvarer i KPI-JAE falt i fjor med 0,6 prosent, etter en vekst på 1,4 prosent i 2009.

2.1 Prisutviklingen i senere år

2.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 2,5 prosent fra 2009 til 2010, mot 2,1 prosent året før. Målt på tolvmånedersbasis varierte prisveksten i 2010 mellom 3,4 prosent (mars) og 1,7 prosent (september), jf. figur 2.1. Konsumprisveksten har avtatt betydelig i starten av inneværende år, og i februar 2011 var tolvmånedersveksten 1,2 prosent. I de siste fem årene har KPI i gjennomsnitt steget med 2,3 prosent årlig, mot 1,8 prosent i den foregående femårsperioden. Den laveste veksten de siste fem årene var i 2007 med en vekst på 0,8 prosent og den høyeste var i 2008 med en vekst på 3,8 prosent.

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) brukes ofte som et mål på den underliggende inflasjonen. Fra 2009 til 2010 steg KPI-JAE med 1,4 prosent, ned fra 2,6 prosent året før. Tolvmånedersveksten var høyest i januar med 2,3 prosent og lavest i september med 0,9 prosent. Fra oktober og ut desember lå tolvmånedersveksten i KPI-JAE stabilt på 1,0 prosent. Ved inngangen til 2011 var det på nytt en nedgang i inflasjonen og i februar lå KPI-JAE 0,8 prosent høyere enn samme måned året før. De siste fem årene har KPI-JAE i gjennomsnitt steget med 1,8 prosent. Dette er lavere enn den gjennomsnittlige veksten i KPI, noe som i hovedsak skyldes at prisene på energivarer har steget mer enn prisene på andre varer i denne perioden.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 2.2 viser prisutviklingen for energivarene elektrisitet og bensin. Samlet sett gikk elektrisitetsprisene til husholdningene (inkl. nettleie) opp med 21,3 prosent i 2010 etter et fall på 3,4 prosent året før. Elektrisitetsprisene bidro med én tredjedel av årsveksten i KPI i fjor, og prisutviklingen på elektrisitet har hatt stor betydning for KPI-forløpet gjennom hele 2010. Tolvmånedersveksten i prisene på elektrisitet steg kraftig gjennom de tre første månedene, fra -0,4 prosent i januar til 35,5 prosent i april. Elektrisitetsprisene falt deretter gjennom våren og sommeren før de igjen steg mot slutten av året, og i desember nådde tolvmånedersveksten hele 38,3 prosent. Svakere prisvekst i de to første månedene av 2011 enn i samme periode i fjor medførte at tolvmånedersveksten falt kraftig, til 2,2 prosent i februar. Prisene på drivstoff og smøremidler økte med 8,3 prosent i 2010, opp fra et fall på 4,8 prosent i 2009. Prisveksten tiltok mot slutten av 2010, og i februar 2011 var tolvmånedersveksten 9,4 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Reelle avgiftsendringer trakk KPI-veksten opp med 0,1 prosentpoeng i 2010. Dette skyldes særlig økt avgift på tobakk fra januar 2010, og innføring av moms på enkelte tjenester fra juli.

Tabell 2.1. viser utviklingen i veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer etter leveringssektor. Moderat prisstigning internasjonalt og vridning i handelsmønsteret mot økt import fra lavkostland har de senere år bidratt til prisnedgang på importerte konsumvarer, jf. figur 2.3. Prisene på disse varene påvirkes ellers av kronekursen og av avansen hos detaljister og grossister i Norge. Etter en prisstigning på 1,4 prosent i 2009 falt prisene på importerte konsumvarer igjen i 2010, med 0,6 prosent i gjennomsnitt. Tolvmånedersveksten falt fra 1,7 prosent i januar til -1,6 prosent i september, og lå deretter stabilt på -1,4 prosent ut desember. Etter å ha falt til -1,9 prosent i januar 2011 var tolvmånedersveksten tilbake på -1,4 prosent i februar. Utviklingen må sees i sammenheng med valutakurs-forløpet gjennom 2009 og 2010, da endringer i kronekursen typisk påvirker konsumprisutviklingen med et tidsetterslep. Etter en markert svekkelse av kronen i kjølvannet av den internasjonale finanskrisen styrket kronen seg gradvis gjennom 2009 og i januar 2010 var kronen, målt ved den importveide kronekursindeksen, tilbake på om lag samme nivå som i august 2008. Kronen svekket seg deretter noe frem til slutten av november 2010, men ved inngangen til 2011 var kronen igjen tilbake på nivået fra begynnelsen av året. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kroner 3,7 prosent høyere i 2010 enn i 2009.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Husleieindeksen i KPI-JAE består av beregnet husleie og betalt husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal uttrykke verdien på tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Verdien av denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisen på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 2.3. viser utviklingen i husleiene inkludert fritidsbolig. Fra 2009 til 2010 økte husleiene med 2,8 prosent, ned fra en vekst på 3,4 prosent i 2009. Tolvmånedersveksten i husleiene svingte noe gjennom de første åtte månedene av 2010, men lå deretter stabilt på 3,2 prosent ut året. Opphevingen av husleiereguleringene av førkrigsboliger i Oslo og Trondheim bidro trolig til å øke veksten i husleiene i 2010. I februar 2011 var tolvmånedersveksten 2,2 prosent.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Figur 2.4 og 2.5 viser prisutviklingen for tjenester. Prisene for tjenester med lønn som dominerende prisfaktor økte med 4,1 prosent i 2010 etter en vekst på 4,5 prosent i 2009. Eksempler på slike tjenester er tjenester utført av håndverkere, tannleger og frisører. Tolvmånedersveksten for prisene på disse tjenestene økte fra 4,2 prosent i januar til 4,6 prosent i august, men falt deretter igjen til 3,7 prosent i desember. I februar 2011 var tolvmånedersveksten 4,6 prosent. For tjenester som også har andre viktige priskomponenter enn lønn økte prisene med 2,3 prosent i 2010, mot en vekst på 2,6 prosent i 2009. Denne typen tjenester omfatter bl.a. barnehager, restaurantbesøk, flyreiser, finanstjenester og telefonsamtaler. Tolvmånedersveksten avtok mot slutten av 2010 og var i februar 2011 nede i 0,9 prosent.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

2.1.2 Prisutviklingen for ulike konsumgrupper

I tabell 2.2 og figur 2.6 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper. Klær og skotøy falt i pris i 2010 og det samme gjorde møbler og husholdningsartikler samt post- og teletjenester. Prisindeksene for transport, kultur og fritid samt matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte mindre enn gjennomsnittet, mens øvrige hovedvaregrupper økte mer enn gjennomsnittet. Konsumgruppen bolig, lys og brensel gav i 2010 det klart største bidraget til veksten i KPI.

Prisene på Matvarer og alkoholfrie drikkevarer var om lag uendret i 2010, med en økning på bare 0,2 prosent mot 4,2 prosent i 2009. Prisveksten i fjor var dermed den laveste for denne konsumgruppen siden 2002, og det var særlig prisutviklingen på undergruppene kjøtt, frukt og sukkervarer som trakk ned. Tallene for 2010 står i kontrast til den seneste internasjonale utviklingen med markert vekst i matvareprisene. I februar økte imidlertid prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 2,7 prosent.

Prisutviklingen for de typiske importvarene Klær og skotøy bidro til å dempe veksten i KPI i fjor med et samlet prisfall på 4 prosent. Årsveksten i prisene på denne konsumgruppen har nå vært negativ i alle år etter 1995.

I 2010 gikk prisene for konsumgruppen Bolig, lys og brensel opp med 5,3 prosent mot en vekst på 1,8 prosent året før. Prisveksten for denne konsumgruppen ble i fjor i stor grad trukket opp av den sterke økningen i elektrisitetsprisene. Også husleiene økte i 2010 mer enn økningen i den samlede konsumprisindeksen.

Prisene på møbler og husholdningsartikler falt med 0,4 prosent fra 2009 til 2010. Til sammenlikning var det en prisøkning på henholdsvis 3,2 og 3,3 prosent i 2008 og 2009.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

For konsumgruppen Transport økte prisene i gjennomsnitt med 2,1 prosent i fjor, mot 1,5 prosent året før. Utviklingen henger i stor grad sammen med prisene på drivstoff og smøremidler som steg med 8,3 prosent i fjor etter å ha falt med 4,8 prosent året før. Prisene på transporttjenester falt med 0,9 prosent i 2010, etter en vekst på 2,4 prosent i 2009. Forløpet skyldes hovedsakelig at prisene på flyreiser falt med 6,4 prosent i 2010, mot et fall på 1,5 prosent året før.

Kultur og fritid hadde samlet en prisstigning på 2,2 prosent i 2010. Det var imidlertid store variasjoner innad i denne konsumgruppen. Tjenester innen kultur og fritid har i de senere år bidratt til å trekke prisveksten opp mens prisutviklingen på audiovisuelt utstyr har gått i motsatt retning. Slik var det også i 2010 da prisene på førstnevnte gruppe steg med 6,9 prosent mens prisene på sistnevnte falt med 3,8 prosent.

2.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2011

Utvalget har gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen Kvarts.

2.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen og som anslaget for KPI bygger på, er summert opp i tabell 2.3. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer knappe 25 prosent av produktene (målt ved budsjettandeler) som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer knyttet til distribusjon og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjon av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert vareinnsats også har betydning.

Importprisforløpet påvirkes bl.a. av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere og vridninger i importen i retning lavkostland. Økte råvarepriser internasjonalt trekker isolert sett i retning av at prisene på importerte konsumvarer vil være høyere i år enn i fjor. Usikkerheten knyttet til utviklingen i valutakursen er stor. Den importveide verdien av kronen falt noe fra januar til november 2010, men var i løpet av desember tilbake på nivået fra begynnelsen av året. Fra årsskiftet og fram til 1. april 2011 var kronen i gjennomsnitt 1,3 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet for 2010. Det legges til grunn for beregningen at kronen, målt ved den importveide kronekursen, på årsbasis vil styrke seg med 1 prosent fra 2010 til 2011.

I modellberegningene er importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) uendret fra 2010 til 2011. I en følsomhetsberegning anslås virkningen av at den importveide kronekursen blir 2 prosent sterkere eller svakere enn det som er lagt til grunn. Det vil bidra til å endre samlet prisvekst med 0,2 prosentpoeng i 2011, jf. tabell 2.4.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt 484 kroner pr. fat i 2010, mot 388 kroner pr. fat i 2009. Mot slutten av 2010 var det en markert økning i oljeprisen. Gjennomsnittlig oljepris steg fra i overkant av 480 kroner (78 USD) i oktober til om lag 550 kroner (92 USD) i desember. Uro i Midtøsten og Nord-Afrika har bidratt til at prisene har steget ytterligere siden årsskiftet, og gjennomsnittlig oljepris for første kvartal 2011 endte på 601 kroner (105 USD). Mye av pristigningen skyldes imidlertid usikkerheten rundt den videre utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika. Dersom vi legger til grunn at situasjonen etter hvert normaliseres er det rimelig å anta at oljeprisen også vil falle noe tilbake. Det siste halve året har oljeprisen i gjennomsnitt vært 556 kroner. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris i 2011 på 550 kroner pr. fat, noe som innebærer en økning på 13,5 prosent fra 2010. Oljeprisforutsetningene er forenlig med en oljepris på 98 USD per fat, og en dollarkurs på 5,60 kroner som gjennomsnitt for 2011. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje. Økte bensinpriser øker også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon noe som bidrar til høyere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 100 kroner høyere eller lavere enn lagt til grunn anslås dette å endre den samlede prisstigingen med om lag 0,3 prosentpoeng, jf. tabell 2.4.

Som årsgjennomsnitt økte elektrisitetsprisene med 21,3 prosent fra 2009 til 2010. Den daglige systemprisen på Nord Pool (spot) steg kraftig i løpet av de siste månedene av 2010, fra 34 øre pr. kWh i august til hele 65 øre pr. kWh. i desember. Fra årsskiftet fram til 1. april falt prisene noe igjen, og gjennomsnittlig pris for perioden var i underkant av 52 øre pr. kWh. Systemprisene i første kvartal gir sammen med terminprisene for elektrisitet i 2011 pr. 31. mars en gjennomsnittlig systempris på rundt 47 øre pr. kWh i år, mot en gjennomsnittlig systempris på 43 øre pr. kWh i fjor. Inkludert avgifter økte nettleien i gjennomsnitt med 1,1 prosent ved inngangen til 2011, etter en vekst på 8,9 prosent i 2010. Det legges til grunn at nettleien som vanlig ikke endres gjennom året. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at elektrisitetsprisene inkludert nettleie vil øke med 5 prosent fra 2010 til 2011. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig. Ifølge Statnett er magasinfyllingene nå vesentlig lavere enn normalt for årstiden, noe som gjør kraftsituasjonen særlig sårbar for den videre utviklingen i værforholdene. Terminprisene for 2011 steg også markert etter jordskjelvet i Japan i mars i år da det skapte usikkerhet rundt elektrisitetsforsyningen fra kjernekraftverk framover. I tabell 2.4 er det gjengitt modellberegninger som viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere vekst i elektrisitetsprisene enn lagt til grunn vil endre prisveksten med 0,5 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. avhenge av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut gjennom prisendringer. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Siden sommeren 2010 har prisene på matvarer steget kraftig på verdensmarkedet, blant annet som følge av naturkatastrofer og avlingssvikt i viktige produsentland. I tillegg til å kunne øke prisene på importerte matvarer kan høyere råvarepriser internasjonalt indirekte bidra til prisstigning gjennom produktinnsatsprisene for bearbeidede norskproduserte varer. Importvernet for norske jordbruksprodukter bidrar imidlertid til at økte priser på verdensmarkedet slår mindre ut i matvareprisene i Norge enn i mange andre land. Dette er også erfaringen fra 2008 da internasjonale matvarepriser nådde forrige topp. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med 2,9 prosent fra 2010 til 2011.

Den antatte veksten i basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer tilsier sammen med øvrige forutsetninger en økning i norske matvarepriser på 3,5 prosent i 2011. Til sammenlikning økte prisene i 2008 med 4,3 prosent i kjølvannet av den kraftige internasjonale prisoppgangen på matvarer gjennom 2007 og inn i 2008. Forventninger om noe svakere vekst i 2011 enn i 2008 må særlig sees i sammenheng med prisøkningene som fulgte av jordbruksoppgjørene i 2007 og 2008 samt et negativt overheng på matvareprisene inn i 2011. Norske matvarepriser viste en svak utvikling gjennom 2010, med negativ tolvmånedersvekst siden juni. Utviklingen ser imidlertid ut til å ha snudd i februar i år da matvareprisene steg med 2,7 prosent. Dersom veksten i matvareprisene i KPI blir 3 prosentpoeng høyere enn i vår beregning, vil det isolert sett påvirke veksten i KPI med 0,4 prosentpoeng.

Prisene på varer til konsum påvirkes av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Avgiftsopplegget for 2011 innebærer noen endringer i forhold til referansesystemet med økte avgifter på mineralolje, alkohol, snus og andre tobakkvarer samt innføring av merverdiavgift på elektroniske tjenester fra utlandet. Endringene antas å bidra med i underkant av 0,1 prosentpoeng av den samlede veksten i konsumprisindeksen fra 2010 til 2011.

2.2.2 Modellresultater

Beregningen som er blitt gjennomført med Kvarts, gir en økning i konsumprisindeksen (KPI) på 1,9 prosent fra 2010 til 2011. Det innebærer en reduksjon på 0,6 prosentpoeng fra i fjor, da KPI økte med 2,5 prosent. Den underliggende prisveksten forventes å øke svakt; KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer øker i modellberegningen med 1,5 prosent, mot en vekst på 1,4 prosent i fjor.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at den underliggende prisveksten målt ved KPI-JAE vil stige gradvis fra første til fjerde kvartal 2011. Prisveksten målt ved KPI antas å svinge noe gjennom året.

2.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2011

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen på Kvartsmodellen en vekst i KPI på 1,9 prosent fra 2010 til 2011. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være beheftet med usikkerhet.

Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2011 er blant annet knyttet til utviklingen i energiprisene, som ofte svinger sterkt gjennom året. Det er også stor usikkerhet knyttet til kronekursen, samt utviklingen i internasjonale råvarepriser. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget en gjennomsnittlig vekst i KPI på om lag 2 prosent fra 2010 til 2011.

¹ Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.