1 Utkast til lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) – gjenstående deler etter gjennomføring av finansforetaksloven
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.
§ 1-1 Anvendelsesområde
Loven gjelder finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner når annet ikke følger av bestemmelse i eller i medhold av loven.
§ 1-2 Definisjoner
Med finansforetaksloven menes lov [TALL]. [MÅNED] [ÅR] nr. [TALL] om finansforetak og finanskonsern mv. (finansforetaksloven).
Med finansforetak menes foretak som i henhold til finansforetaksloven §§ 2-1 eller 2-2 har adgang til å drive finansieringsvirksomhet her i riket. Finansinstitusjon regnes som finansforetak.
Med låneformidlingsforetak menes foretak som ikke driver annen finansieringsvirksomhet enn låneformidling. Låneformidling er virksomhet som består i organisert eller ervervsmessig formidling av lån eller garanti for lån.
Med kredittinstitusjon menes bank og kredittforetak.
Med kredittforetak menes foretak hvis virksomhet består i å motta andre tilbakebetalingspliktige midler enn innskudd fra allmennheten og å yte lån eller annen kreditt for egen regning.
Kapittel 2. Finansinstitusjonene.
II. Alminnelige regler for virksomheten
§ 2-11 Opplysningsplikt om priser og produktpakker
En finansinstitusjon skal gi kundene opplysning om renter, provisjoner og andre priser på sine tjenester. Den skal også opplyse om tjenester som inngår i en produktpakke tilbys enkeltvis, og oppgi prisen på de enkelte tjenester som inngår i pakken.
Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om gjennomføringen av opplysningsplikt etter første ledd.
§ 2-11a Begrensning av kredittinstitusjoners bruk av opplysninger om sikringsordninger i markedsføring
Kongen kan ved forskrift fastsette regler som begrenser kredittinstitusjoners adgang til å bruke opplysninger om sikringsordninger i sin markedsføring.
§ 2-12 Opplysningsplikt overfor låntakere
En finansinstitusjon som tilbyr eller innvilger lån til andre låntakere enn finansinstitusjoner, skal skriftlig opplyse om lånevilkårene og den effektive rente før låneavtalen blir inngått. Av opplysningen skal fremgå rentesats og rentebinding, andre kredittkostnader og tilbakebetalingsvilkårene.
Tilsvarende opplysninger skal gis når rentesats eller andre lånevilkår endres. Det samme gjelder ellers for løpende lån når låntakeren ber om det.
Når det opplyses om kredittvilkår i brosjyrer, annonser eller annen skriftlig markedsføring av lånetilbud som nevnt i første ledd, skal det også opplyses om den effektive renten.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvordan opplysningsplikten skal oppfylles, herunder om beregning av effektiv rente.
Kongen kan gjøre unntak fra opplysningsplikten når særlige grunner tilsier det.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder også foretak som nevnt i lov [TALL]. [MÅNED] [ÅR] nr. [TALL] om finansforetak og finanskonsern mv. (finansforetaksloven) § 2-3 tredje ledd. For lån som gis i tilknytning til kjøp gjelder bestemmelsene i lov av 26. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag. Om opplysningsplikt ved formidling av lån gjelder § 4-2 i loven her.
Kongen kan fastsette at regler som nevnt i de foregående ledd også skal gjelde avtaler mellom andre ervervsmessige ytere av kreditt og forbrukere.
Bestemmelsen i paragrafen her gjør ingen innskrenkning i opplysningsplikter som følger av lov av 26. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag.
§ 2-12a Låneavtale med forbruker m.v.
Avtale om kreditt mellom finansinstitusjon og forbruker skal opprettes skriftlig. Forbrukeren skal få utlevert et eksemplar av avtalen. Kongen kan gi nærmere regler om innholdet av slike avtaler. Kongen kan også gi regler om skyldnerens rett til å oppfylle før forfall, om skyldnerens rettigheter ved skifte av långiver og om skyldnerens rett til å gjøre de samme innsigelser gjeldende mot erververen av en fordring som mot avhenderen.
Kongen kan gi regler om forbrukeres bruk av veksel og annen skylderklæring som ved overdragelse eller pantsettelse kan avskjære eller innskrenke forbrukerens rett til å gjøre gjeldende innsigelser eller motkrav, herunder forby bruken av slik skylderklæring.
Kongen kan fastsette at regler som nevnt i første og annet ledd også skal gjelde avtaler mellom andre ervervsmessige ytere av kreditt og forbrukere.
§ 2-13 Prisfastsetting m.v.
Kongen kan gi forskrifter om prisfastsetting og kostnadsbelastning for tjenester som ytes av finansinstitusjoner.
§ 2-14 Produktpakker m.v.
Kongen kan gi forskrifter som begrenser en finansinstitusjons adgang til å tilby en tjeneste på betingelse av at kunden samtidig skaffer seg en annen tjeneste fra den selv eller annen finansinstitusjon, eller til å innrømme en kunde gunstige vilkår på betingelser av at dette gjøres.
IV. Obligasjoner med fortrinnsrett
§ 2-25 Virkeområde
Underkapittelet gjelder kredittforetaks rett til å ta opp lån ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Med obligasjoner med fortrinnsrett menes ihendehaverobligasjoner utstedt som mengdegjeldsbrev med fortrinnsrett til dekning i kredittforetakets sikkerhetsmasse, jf. § 2-28.
§ 2-26 Beskyttet betegnelse
Betegnelsen obligasjoner med fortrinnsrett kan bare benyttes om obligasjoner som er omfattet av reglene i dette underkapittelet.
§ 2-27 Bruk av oppdragstakere. Salgskanaler
Kredittforetak kan oppta obligasjonslån gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett når kredittforetakets vedtektsfastsatte formål er:
a) å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån, lån sikret ved pant i andre realregistrerte formuesgoder eller offentlige lån, og
b) å finansiere utlånsvirksomheten hovedsakelig ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.
Kredittforetak skal gi melding til Finanstilsynet senest 30 dager før det første gang usteder obligasjoner med fortrinnsrett.
Når hensynet til kredittforetakets soliditet tilsier det, kan Finanstilsynet gi pålegg til kredittforetaket om at obligasjoner med fortrinnsrett ikke skal utstedes.
Finanstilsynet kan samtykke til at kredittforetak i en overgangsperiode kan drive virksomhet som består i å oppta obligasjonslån gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett parallelt med annen virksomhet. Virksomhetene skal i så fall holdes atskilt fra hverandre. Finanstilsynet kan sette vilkår for å sikre slik atskillelse. Finanstilsynets samtykke kan gis for en periode på inntil ett år med mulighet til forlengelse for ytterligere ett år.
§ 2-28 Krav til sikkerhetsmassens sammensetning
Sikkerhetsmassen kan bare bestå av følgende typer fordringer:
a) lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån),
b) lån sikret ved pant i annen fast eiendom (eiendomshypoteklån),
c) lån sikret ved pant i andre realregisterte formuesgoder,
d) lån til, eller lån garantert av, stat, kommune eller tilsvarende offentlige organer i andre stater (offentlige lån),
e) fordringer i form av derivatavtaler som tilfredsstiller nærmere krav fastsatt i forskrift,
f) fordringer som utgjør fyllingssikkerhet etter bestemmelsene i fjerde ledd.
Ved innføringen i sikkerhetsmassen skal lån som nevnt i første ledd bokstav a til c ikke overstige en nærmere angitt prosent av verdien av det formuesgodet fordringen er sikret ved pant i (belåningsgrad). Kongen fastsetter forskrift om belåningsgrader for ulike typer formuesgoder.
Lån som nevnt i første ledd bokstav a til c må ha pantesikkerhet i et formuesgode som ligger innenfor EØS-området eller OECD-området. Offentlige lån må være ytt til eller garantert av et offentlig organ som nevnt i første ledd bokstav d innenfor EØS-området eller OECD-området.
Som fyllingssikkerhet kan bare benyttes særlig likvide og sikre fordringer. Sikkerhetsmassen kan til enhver tid inneholde inntil 20 prosent fyllingssikkerhet. Dersom det foreligger særlige forhold, kan Finanstilsynet gi tillatelse til at andelen for en begrenset tidsperiode kan utgjøre inntil 30 prosent. Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til de fordringene som kan inngå i sikkerhetsmassen, og herunder innføre begrensninger i sammensetningen av sikkerhetsmassen.
§ 2-29 Beregning av verdi på underliggende formuesgoder
Ved innføring av fordringer som nevnt i § 2-28 første ledd bokstav a til c i sikkerhetsmassen, skal det fastsettes et forsvarlig verdigrunnlag for formuesgodet som stilles som sikkerhet for hver enkelt fordring. Forsvarlig verdigrunnlag kan ikke være høyere enn markedsverdi fastsatt ut fra en forsiktig vurdering.
Forsvarlig verdigrunnlag skal fastsettes gjennom en individuell vurdering av det aktuelle realregistrerte formuesgodet. Verdivurderinger skal utføres av en kompetent og uavhengig person i henhold til anerkjente prinsipper. Vurderingen skal dokumenteres, og det skal fremgå av vurderingen hvem som har foretatt den, når den er foretatt og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for den. Verdivurdering av boliger kan likevel bygge på generelle prisnivåer så fremt det må anses forsvarlig ut fra markedsforholdene.
Kredittforetaket skal etablere systemer for etterfølgende kontroll med verdiutviklingen. Kredittforetaket skal også overvåke markedsutviklingen og verdirelevante forhold ved de enkelte realregistrerte formuesgodene. Dersom markedsforholdene eller forhold ved det enkelte formuesgodet tilsier at det kan ha skjedd en ikke ubetydelig verdiforringelse, skal kredittforetaket sørge for at det fastsettes et nytt forsvarlig verdigrunnlag i henhold til første og annet ledd.
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om verdiberegningen og om krav til kredittforetakets systemer. Kongen kan i forskrift også fastsette regler om endret belåningsgrad som følge av etterfølgende verdifall for formuesgoder som nevnt i § 2-28 første ledd bokstav a til c.
§ 2-30 Pantsettelse og tvangsforfølgning
Fordringer som inngår i sikkerhetsmassen kan ikke pantsettes eller gjøres til gjenstand for utlegg, arrest eller annen tvangsforretning til fordel for enkelte av kredittforetakets kreditorer. Det kan heller ikke erklæres eller avtales motregningsrett, tilbakeholdsrett eller liknende i fordringer som inngår i sikkerhetsmassen. Kongen kan i forskrift gi særregler og gjøre unntak fra regelen i dette ledd for fordringer som nevnt i § 2-28 første ledd bokstav e.
§ 2-31 Krav til stadig beløpsmessig balanse
Sikkerhetsmassens verdi skal til enhver tid overstige verdien av obligasjonene medfortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen. Det skal tas hensyn til kredittforetakets derivatavtaler som nevnt i § 2-28 første ledd bokstav e ved beregningen av verdiene. Kongenkan i forskrift fastsette nærmere krav til hvordan verdiene skal beregnes. Kongen kan i forskrift fastsette regler for kredittforetak som ikke oppfyller kravet til stadig beløpsmessig balanse i første punktum.
Ved vurderingen av om kravet i første ledd er oppfylt, kan lån til samme låntaker og lån som har sikkerhet i samme formuesgode ikke medregnes med større del enn fem prosent av samlet sikkerhetsmasse. Kongen kan i forskrift fastsette at lån ut over grensen på fem prosent medregnes dersom det foreligger tilleggssikkerhet, og regler om slik tilleggssikkerhet.
§ 2-32 Likviditetskrav
Kredittforetaket skal påse at betalingsstrømmene fra sikkerhetsmassen til enhver tid gjør kredittforetaket i stand til å innfri sine betalingsforpliktelser overfor eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler som nevnt i § 2-28 første ledd bokstav e. Kredittforetaket kan inngå rente- og valutakontrakter for å oppfylle dette kravet.
Kredittforetaket skal opprette en likviditetsreserve som inngår i sikkerhetsmassen som fyllingssikkerhet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om likviditetsreserve, herunder om tillatt avvik mellom fremtidige inn- og utbetalinger og om tillatt avvik mellom innfrielsesvilkårene for obligasjoner med fortrinnsrett og for fordringer som inngår i sikkerhetsmassen som er avsatt for dem. Kongen kan i forskrift gi regler om tillatt rente- og valutarisiko og om adgangen til å inngå rente- og valutakontrakter.
§ 2-33 Krav til registrering
Kredittforetaket skal føre register over obligasjonene med fortrinnsrett det utsteder, og sikkerhetsmassen som er tilordnet disse, herunder derivatavtaler som nevnt i § 2-28 første ledd bokstav e. Registeret skal til enhver tid inneholde opplysninger om verdien av obligasjonene og sikkerhetsmassen.
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere krav til registerets innhold, utforming og tilgjengelighet, samt regler om føring av registeret.
§ 2-34 Uavhengig gransker
Før kredittforetak utsteder obligasjoner med fortrinnsrett skal det være oppnevnt en uavhengig gransker for kredittforetaket. Granskeren oppnevnes av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan når som helst tilbakekalle oppnevningen og oppnevne en ny gransker.
Granskeren skal overvåke at registeret føres korrekt, og regelmessig foreta en vurdering av om kravene i §§ 2-31 og 2-33 overholdes. Granskeren skal regelmessig underrette Finanstilsynet om sine iakttakelser og vurderinger.
Kredittforetaket har plikt til å gi granskeren alle relevante opplysninger om virksomheten. Granskeren skal ha full adgang til kredittforetakets register og kan kreve ytterligere opplysninger av kredittforetaket. Granskeren har også rett til å gjennomføre undersøkelser hos kredittforetaket.
Granskeren har krav på rimelig vederlag fra kredittforetaket for sitt arbeid. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppnevning av og vederlag til granskere, og om granskeres oppgaver, rettigheter og plikter.
§ 2-35 Fortrinnsrett til sikkerhetsmassen, felles gjeldsforfølgning mv.
I tilfelle konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven, avvikling av kredittforetaket eller offentlig administrasjon har eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler som nevnt i § 2-28 første ledd bokstav e eksklusiv, lik og forholdsmessig fortrinnsrett til dekning i den sikkerhetsmassen som er avsatt for dem. Denne fortrinnsretten i sikkerhetsmassen går foran fortrinnsrett som nevnt i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) §§ 9-2 til 9-4. Ved konkurs gjelder bestemmelsen i panteloven § 6-4 om lovbestemt pant for boet tilsvarende for boets rett til dekning i sikkerhetsmassen. Boets lovbestemte pant utgjør da maksimalt 700 ganger rettsgebyret i hver enkel sikkerhetsmasse.
Fortrinnsretten omfatter også midler som senere betales inn i henhold til gjeldende avtalevilkår for fordringer som inngår i sikkerhetsmassen. Slike midler skal fortløpende registreres etter reglene i § 2-33.
Ved konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven, avvikling av kredittforetaket eller offentlig administrasjon har eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler som nevnt i § 2-28 første ledd bokstav e krav på rettidig betaling med midler som omfattes av fortrinnsretten så lenge bobehandlingen pågår, så fremt sikkerhetsmassen i all hovedsak oppfyller lovens krav. Dersom det ikke er mulig å forestå kontraktsmessige betalinger med midler fra sikkerhetsmassen, og det ikke er sannsynlig at det vil skje en snarlig endring av likviditetssituasjonen, skal bostyret fastsette en dato for betalingsstans. Bostyret skal så snart som mulig informere eiere av krav med fortrinnsrett om betalingsstansen.
Utbringer sikkerhetsmassen mer enn det som er nødvendig for å dekke obligasjonseiernes eller derivatmotpartenes krav, inngår det overskytende i bomassen.
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføring av konkursbehandling, offentlig administrasjon, gjeldsforhandling eller avvikling i kredittforetak som faller inn under dette kapittelet, herunder også fastsette regler som begrenser konkursboets, gjeldsnemndas, administrasjonsstyrets eller avviklingsstyrets mulighet til å disponere over utlån og andre eiendeler som inngår i sikkerhetsmassen, når dette kan gjøres uten å svekke de øvrige kreditorers dekningsmulighet. Slike forskrifter kan fravike regler i lovgivningen om konkurs, offentlig administrasjon av finansinstitusjoner, gjeldsforhandling og tvangsfullbyrdelse.
Kapittel 4. Formidling av lån.
§ 4-1 Meldeplikt m.v.
Enhver som driver låneformidling skal melde fra om virksomheten til Finanstilsynet på skjema som tilsynet fastsetter. Forretningsbanker, sparebanker og finansieringsforetak er unntatt fra meldeplikten.
Drives virksomheten på en måte som strider mot bestemmelser i lov eller forskrift gitt i medhold av lov, kan Kongen kreve at virksomheten skal opphøre. Finanstilsynet kan kreve de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at virksomheten opphører.
§ 4-2 Omsorgs- og opplysningsplikt
Den som formidler lån skal på betryggende måte ivareta både låntakers og långivers interesser. Han skal gi partene i låneforholdet opplysning om den effektive rente og andre forhold av betydning, herunder tilbakebetalingsvilkårene og eventuell adgang til å regulere renten. Ved beregningen av den effektive rente skal det tas hensyn til enhver ytelse fra låntakers side, herunder formidlingsprovisjon, garantiprovisjon, annen provisjon og utgifter til administrasjon av lånet samt eventuell underkurs ved utbetaling av lånet. Opplysningen om den effektive rente skal gis tydelig og i skriftlig form med en nøyaktighet av minst 1/4 pst. årlig rente.
Kongen kan utferdige nærmere forskrifter om formidlingsvirksomheten og gi pålegg om sikkerhetsstillelse for det ansvar formidleren kan pådra seg ved utøvelse av virksomheten.
Kapittel 5. Straff m.m.
§ 5-1 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven eller medvirker til dette, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.
§ 5-2 Pålegg og tvangstiltak
Departementet kan gi pålegg om at forhold i strid med denne lov eller bestemmelse gitt med hjemmel i loven skal opphøre. Departementet kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget. Hvis slikt pålegg ikke etterkommes, kan departementet treffe vedtak om iverksettelse av en eller flere av de sanksjoner som nevnt i annet ledd.
Departementet kan ilegge den som ikke etterkommer pålegg etter første ledd tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten kan ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse.
Kapittel 6. Ikrafttreden, overgangsbestemmelser, oppheving og endring av andre lover.
§ 6-1 Ikrafttreden. Overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Overgangsbestemmelser fastsettes av Kongen.
§ 6-2 Oppheving og endring av andre lover
...
Bemerkninger til bestemmelser som foreslås endret eller opphevet i finansieringsvirksomhetsloven:
Til § 1-1: Loven gjelder finansforetak som har adgang til å drive finansieringsvirksomhet i henhold til finansforetaksloven §§ 2-1 eller 2-2, jf. § 1-2 første og annet ledd.
§ 1-2 motsvares av lovutkastet § 2-3.
§ 1-3 motsvares av lovutkastet § 1-4. Unntakene i annet ledd fremgår av lovutkastet § 2-3 tredje ledd, jf. lovutkastet § 1-8 tredje ledd.
§ 1-4 motsvares av lovutkastet §§ 2-1 og 2-2, jf. lovutkastet §§ 2-3 til 2-8.
§ 1-5 motsvares av lovutkastet § 1-7.
§ 2-1 dekkes av § 1-1 som endret, jf. også § 1-2 annet ledd annet punktum.
§§ 2-2 til 2-6 motsvares av lovutkastet §§ 3-1 til 3-5.
§ 2-7 motsvares av lovutkastet §§ 3-19 og 3-20.
§§ 2-9 til 2-9d motsvares av bestemmelser i lovutkastet kapitlene 13 avsnitt 1 og kapittel 14 avsnitt I til III.
§ 2-10 motsvares av lovutkastet § 14-26.
§§ 2-11 til 2-14 foreslås ikke opphevet, men det er foreslått lovteknisk endring i § 2-12 sjette ledd første og annet punktum.
§ 2-15 motsvares av lovutkastet kapitel 9 avsnitt II.
§ 2-16 motsvares av lovutkastet § 14-27.
§ 2-17 motsvares av lovutkastet § 13-5.
§§ 2-18 til 2-22 og 2b-28 motsvares av lovutkastet kapittel 13 avsnitt II.
§§ 2-25 til 2-35 foreslås ikke opphevet.
§§ 2-36 til 2-39 foreslås opphevet, se bemerkninger til lovutkastet § 20-3.
§§ 2a-1 til 2a-7 motsvares av lovutkastet kapittel 3 avsnitt II og III, samt §§ 1-5 og 15-6.
§§ 2a-8 til 2a-9 motsvares av lovutkastet §§ 15-2 og 15-3.
§§ 2a-10 til 2a-15 motsvares av lovutkastet § 3-8.
§ 2a-16 motsvares av lovutkastet § 3-7.
§ 2a-17 motsvares av lovutkastet § 3-9.
Kapittel 2b avsnitt I motsvares av lovutkastet kapittel 10.
Kapittel 2b avsnitt II motsvares av lovutkastet kapittel 11.
§ 2b-26 motsvares av lovutkastet §§ 8-1 til 8-3.
§ 2b-27 motsvares av lovutkastet § 10-11.
Kapittel 2c motsvares av lovutkastet kapittel 12 avsnitt I til III,jf. lovutkastet § 3-16.
Kapittel 2 d motsvares av lovutkastet kapittel 12 avsnitt IV og V.
§ 3-1 og kapittel 3 avsnitt I motsvares av lovutkastet Del I og kapittel 7, jf. også §§ 2-3, 2-5 og 2-11.
§§ 3-8 til 3-15 motsvares av lovutkastet kapittel 8 og 9.
§ 3-16 motsvares av lovutkastet § 2-12, jf. § 2-22 annet ledd.
§ 3-18 motsvares av lovutkastet § 14-29.
§§ 4-1 og 4-2 foreslås ikke opphevet.
Kapittel 4a motsvares av lovutkastet § 2-7, jf. § 2-9 fjerde ledd.
Kapittel 4b motsvares av lovutkastet § 2-5, jf. §§ 1-4 annet ledd og 2-13 og 2-14.
§ 4b-4 motsvares av lovutkastet § 13-20 tredje ledd.
Kapittel 5, med unntak av § 5-2 tredje ledd foreslås ikke opphevet. § 5-2 tredje ledd motsvares av lovutkastet § 19-2 tredje ledd.