6 Den samlede inntektsutviklingen

• Disponibel realinntekt for Norge økte med 5,6 prosent i 2012. Det var produksjonsvekst i Fastlands-Norge, forbedret rente og stønadsbalanse og positiv prisutvikling på petroleumsprodukter som bidro mest til veksten.

• Lønnskostnadsandelen – lønnskostnader i prosent av faktorinntekt – viste nedgang i industrien i 2012, og var på om lag samme nivå som i 2008. I markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen tilnærmet uendret fra året før.

6.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge økte med knapt 8 prosent fra 2011 til 2012. Disponibel inntekt for Norge anslås til 2545 milliarder kroner, som svarte til 507 000 kroner per innbygger.

I 2012 økte disponibel realinntekt for Norge med 5,6 prosent, mot en vekst på 5 prosent året før. De positive bidragene kom fra økt produksjonsaktivitet på fastlandet, bedring i bytteforholdet overfor utlandet som følge av økt pris på råolje og naturgass, samt forbedret rente- og stønadsbalanse, jf tabell 6.2. I 2012 bidro produksjonvekst utenom petroleumsvirksomheten med over halvparten av veksten i disponibel realinntekt. Bedring i bytteforholdet bidro med 0,6 prosentpoeng til økningen i disponibel realinntekt, og det var prisutviklingen på petroleumsprodukter som dro opp veksten. Bidraget fra bytteforholdsgevinsten var klart lavere enn i 2011. Utviklingen i internasjonale finans- og valutamarkeder er viktig for de samlede formuesinntektene for Norge, blant annet gjennom plasseringen av midlene til Statens pensjonsfond – utland. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 1,8 prosentpoeng i 2012, mot -0,6 prosentpoeng i 2011. Bidraget fra produksjonen i petroleumsvirksomheten var 0,2 prosentpoeng.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

* Foreløpige tall.

¹ Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom eksport og import i løpende priser og 2002-priser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Den gjennomsnittlige disponible realinntekstveksten de siste ti årene har vært 3,6 prosent. Det sterkeste gjennomsnittlige bidraget har vært fra bedring i bytteforholdet overfor utlandet som først og fremst skyldes prisutviklingen på råolje og naturgass, tett fulgt av produksjonsaktiviteten i Fastlands-Norge. Også prisutviklingen på andre varer og tjenester har bidratt positivt til bytteforholdsgevinsten. Fra 2003 til 2012 har dette gjennomsnittlig bidratt med 0,3 prosentpoeng til veksten i disponibel realinntekt. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten har derimot bidratt negativt fra 2005 til 2011. I 10-årsperioden fra 2002 til 2012 har disponibel realinntekt økt med 42 prosent.

6.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet økte med 6,4 prosent i 2012, mot 9,2 prosent året før ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. De samlede lønnskostnadene i Norge økte med 6,5 prosent i 2011 og 6,9 prosent i 2012.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning ettersom overskuddene i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

Driftsresultatet for økonomien som helhet økte med nærmere 6 prosent i 2012, mot i overkant av 13 prosent i 2011. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport gikk opp med i overkant av 28 prosent fra 2010 til 2011, og opp med drøyt 7 prosent fra 2011 til 2012. I 2012 var petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet i overkant av 54 prosent i følge foreløpige tall, om lag som i 2011. Driftsresultatet i de øvrige næringene var tilnærmet uendret fra 2010 til 2011, og økte med i underkant av 4 prosent fra 2011 til 2012.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge gikk ifølge de foreløpige tallene opp med nærmere 17 milliarder, eller 4,5 prosent, fra 2011 til 2012, mot vel 10 milliarder fra 2010 til 2011.

Industriens driftsresultat var på 41 milliarder kroner i 2012, opp fra 37 milliarder kroner i 2011. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge utgjorde om lag 11 prosent i 2012 og drøye 10 prosent i 2011.

For å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen vises det til tall for driftsresultat i tabell 6.4, lønnskostnader i vedleggstabell 4.9 og til figur 6.3. Det understrekes at tallene for årene 2011 og 2012 er foreløpige. På grunn av innarbeiding av reviderte gasspriser for 2009 og høyere lønnskostnader i tjenesteyting i tilknytning til olje- og gassvirksomhet i 2008 og 2009, som følge av ny informasjon, er tallene for disse årene noe reviderte.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

De foreløpige tallene for lønnskostnadene i 2012 viser at de samlede lønnskostnadene var på nærmere 1308 milliarder kroner, en økning på 6,9 prosent fra 2011. I markedsrettet virksomhet var lønnskostnadene om lag 878 milliarder kroner, opp drøye 57 milliarder kroner fra året før. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner.

Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting er ikke inkludert som egne aggregater, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge.

Lønnskostnadsandelen i industrien falt gradvis fram til 2006, da den var på 73 prosent. Deretter økte andelen til 86 prosent i 2009. Etter 2009 har den sunket igjen og er foreløpig beregnet til 77 prosent i 2012. Bak denne utviklingen ligger et fall i lønnskostnadsandelen for råvarebasert industri fra 2009 til 2011, mens andelen for verksted- og skipsverftindustri har vært avtagende siden 2008 og bærer ikke preg av siste konjunkturnedgang. Øvrig industri har også hatt fallende lønnskostnadsandel for perioden 2009 til 2012.

For næringer i faglig, vitenskapelig, teknisk og forretningsmessig tjenesteyting har lønnskostnadsandel samlet sett variert mellom 75 og 80 prosent i perioden 2003-2010, men falt ned mot 70 prosent både i 2011 og 2012. Lønnskostnadsandelen innenfor informasjon og kommunikasjon nådde en foreløpig topp i 2008 og 2009 på i overkant av 80 prosent, før den avtok i 2010. I 2012 var andelen kommet opp i 82 prosent. Av gruppene vist i figur 6.5 var lønnskostnadsandelen lavest for bygg og anlegg. Fra en topp på 77 prosent i 2003 var andelen nede i rundt 65 prosent i 2012, ned fra 68 prosent i 2011.