NOU 2013: 7

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013

Til innholdsfortegnelse

2 Konsumprisutviklingen i Norge

  • Beregningsutvalget anslår at konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt vil øke med om lag 1,5 prosent i 2013. I 2012 og 2011 var veksten hhv. 0,8 og 1,2 prosent.

  • De siste fem årene har veksten i KPI i gjennomsnitt vært 2,1 prosent. Prisveksten var lavest i fjor, og høyest i 2008 med en vekst på 3,8 prosent. Elektrisitetsprisene har vært den dominerende faktoren bak svingningene. Utviklingen i KPI justert for avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE) har således vært klart mer stabil. Dette målet på underliggende prisvekst var høyest i 2008 og 2009 med 2,6 prosent, og lavest i 2011 med en vekst på 0,9 prosent. KPI-JAE har i gjennomsnitt steget med 1,7 prosent de siste fem årene.

  • KPI-JAE steg med 1,2 prosent i 2012. Den lave prisveksten må blant annet sees på bakgrunn av at krona har styrket seg, noe som har bidratt til fall i prisene på importerte konsumvarer. Norskproduserte primærnæringsvarer steg relativt lite i pris, mens andre norskproduserte varer og tjenester som er inkludert i KPI-JAE, steg mer enn gjennomsnittet. Av hovedgruppene steg prisene på tjenester med arbeidslønn som dominerende prisfaktor mest med 3,1 prosent i 2012, mens prisene på tjenester også med andre viktige priskomponenter økte med 2,5 prosent. Veksten i KPI-JAE målt fra samme måned året før holdt seg jevnt lav gjennom hele 2012.

  • Et markert fall i elektrisitetsprisene bidro til at KPI økte 0,4 prosentpoeng mindre enn KPI-JAE i 2012 til tross for at reelle avgiftsendringer og andre energipriser trakk KPI opp. Tolvmånedersveksten i KPI økte fra et lavt nivå på 0,5 prosent i januar i fjor til 1,2 prosent måneden etter. De syv etterfølgende månedene lå tolvmånedersveksten under 1 prosent, før den i oktober begynte å ta seg opp, og var i desember 1,4 prosent. Prisstigningen falt noe i starten av 2013 og var i februar 1,0 prosent.

2.1 Prisutviklingen i senere år

2.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 0,8 prosent fra 2011 til 2012, mot 1,2 prosent året før. Tolvmånedersveksten i KPI var 0,5 prosent i januar 2012, og økte til 1,2 prosent måneden etterpå. Fra mars til september 2012 holdt tolvmånedersveksten seg under 1 prosent, og var så lav som 0,2 prosent i juli. I oktober begynte tolvmånedersveksten i KPI å stige og den var i desember 1,4 prosent, jf. figur 2.1. I januar 2013 falt veksten med 0,1 prosentpoeng og ytterligere med 0,3 prosentpoeng i februar til 1 prosent. Den svake utviklingen i konsumprisindeksen skyldes i stor grad utviklingen i elektrisitetsprisene. I de siste fem årene har KPI i gjennomsnitt steget med 2,1 prosent årlig, mot 1,5 prosent i femårsperioden før. Den laveste veksten de siste fem årene var i fjor med en vekst på 0,8 prosent, og den høyeste var i 2008 med en vekst på 3,8 prosent.

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) brukes ofte som et mål på den underliggende prisveksten. Fra 2011 til 2012 steg KPI-JAE med 1,2 prosent opp fra 0,9 prosent året før. Målt som tolvmånedersvekst varierte den underliggende prisveksten i 2012 mellom 1,5 prosent i mars og 0,7 prosent i april, jf. figur 2.1. Det har ikke vært noen tendenser til endring så lang i 2013 og i februar var tolvmånedersveksten 1,1 prosent. KPI-JAE har i gjennomsnitt steget med 1,7 prosent de siste fem årene. Dette er lavere enn den gjennomsnittlige veksten i KPI, noe som særlig skyldes at prisene på energivarer har steget mer enn prisene på andre varer i denne perioden. Reelle avgiftsendringer har imidlertid også trukket den samlede prisveksten litt opp.

Figur 2.1 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme måned året før.

Figur 2.1 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme måned året før.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Som vanlig om vinteren steg prisindeksen på elektrisitet og nettleie i starten av 2012, jf. figur 2.2. Stort tilsig av vann bidro til at prisene deretter falt ganske markert fram til og med juli, hvoretter de gjennomgående har steget en del. Målt som vekst fra samme måned året før domineres utviklingen av at det var svært høye priser vinteren 2011 og de holdt seg ganske høye utover i første halvår. Dette kommer fram i figur 2.3 som også viser tolvmånedersveksten for bensinprisene. Samlet sett gikk elektrisitetsprisene (inkl. nettleie) til husholdningene ned med 19 prosent i 2012 etter en nedgang på 4,5 prosent året før. Tolvmånedersveksten var negativ gjennom hele 2012, bortsett fra desember, og den nådde sitt laveste nivå i juli da prisene var 28,4 prosent lavere enn i samme måned året før. Deretter begynte tolvmånedersveksten å tilta, og i januar 2013 var den på 6,5 prosent. I februar falt imidlertid tolvmånedersveksten til -1,2 prosent, noe som skyldtes relativt høye elektrisitetspriser i februar i fjor.

Som årsgjennomsnitt var oljeprisen rekordhøy i 2012, men ikke så mye høyere enn i 2011. Prisene på drivstoff og smøremidler økte med 4,7 prosent i 2012, ned fra en vekst på 9,6 prosent året før.

Figur 2.2 Elektrisitet inkludert nettleie, indeks.

Figur 2.2 Elektrisitet inkludert nettleie, indeks.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Reelle avgiftsendringer bidro med 0,2 prosentpoeng til KPI-veksten i 2012 (forskjellen mellom veksten i KPI og KPI-JA som er konsumprisindeksen juster for avgiftsendringer). Dette skyldes blant annet økt merverdiavgift på matvarer.

Figur 2.3 Energivarer i KPI. Prosentvis vekst fra samme måned året før.

Figur 2.3 Energivarer i KPI. Prosentvis vekst fra samme måned året før.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 2.4 KPI-JAE etter leveringssektor: Importerte konsumvarer og husleie inkl. fritidsbolig. Prosentvis vekst fra samme måned året før.

Figur 2.4 KPI-JAE etter leveringssektor: Importerte konsumvarer og husleie inkl. fritidsbolig. Prosentvis vekst fra samme måned året før.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2.1 viser utviklingen i veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer etter leveringssektor. Moderat prisstigning internasjonalt og vridning i handelsmønsteret mot økt import fra lavkostland har de senere år bidratt til prisnedgang på importerte konsumvarer, jf. figur 2.4. Prisene på disse varene påvirkes også av kronekursen og av avansen hos detaljister og grossister i Norge. I 2012 falt prisene på importerte konsumvarer med 0,7 prosent i gjennomsnitt, etter en prisnedgang på 0,8 prosent året før. Tolvmånedersveksten falt i løpet av året fra en negativ vekst på 0,3 prosent i januar til en negativ vekst på 0,9 i desember. Utviklingen må blant annet sees i sammenheng med valutakurs-forløpet gjennom 2011 og 2012, da endringer i kronekursen typisk påvirker konsumprisutviklingen med et tidsetterslep. Kronen, målt ved den importveide valutakursen, styrket seg noe fra januar til september 2011 for deretter å svekke seg litt frem til januar 2012. I februar og mars styrket kronen seg, før den falt i verdi frem til juli 2012. Fra august i fjor har kronen styrket seg ganske kraftig, og kronen avsluttet året på et svært sterkt nivå. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kroner 1,2 prosent høyere i 2012 enn i 2011.

Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal uttrykke verdien på tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Verdien av denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisene på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 2.4 viser utviklingen i husleiene inkludert fritidsbolig. Fra 2011 til 2012 økte husleiekomponenten i KPI-JAE med 1,8 prosent, ned fra en vekst på 2,1 prosent året før. Tolvmånedersveksten i husleiene lå på et nokså stabilt nivå gjennom hele 2012, og i første halvår lå tolvmånedersveksten fast på 1,7 prosent, mens de resterende månedene var preget av små svingninger.

Figur 2.5 KPI-JAE etter leveringssektor: Tjenester og andre norskproduserte varer. Prosentvis vekst fra samme måned året før.

Figur 2.5 KPI-JAE etter leveringssektor: Tjenester og andre norskproduserte varer. Prosentvis vekst fra samme måned året før.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 2.6 KPI-JAE etter leveringssektor: Tjenester. Prosentvis vekst fra samme måned året før.

Figur 2.6 KPI-JAE etter leveringssektor: Tjenester. Prosentvis vekst fra samme måned året før.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 2.5 viser prisutviklingen eksklusive avgiftsendringer og utenom energivarer for to store leveringssektorer; Andre norskproduserte konsumvarer og Andre tjenester. Figuren viser at det gjennom de fem siste årene har vært en markert nedgang i prisstigningen for disse varene. Prisstigningen for tjenestene har i dette tidsperspektivet også falt, men det har vært en tendens til økning gjennom det siste året. For året som helhet økte prisene på norskproduserte konsumvarer med 1,6 prosent i 2012, ned fra en vekst på 2,1 prosent i 2011. Tolvmånedersveksten for disse konsumvarene falt fra 2,5 prosent i januar 2012 til 0,7 prosent i desember. I februar i år var tolvmånedersveksten 1,2 prosent. Prisene på Andre tjenester økte med 2,7 prosent i 2012, opp fra en vekst på 2,0 prosent året før. Etter at prisveksten på disse tjenestene gikk opp over årsskiftet 2011-2012 har den vært relativt stabil og endte på 2,5 prosent i desember. I februar var tolvmånedersveksten 2,7 prosent.

Statistisk sentralbyrå deler prisene fra tjenestesektoren (utenom bolig) i to kategorier: tjenester med arbeidslønn som dominerende prisfaktor og tjenester også med andre viktige priskomponenter, jf. figur 2.6. Som figuren viser har prisstigningen på tjenester som også har andre viktige priskomponenter variert langt mer enn tjenester med lønn som dominerende prisfaktor.

Prisene for tjenester med lønn som dominerende prisfaktor økte med 3,1 prosent i 2012, etter en vekst på 3,8 prosent i 2011. Eksempler på slike tjenester er tjenester utført av håndverkere, tannleger og frisører. Tolvmånedersveksten for prisen på disse tjenestene falt fra 3,3 prosent i januar 2012 til 2,9 prosent i juni, før de steg igjen til 3,4 prosent i februar i år.

For tjenester som også har andre viktige priskomponenter enn lønn økte prisene med 2,5 prosent i 2012, mot en vekst på 1,4 prosent året før. Denne typen tjenester omfatter blant annet barnehager, restaurantbesøk, flyreiser, finanstjenester og telefoni. Tolvmånedersveksten økte betydelig fra 1,2 prosent i desember 2011 til 2,6 prosent i januar 2012. Deretter svingte tolvmånedersveksten en del i løpet av de syv første månedene av fjoråret med den laveste veksten i april på 1 prosent, og høyeste veksten i juli på 3,4 prosent. Denne utviklingen påvirkes klart av priser på flyreiser som endres mye. Tolvmånedersveksten var i februar i år 2,5 prosent.

Tabell 2.1 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), etter leveringssektor.

Endring i prosent fra året før

Vekt¹

2008

2009

2010

2011

2012

jan. 2013

feb. 2013

Totalt

1000

2,6

2,6

1,4

0,9

1,2

1,2

1,1

Jordbruksvarer

63,3

4,7

3,6

-0,3

-2,3

0,0

1,0

-1,0

Fiskevarer

12,6

4,1

3,9

0,0

3,7

0,9

-0,2

-2,5

Andre norskproduserte konsumvarer

102,6

4,7

2,8

2,1

2,1

1,6

1,8

1,2

Importerte konsumvarer

317,7

-0,1

1,4

-0,7

-0,8

-0,7

-0,6

-0,7

Husleie inkl. fritidsbolig

195,1

2,7

3,4

2,8

2,1

1,8

2,1

2,2

Andre tjenester

308,7

3,8

3,1

2,8

2,0

2,7

2,0

2,7

- med arbeidslønn som dominerende prisfaktor

68,3

5,5

4,5

4,1

3,8

3,1

3,3

3,4

- også med andre viktige priskomponenter

240,4

3,1

2,6

2,3

1,4

2,5

1,8

2,5

1 Vektene gjelder fra januar 2013 til desember 2013.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2.1.2 Prisutviklingen for ulike konsumgrupper

I tabell 2.2 og figur 2.7 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper. Prisindeksene for hovedgruppene klær og skotøy, bolig, lys og brensel, og ikke minst post- og teletjenester falt klart i 2012. Bortsett fra kultur og fritid, økte prisindeksene for andre hovedgrupper med tjenester mer enn gjennomsnittet.

Prisene på Matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte i fjor med 1,2 prosent, mot en prisnedgang på 0,1 prosent i 2011. Mens prisene på alkoholfrie drikkevarer økte med 3,7 prosent, økte matvareprisene kun med 0,7 prosent. Det var spesielt prisutviklingen på grønnsaker og sukkervarer som bidro til å trekke prisveksten på matvarer ned. Tallene for 2011 og 2012 står i kontrast til den internasjonale utviklingen i matvareprisene som viste en prisoppgang i 2011 og en prisnedgang i 2012. I følge FNs matvareorganisasjon (FAO) falt matvareprisindeksen med 7 prosent i 2012.

Prisene på Alkohol og tobakk økte i gjennomsnitt med 3,2 prosent i 2012, ned fra en prisvekst på 6,4 prosent året før. Prisveksten for denne varegruppen var høyere enn veksten i totalindeksen og bidro dermed til å trekke opp den samlede prisveksten.

Prisutviklingen for de typiske importvarene Klær og skotøy bidro til å dempe veksten i KPI i fjor med et samlet prisfall på 1,3 prosent. Årsveksten i prisene for denne konsumgruppen har nå vært negativ i alle år etter 1995.

I 2012 gikk prisene for konsumgruppen Bolig, lys og brensel ned med 1,8 prosent mot en vekst på 0,9 prosent året før. Prisveksten for denne konsumgruppen ble i fjor særlig trukket ned av fallet i elektrisitetsprisene. Beregnet husleie for selveiere økte med 1,7 prosent i 2012 og bidro med det til å dempe den negative veksten i konsumgruppen, samt til trekke den samlede veksten i KPI opp.

Prisene på Møbler og husholdningsartikler var nesten uendret fra 2011 til 2012 med en vekst på 0,1 prosent. Til sammenlikning var det en prisnedgang på henholdsvis 0,4 og 0,6 prosent i 2010 og 2011.

Figur 2.7 Konsumprisindeksen. Årsvekst for ulike konsumgrupper fra 2011 til 2012. Prosent.

Figur 2.7 Konsumprisindeksen. Årsvekst for ulike konsumgrupper fra 2011 til 2012. Prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

For konsumgruppen Transport økte prisene i gjennomsnitt med 2,5 prosent i fjor, mot 2,4 prosent året før. Det har vært store forskjeller i utviklingen for undergruppene. Prisene på drivstoff og smøremidler steg med 4,7 prosent i fjor og dermed vesentlig mindre enn året før da veksten var 9,6 prosent. Prisene på transporttjenester steg med 5,3 prosent i 2012, etter en nedgang på 0,8 prosent i 2011. Prisene på kjøp av egne transportmidler falt med 0,4 prosent etter en oppgang på 0,7 prosent i 2011, og bidro med det til å trekke veksten for transport-aggregater klart ned.

Prisene på Post- og teletjenester falt med 5,9 prosent i fjor. Årsveksten har vært negativ de siste seks årene, men den har ikke gått kraftigere ned enn siden årtusenskiftet. Teletjenester, som utgjør klart største andel av konsumgruppen, falt i pris med 5,6 prosent, mens prisene på posttjenester økte med 6 prosent i fjor.

Kultur og fritid hadde samlet en prisvekst på 0,3 prosent i 2012. Det var imidlertid store variasjoner også innad i denne konsumgruppen. Tjenester innen kultur og fritid har i de senere år bidratt til å trekke prisveksten opp, mens prisutviklingen på audiovisuelt utstyr har gått i motsatt retning. Dette var også tilfellet i 2012 da prisene på førstnevnte gruppe steg med 2,2 prosent og prisene på sistnevnte falt med 4,7 prosent.

Tabell 2.2 Konsumprisindeksen – varer og tjenester etter konsumgruppe.

Vekt1

Endring i prosent fra samme periode året før

 

2008

2009

2010

2011

2012

jan.13

feb.13

Totalt

1000

3,8

2,1

2,5

1,2

0,8

1,3

1,0

01 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer

131,7

4,3

4,2

0,2

-0,1

1,2

0,0

-1,1

02 Alkoholdrikker og tobakk

41,4

3,8

5,0

3,5

6,4

3,2

3,1

4,3

03 Klær og skotøy

53,7

-4,0

-3,4

-4,0

-3,0

-1,3

-1,3

-2,6

04 Bolig, lys og brensel

222,2

6,8

1,8

5,3

0,9

-1,8

2,8

1,5

Herav:

Betalt husleie

35,0

3,0

3,5

2,8

2,3

1,9

2,5

2,8

Beregnet husleie

129,6

2,7

3,3

2,8

2,0

1,7

1,9

2,2

Elektr., fyringsoljer oa. Brens.

42,0

25,4

-3,2

18,8

-4,0

-17,5

5,9

-1,1

05 Møbler og husholdningsart.

58,4

3,2

3,3

-0,4

-0,6

0,1

-0,8

-0,1

06 Helsepleie

28,9

3,3

3,3

2,6

2,3

3,0

2,2

2,2

07 Transport

148,6

3,9

1,5

2,1

2,4

2,5

1,9

2,1

Herav:

Kjøp av egne transportmidler

53,1

1,3

1,9

0,6

0,7

-0,4

-0,2

-0,2

Drift og v.hold av tr.midler

66,9

7,9

0,4

5,5

6,3

3,8

1,9

1,9

Transporttjenester

28,5

4,4

2,4

-0,9

-0,8

5,3

5,9

6,9

08 Post- og teletjenester

26,7

-4,9

-4,6

-2,2

-1,8

-5,9

-6,5

-1,3

09 Kultur og fritid

127,2

1,6

3,2

2,2

-0,1

0,3

0,7

-0,2

10 Utdanning

3,0

2,5

4,2

2,9

2,9

5,4

8,8

8,8

11 Hotell- og restauranttjenester

51,8

5,1

3,8

3,0

2,9

3,2

3,4

3,4

12 Andre varer og tjenester

106,5

3,6

4,0

3,2

2,8

3,3

2,0

1,8

1 Vektene gjelder fra januar 2013 til desember 2013.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2013

For å anslå prisutviklingen framover har utvalget som vanlig gjennomført beregninger med Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell Kvarts. Resultatene er vist i tabell 2.4.

2.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen og som anslaget for KPI bygger på, er summert opp i tabell 2.3. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer knyttet til distribusjon og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjon av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert produktinnsats også har betydning for norske konsumpriser.

Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i importen i retning lavkostland og nedgang i prisene på enkelte varegrupper (audiovisuelt utstyr). Utviklingen i råvareprisene internasjonalt trekker i ulike retninger. Matvareprisene var i følge FNs matvareindeks (FAO) uendret fra januar til februar. De anslår at enkelte matvarer vil øke i pris i år, mens andre vil falle. Vi importerer omtrent 50 prosent av all vår mat slik at matvareprisene på verdensmarkedet vil påvirke prisene på importerte konsumvarer. Verdensmarkedsprisene på råvarer utenom olje er i gjennomsnitt anslått å holde seg om lag uendret fra 2012 til 2013. Usikkerheten knyttet til utviklingen i valutakursen er stor. Målt ved den importveide kursindeksen svingte kronen noe det første halvår av 2012, før den fra andre halvår og videre inn i 2013 styrket seg nokså kraftig. Fra midten av februar har kronen svekket seg noe, og siden årsskiftet og frem til 11. mars var kronen i gjennomsnitt 2,1 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet for 2012. Det legges til grunn for beregningen at kronen, målt ved den importveide kronekursen, på årsbasis vil styrke seg med om lag 2,5 prosent fra 2012 til 2013.

I modellberegningene er gjennomsnittlig fall i importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) på 2,1 prosent fra 2012 til 2013. Dersom den importveide kronekursen blir 2 prosent sterkere eller svakere enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med 0,3 prosentpoeng i 2013, jf. tabell 2.4.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt 649 kroner pr. fat i 2012, mot 622 kroner pr. fat i 2011. Oljeprisen var i mars i fjor oppe i 716 kroner, men falt deretter til 573 kroner i juni. Siste halvår av 2012 steg oljeprisen noe og var i desember på 615 kroner. I januar og februar i år tok oljeprisen seg noe opp igjen. Den høye oljeprisen vi har hatt både i fjor og i 2011, må ses i sammenheng med den tilspissede geopolitiske situasjonen i Midtøsten samt andre forhold på tilbudssiden. Samtidig bidrar også sterk vekst i fremvoksende økonomier til å holde oljeprisen oppe. Markedet for fremtidspriser indikerer imidlertid litt lavere oljepris framover. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris i 2013 på 600 kroner pr. fat, noe som innebærer et fall på i underkant av 8 prosent fra 2012. Oljeprisforutsetningene er forenlig med en oljepris på 109 USD pr. fat, og en dollarkurs på 5,5 kroner som gjennomsnitt for 2013. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisene på fyringsolje. Reduserte bensinpriser reduserer også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon noe som bidrar til lavere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 100 kroner høyere eller lavere enn lagt til grunn anslås dette å endre den samlede prisstigningen med om lag 0,2 prosentpoeng, jf. tabell 2.4.

Som årsgjennomsnitt falt elektrisitetsprisene med 19 prosent fra 2011 til 2012. Den daglige systemprisen på Nord Pool (spot) steg i slutten av 2011 og inn i 2012, fra 26 øre pr. KWh i desember 2011 til 37 øre pr. KWh i februar 2012. Deretter falt elektrisitetsprisene ganske kraftig og de var i juli helt nede i 10 øre pr. KWh. Prisene økte gjennom resten av året og var i desember på 32 øre pr. KWh. Fra årsskiftet fram til 12. mars steg prisene noe igjen, og gjennomsnittlig pris for perioden var om lag 30 øre pr. KWh. Systemprisene hittil i år sammen med terminprisene for elektrisitet i 2013 pr. 12. mars gir en gjennomsnittlig systempris på rundt 28 øre pr. KWh i år, mot en gjennomsnittlig systempris på rundt 23 øre pr. KWh i fjor. Gjennomsnittlig nettleie inkludert avgifter økte med 0,9 prosent ved inngangen av 2013, etter et fall på 3,6 prosent i 2012. Det legges til grunn at nettleien som vanlig ikke endres gjennom året. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at elektrisitetsprisene inkludert nettleie vil øke med om lag 10 prosent fra 2012 til 2013. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig. I tabell 2.4 er det gjengitt modellberegninger som viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere vekst i elektrisitetsprisene enn lagt til grunn vil endre prisveksten med 0,5 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil blant annet avhenge av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut gjennom prisendringer. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. I løpet av første halvdel av 2012 falt prisene på matvarer på verdensmarkedet. I juli steg prisene, spesielt på sukker og kornprodukter som følge av tørke i USA, regn og flom i Brasil og produksjonsvansker i andre land som Russland. Resten av fjoråret holdt matvareprisene seg ganske stabile. I tillegg til å kunne øke prisene på importerte matvarer kan høyere råvarepriser internasjonalt indirekte bidra til prisstigning gjennom produktinnsatsprisene for bearbeidede norskproduserte varer. Importvernet for norske jordbruksprodukter bidrar imidlertid til at økte priser på verdensmarkedet slår mindre ut i matvareprisene i Norge enn i mange andre land. Dette viste seg for eksempel i 2011 da matvareprisene på verdensmarkedet steg med 23 prosent i forhold til 2010, mens prisene på norske jordbruksvarer falt med 2,3 prosent fra 2010 til 2011. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at produsentprisene på norskproduserte jordbruksvarer øker med 1 prosent fra 2012 til 2013.

Prisene på varer til konsum påvirkes av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Avgiftsopplegget for 2013 innebærer noen endringer i forhold til referansesystemet med blant annet økt avgift på alkohol, redusert gebyr for tollkredittdeklarasjon og redusert toll på klær. De ulike justeringene ventes å trekke i forskjellige retninger og samlet er det antatt at de reelle endringene i avgiftsopplegget vil ha liten betydning for prisveksten i 2013.

Tabell 2.3 Viktige forutsetninger for Kvarts-beregningen av konsumprisvekst fra 2012 til 2013. Prosentvis vekst fra året før.

2012

2013

Importveid valutakurs1

-1,2

-2,5

Importpriser, tradisjonelle varer

0,6

-2,3

Konsumrelaterte varer2

1,9

-2,1

Øvrige varer

-3

-3,1

Råolje i NOK

649

600

Priser på jordbruksvarer3

2,4

1

Elektrisitetspris4

-19

10

1 Negativ endring betyr styrking av norske kroner

2 Foredlede jordbruks- og fiskeprodukter, drikkevarer og tobakk, tekstil- og bekledningsprodukter, diverse industriprodukter, verkstedprodukter, biler mv. og matvarer og enkelte råvarer.

3 Prisen på jordbruksprodukter til produsent eksklusive subsidier og avgifter.

4 Prisen på elektrisk kraft som husholdningene betaler ifølge KPI.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

2.2.2 Modellresultater

Beregningen som er blitt gjennomført med Kvarts, gir en økning i konsumprisindeksen (KPI) på 1,5 prosent fra 2012 til 2013. Dette innebærer en økning i prisstigningen på 0,7 prosentpoeng fra i fjor. Den underliggende prisveksten forventes imidlertid å gå litt ned; KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer øker i modellberegningen med 1,1 prosent, mot en vekst på 1,2 prosent i fjor.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at den underliggende prisveksten målt ved KPI-JAE vil gå litt ned i de neste månedene for så å gå litt opp fra sommeren av. Prisveksten målt ved KPI antas å øke noe framover og bli relativt høy i 3. kvartal hvor elektrisitetsprisene var spesielt lave i fjor.

Et KPI vekst-anslag på 1,5 prosent er noe lavere enn Finansdepartementets anslag fra oktober i fjor på 1,9 prosent, og på linje med både Norges Banks og Statistisk sentralbyrås anslag fra mars i år, jf. tabell 4.6 i kapittel 4.

Tabell 2.4 Modellresultater. Beregnet vekst i KPI og KPI-JAE fra 2012 til 2013 og isolerte virkninger av enkelte endringer i forutsetningene. Konsumprisvekst i prosent fra samme periode året før.

1. kv

2. kv

3. kv

4. kv

Året

KPI

1,2

1,4

2,3

1,0

1,5

KPI-JAE

1,0

1,0

1,2

1,1

1,1

Prisvirkninger av:

10 prosentpoeng høyere/lavere elektrisitetsprisvekst

+/-0,5

+/-0,5

+/-0,6

+/-0,6

+/-0,5

2 prosent svakere/sterkere krone

+/-0,1

+/-0,2

+/-0,3

+/-0,4

+/-0,3

100 kroner høyere/lavere oljepris

+/-0,2

+/-0,2

+/-0,2

+/-0,2

+/-0,2

Figur 2.8 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før.1

Figur 2.8 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før.1

1 Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

2.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2013

Basert på forutsetningene omtalt overfor, gir beregningen på Kvarts-modellen en vekst i KPI på 1,5 prosent fra 2012 til 2013. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være beheftet med usikkerhet. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2013 er blant annet knyttet til utviklingen i elektrisitetsprisene, som ofte svinger sterkt gjennom året. Det er også stor usikkerhet knyttet til kronekursen, samt utviklingen i oljeprisen. Tabell 2.4 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for disse størrelsene påvirker den samlede prisveksten i forhold til referansebanen. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og overnevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget en gjennomsnittlig vekst i KPI på om lag 1,5 prosent fra 2012 til 2013.

Til forsiden