6 Den samlede inntektsutviklingen
Disponibel realinntekt for Norge økte i 2010 med 4,2 prosent. Produksjonsvekst i Fastlands-Norge og positiv endring i bytteforholdet overfor utlandet bidro mest til veksten.
Lønnskostnadsandelen – lønnskostnader i prosent av faktorinntekt – i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge viste en nedgang på nærmere 2 prosentpoeng i 2010. For industrien var lønnskostnadsandelen i 2010 på nivå med 2009.
6.1 Disponibel inntekt for Norge
Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge var vel 6,4 prosent høyere i 2010 enn i 2009. Det meste av dette kom fra økt lønnsomhet både i produksjonsvirksomhet på sokkelen og på fastlandet. I tillegg bidro en klar økning i formuesinntekter fra utlandet. For første gang på tre år var nettobidraget fra formuesinntekter og lønn til utlandet positivt.Disponibel inntekt for Norge anslås til vel 2115,6 milliarder kroner, som svarte til 432 700 kroner per innbygger.
Tabell 6.1 Inntektsutviklingen for Norge. Milliarder kroner (løpende priser)1.
2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008* | 2009* | 2010* | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Bruttonasjonalprodukt | 1536,9 | 1532,3 | 1593,8 | 1743,0 | 1945,7 | 2159,6 | 2271,6 | 2516,8 | 2380,9 | 2 505,1 | |
- | Kapitalslit | 213,7 | 217,8 | 222,8 | 235,1 | 247,9 | 265,1 | 291,9 | 335,0 | 352,5 | 370,5 |
= | Nettonasjonalprodukt | 1323,2 | 1314,5 | 1371,0 | 1507,9 | 1697,8 | 1894,5 | 1979,7 | 2181,8 | 2028,4 | 2 134,6 |
+ | Formuesinntekt og lønn fra utlandet, netto | 1,4 | 4,7 | 9,9 | 3,4 | 13,5 | 1,6 | -7,3 | -11,1 | -14,0 | 10,3 |
= | Nasjonalinntekt | 1324,6 | 1319,2 | 1380,9 | 1511,3 | 1711,3 | 1896,1 | 1972,5 | 2170,7 | 2014,3 | 2 144,8 |
+ | Stønader og løpende overføringer til utlandet, netto | -14,2 | -17,4 | -20,6 | -17,6 | -17,2 | -19,1 | -20,5 | -20,9 | -26,7 | -29,3 |
= | Disponibel inntekt for Norge | 1310,3 | 1301,8 | 1360,3 | 1493,7 | 1694,1 | 1876,9 | 1952,0 | 2149,8 | 1987,7 | 2 115,6 |
* Foreløpige tall.
1 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
I 2010 økte disponibel realinntekt for Norge med 4,2 prosent mot en nedgang på 10,8 prosent året før. Sett over en lengre periode har det vært en betydelig samlet realinntektsvekst. Fra konjukturbunnen i 2002 har disponibel realinntekt økt med 30 prosent.
Figur 6.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før.
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Endringen i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet. Vekstbidragene er vist i tabell 6.2, og bidraget fra produksjonsvekst er splittet opp i vekst i henholdsvis petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.
Produksjonsnedgang i petroleumsvirksomheten i 2010 trakk disponibel realinntekt ned med 1,7 prosentpoeng. I 2009 var bidraget fra produksjonen i petroleumsvirksomheten -0,4 prosentpoeng. Produksjonsutviklingen i øvrige næringer trakk opp disponibel realinntekt med 2,0 prosentpoeng i 2010 mot et negativt bidrag på 1,6 prosentpoeng i 2009.
Tabell 6.2 Vekst i disponibel realinntekt for Norge1. Prosent.
Gj.snitt 2001-2010 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008* | 2009* | 2010* | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Disponibel realinntekt for Norge, Vekst i prosent: | 2,5 | 1,4 | -2,8 | 1,2 | 8,0 | 11,0 | 7,5 | 0,8 | 6,4 | -10,8 | 4,2 |
Vekstbidrag fra2: | |||||||||||
Produksjonsvekst i oljevirksomhet3: | -0,5 | 1,7 | 0,4 | 0,1 | 0,1 | -1,0 | -1,6 | -1,5 | -1,0 | -0,4 | -1,7 |
Produksjonsvekst ellers3: | 1,8 | 0,1 | 0,9 | 0,8 | 4,0 | 3,8 | 3,8 | 4,0 | 0,6 | -1,6 | 2,0 |
Endring i bytteforholdet: | 1,1 | -1,9 | -4,1 | 0,2 | 4,2 | 7,6 | 6,1 | -1,2 | 6,9 | -8,5 | 2,8 |
Herav: prisutviklingen på råolje og naturgass | 0,7 | -2,9 | -4,1 | 0,0 | 3,8 | 6,5 | 4,9 | -1,1 | 6,7 | -7,8 | 2,0 |
Endring i rente- ogstønadsbalansen: | 0,1 | 1,5 | 0,0 | 0,2 | -0,2 | 0,7 | -0,8 | -0,5 | -0,2 | -0,3 | 1,1 |
* Foreløpige tall.
1 Inntektstallene er deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, dvs. innenlandske sluttleveringer inklusive lagerendring, men eksklusive kapitalslit.
2 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.
3 Produksjonsvekst målt ved nettoproduktet regnet i faste priser.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Prisutviklingen på olje og gass er særlig viktig for utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet. Sett under ett var prisen på olje og gass høyere i 2010 enn i 2009. Denne prisutviklingen trakk veksten i disponibel realinntekt opp med 2,0 prosentpoeng mot et negativt bidrag på 7,8 prosentpoeng i 2009.
I 2010 var bidraget fra prisutviklingen på varer og tjenester utenom olje og gass på 0,8 prosentpoeng. Bidraget på prisutviklingen på varer og tjenester utenom olje og gass var svakt positivt i 2008, mens bidraget var – 0,8 prosentpoeng i 2009. Samlet sett bidro endringen i bytteforholdet med 2,8 prosentpoeng til veksten i i disponibel realinntekt i 2010.
Figur 6.2 Bytteforholdet overfor utlandet. 2007=100.
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Utviklingen i internasjonale finans- og valutamarkeder er viktig for de samlede formuesinntektene for Norge, blant annet gjennom plasseringen av midlene til Statens pensjonsfond – utland. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt ned med 0,3 prosentpoeng i 2009 og opp med 1,1 prosentpoeng i 2010.
6.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling
Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet gikk opp med 5 prosent i 2010 mot en nedgang på 7,7 prosent året før ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. De samlede lønnskostnadene i Norge økte med 3,0 prosent i 2009 og 3,7 prosent i 2010. Driftsresultatet for økonomien som helhet gikk i 2010 opp med 7,3 prosent, mens det var en nedgang på vel 21 prosent i 2009. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport gikk ned med 33 prosent fra 2008 til 2009, og opp med 5 prosent fra 2009 til 2010. Driftsresultatet i de øvrige næringene gikk ned både i 2008 og 2009, mens det økte med 9,7 prosent i 2010.
Tabell 6.3 Faktorinntektsutviklingen. Vekst fra året før i prosent.
20011 | 20021 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008* | 2009* | 2010* | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Nettonasjonalprodukt | 3,3 | -0,7 | 4,3 | 10,0 | 12,6 | 11,6 | 4,5 | 10,2 | - 7,0 | 5,2 | |
Faktorinntekt | 3,7 | -0,6 | 5,0 | 10,1 | 13,3 | 11,4 | 3,9 | 12,1 | - 7,7 | 5,0 | |
- | Lønnskostnader | 6,2 | 4,7 | 2,6 | 4,9 | 6,1 | 9,3 | 11,0 | 9,7 | 3,0 | 3,7 |
= | Driftsresultat | 0,4 | -8,2 | 9,1 | 18,1 | 23,1 | 13,8 | -4,2 | 15,2 | - 21,1 | 7,3 |
- | Driftsresultat i olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport | -8,7 | -18,1 | 4,9 | 30,9 | 36,2 | 20,2 | -9,9 | 34,8 | - 33,0 | 5,0 |
= | Driftsresultat i øvrige næringer | 11,7 | 1,8 | 12,6 | 8,3 | 11,1 | 6,5 | 3,1 | - 6,7 | - 1,9 | 9,7 |
* Foreløpige tall
1 De påløpte lønnskostnadene i 2000 og 2001 knyttet til ferieutvidelsen i 2001 og 2002 ble for staten først registrert da feriepengene ble utbetalt i henholdsvis 2001 og 2002.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
For å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen vises tall for driftsresultat i tabell 6.4 og lønnskostnader i vedleggstabell 4.10 og figur 6.3. Det understrekes at tallene for årene 2008, 2009 og 2010 er foreløpige.
Driftsresultat påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten i de 10 siste årene har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge. I 2010 var petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet vel 51 prosent i følge foreløpige tall, som er om lag 1 prosentpoeng lavere enn i 2009 og i overkant av 10 prosentpoeng lavere enn i 2008.
Tabell 6.4 Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner.
2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008* | 2009* | 2010* | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Alle næringer | 473,3 | 434,3 | 473,9 | 559,5 | 689,0 | 783,8 | 751,1 | 865,0 | 682,4 | 732,0 |
Offentlig forvaltning1 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 |
Ideelle organisasjoner og eget bruk | 47,5 | 50,3 | 49,2 | 45,2 | 44,6 | 49,3 | 49,4 | 46,7 | 47,3 | 49,4 |
Markedsrettet virksomhet 2 | 425,8 | 383,9 | 424,7 | 514,3 | 644,4 | 734,5 | 701,7 | 818,3 | 635,2 | 682,6 |
Olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport | 238,3 | 195,2 | 204,7 | 267,9 | 365,0 | 438,9 | 395,5 | 533,1 | 357,0 | 374,9 |
Markedsrettet virksomhet2 ellers | 187,5 | 188,8 | 220,0 | 246,3 | 279,3 | 295,6 | 306,2 | 285,1 | 278,1 | 307,7 |
Markedsrettet virksomhet2 Fastlands-Norge | 179,2 | 187,7 | 218,1 | 243,2 | 274,3 | 290,8 | 303,2 | 281,8 | 281,4 | 318,2 |
Industri | 28,1 | 24,5 | 30,1 | 35,3 | 39,5 | 48,3 | 49,1 | 37,2 | 38,0 | 38,6 |
Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv. | 5,4 | 7,5 | 8,7 | 8,2 | 10,8 | 14,5 | 17,5 | 23,6 | 32,1 | 33,2 |
Råvarebasert industri | 10,6 | 4,7 | 7,5 | 9,9 | 11,5 | 15,0 | 17,2 | 2,7 | -4,9 | -4,9 |
Øvrige industrinæringer | 12,0 | 12,3 | 14,0 | 17,2 | 17,3 | 18,8 | 14,4 | 10,9 | 10,8 | 10,3 |
* Foreløpige tall.
1 Vannforsyning, kloakk- og renovasjonsvirksomhet i kommuneforvaltningen er definert som markedsrettet virksomhet og er derfor holdt utenfor offentlig forvaltning i denne oppstillingen.
2 Markedsrettet virksomhet er samlingen av produksjonsenheter som henter mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge gikk ifølge de foreløpige tallene ned med i overkant av 400 millioner kroner fra 2008 til i 2009, og opp med nærmer 37 milliarder fra 2009 til 2010. Industriens driftsresultat var 38,6 milliarder kroner i 2010, om lag som i 2009.
Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge utgjorde rundt 13,5 prosent både i 2008 og 2009. I 2010 falt denne andelen til 12,1 prosent.
Figur 6.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt.
* Foreløpige tall.
1 Bygg og anlegg og div. tjenesteytende næringer omfatter markedsrettet virksomhet i næringene: bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel og reparasjon av kjøretøyer mv., hotell og restaurantvirksomhet, transport ellers (omfatter all transportvirksomhet med unntak av utenriks sjøfart og transport av petroleum i rørledninger), post og telekommunikasjon og forretningsmessig tjenesteyting.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Figur 6.4 Industriens lønnskostnader i prosent av faktorinntekt.
* Foreløpige tall.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
De foreløpige tallene for lønnskostnadene i 2010 viser at de samlede lønnskostnadene var på nærmere 1153 milliarder kroner mot om lag 1112 milliarder kroner i 2009. I markedsrettet virksomhet var lønnskostnadene om lag 786 milliarder kroner mot vel 760 milliarder kroner året før. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning1 og ideelle organisasjoner. Lønnskostnadene i markedsrettet virksomhet som andel av totale lønnskostnader økte gradvis fra 2003 til 2008, men falt fra vel 69 prosent i 2008 til i overkant av 68 prosent i 2009. For 2010 er denne andelen om lag uendret.
Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge, industrien og et aggregat som omfatter bygg og anlegg og div.tjenesteytende næringer. I dette aggregatet inngår ikke tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende og heller ikke finansiell tjenesteyting. I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge falt lønnskostnadsandelen fra i overkant av 70 prosent i 2001 til underkant av 65 prosent i 2005. Etter dette har lønnskostnadsandelen økt og utgjorde 71 prosent igjen i 2008 og 2009. 2010 viste en nedgang til i overkant av 69 prosent. Ifølge nasjonalregnskapet falt lønnskostnadsandelen i industrien gradvis fram til 2006, da den var på 72 prosent. I 2010 var lønnskostnadsandelen på 79 prosent som er om lag uendret fra 2009 og i overkant av et halvt prosentpoeng lavere enn i 2008. Bak denne utviklingen ligger fall i lønnskostnadsandelen for verkstedindustri og skipsbygging, mens andelen i råvarebasert industri har økt kraftig siden 2007. For øvrige industrinæringer har andelen flatet ut de siste tre årene, se figur 6.4.
I aggregatet bygg og anlegg og diverse tjenesteytende næringer var det også en reduksjon i lønnskostnadsandelen fram til og med 2005. Andelen var i 2005 på 73 prosent. De foreløpige nasjonalregnskapstallene viser at lønnskostnadsandelen for disse næringene samlet har vært rundt 79 prosent de tre siste årene, opp fra 74 prosent i 2007.
Boks 6.1 Inntektsbegreper i nasjonalregnskapet
Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet.
Uten økonomisk samkvem med andre land ville nettonasjonalprodukt også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i det internasjonale økonomiske samkvem, vil imidlertid Norge ha finansinntekter av fordringer på utlandet og utlendinger ha tilsvarende inntekter på fordringer på oss, og vi kan motta og gi inntektsoverføringer. Nasjonalinntekten er den samlede inntekt som tilfaller nordmenn, og framkommer ved å legge netto renter, aksjeutbytte og andre inntekter fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende overføringer fra utlandet til nasjonalinntekten, får en fram disponibel inntekt for Norge. Ved å deflatere disponibel inntekt for Norge med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, kommer en fram til begrepet disponibel realinntekt for Norge.
Bytteforholdet overfor utlandet er en betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produkter Norge importerer, betyr dette at landet kan importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned.
Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekt som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt for Norge, eller for en enkelt næring, er således lik summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekt for Norge er videre lik nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter. Lønnskostnadene omfatter kontant- og naturallønn utbetalt til arbeidstakerne og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Driftsresultatet utgjør det beregnede overskuddet og kan tolkes som godtgjøring til produksjonsfaktorene kapital og eiernes egen arbeidsinnsats. Som følge av at tall for driftsresultat beregnes som restposter, må en regne med til dels store feilmarginer i disse anslagene.