13 Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Politikere som går over til stilling utenfor statsforvaltningen

13.1.1 Økonomiske konsekvenser

Etter dagens ordning kan en politiker som går til stilling utenfor statsforvaltningen gis en karantene på seks måneder og et saksforbud på inntil 12 måneder. Under karantenen har den tidligere politiker, (statsråd, statssekretær og politisk rådgiver), rett til stillingens nettolønn ved fratreden i inntil seks måneder pluss feriepenger. Staten dekker pensjonskostnadene i denne perioden, svarende til ordinært medlemskap i Statens pensjonskasse / pensjonsordningen for statsråder.

Utvalgets flertall foreslår ingen endringer i dette. Mindretallet foreslår at lengstetiden for ventetid for tidligere statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere utvides til ett år. Etter dagens ordning har en statsråd som har sittet minst ett år, en ubetinget rett til etterlønn i én måned. Denne retten bygger på Stortingets vedtak om fratredelsesytelse til statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere, jf. 7.1.8 foran. Statsministeren kan også treffe vedtak om etterlønn for statsråder med kortere funksjonstid enn ett år og for statssekretærer og politiske rådgivere, og treffe vedtak om etterlønn for til sammen tre måneder for den som ikke har annen inntekt.

Ventetid inntil seks måneder vil gi den samme kompensasjon som i dag; nettolønn i inntil seks måneder.

Når det gjelder mindretallet forsalg om eventuell ventetid ut over seks måneder og inntil ett år, vil en slik utvidelse få begrensede økonomiske konsekvenser. En ventetid over seks måneder vil i tilfelle bare bli satt i få saker, og kompensasjonen vil etter mindretallets forslag utgjøre høyst 50 % av nettolønnen i den politiske stillingen.

13.1.2 Saksbehandlingen – administrative konsekvenser

I dag forberedes de enkelte sakene av et sekretariat bestående av saksbehandlere og rådgivere i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Karanteneutvalget har en frist på to uker, inkludert et møte med politikeren, til å treffe beslutning om å ilegge karantene og/eller saksforbud, regnet fra det tidspunkt vedkommende har gitt de nødvendige opplysninger om arbeidsforholdet. Etter at politikeren er orientert om Karanteneutvalgets beslutning, har vedkommende en frist på fire dager til å uttale seg. Etter at politikeren har uttalt seg, må Karanteneutvalget foreta en ny vurdering innen fem dager. Saksbehandlingen skjer normalt godt innenfor disse fristene. Karanteneutvalget kan gi sekretariatet fullmakt til å behandle kurante saker, noe som korter ned saksbehandlingstiden. Karanteneutvalget har de senere år hatt samlede utgifter på om lag kr 170 000,- pr. år. Da er ikke sekretariatets arbeid medregnet.

Utvalget foreslår at politikeren bør gi varsel til det uavhengige organet (i dag Karanteneutvalget), om alle overganger som faller inn under reglene innenfor ett år etter fratreden fra embetet/stillingen som politiker. Dette vil medføre administrative tilleggskostnader, ettersom organet eller sekretariatet må gi umiddelbar tilbakemelding til politikeren, dersom det ikke er grunn til å vurdere spørsmålet om ventetid eller saksforbud nærmere. Kurante overganger vil som i dag ikke kreve ressurser av betydning. Men når det samlede antall varslinger øker, er det påregnelig at antall reelle saker som resulterer i ventetid og/eller saksforbud også øker, noe som vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser av noe omfang.

13.2 Overgang fra politisk stilling til departementsstilling

Reglene om overgang fra politisk stilling til departementsstilling innebærer at en tidligere statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver kan ilegges fra tre til seks måneders karantene dersom det er snakk om overgang til embete som departementsråd eller ekspedisjonssjef eller stilling som informasjonssjef.

Den som underlegges karantene, skal stå til rådighet for departementet og utføre de arbeidsoppgaver som departementet til enhver tid pålegger vedkommende, og vedkommende oppebærer stillingens lønn i karanteneperioden. Innenfor arbeidsgivers alminnelige styringsrett kan vedkommende settes til oppgaver hvor han/hun ikke kommer i et direkte rådgivningsforhold til den politiske ledelsen. Erfaringene viser at det til dags dato har vært få slike overganger. Etter dagens system er de økonomiske og administrative konsekvensene av en pålagt karantene derfor minimale.

Utvalget foreslår at det åpnes for en ventetid på inntil tre måneder ved overgang til lavere departementsstilling, dersom det anses nødvendig for å ivareta tilliten til statsforvaltningen og det politiske system. Det er kun i Utenriksdepartementet at det har vært forholdsvis vanlig med slike overganger. Arbeidsgiver vil også her ha de samme styringsrettslige muligheter til å gi vedkommende passende oppgaver. En regelendring på dette område bør derfor ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

13.3 Overgang til stilling utenfor statsforvaltningen for embets- og tjenestemenn

Etter utvalgets erfaringer er det stor variasjon mellom de forskjellige departementene og også mellom deres underliggende virksomheter i hvor godt kjent de er med reglene om karantene og saksforbud. Det er på samme måte også stor variasjon i hvilken grad de praktiserer regelverket overfor sine ansatte. I departementene har et flertall av de som går på lederlønnskontrakt en klausul om karantene og saksforbud i sine kontrakter, i hovedsak departementsråder og ekspedisjonssjefer, mens bildet i de underliggende virksomhetene later til å være både mer variert og usikkert.

Selv om de fleste på lederlønnskontrakt har klausul om karantene og saksforbud, ser det ut til at det er få som er gitt karantene ved overgang til stilling utenfor forvaltningen. Dette kan bero på flere forhold; at det er en relativt stabil gruppe med liten avgang og at relativt få av dem som går ut av statstjenesten får karantene. Av de som har fått karantene er det også svært få som har fått så mye som seks måneders karantene, som er det maksimale. Saksforbud medfører ingen økonomiske forpliktelser for den avgivende virksomhet. De økonomiske konsekvensene av dagens regelverk kan derfor ikke sies å være særlig store.

Utvalget foreslår en generell adgang til å fastsette en ventetid eller et saksforbud ved en aktuell overgang fra embeter som departementsråd, assisterende departementsråd og ekspedisjonssjef i et departement. For andre departementsstillinger kan det (som i dag) tas et forbehold om å fastsette ventetid eller saksforbud ved overgang til stilling utenfor statsforvaltningen. En slik endring vil etter utvalgets oppfatning antakelig først og fremst ha administrative konsekvenser, selv om flere toppledere i departementene potensielt ville kunne få ilagt ventetid. Administrativt vil en slik lovfestet adgang til å ilegge ventetid og saksforbud være en forenkling, da man ikke lenger trenger å forhandle om en slik klausul. Utvalget antar videre at en slik administrativ forenkling neppe vil ha negative virkninger for rekrutteringen til disse embetene.

Utvalget foreslår ingen endringer i lengstetiden for ventetid og saksforbud, men åpner for at en tjenestemann som går over til en virksomhet vedkommende forhandlet med eller gjorde innkjøp fra, kan få redusert sin kompensasjon eller miste den helt. En slik avgjørelse blir å regne som et enkeltvedtak, noe som vil innebære en noe mer omstendelig saksbehandling med klagebehandling som mulig følge. Her vil det derfor ligge et potensial for administrative og økonomiske virkninger, men ikke av særlig omfattende karakter.

Alt i alt er det utvalgets oppfatning at de foreslåtte regelendringer her ikke vil føre til administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.