1 Oppnevning av utvalg som skal gjennomgå det samlede utdanningsbehovet i brannvesenet
1.1 Innledning og bakgrunn
Regjeringen ga ved regjeringsbehandling 29.11.2010 sin tilslutning til at det ved kongelig resolusjon skal oppnevnes et utvalg som skal gjennomgå det samlede utdanningsbehovet i brannvesenet. Videre ble det vedtatt at utvalgets arbeid skal munne ut i en Norsk offentlig utredning (NOU).
Enhver kommune skal ha et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver på en sikker måte, jf. brann- og eksplosjonsvernloven. Norges Brannskole i Tjeldsund kommune i Nordland er den sentrale utdanningsinstitusjonen for brannvesenpersonell og skal betjene ca 3 500 heltidsansatte og ca 8 700 deltidsansatte i kommunale og interkommunale brannvesen. Den kvalifiserende fagutdanningen for brannvesenpersonell skjer i dag etter ansettelse og er etatsstyrt. Utdanningen består av praktisk og teoretisk opplæring i eget brannvesen og kurs i brannvern og redningsoppgaver i regi av Norges Brannskole. Utdanningen bekostes av arbeidsgiver og staten.
Med bakgrunn i erfaringer fra større hendelser de senere årene, både nasjonalt og internasjonalt, er det grunn til å vurdere en mer helhetlig tilnærming til den framtidige kompetansen i brannvesenet. Det er bl.a. behov for å utrede nærmere om dagens etatsstyrte brannutdanning gir forsvarlig brannutdanning i forhold til behovet for økt kompetanse. Det store antallet deltidsbrannpersonell gjør at det også er behov for å se nærmere på utdanningsbehovet innen deltidsbrannvesenet og mulighetene for styrket samarbeid mellom brannvesenene.
1.2 Brannutdanningsutvalget
Utvalgets hovedoppgave vil i tråd med omtale i Stortingsmelding om brannsikkerhet være å utrede det samlede kompetansebehovet i brannvesenet. Utvalget gis i mandatet i oppgave å utrede det framtidige utdanningsbehov ut fra dagens og fremtidens utfordringer i brannvesenet, både på det forebyggende og beredskapsmessige området. Utvalget skal i sine vurderinger hensynta dagens organisering av brannvesenet og hvordan utdanningsbehovet for både hel- og deltidspersonell kan ivaretas. Det er videre viktig at det utvikles brann- og beredskapsfaglig kompetanse og fagmiljøer, som kan drive frem fremtidens brannvesen og kommunisere på et profesjonelt faglig nivå med relevante kompetanse- og beredskapsmiljøer. Utvalget skal gi en anbefaling om hvilke elementer i dagens utdanning som bør videreføres, og hvor det er behov for endringer i lys av de kompetansemessige utfordringer som brannvesenet står overfor i dag og vil kunne stå overfor i fremtiden. Utvalget skal vurdere, og komme med forslag om alternative utdanningsmodeller som bedre enn i dag vil kunne ivareta dagens og framtidens utdanningsbehov.
Alle de viktige hensynene vil ikke kunne ivaretas direkte av utvalgets medlemmer. Det forutsettes derfor at utvalget på egnet måte vil involvere aktuelle etater, og andre organisasjoner i sitt arbeid.
Medlemmene er foreslått med utgangspunkt i sin faglige kompetanse på de områdene som skal stå sentralt i utredningen. I tillegg er kjønn, jf likestillingsloven § 21, og geografisk tilknytning vektlagt. Utvalget oppnevnes for omtrent ett år, og vil legge frem sitt arbeid for Justis- og politidepartementet innen 31. januar 2012.
Det foreslås at utvalget skal bestå av 13 representanter, inkludert leder.
Lederen er foreslått med utgangspunkt i sin kompetanse innen offentlig forvaltning, både lokalt og sentralt i tillegg til sin ledererfaring. Kunnskapsdepartementet har foreslått to representanter fra relevante utdanningsnivå, herunder Fagskolerådet, og Universitets- og høgskolerådet. Justisdepartementets representant har lang erfaring fra undervisning i Kriminalomsorgens undervisningssenter. Videre er det representasjon fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norges brannskole, som sikrer kompetanse og erfaring fra dagens utdanningssystem. Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått en representant fra Inntrøndelag brannvesen, samt en representant fra Statens bygningstekniske etat som har kompetanse innen branntekniske krav til bygninger.
Relevante organisasjoner som Fagforbundet, Branntjenestens yrkesorganisasjon (Delta), KS og Norsk brannbefals landsforbund er videre representert i utvalget. Utvalget har medlemmer med erfaring fra brannvesenet, både på brannsjef- og konstabelnivå, og med praktisk erfaring fra både hel- og deltidsbrannvesen. I tillegg til dette er Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS), Universitetet i Stavanger (UiS) representert med en representant som har kompetanse fra forskning knyttet til hvordan bl.a. brannpersonell lærer.
Etter likestillingsloven § 21 første ledd nr. 4 skal hvert kjønn være representert med minst fire medlemmer dersom utvalget har ni medlemmer, og har utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Med bakgrunn i at 6 av 13 medlemmer er kvinner utgjør andelen kvinner 46 %.
Saken er forelagt alle departementer.
1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser
Kostnader knyttet til utvalgets og utredningssekretariatets arbeid vil dekkes over Justis- og politidepartementets til enhver tid gjeldende budsjett. DSB vil på vegne av JD ivareta sekretæroppgavene for utvalgsarbeidet. Utvalget skal avgi sin utredning i form av en NOU til JD innen 31.1.2012.
Mandat og sammensetning for utvalg som skal gjennomgå det samlede kompetansebehovet i brannvesenet.
Regjeringen skrev i St.meld. nr. 35 (2008-2009) at man ville nedsette et utvalg som skal utrede det samlede utdanningsbehovet i brannvesenet. Stortinget gav sin tilslutning til dette den 4. mars 2010, jf. Innst. 153 S (2009-2010).
Brannvesenet er et kommunalt ansvar og enhver kommune skal ha et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver på en sikker måte, jf. brann og eksplosjonsvernloven. Samfunnets beredskapsutfordringer, den teknologiske utviklingen og erfaringer fra store hendelser de senere år tilsier at det er behov for å utrede flere sider ved kompetansebehovet for brannvesenet, herunder kompetansebehovet for deltidsbrannvesenet. Brann- og redningstjenestens kompetanseutfordringer har endret seg mye de siste 10–15 årene. Brannvesenet er stadig oftere ute i oppdrag som krever særskilt utstyr og mer variert kompetanse enn tidligere. Dette stiller krav til kompetanse innen komplisert teknisk redning og avansert førstehjelp for håndtering av skadde personer på en korrekt måte.
Dagens grunnutdanning i brannvesenet omfatter i hovedsak emner innenfor beredskap og håndtering. Med bakgrunn i erfaringer fra større hendelser de senere årene, både nasjonalt og internasjonalt, er det grunn til å vurdere en mer helhetlig tilnærming til den framtidige kompetansen i brannvesenet. Dette inkluderer blant annet en vurdering av behovet for styrking av kompetansen innen ulykkesforebyggende og skadebegrensende tiltak samt gjennomføring og oppfølging av redningsinnsatser. Dette er i tråd med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) egen vurdering av utdanningsbehovet i brannvesenet. DSB la i 2007 frem et forslag til endringer i utdanningen for heltidsbrannvesenet.
For å bli ansatt i brannvesenet kreves det i dag enten fagbrev eller en annen form for videregående utdanning. Selve brannutdanningen er etatsstyrt i det den skjer etter ansettelse og består av praktisk og teoretisk opplæring i eget brannvesen og kurs i brannvern og redningsoppgaver i regi av Norges Brannskole. Norges brannskole er den sentrale utdanningsinstitusjonen. Skolen har i tillegg avtale med 15 regionale kurssteder med godkjente øvingsanlegg. Utdanningen bekostes av arbeidsgiver og staten.
Det er om lag 3 500 heltidsansatte og om lag 8 700 deltidsansatte i brannvesenet. Det er behov for å utrede nærmere om dagens etatsstyrte brannutdanning gir forsvarlig brannutdanning i forhold til behovet for økt kompetanse. Det store antallet deltidsbrannpersonell gjør at det også er behov for å se nærmere på utdanningsbehovet innen deltidsbrannvesenet herunder mulighetene for å styrke kompetansen i deltidsbrannvesenet gjennom økt interkommunalt brannsamarbeid.
Mandat for utredning av det samlede utdanningsbehovet i brannvesenet
Hovedformålet med utvalgets arbeid er å få en vurdering av det samlede utdanningsbehovet i brannvesenet og forslag til mulige utdanningsmodeller for brannvesenet som ivaretar utdanningsbehovet for hel og deltidsbrannpersonell.
Forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) skal sikre at brannvesenet er organisert, utrustet og bemannet slik at lovpålagte oppgaver blir tilfredsstillende utført. Forskriften stiller i den forbindelse krav om at både heltids- og deltidspersonell i brannvesenet skal ha gjennomført grunnutdanning for brannkonstabel. For deltidspersonell ble dette kravet først gjort gjeldende fra 1. januar 2007.
En gjennomgang av det framtidige utdanningsbehov må belyses ut fra dagens og fremtidens utfordringer i brannvesenet både på det forebyggende og beredskapsmessige området. Vurderingene må hensynta dagens organisering av brannvesenet og hvordan utdanningsbehovet for både hel og deltidsbrannvesenet kan ivaretas.
Det er viktig at det utvikles brann- og beredskapsfaglig kompetanse og fagmiljøer, som kan drive frem fremtidens brannvesen og kommunisere på et profesjonelt faglig nivå i forhold til andre kompetanse- og beredskapsmiljøer. Der hvor befolkningskonsentrasjonene er store og hvor de mest kompliserte brann- og redningsutfordringene finnes, både hva angår forebyggende- og beredskapsmessige oppgaver, er det etablert kasernerte brannvesen og samarbeidsbrannvesen/interkommunale løsninger. Om lag halvparten av landets befolkning får bistand fra deltidsbrannpersonell, altså personell som ikke har brannvesenet som primærarbeidsplass. Det er viktig å sikre at deltidsbrannvesenet gis tilstrekkelig opplæring, gode rutiner og øvelser.
Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvar gir kommunene i oppgave å utarbeide helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser, som skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Som kommunens viktigste tekniske redningsressurs vil brannvesenet ha en viktig rolle i dette arbeidet, ikke minst i de befolkningstette kommunene.
Utvalget skal beskrive hvordan en best kan utnytte de ressurser som foreligger på området i dag, herunder bruk av de regionale øvingsfelt samt Espeland leir. Det er også av betydning at brannutdanningen utvikles i samarbeid med relevante utdanningsmiljøer. Breddekompetanse i beredskapsarbeidet er viktig, og da er kontakt og samarbeid med andre kompetansemiljøer av stor betydning.
Utvalgets hovedoppgave vil være å vurdere forslag til utdanningsmodeller for brannpersonellet, hel og deltidspersonell, herunder en åpen offentlig utdanning innen rammen av lov om fagskoleutdanning av 20. juni 2003 nr. 56. Det vektlegges at utvalget i denne forbindelse vurderer styrker og svakheter ved dagens undervisningstilbud, herunder gir en anbefaling om hvilke elementer i dagens undervisningstilbud som anbefales videreført og hvor det er behov for endringer.
Det legges videre til grunn at utdanning til lederstillinger i brann- og redningstjenesten kan gjennomføres i nært samarbeid med eller i regi av eksisterende høyskole-/universitetsmiljø. Utvalget skal også beskrive hvordan tilstrekkelige lederkvalifikasjoner kan oppnås.
Utvalget skal:
Omtale dagens og fremtidens utfordringer i brannvesenet, herunder hvilke oppgaver den kommunale brann- og redningstjenesten står overfor i dag, og hvilke oppgaver den kan tenkes å bli stilt overfor de nærmeste 10 – 15 år.
Vurdere de kompetansemessige konsekvenser av oppgavene som framkommer under punkt 1, både på det forebyggende og beredskapsmessige området.
Beskrive organiseringen av dagens brannvesen og brannvesenets undervisningstilbud slik det er i dag. Utvalget skal med bakgrunn i punkt 1 og 2 beskrive styrker og svakheter ved dagens undervisningstilbud og gi en anbefaling om hvilke elementer som bør videreføres, og hvor det er behov for endringer i lys av de kompetansemessige utfordringer som brannvesenet står overfor i dag og vil kunne stå overfor i fremtiden (hel og deltidsbrannvesen).
Vurdere om økt interkommunalt brannsamarbeid vil kunne styrke kompetansen i deltidsbrannvesenet. Vurderingene skal bygge på at interkommunalt samarbeid skal være frivillig.
Med bakgrunn i foranstående punkter vurdere egnede utdanningsmodeller for å få en forsvarlig brannutdanning, herunder en åpen offentlig utdanning innen rammen av lov om fagskoleutdanning av 20. juni 2003 nr. 56. Dette innbefatter også en anbefaling om hvilke kvalifikasjonskrav som bør stilles for opptak til utdanningen. Forslagene skal ivareta utdanningsbehovet for både hel og deltidsbrannvesen, herunder inneholde forslag om undervisning om interkommunalt brannsamarbeid. Forslagene skal ta utgangspunkt i at brannvesenet fortsatt skal være et kommunalt ansvar. Minst ett av forslagene skal bygge på uendret ressursbruk.
Beskrive hvordan det kan legges til rette for økt mangfold i de kommunale brannvesen og beskrive hvordan tilstrekkelige lederkvalifikasjoner kan oppnås.
Beregne hvilken kapasitet utdanningssystemet bør ha.
Beskrive alternative organisasjons- og driftsformer for utdanningen og hvordan de ulike alternative ressurser som foreligger på området i dag best kan utnyttes videre.
Gi en oversikt over de praktiske, administrative, juridiske og økonomiske konsekvenser av forslagene for stat, kommuner og den enkelte student/elev.
Holde seg orientert om pågående utredningsarbeid med betydning for utvalgets arbeid, søke informasjon og kunnskap på bred basis og ha dialog med relevante fagpersoner, forsknings- og kompetansemiljøer.
Avgi sin utredning i form av en NOU til Justis- og politidepartementet snarest mulig og senest innen 31.1.2012. Utvalget kan ta opp spørsmål om tolking eller avgrensning av mandatet med departementet.
Oppnevning av medlemmer til utvalg som skal gjennomgå det samlede brannutdanningsbehovet
Fylkesmann i Vestfold, Erling Lae, Tønsberg, leder
Direktør Harald Føsker, Oslo, medlem
Studieleder Monika Metallinou, Haugesund, medlem
Rektor Terje Bogen, Oslo, medlem
Overingeniør Gunhild Leere, Oslo
Leder Håvard Bye, Steinkjer, medlem
Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines, Tønsberg, medlem
Direktør Karl Erik Arnesen, Tjeldsund, medlem
Brannkonstabel Alfhild Randi Håheim, Randaberg, medlem
Leder Trond Busterud, Kristiansand, medlem
Brannsjef Anne Hjort, Asker, medlem
Branningeniør Berit Moe, Tromsø, medlem
Morten Sommer, Stavanger, medlem