4 Makroøkonomisk utvikling

Internasjonal økonomi

• Den økonomiske veksten i verdensøkonomien fortsetter å ta seg opp etter tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen. Utviklingen er imidlertid ujevn mellom land og regioner. Veksten er høy i framvoksende økonomier og utviklingsland, men mer moderat i mange industriland.

• Arbeidsledigheten, som økte markert i mange industriland, er fortsatt på et høyt nivå.

• IMF forventer en vekst i verdensøkonomien på 4,5 prosent i 2011, ned fra 5,0 prosent i 2010. Todelingen i oppgangen mellom framvoksende økonomier og industriland forventes å vedvare. Arbeidsledigheten anslås å gå moderat ned i år og neste år i industrilandene.

• Usikkerheten i utviklingen framover er stor, bl.a. knyttet til utviklingen i de offentlige finansene i flere land. For enkelte land i euroområdet har dette ført til uro i finansmarkedene. Vekstutsiktene vil kunne bli svekket dersom økningen i energiprisene som følge av uroen i Nord-Afrika og enkelte land i Midtøsten, blir langvarig.

Norsk økonomi

• Norsk økonomi har vært i en lavkonjunktur siden tidlig 2009, med moderat vekst i fastlandsøkonomien fram til og med første halvår 2010. I 3. kvartal slo veksten om til en klar konjunkturoppgang. I 4. kvartal var veksten igjen svak. Noe kan forklares med tilfeldig lav vekst i enkelte næringer. Veksten i 3. og 4. kvartal tyder samlet sett på at norsk fastlandsøkonomi var i en oppgangskonjunktur i andre halvår i fjor. 4. kvartalstallet indikerer likevel en viss usikkerhet om oppgangen hadde befestet seg skikkelig. Svært ekspansiv penge- og finanspolitikk bidro sterkt til å dempe og snu nedgangen i norsk økonomi. Etter en svak konsumutvikling i første halvår i fjor, var det særlig en klar konsumvekst i andre halvår som bidro til omslaget i økonomien. Også økte boliginvesteringer bidro til den økte veksten. Næringsinvesteringene falt noe tilbake i andre halvår i fjor, etter å ha økt markert i 2. kvartal. Samlet sett falt næringsinvesteringene også i 2010. Den tradisjonelle vareeksporten holdt seg omtrent uendret gjennom fjoråret, men hentet igjen mye av fallet fra tidligere i andre halvår 2009.

• Arbeidsmarkedet opplevde et markert omslag høsten 2008. Sesongjustert sysselsetting falt med nesten 35 000 personer fra 3. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009, noe som utgjør 1,3 prosent. I 2. kvartal i fjor var det igjen økning i sysselsettingen. Det svakere arbeidsmarkedet har bidratt til å redusere veksten i arbeidsstyrken og øke ledigheten. Gjennomsnittlig yrkesdeltakelse falt fra 73,9 prosent i 2008 til 71,9 prosent i fjor. Rekordhøy innvandring bidro likevel til vekst i arbeidsstyrken. Sommeren 2008 var den sesongjusterte ledigheten ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) på 2,3 prosent. Økningen i ledigheten fortsatte fram til våren 2010, da den kom opp i 3,7 prosent. Siden da har ledigheten blitt redusert. Januartallet til AKU viser en ledighet på 3,2 prosent.

• Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker alle i retning av at norsk økonomi vil være i en konjunkturoppgang i 2011. Veksten i BNP Fastlands-Norge antas å bli vel 3 prosent i år, om lag 1 prosentpoeng høyere enn i 2010. Årsaken til at veksten antas å ta seg opp er i hovedsak forventninger om klar vekst i investeringene. Ledigheten antas som årsgjennomsnitt å bli 3½ prosent i 2011, om lag det samme som i 2010.

4.1 Internasjonal økonomi

Oppgang i verdensøkonomien i 2010

Verdensøkonomien fortsetter å ta seg opp etter det kraftige tilbakeslaget mot slutten av 2008 og tidlig i 2009. Foreløpige tall for veksten i globalt BNP var ifølge IMF 5,0 prosent i 2010, opp fra -0,6 prosent i 2009 (kjøpekraftsjustert). Det var imidlertid store forskjeller mellom land og regioner. Mens oppgangen var på hele 7,2 prosent i framvoksende økonomier og utviklingsland, økte BNP i gjennomsnitt med 3,0 prosent i industrilandene. Veksten i India økte til nær samme nivå som i Kina på rundt 10 prosent, og også i Brasil var den over 7 prosent. Blant industrilandene bidro Tyskland, Japan og Sverige til å trekke veksten opp i fjor, mens aktivitetsveksten i flere av de øvrige landene i Europa var nokså laber. USA hadde en vekst nær gjennomsnittet til industrilandene, etter at veksttakten tok seg opp gjennom året.

Aktiviteten i industrilandene er blitt understøttet av en ekspansiv pengepolitikk. Styringsrentene holdes lave, og både i USA og Europa suppleres dette med såkalte kvantitative lettelser der sentralbanken påvirker de langsiktige rentene ved å kjøpe private og statlige papirer direkte i markedet. I flere land ble også finanspolitiske tiltak videreført i 2010 for å stimulere aktiviteten. Høy gjeld og konsolideringsbehov bidrar til å dempe den private etterspørselen.

Aktivitetsnivået i flere industriland er imidlertid fortsatt lavere enn det var for tre år siden, før krisen inntraff, jf. figur 4.2. Veksten har heller ikke vært sterk nok til å bidra til en vesentlig bedring i arbeidsmarkedene. Arbeidsledigheten i industrilandene økte markert i kjølvannet av finanskrisen, til oppunder 10 prosent i euroområdet og over 8 prosent i OECD-landene samlet sett. I enkelte land i Europa er ledigheten høyere enn dette, og unge arbeidstakere er blitt rammet hardest. I Spania var arbeidsledigheten på nær 20 prosent i 2010, og ungdomsledigheten på 40 prosent.

Kilde: IMF.

Kilde: Reuters EcoWin.

Kombinasjonen av støttetiltak overfor finanssektoren, aktiv motkonjunkturpolitikk for å dempe konsekvensene av finanskrisen samt virkningen av lavere skatteinngang og høyere utgifter til bl.a. arbeidsledighetstrygd (de automatiske stabilisatorene), har bidratt til kraftige budsjettsvekkelser i de fleste industriland. For OECD-landene sett under ett økte budsjettunderskuddet med 6½ prosentpoeng av BNP fra 2007 til 2009. Ifølge OECD vil underskuddene føre til at bruttogjelden vil fortsette å vokse, og passere 100 prosent av BNP i løpet av 2011. Gjelden var til sammenlikning i gjennomsnitt i overkant av 70 prosent i 2007. OECD har anslått at for å stabilisere offentlig sektors gjeld som andel av BNP, kreves det budsjettinnstramminger tilsvarende over 5 prosent av BNP i OECD-området samlet sett. Japan, USA, Storbritannia og enkelte mindre land må ifølge OECD stramme inn mer enn dette.

For enkelte land i euroområdet har bekymringer knyttet til bærekraften i de offentlige finansene ført til uro i finansmarkedene. Dette har i særlig grad vært tilfelle for Hellas og Irland, men oppmerksomheten har også vært stor knyttet til situasjonen i Portugal, Spania og Italia, og i den siste tiden også Belgia. Markedsaktørenes uro kommer til syne gjennom økte risikopåslag på rentene på landenes statsgjeld, jf. figur 4.3. I mai i fjor fikk Hellas kriselån fra EU og IMF for å avhjelpe situasjonen, og i november fikk Irland slik støtte. Den europeiske sentralbanken har også støttekjøpt statsobligasjoner. For Hellas og Irland er det utarbeidet stabiliseringsprogram som vilkår for redningspakkene med bl.a. krav om kutt i offentlige budsjetter. Alle EU-land har planer om å redusere sine offentlige budsjettunderskudd til under 3 prosent innen 2013 eller 2014.

Uroen knyttet til gjeldssituasjonen i enkelte europeiske land har i liten grad spredt seg til andre markeder og land, der situasjonen i finansmarkedene gjennomgående bedret seg gjennom fjoråret. Aksjemarkedene gikk opp i 2010 og risikopåslagene fortsatte å gå ned i penge- og obligasjonsmarkedene. Bankenes lånetilbøyelighet bedret seg, også til små- og mellomstore foretak. Boligprisene fortsatte imidlertid å falle i flere land.

Kilde: Reuters EcoWin og Finansdepartementet.

Utsikter til fortsatt gradvis vekst framover

IMF anslår i sin World Economic Outlook Update fra januar i år en vekst i industrilandene på 2½ prosent i 2011 og 2012. Dette samsvarer i stor grad med OECDs anslag i Economic Outlook fra november i fjor. Dette er ikke en sterk nok oppgang til å gi store bedringer i arbeidsmarkedet. OECD anslår at arbeidsledigheten i medlemslandene vil gå ned fra 8,3 prosent i 2010 til 8,1 prosent i 2011 og 7,5 prosent i 2012. En fortsatt ekspansiv pengepolitikk og oppgang i bedriftenes investeringer anslås å ville bidra til å trekke veksten opp, mens gjeldskonsolidering blant husholdninger og offentlig sektor vil virke dempende.

Veksten i framvoksende økonomier og utviklingsland ventes å holde seg høy framover, men noe lavere enn i 2010. IMF anslår en gjennomsnittlig vekst for denne gruppen land til rundt 6½ prosent i år og neste år. Veksten i Asia vil fortsatt være høyest, i Kina anslås den til om lag 9½ prosent i år og neste år og i India til 8 – 8½ prosent. I afrikanske land sør for Sahara anslås veksten å bli i området 5½ prosent.

Den høye veksten i framvoksende økonomier har også bidratt til økt etterspørsel etter og oppgang i prisene på olje, matvarer og andre råvarer de siste årene. En kald vinter på den nordlige halvkulen har bidratt til økt etterspørsel etter olje også fra industrilandene. Prisen har også vært påvirket av investorer som handler olje som et aktiva i sin investeringsportefølje. Oljeprisutviklingen er den siste tiden i tillegg blitt drevet opp som følge av uroen i Nord-Afrika og enkelte land i Midtøsten. Oljeprisen var mot slutten av mars i år på om lag 115 dollar per fat, opp fra en gjennomsnittlig pris på 80 dollar i 2010. Utviklingen framover vil bl.a. avhenge av den videre utviklingen i Nord-Afrika og Midtøsten, og av OPECs, og særlig Saudi Arabias respons til prisøkningen. I tillegg til at etterspørselen øker, er matvareprisene også økt som følge av avlingssvikt og naturkatastrofer i viktige produsentland.

Lav kapasitetsutnyttelse og høy arbeidsledighet har holdt prisveksten i industrilandene lav de siste årene. Økte priser på energi-, mat- og råvarer har imidlertid bidratt til å trekke opp konsumprisveksten i både USA og Europa de siste månedene. Den underliggende prisveksten er imidlertid fremdeles lav. I noen land, som for eksempel Storbritannia, bidrar økte indirekte skatter til høyere konsumprisvekst i 2011. I enkelte framvoksende økonomier har den høye aktivitetsveksten ført til tiltakende prisstigning og økt frykt for bobler og overoppheting.

IMF og OECD understreker at det er usikkerhet til anslagene, med en overvekt av nedsiderisiko:

• Anslagene bygger på at man vil håndtere gjeldsproblemene i de mest utsatte eurolandene og at uroen i finansmarkedene ikke spres til andre land i Europa. Dersom man skulle få en slik spredning, ville det bl.a. kunne føre til generelt økt risikoaversjon i privat sektor, fall i aksjekurser og dårlig kredittilgang til banker, husholdninger og bedrifter. Det ville i så fall kunne medføre lavere vekst både i euroområdet og i verdensøkonomien.

• Flere europeiske banker er videre i betydelig grad direkte eksponert mot statsgjeld fra utsatte land. Usikkerheten rundt enkeltstaters evne til å gjøre opp for seg kan derfor også bidra til at påslagene i penge- og kredittmarkedene øker og gjøre det dyrere for bankene å skaffe seg finansiering. Det vil i sin tur føre til strammere utlånspraksis til husholdninger og foretak.

• Anslagene bygger videre på at også andre land, bl.a. USA og Japan, kan legge fram troverdige planer om å reduserer budsjettunderskuddene og bygge ned gjelden til nivåer som er bærekraftige over tid. Dette er viktig for at privat sektor skal få den tilliten som skal til for å drive veksten videre. Etter at USA og Japan har utsatt sine innstrammingsplaner er dette enda viktigere enn før. En eventuell mistillit til statsfinansene i USA ville gi store konsekvenser for finansmarkedene også ellers i verden.

• Boligprisene har fortsatt å falle i bl.a. USA, Storbritannia, Spania og Irland. Ytterligere fall i boligprisene kan gi svakere vekst i husholdningenes forbruk og økte tap for bankene.

• Etter hvert som verdenshandelen har tatt seg opp igjen, har også de globale ubalansene i form av store overskudd i driftsregnskapet i noen land og underskudd i andre økt. En justering av valutakursene ville bidra til å korrigere ubalansene. Observatører peker bl.a. på at en styrking av Kinas valuta ville bidra til en slik justering. Andre trekker fram at de kvantitative lettelsene i USA fører til en svekking av dollaren, og at dette bidrar bl.a. til økt kapitalinnstrømming i flere framvoksende økonomier og tilhørende press på disse landenes valutakurser og aksje- og verdipapirpriser. Enkelte land har på denne bakgrunn iverksatt tiltak for å begrense kapitalbevegelene mot utlandet. Dersom ubalansene skulle utløse proteksjonistiske tiltak, ville det slå ut i uro i valutamarkedene og ha negative konsekvenser for handel og økonomisk vekst globalt.

• Den høye aktiviteten i Kina kan skape problemer i form av bobler i eiendomsmarkedet, svake finanser hos lokale myndigheter, og misligholdte lån i bankene. Kinesiske myndigheter har etter hvert innført ulike tiltak for å bremse bankenes utlånsvekst, og boligprisene har flatet ut. Om Kina skulle måtte stramme betydelig inn, vil det begrense veksten i internasjonal økonomi.

• Oljeprisen har de siste månedene steget markert som følge av uroen i Nord-Afrika og enkelte land i Midtøsten. Hvis oljeprisen holder seg på et høyt nivå framover, vil veksten i verdensøkonomien kunne bli lavere enn anslått.

Den økonomiske utviklingen varierer mellom land og regioner:

BNP i USA økte med 2,8 prosent i 2010. Lageroppbygging ga det største bidraget til veksten i fjor, men det var også positive bidrag fra bedriftsinvesteringene samt privat og offentlig konsum. Nettoeksporten og boliginvesteringene trakk i motsatt retning. Mot slutten av året ble det inngått et skatteforlik som bl.a. innebærer en to-års videreføring av skattelettelser og videreføring av den midlertidige økningen i maksimumsperioden for arbeidsledighetstrygd. Tiltakene vil bidra til økt vekst i 2011. Presidenten la i midten av februar fram forslag om innstramminger i budsjettet fra 2012, med ambisjoner om å redusere underskuddet fra 10,9 prosent av BNP i 2011 til 3,2 prosent ved utgangen av 2015. IMF anslår BNP-veksten i USA i inneværende år til 3,0 prosent, før den avtar til 2,7 prosent i 2012. Arbeidsledigheten i USA var på 9,6 prosent i 2010, mens sysselsettingen økte med om lag 1,2 mill. personer gjennom året. Antall langtidsledige har økt, og 4,1 prosent av arbeidsstyrken har nå vært uten arbeid i 27 uker eller mer. I 2011 anslår OECD at ledigheten faller til 9,3 prosent, og videre til 8,7 prosent til neste år.

BNP-veksten i euroområdet var 1,7 prosent i 2010. Veksten har i stor grad blitt drevet av privat konsum, lageroppbygging og nettoeksporten, mens offentlig forbruk og bedrifts- og boliginvesteringene trakk i motsatt retning. Det har imidlertid vært store forskjeller mellom landene, der høy vekst i Tyskland fram til nå har trukket veksten opp. I Spania, Italia og Frankrike var veksten i BNP på mellom -0,1 til 1,6 prosent. De varslede innstrammingene i budsjettene vil bidra til å redusere etterspørselen og aktiviteten i mange land. IMF anslår en vekst i euroområdet samlet på 1,5 og 1,7 prosent i hhv. 2011 og 2012. Veksten i Tyskland anslås å falle ned til rundt 2 prosent i disse årene, mens de andre store landene forventes å få en vekst som er bare svakt høyere enn i 2010.

Storbritannia hadde en vekst på 1,4 prosent i fjor. Oppsving i investeringene, industriproduksjonen og eksporten gjennom de tre første kvartalene bidro til veksten. Forbruksveksten har vært noe mer avdempet. Veksten i BNP var negativ i 4. kvartal. Myndighetene har vedtatt kraftige budsjettinnstramminger for å redusere budsjettunderskuddet i løpet av fem år. Fra årsskiftet ble momsen økt fra 17,5 til 20 prosent og reduksjoner i antallet offentlig ansatte er påbegynt. Det vil innføres frys i offentlige lønninger, trygdeavgiften vil øke og barnetrygden behovsprøves. Den økte momsen har, sammen med et svakere pund og økte energi- og matvarepriser bidratt til at konsumprisveksten har økt til 4 prosent. Underliggende inflasjon er imidlertid fortsatt lav. IMF anslår en vekst i Storbritannia i 2011 og 2012 på 2 og 2,3 prosent henholdsvis.

Etter å ha blitt hardt rammet av finanskrisen, skjøt veksten i Sverige fart i fjor, og i løpet av høsten 2010 kom BNP-nivået tilbake til nivået fra starten av 2008. Husholdningenes forbruk har vært den viktigste driveren bak veksten, og også boliginvesteringene har tatt seg godt opp. Mye av verdiskapingen har gått til å bygge opp lagre igjen, etter en markert nedbygging gjennom krisen. Consensus Forecasts anslår en vekst i Sverige på henholdsvis 4,1 og 2,9 prosent i år og neste år, ned fra 5,5 prosent i 2010.

I Japan steg BNP med 3,9 prosent i fjor, og var blant de landene som trakk veksten i verdensøkonomien opp. IMF anslo tidligere i år at BNP-veksten i 2011 ville reduseres til 1,6 prosent. Jordskjelvet og tsunamien som rammet landet i mars i år førte til tap av menneskeliv og store materielle skader. Det er fremdeles uklart hvor stort omfanget av naturkatastrofen er, noe som bl.a. vil avhenge av hva som videre skjer med de skadde atomkraftanleggene. Ifølge japanske myndigheter står den hardest rammede regionen for om lag 4 prosent av Japans BNP. Med mindre det utvikler seg til en alvorlig strålingsulykke som rammer tett befolkede områder lenger sør, eller at problemene med strømforsyningen vil vedvare i lang tid, er det grunn til å tro at skadeomfanget rent økonomisk blir begrenset. Verdensbanken anslår at ulykken vil redusere BNP med 0,25-0,5 prosentpoeng i inneværende år. Japan utgjør om lag 9 prosent av verdens BNP (og i underkant av 6 prosent kjøpekraftsjustert). Virkningen av jordskjelvet på verdensøkonomien vil derfor trolig være moderat.

I flere framvoksende økonomier i Asia har aktiviteten økt videre gjennom 2010. Kina hadde en vekst på 9,1 prosent i 2009 og 10,3 prosent i 2010, og passerte med det Japan som verdens nest største økonomi. Myndighetene kompenserte bortfall av eksportetterspørselen høsten 2008 og i 2009 bl.a. ved å løse opp på kredittpolitikken og ved å øke de offentlige investeringene betydelig. Investeringene vokser med 25 prosent nominelt på årsbasis, og er den viktigste driveren av veksten. Innenlandsk forbruk utgjør på den annen side en stadig mindre del av økonomien. For å unngå overoppheting i økonomien har sentralbanken hevet styringsrenten tre ganger det siste året, sist gang i februar. I myndighetenes femårsplan som ble lansert i oktober i fjor, ble det varslet ambisjoner om å vri utviklingen fra en vekstmodell basert på investeringer, industri og eksport mot tjenester og innenlandsk konsum. Det vil kreve strukturelle reformer bl.a. knyttet til det sosiale sikkerhetsnettet. I planen er det tilkjennegitt ambisjoner om 7 prosent årlig BNP-vekst, dvs. under veksten de siste årene. IMF anslår en vekst i Kina på 9½ prosent i år og neste år. India er i global målestokk fortsatt en relativt liten økonomi. Den økonomiske veksten er imidlertid sterk, og flere forhold tyder på at den kan fortsette. Det bor 1,2 mrd. mennesker i landet, og demografien er gunstig. Hovedutfordringer knytter seg bl.a. til mangelfull infrastruktur og befolkningens lave utdanningsnivå. Indias vekst er ikke eksportrettet på samme måte som Kinas, men er kommet innen tjeneste- og servicenæringer tilpasset innenlandske behov. IMF anslår en vekst i India på vel 8 prosent i 2011 og 2012, ned fra 8,7 prosent i fjor.

4.2 Norsk økonomi

4.2.1 Konjunktursituasjonen

Norske konjunkturer snudde til nedgang rundt årsskiftet 2007/2008. Virkningene av finanskrisen forsterket nedgangen og BNP falt mot slutten av 2008. I 2009 fortsatte nedgangskonjunkturen, men fallet i BNP for Fastlands-Norge stoppet opp i 2. kvartal. På grunn av den markerte nedgangen i 4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009 viser foreløpige nasjonalregnskapstall at BNP for Fastlands-Norge var 1,3 prosent lavere i 2009 enn i 2008. I 4. kvartal 2009 og første halvår 2010 vokste BNP for Fastlands-Norge med vel 2 prosent regnet som årlig rate, noe som indikerte at økonomien kunne være nær en konjunkturbunn. Dette ble bekreftet av foreløpige nasjonalregnskapstall for 3. kvartal i fjor, som viste en klar konjunkturoppgang. I 4. kvartal var veksten igjen svak, men noe kan forklares med tilfeldig lav vekst i enkelte næringer. Sesongjustert økte BNP Fastlands-Norge med nesten 3 prosent fra første til andre halvår i fjor, regnet som årlig rate. Dette tyder på at fastlandsøkonomien var i en oppgangskonjunktur i andre halvår i fjor. 4. kvartalstallet indikerer likevel en viss usikkerhet om oppgangen hadde befestet seg skikkelig. Fra 2009 til 2010 var veksten i BNP Fastlands-Norge 2,2 prosent. En svak utvikling i oljeproduksjonen har bidratt til at veksten i BNP-totalt har vært lavere enn for Fastlands-Norge i flere år. I 2010 var det vekst i BNP-totalt på 0,4 prosent, mot et fall på 1,4 prosent året før.

*Tallene for 2008, 2009 og 2010 er foreløpige

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Konjunkturnedgangen gjennom 2008 kom først og fremst som følge av en nedgang i husholdningenes boliginvesteringer og konsum. Nedgangen i husholdningenes etterspørsel skyldtes blant annet en kraftig økning i realrenta. I 2009 var det i første rekke eksporten og næringslivsinvesteringene som bidro til å forsterke konjunkturnedgangen. I tillegg fortsatte den negative utviklingen i boliginvesteringene. Den sterke veksten i offentlig etterspørsel bidro sammen med et relativt høyt nivå på petroleumsinvesteringene til å dempe nedgangen i norsk økonomi i denne perioden. Konjunkturomslaget i andre halvår i fjor kom etter en økning i husholdningenes etterspørsel etter konsumvarer og boliger. Også næringslivsinvesteringene tok seg opp. Etter et sterkt fall i den tradisjonelle vareeksporten i 2009, hentet eksporten seg inn igjen i 2010. Økt eksport av tradisjonelle varer henger sammen med ganske høy vekst internasjonalt i 2010.

I forskriften for pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.

Siden høsten 2008 og gjennom store deler av 2009 har rente- og valutakursutviklingen bidratt klart ekspansivt til utviklingen i norsk økonomi. Internasjonal finansuro bidro til at pengemarkedsrentene var unormalt høye sett i forhold til styringsrenta i 2007 og 2008. Påslaget på styringsrentene ble ekstra stort etter Lehman Brothers-konkursen 15. september 2008. Det samme var tilfellet i de fleste andre OECD-land. Pengemarkedsrenta nådde en topp i Norge med 7,9 prosent i oktober 2008. Etter dette ble styringsrentene i Norge og internasjonalt satt kraftig ned, og pengemarkedsrentene gikk enda mer ned som følge av at rentepåslaget ble gradvis mindre. I Norge kom den siste reduksjonen i styringsrenten 17. juni 2009. Renten ble da satt ned til 1,25 prosent. Utsikter til ny oppgang i norsk økonomi gjennom 2009 bidro til at Norges Bank økte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i oktober 2009, og ytterligere 0,5 prosentpoeng fram til mai 2010. Siden da har styringsrenten ligget i ro på 2,0 prosent. Norges Bank har imidlertid varslet videre oppgang i styringsrenten i løpet av 2. kvartal 2011. I vel et år har den norske pengemarkedsrenten ligget om lag ½ prosentpoeng over styringsrenten. Påslaget har dermed i denne perioden vært omtrent ¼ prosentpoeng høyere enn før den internasjonale finansuroen.

Kilde: Norges Bank.

Kronekursen har beveget seg mye i perioden med uro i de internasjonale finansmarkedene. I gjennomsnitt kostet euroen 8,73 kroner i 2009 mot 8,22 kroner i 2008, en økning på 6,2 prosent. Norske kroner svekket seg enda mer mot amerikanske dollar i den samme perioden, men styrket seg mot blant andre britiske pund og svenske kroner. Målt med den importveide kronekursen var krona 3,3 prosent svakere i 2009 sammenliknet med 2008. Fra januar 2008 og fram til og med august 2008 lå kronekursen målt mot euro for det meste mellom 7,9 og 8,0, men etter dette svekket krona seg kraftig, til rundt 10 kroner ved utgangen av 2008. I gjennomsnitt kostet en euro 9,40 kroner i desember 2008, 14,7 prosent svakere enn gjennomsnittlig 2007-nivå. Også mot den amerikanske dollaren svekket krona seg markert høsten 2008. I løpet av første kvartal 2009 styrket imidlertid krona seg kraftig, og styrkingen fortsatte gjennom 2009. I 2010 har krona vært relativt stabil både mot euro og amerikanske dollar. Krona styrket seg imidlertid noe i løpet av desember i fjor. I 1. kvartal 2011 har prisen for en euro for det meste variert mellom 7,7 og 7,9, mot et årsgjennomsnitt på 8,0 i 2010. Den amerikanske dollaren kostet omtrent 5,6 kroner i slutten av mars 2011. Kronen var med dette vel 7 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet for dollarkursen i 2010. I vedlegg 3 er det redegjort nærmere for valutakursutviklingen.

Disponibel realinntekt i husholdningene steg med 3,7 prosent i 2010, mot 4,5 prosent året før. Den reduserte inntektsveksten kan i stor grad føres tilbake til renteforløpet. Konsumprisveksten var bare litt høyere i 2010 enn i 2009. Den nominelle lønnsveksten var noe lavere i fjor enn i 2009, mens sysselsettingen var om lag uendret. Inntektsutviklingen i husholdningene er nærmere beskrevet i kapittel 5.

Fra 2003 til 2007 økte forbruket i husholdninger og ideelle organisasjoner med 22 prosent, eller i gjennomsnitt 5½ prosent årlig. I 2008 falt forbruksveksten til 1,6 prosent, og var omtrent uendret fra 2008 til 2009. Bak utviklingen med uforandret forbruk fra 2008 til 2009 lå en markert nedgang i forbruket gjennom 2008. Nedgangen hang blant annet sammen med at fallet i eiendoms- og aksjeprisene i 2008 gjorde at husholdningene ønsket å øke forholdet mellom inntekter og gjeld gjennom å øke sparingen. Dessuten kan mangelen på likviditet ha begrenset forbruksveksten i denne perioden. Først andre halvår 2009 tok forbruket seg opp. Fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009 steg forbruket i husholdningene med 3,2 prosent. I første halvår i fjor falt forbruksveksten igjen, og i 2. kvartal var veksten så vidt negativ. Det lave forbruket i første halvår i fjor skyldtes trolig en kombinasjon av flere forhold, som svært høye strømregninger etter den kalde vinteren, forkuddsbetaling av unormalt mye restskatt ettersom de lavere renteutgiftene i 2009 hadde redusert skattefradragene og en nedgang i reiseaktiviteten etter vulkanutbruddet på Island. I andre halvår tok imidlertid forbruket seg opp, og i 2010 som helhet økte forbruket med 3,6 prosent sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2009.

Investeringene i fast kapital økte med rundt 12 prosent årlig i perioden 2003-2007. I 2008 ble veksten redusert til 2 prosent, og i 2009 var det en nedgang på 7,4 prosent. Det var spesielt sterk nedgang i boliginvesteringene i 2008 og 2009, som samlet sett ble redusert med om lag 30 prosent i disse to årene. Også investeringene i næringslivet i fastlandsøkonomien vokste mindre i denne perioden. Veksten var likevel positiv i 2008, men næringslivsinvesteringene falt 15,4 prosent i 2009. Gjennom 2010 har fallet i både bolig- og næringslivsinvesteringene stoppet opp, og snudd til oppgang. Som årsgjennomsnitt ble likevel investeringsveksten negativ med henholdsvis 3,5 og 4,2 prosent for hver av disse to investeringsartene. Samlet sett falt investeringene i fast kapital med 8,9 prosent fra 2009 til 2010. Også i offentlig forvaltning falt investeringene i fjor, med 5,9 prosent, mot en vekst på 7 prosent året før. Hovedårsaken til denne nedgangen er at det ble kjøpt en fregatt mindre enn i 2009.

Internasjonal konjunkturnedgang gjorde at den tradisjonellevareeksporten falt markert i 4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009, etter flere år med sterk eksportvekst. På årsbasis ble eksporten av tradisjonelle varer redusert med 8,2 prosent fra 2008 til 2009. Av de store eksportvaregruppene var det særlig eksporten av metaller og treforedlingsprodukter som falt mye i denne perioden. I andre halvår 2009 kom en markert oppgang i den tradisjonelle vareeksporten, etter økt eksport av viktige produkter som metaller, verkstedsprodukter, kjemiske råvarer og kjemiske og mineralske produkter. Det var dessuten sterk vekst i eksporten av oppdrettsfisk og fiskeprodukter gjennom hele 2009. Samlet sett økte eksporten av tradisjonelle varer med 5,0 prosent fra 2009 til 2010. Det var sterk økning i eksporten av kjemiske- og mineralske produkter og kjemiske råvarer, mens eksporten av verkstedsprodukter utviklet seg svakt. Eksportnedgang for råolje og naturgass medførte at eksporten samlet gikk ned i 2010. I takt med en avdemping i konsumet og i investeringsaktiviteten, viste også importen nedgang i 2009, på hele 11,4 prosent. Økt konsum og investeringsaktivitet gjennom 2010 har bidratt til ny fart i importen. I 2010 økte importen med 8,7 prosent.

Høye oljepriser har bidratt til at overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet har vært meget høyt i flere år. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 205 kroner per fat i 2003 til 536 kroner per fat i 2008. Gjennom 2008 falt imidlertid oljeprisen betydelig. Fallet stoppet opp tidlig i 2009, og oljeprisen steg gjennom resten av året. En viktig årsak til dette var at OPEC reduserte oljeproduksjonen ved tre anledninger gjennom 2008. Gjennomsnittsprisen i 2009 ble 388 kroner per fat. I 2010 har oljeprisen ligget relativt stabilt. Som gjennomsnitt over fjoråret var prisen 484 kroner per fat. I takt med økende oljepris, kom overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet opp i vel 450 milliarder kroner i 2008. I 2009 falt overskuddet til om lag 310 milliarder kroner, og i 2010 var overskuddet 320 milliarder kroner.

Fra og med statsbudsjettet for 2002 har finanspolitikken vært utformet med utgangspunkt i handlingsregelen for finanspolitikken. Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken sikte mot en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene, i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Regelen er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal tilsvare den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland (Petroleumsfondet) ved inngangen til budsjettåret, der forventet realavkastning er satt til 4 prosent.

I Nasjonalbudsjettet 2011 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2008 anslått til 65,9 milliarder kroner. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjorde det 3,8 prosent, og målt som andel av pensjonsfondet utgjorde det 3,3 prosent. Fram til 2010 økte underskuddet til 6,4 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Målt som andel av pensjonsfondet utgjorde underskuddet 4,7 prosent både i 2009 og 2010. For 2011 anslås det reelt sett uendret budsjettunderskudd. Siden pensjonsfondets verdi steg gjennom 2010, blir avstanden til 4-prosentsregelen dermed redusert i 2011. Budsjettunderskuddet for 2011 ble med dette anslått til å tilsvare 4,2 prosent av pensjonsfondets verdi ved inngangen til 2011. Anslaget for strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2010 ble satt ned med vel 5 mrd. kroner i nysaldert budsjett for 2010, som ble lagt fram i desember i fjor. Av dette kan drøyt 3 milliarder kroner knyttes til en økning i anslaget for strukturelle skatter som også kan ha betydning for anslaget for 2011. Finansdepartementet vil som vanlig legge fram oppdaterte anslag for strukturelt, oljekorrigert underskudd i revidert nasjonalbudsjett i mai.

4.2.2 Arbeidsmarkedet

Ifølge nasjonalregnskapet økte sysselsettingen sterkt fra begynnelsen av 2006 til og med 3. kvartal 2008. Fra 2006 til 2007 økte sysselsettingen med 100 000 personer, eller 4,1 prosent. Dette er den høyeste årlige sysselsettingsveksten som er registrert på mer enn 40 år. I konjunkturoppgangene på 1970, -80, og -90 tallet var årsveksten på det meste om lag 60 000 personer. Sysselsettingsveksten fra 2007 til 2008 var 3,2 prosent på årsbasis. Konjunkturnedgangen bidro til en nedgang i den sesongjusterte sysselsettingen fra 3. til 4. kvartal 2008. Sysselsettingen var 0,4 prosent lavere i 2009 sammenliknet med 2008. Som følge av økt sykefravær, redusert overtid og flere permitteringer var nedgangen i timeverkene i 2009 1,1 prosentpoeng større enn nedgangen i antall sysselsatte personer. Nedgangen fortsatte i 1. kvartal 2010, men deretter var det en moderat økning. På årsbasis ble det likevel et fall på 0,2 prosent i 2010. Nedgangen i arbeidstid per sysselsatt i 2009 ble reversert i fjor, blant annet gjennom en markert nedgang i sykefraværet. Antall utførte timeverk steg med 0,6 prosent i fjor.

Økningen i sysselsettingen fra 2005 fram til utgangen av 2008 kom på bred basis med betydelig vekst så vel i industri som tjenesteytende næringer, både privat og offentlig. Også bygge- og anleggsvirksomheten hadde sterk sysselsettingsvekst fram til og med 2007. Etter en vekst på vel 2 prosent i 2008, falt sysselsettingen innen bygge- og anleggsvirksomheten med vel 4 prosent i 2009. I 2010 har det vært klarest nedgang i sysselsettingen innen industrien. Også varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, post og telekommunikasjon og forretningsmessig tjenesteyting opplevde også en klar sysselsettingsnedgang i fjor. Sysselsettingen i offentlig sektor økte i fjor.

Utvidelsen av EU med nye medlemsland fra Øst-Europa 1. mai 2004 har ført til økt arbeidsinnvandring til Norge. Arbeidsinnvandringen ble redusert i 2009, men har tatt seg opp igjen i 2010. Det er imidlertid vanskelig å måle omfanget av arbeidsinnvandringen, blant annet som følge av et økt omfang av kortvarig arbeidsinnvandring. I nasjonalregnskapet blir deler av denne arbeidsinnsatsen registrert som import av tjenester. Dette omfatter personer fra utlandet som jobber i utenlandske bedrifter på oppdrag i Norge under ett år. Etter å ha falt med 5,5 prosent i 2009, økte importen av tjenester med 6,3 prosent i fjor. Se boks 4.1 for en oversikt over hvordan arbeidsinnvandringen fanges opp i ulike statistikker.

Som følge av den sterke veksten i arbeidsinnvandringen og familiegjenforeninger, har det de siste årene vært en rekordhøy vekst i antall innvandrere som har bosatt seg i Norge. Ifølge befolkningsstatistikken til SSB bodde det noe i overkant av 4 920 000 personer i Norge 1. januar 2011. Befolkningsveksten i 2010 på vel 62 000 personer, eller 1,3 prosent, var det samme som i toppåret 2008. En rekordhøy nettoinnvandring fra utlandet på 42 346 personer forklarer om lag to tredjedeler av samlet befolkningstilvekst. Antallet utenlandske statsborgere i Norge utgjorde 7,5 prosent av folkemengden ved årsskiftet. Det var antallet polske statsborgere som økte mest i 2010, slik tilfellet har vært i alle år siden 2004.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer (endringer i yrkesaktiviteten for ulike grupper). Gitt konstante yrkesfrekvenser etter kjønn, alder, utdanningsnivå og utdannings- og pensjonsmottakerstatus, er befolkningsutviklingen med null nettoinnvandring beregnet å bidra til å øke arbeidsstyrken med om lag 3 000 i 2010 og 2011. Tilsvarende beregninger viser en samlet bidrag til vekst i arbeidsstyrken fra 2004 til 2008 på 30 000 personer. Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) økte arbeidstyrken med nær 200 000 personer i denne perioden. Selv om det er usikkert hvor mye av dette som skyldes økt innvandring, tyder tallene på at det også har vært en klar økning i yrkesfrekvensene gjennom disse årene. Det svakere arbeidsmarkedet fra og med 2. halvår 2008 har bidratt til å redusere veksten i arbeidsstyrken. Fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009 ble arbeidsstyrken ifølge AKU redusert med 20 000 personer, mot en vekst på hele 86 000 personer i samme tidsrom året før. Fram til 4. kvartal 2010 har arbeidsstyrken igjen økt, og var da sesongjustert 20 000 personer høyere enn i 3. kvartal 2008. Fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009 var nedgangen særlig stor blant menn mellom 15-24 år, mens kvinner i samme aldersgruppe opplevde en mindre nedgang. Nedgangen i arbeidsstyrken denne perioden har spesielt kommet ved økt tilstrømming til høyere utdanning og at flere eldre har gått over i pensjon. Det er usikkert i hvilken grad mindre arbeidsinnvandring kan ha bidratt. Økningen det siste året har kommet både blant menn og kvinner. Økningen har imidlertid vært sterkest blant eldre menn. Arbeidsstyrken blant kvinner i alderen 15-24 år har blitt redusert. Andelen av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år i arbeidsstyrken, har økt fra 72,0 prosent i 2006 til 73,9 prosent i 2008. I 2009 og 2010 falt andelen til henholdsvis 72,8 og 71,9 prosent.

Kilde: SSB og Arbeids- og velferdsetaten.

Ifølge AKU lå arbeidsledighetsraten relativt stabilt rund 2,5 prosent gjennom hele 2007 og fram til høsten 2008. Etter dette tok ledigheten til å øke. AKU publiserer sesongjusterte tall som tre måneders glidende gjennomsnitt, og i perioden februar-april 2009 var den sesongjusterte ledigheten kommet opp i 3,2 prosent. Ledighetsraten var om lag uforandret på dette nivået ut 2009, men tok da til å øke noe igjen fram til våren 2010. Ledigheten lå stabilt på om lag 3,5 prosent fram mot slutten av 2010. Deretter har ledigheten falt. I perioden desember 2010-februar 2011 var den sesongjusterte ledighetsraten 3,2 prosent. Antall deltidssysselsatte som ønsker lengre arbeidstid (undersysselsatte) økte med 7 000 personer fra 2009 til 2010. Totalt var det 67 000 undersysselsatte personer i 4. kvartal i fjor, det samme som årsgjennomsnittet. Summen av alle arbeidstimene arbeidsledige og de undersysselsatte ønsket å arbeide i 4. kvartal 2010, svarer til 98 000 heltidsjobber. Dette er en økning på 15 000 heltidsjobber fra samme kvartal året før.

Personer på tiltak og registrerte ledige hos Arbeids- og velferdsetaten har hatt en noe sterkere økning enn AKU-ledigheten fram til høsten 2009. Ved utgangen av oktober 2009 var den sesongjusterte summen av personer på tiltak og registrerte ledige økt til vel 92 000 personer, en økning på 42 000 personer siden juli året før. Ledigheten holdt seg om lag på dette nivået fram til våren 2010. Siden da har antallet ledige blitt redusert. Ved utgangen av mars 2011 var 84 400 personer enten på tiltak eller registrerte ledige. Dette er en sesongjustert nedgang på nesten 5 000 personer siden utgangen av 2010. Antall personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak har blitt redusert fra vel 21 400 i mars 2010 til 18 000 personer i mars 2011. Den svakt positive utviklingen i arbeidsmarkedet det siste året illustreres også ved at antall ledige stillinger annonsert i media eller meldt til Arbeids- og velferdsetaten har økt noe i samme periode.

Arbeids- og velferdsetaten regner arbeidsledige med en varighet på 26 uker eller lenger som langtidsledige. I 2010 falt den registrerte korttidsledigheten, mens langtidsledigheten økte. I 2009 steg både korttidsledigheten og langtidsledigheten. Ved utgangen av mars 2011 utgjorde de langtidsledige 44,8 prosent av de ledige, mot 40,7 prosent et år tidligere.

Fra utgangen av mars 2010 til utgangen av mars 2011 opplevde nesten alle fylkene redusert ledighet. Det var en liten økning i ledigheten i Nordland, og nær uendret ledighet i Oppland og Østfold. I Rogaland, Nord-Trøndelag og Finnmark gikk ledigheten mest ned. Ledighetsraten var ved utgangen av mars i år lavest i Sogn og Fjordane og Rogaland med 2,2 prosent. Den høyeste ledigheten hadde Oslo og Østfold med henholdsvis 3,5 og 3,7 prosent.

Fra mars 2010 til mars 2011 har det blant yrkesgruppene vært størst prosentvis økning i ledigheten innen undervisning, helse, pleie og omsorg med en økning på 16 prosent. Størst nedgang har det vært innen industri-, bygg- og anleggsarbeid og ingeniør- og ikt-fag der nedgangen har vært på 15-18 prosent. Nivået på ledigheten var ved utgangen av mars 2011 høyest i yrker innen bygg og anlegg med 5,9 prosent, industri med 4,3 prosent og reiseliv og transport på 4,2 prosent. Med bare 0,8 prosent ledige var det færrest ledige blant undervisningsarbeidere. Blant ingeniør- og ikt-arbeidere, ledere og helse, pleie- og omsorgsarbeidere var ledigheten 1,2 prosent.

4.2.3 Utsiktene for 2011

Det ligger an til at lavkonjunkturen i den norske økonomien fortsetter i 2011, men med vekstrater som indikerer at lavkonjunkturen avdempes. Veksten i BNP Fastlands-Norge antas å bli noe over 3 prosent i år, om lag 1 prosentpoeng høyere enn i fjor. Årsaken til at veksten antas å ta seg opp er i hovedsak forventninger om klar vekst i investeringene.

Nedenfor følger en kort gjennomgang av de siste publiserte prognosene for utviklingen i norsk økonomi framover fra Finansdepartementet (oktober 2010), Norges Bank (mars 2011) og Statistisk sentralbyrå (SSB) (februar 2011). Prognosene til SSB og Norges Bank er basert på en pengemarkedsrente på 2¾ prosent i 2011. Finansdepartementet legger til grunn en pengemarkedsrente på 3¼ prosent. Finansdepartementet antok i sin analyse, som er nesten et halvt år eldre enn de andre, at krona som årsgjennomsnitt svekkes med 2 prosent i 2011. SSB og Norges Bank antok en svak styrking av kronekursen.

SSB, Norges Bank og Finansdepartementet antar at husholdningenes forbruk øker med om lag 3,5 prosent fra 2010 til 2011. Høyere rentekostnader bidrar til å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekt i 2011. Økt sysselsetting og lavere konsumprisvekst trekker i motsatt retning. SSB anslår at inntektsveksten blir 3,1 prosent i 2011, mot 3,8 prosent året før. Alle prognosemakerne forventer lavere konsumprisvekst i 2011 enn i 2010. Anslagene på prisveksten målt ved KPI i 2011 er 1,8 prosent hos SSB og Finansdepartementet, og 1½ prosent hos Norges Bank. Konsumet i offentlig forvaltning ventes å øke med vel 2 prosent i år.

Endringer i bruttoinvesteringer i fast kapital har tradisjonelt vært viktige for konjunkturutviklingen, og det er ofte knyttet spesielt stor usikkerhet til investeringsutviklingen. Alle de tre institusjonene forventer en klar økning i investeringsaktiviteten i 2011. Finansdepartementet legger til grunn en økning i petroleumsinvesteringene på 6 prosent i år. SSB og Norges Bank antar at petroleumsinvesteringene øker med henholdsvis 10,5 og 12½ prosent i 2011. Investeringene i Fastlands-Norge er av disse to institusjonene samtidig antatt å øke med henholdsvis 6,8 og 9¾ prosent. Finansdepartementet gir ikke anslag på de samlede fastlandsinvesteringene, men investeringene i offentlig sektor, boliger og næringslivet er i dets prognoser antatt å øke klart i år. Investeringsveksten kommer etter en klar nedgang i fjor, og er en viktig faktor bak den antatte konjunkturoppgangen.

Som årsgjennomsnitt ventes den økonomiske veksten hos våre handelspartnere å avdempes noe i 2011 etter gjeninnhentingen i 2010. Varslede innstramninger i finanspolitikken i enkelte land bidrar til det. Dette innebærer at økningen i tradisjonellvareeksport kan bli noe mindre i år enn i fjor. I 2010 økte den tradisjonelle vareeksporten med 5,0 prosent. SSB venter at veksten i år blir 3,6 prosent, og Finansdepartementet har et anslag på 4,9 prosent. Norges Banks anslag er på 6¼ prosent, men det inkluderer eksport av tjenester fra Fastlands-Norge.

Alle prognosemakerne venter redusert oljeproduksjon i 2011, som i tidligere år på 2000-tallet. SSB og Finansdepartementet anslår at oljeprisene som årsgjennomsnitt blir nær 500 kroner per fat i 2011. I 2010 var gjennomsnittlig oljepris 484 kroner per fat. Overskuddet på driftsbalansen ventes av SSB å holde seg uendret på vel 320 milliarder kroner i 2011.

Prognosene peker mot en klar økning i antall sysselsatte i 2011. SSB har det høyeste anslaget, med en vekst på 1,5 prosent. Norges Bank og Finansdepartementet venter en vekst på henholdsvis 1¼ og 0,6 prosent. Ifølge prognosene vil arbeidsledigheten målt ved AKU som årsgjennomsnitt holde seg noenlunde uendret på om lag 3,5 prosent i 2011.

SSBs anslag for lønnsveksten i 2011 er 3,6 prosent. Norges Banks tror lønnsveksten blir noe høyere (4 prosent) og Finansdepartementet antar at den blir noe lavere (3¼ prosent).