4 Makroøkonomisk utvikling

Internasjonal økonomi

• Veksten i verdensøkonomien avtok i 2012, etter å ha falt også året før. Veksten i euroområdet var negativ. Også i flere framvoksende økonomier falt veksten, men fra et langt høyere nivå enn i de tradisjonelle industrilandene. Arbeidsledigheten har holdt seg høy og økt i mange industriland.

• IMF forventer en vekst i verdensøkonomien på 3½ prosent i 2013, opp fra 3,2 prosent i 2012. Veksten i industrilandene ventes å forbli lav, mens framvoksende økonomier bidrar til å trekke veksten opp. Arbeidsledigheten i OECD-området anslås å holde seg høy.

• Usikkerheten knyttet til enkelte viktige risikofaktorer, som et sammenbrudd i eurosonen, oppfattes som mindre enn for ett år siden. Det er imidlertid fortsatt betydelig usikkerhet om utviklingen i euroområdet framover. I USA vil styrken og tidspunktet for et oppsving bl.a. avhenge av hvor mye det strammes inn i offentlige finanser. Også andre steder, som Japan og Kina, er utfordringene betydelige framover.

Norsk økonomi

• I sterk kontrast til den internasjonale utviklingen er det en klar økning i aktivitet og sysselsetting i Norge. Økningen i BNP Fastlands-Norge var i 2012 3,5 prosent og for Norge samlet 3,2 prosent. Industrien hadde en årsvekst på 2,5 prosent. Næringer som i hovedsak produserer for hjemmemarkedet bidrar til å trekke opp industriproduksjonen, mens råvarebaserte og de mest eksportorienterte næringene i industrien bidrar til å trekke ned veksten, særlig i andre halvår.

• Sysselsettingen økte med 2,2 prosent i 2012, men veksten falt gjennom året. Sammenlignet med sysselsettingsutviklingen i oppgangskonjunkturen forut for finanskrisen var veksten i 2012 moderat, og den sterke befolkningsveksten innebærer at sysselsettingen som andel av befolkningen (15-74) er om lag uendret. Fordelt på næring er utviklingen ganske forskjellig: Bygge- og anleggsvirksomheten, annen markedsrettet tjenesteyting, samt utvinning og tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass har vist en sterk sysselsettingsvekst de siste to årene. Industrisysselsettingen økte svakt i 2012. I varehandelen økte sysselsettingen med om lag 1 prosent i både 2011 og 2012. Veksten i sysselsettingen i offentlig forvaltning er noe lavere enn gjennomsnittlig sysselsettingsvekst i 2012.

• Det ligger an til en mindre økning i sysselsettingen i 2013 enn i 2012. Anslag peker mot en vekst i sysselsettingen på om lag 1,5 prosent i 2013. Den sterke veksten i arbeidsstyrken kan imidlertid bidra til at ledigheten likevel vil øke noe. Den siste tids økning i AKU-ledighet peker i denne retningen. Ledighetsraten i 2013 anslås til 3,4 prosent i den siste prognosen fra Statistisk sentralbyrå, mens Norges Bank og Finansdepartementet anslår at arbeidsledighetsraten blir om lag uendret fra gjennomsnittet i 2012. Anslagene for veksten i BNP Fastlands-Norge for 2013 ligger i området 2-3 prosent.

4.1 Internasjonal økonomi

Veksten i verdensøkonomien falt ytterligere 2012

Verdensøkonomien er fortsatt sterkt preget av finanskrisen høsten 2008 og det etterfølgende økonomiske tilbakeslaget. Etter at man øynet håp om en gradvis normalisering da aktiviteten tok seg opp igjen gjennom 2009 og 2010, falt veksten i industrilandene tilbake igjen i 2011. Statsgjeldskrise og stor uro om situasjonen i euroområdet medvirket til dette. I 2012 falt veksten ytterligere, til under null i euroområdet samlet og nær nullvekst i Storbritannia. Høye statsrenter, innstramminger i offentlige budsjetter, stram kredittgiving fra bankene og stor usikkerhet blant husholdninger og bedrifter bidro til å dempe aktiviteten, fra et allerede lavt nivå. Utviklingen har vært mer positiv i USA. Lav vekst i industrilandene bidro til å trekke ned veksten også i flere framvoksende økonomier i 2012.

Den europeiske sentralbanken (ESB) bidro til å stabilisere finansmarkedene ved inngangen til 2012 da den i desember 2011 og februar 2012 tilbød ubegrensede lån til europeiske banker til 1 prosent rente med opp til tre års løpetid. Tiltaket lettet finansieringssituasjonen for bankene, og ettersom lånene delvis gikk til kjøp av statslån, lettet tiltaket også situasjonen for utsatte stater. Imidlertid avtok virkningene etter hvert og ny uro oppsto, bl.a. fordi veksten uteble, store svakheter ble avdekket i spanske banker og det greske parlamentsvalget skapte ny tvil om Hellas ville kunne forbli i eurosonen. Vendepunktet kom i slutten av juli 2012, da sentralbanksjefen, Mario Draghi, klargjorde at ESB ville forsvare euroens eksistens med nødvendige midler, blant annet gjennom støttekjøp av gjeldspapirer til stater som oppfyller betingelsene for lån i Det europeiske stabilitetsfondet. Videre ble EUs finansministre i desember enige om rammene for et felles tilsyn for banker i euroområdet som et første steg i retning av en bankunion. Samtidig godkjente eurolandene neste utbetaling av lån til Hellas. Også disse beslutningene har bidratt til mer stabile finansmarkeder. Situasjonen er imidlertid fortsatt skjør. I realøkonomien er tillitsindikatorer og aktiviteten på et lavt nivå i mange land og arbeidsledigheten er fortsatt høy.

Kilde: Macrobond.

I euroområdet nærmer arbeidsledigheten seg nå 12 prosent. Nesten hele økningen i ledigheten de siste årene er kommet i de kriserammede landene sør i Europa, mens ledigheten i Tyskland har falt. Høy ledighet svekker tilliten til det økonomiske og politiske systemet og kan gi grobunn for sosial uro.

Situasjonen har vært noe mer positiv i USA. Boligmarkedet har kommet mer i balanse, sysselsettingen har økt og arbeidsledigheten falt. Arbeidsledigheten falt fra et toppnivå på 10 prosent i 2009 til 7,7 prosent i februar i år. Sammen med en bedre utvikling i finansmarkedene har dette bedret situasjonen for husholdningene. Ved årsskiftet vedtok Kongressen i USA å begrense omfanget av det såkalte budsjettstupet (Fiscal Cliff). Skatteøkninger og kutt i arbeidsledighetstrygden ble begrenset som følge av avtalen. Kongressen ble imidlertid ikke enig om å justere de automatiske utgiftskuttene som lå i budsjettstupet. Disse trådte derfor i kraft 1. mars i år.

Kilde: Macrobond.

Samlet sett var veksten (kjøpekraftsjustert) i BNP i verden i underkant av 3¼ prosent i 2012, mot i underkant av 4 prosent i 2011. Det var store forskjeller mellom land og regioner. Mens veksten i framvoksende økonomier og utviklingsland var 6,3 prosent, var den i gjennomsnitt på bare 1,4 prosent i industrilandene. Aktivitetsnivået i flere industriland er med dette fortsatt lavere enn det var før den internasjonale finanskrisen ble utløst.

Kilde: Macrobond.

Nedjusterte anslag for veksten framover

IMF anslår i sin World Economic Outlook Update fra januar 2013 en vekst i verdensøkonomien på 3,5 prosent i 2013. Veksten ventes å holde seg lav i industrilandene, mens framvoksende økonomier vil bidra til å trekke veksten opp. IMF anslår en vekst i industrilandene på 1,4 prosent og i framvoksende økonomier på 5,5 prosent for året sett under ett. IMF understreker at økt vekst framover hviler på at industrilandene får offentlige finanser inn på et bærekraftig spor, og at de reformerer finansiell sektor slik at risikoen i det finansielle systemet reduseres. I Kina vil en fortsatt høy veksttakt avhenge av at landet fortsetter med strukturreformer som bidrar til å vri økonomien mot etterspørsel fra privat sektor. Dette vil understøtte en bedre økonomisk utvikling framover samtidig som nedsiderisikoene vil reduseres.

Kilde: Consensus Forecasts.

Ifølge tall fra OECD var veksten i lønnskostnadene per ansatt i økonomien samlet i 2012 1,8 prosentpoeng høyere i Norge enn i OECD-området samlet, jf. vedleggstabell 4.4. For både 2012 og 2013 anslår OECD veksten i lønnskostnadene per ansatt i OECD-området til 2,0 prosent.

Lav kapasitetsutnyttelse og høy arbeidsledighet har holdt prisveksten i industrilandene lav de siste årene. Etter at prisene på energi- og råvarer økte kraftig i 2011 og bidro til å trekke opp konsumprisveksten i både USA og Europa, holdt prisene på energi seg nokså stabile i 2012, mens prisene på andre råvarer samlet sett falt noe tilbake igjen. IMF forventer at energiprisene og prisene på andre råvarer vil falle noe i 2013. IMF anslår en vekst i konsumprisene i 2013 på 1,6 prosent i industrilandene, ned fra 2 prosent i 2012. I framvoksende økonomier anslås inflasjonen å bli 6,1 prosent i 2013, det samme som i 2012.

Oljeprisen er på et historisk høyt nivå etter at den steg markert i 2010 og 2011. Den kraftige oppgangen hadde bl.a. sammenheng med forhold på tilbudssiden, herunder folkeopprør i flere land i Nord-Afrika og Midtøsten. Den geopolitiske situasjonen i Midtøsten er fortsatt usikker. Etter å ha variert mellom 90 og nær 130 dollar per fat i første halvår 2012 har prisen ligget nokså stabilt rundt 110 dollar per fat siden sommeren i fjor. Gjennomsnittlig pris i fjor var på 112 dollar per fat. Oljeprisen var i midten av mars 2013 i underkant av 110 dollar per fat. I terminmarkedet handles det nå olje med levering i desember 2013 for 105 dollar per fat. Det kan tyde på markedsaktørene forventer en viss nedgang i oljeprisen framover.

Internasjonale priser på matvarer falt litt i første halvdel av 2012, før de i juli økte tilbake til samme nivå som på begynnelsen av året. Deretter gikk de gradvis ned ut året og inn i 2013. Det var spesielt økning i prisene på kornprodukter og sukker som bidro til oppgangen i juli, mye på grunn av tørke i USA og ugunstige værforhold i andre viktige produsentland. Prisene var ifølge FAOs prisindeks for mat i gjennomsnitt 7 prosent lavere i 2012 enn året før. Prisene på metaller falt markert gjennom første halvdel av 2012, før de tok seg litt opp igjen mot slutten av året.

Fortsatt fare for svakere utvikling

For vel ett år siden var det betydelig bekymring om muligheten for et sammenbrudd i eurosonen. I løpet av fjoråret ble sannsynligheten for et slikt utfall vesentlig redusert. Det at usikkerheten generelt oppfattes som noe mindre kan avleses i finansmarkedene. Verdiene på verdens børser steg fra sommeren av i 2012 etter tiltakene fra ESB, og avklaringen av USAs budsjett for 2013 sendte børsene videre opp. Risikopåslagene i penge- og obligasjonsmarkedene har samtidig falt. Lettere tilgang på kapital, til lavere priser enn tidligere, vil bidra til at den økonomiske aktiviteten kan ta seg opp i industrilandene framover.

Situasjonen internasjonalt er imidlertid fremdeles skjør, og nedsiderisikoen anses som størst. ESBs tiltak har ikke rettet opp på de grunnleggende problemene i de enkelte lands økonomier. Forestående valg i flere europeiske land kan potensielt påvirke samarbeidet i regionen og gi økt usikkerhet om den videre utviklingen. Det kan føre til ny mistillit i finansmarkedene og økte renter for banker og stater. Det uklare utfallet av valget i Italia 25. februar har ført til en slik ny usikkerhet. Mistillit kan også oppstå dersom veksten uteblir, eller den kan oppstå av enkelthendelser, som for eksempel at enkeltbanker skulle få problemer. Det vil trolig ta noe tid før et mulig oppsving har fast grunn under føttene.

Innen slutten av mars må Kongressen i USA fornye budsjettfullmaktene til føderale myndigheter. Uten nye fullmakter vil føderal sektor etter hvert måtte stenge ned deler av sin virksomhet. Videre går gjeldende fullmakt til å ta opp ny, føderal gjeld ut i mai. Alt i alt betyr dette at det fortsatt er usikkerhet om den finanspolitiske innrettingen i USA for inneværende år. I lys av den underliggende økonomiske utviklingen de siste månedene har imidlertid frykten for at en strammere finanspolitikk skal kvele oppgangen helt, avtatt.

Den økonomiske utviklingen varierer mellom land og regioner

BNP økte med 2,2 prosent i USA i 2012, etter en vekst på 1,8 prosent året før. Utviklingen framover vil avhenge av husholdningenes spareadferd og hvor mye og hvor raskt de offentlige budsjettene blir strammet inn. Bedringen i finans- og boligmarkedene har lettet situasjonen for husholdningene og kan bidra til sterkere vekst i det private forbruket i 2013. IMF anbefaler at amerikanske myndigheter må unngå store innstramminger i offentlige budsjetter på kort sikt, at de må heve gjeldstaket og bli enige om en mellomlangsiktig plan for å sikre bærekraftige offentlige finanser med vekt på skatte- og stønadsreform. IMF anslår at veksten i BNP i USA vil øke gjennom inneværende år. Som årsgjennomsnitt anslås veksten til 2 prosent i 2013.

BNP-veksten i euroområdet var -0,5 prosent i 2012. Det har imidlertid vært store forskjeller mellom landene. Mens BNP falt i Spania og Italia, var det vekst i Tyskland. I Frankrike var BNP om lag uendret. Foreløpig har ikke lavere renter på utsatte lands statsobligasjoner og bedret likviditet hos bankene bidratt til lettere tilgang på kreditt for privat sektor. Mange land i Europa gjennomfører nå krevende finanspolitiske innstramminger. Det må de trolig fortsette med i flere år framover for å bringe offentlige finanser inn på et bærekraftig spor. Negative impulser fra finanspolitikken vil derfor fortsette å trekke den økonomiske veksten ned og bidra til at det vil ta tid før arbeidsledigheten avtar. Sammen med lav og endog negativ lønnsvekst i flere land vil dette dempe veksten i privat konsum. Gitt at vedtatte strukturreformer blir iverksatt og begynner å gi effekter, ventes produksjonsveksten likevel å tilta gjennom 2013. Et negativt overheng fra 2012 gjør likevel at gjennomsnittlig vekst på årsbasis anslås å falle også i 2013.

Veksten i Tyskland har holdt seg bedre oppe enn veksten i andre euroland de senere årene, og arbeidsledigheten har falt. Arbeidsledigheten var i 2012 på 5½ prosent, det laveste siden sammenslåingen i 1990. Eksport av investeringsvarer til Asia og Europa har vært en viktig driver for veksten, men også etterspørselen innenlands har tatt seg opp. En markert nedgang i etterspørselen etter tysk eksport fra andre euroland bidro til å trekke ned veksten i andre halvår 2012. IMF anslår en vekst i Tyskland i 2013 på 0,6 prosent.

Veksten i Storbritannia falt videre i 2012, til en årsvekst i BNP nær null. Eksporten falt som følge av den svake utviklingen internasjonalt, mens innenlandsk etterspørsel ble dempet av stram kredittpraksis i bankene, lavere privat forbruk og kraftige finanspolitiske innstramminger. IMF anslår en vekst i Storbritannia i 2013 på 1,0 prosent.

Sammenlignet med mange andre land i Europa er den økonomiske situasjonen i de nordiske landene relativt god. Den siste tiden har imidlertid våre naboland blitt påvirket av problemene i euroområdet, og vekstutsiktene for våre tre naboland er nå svakere enn de fleste regnet med for et halvt år siden. Svensk eksportindustri utviklet seg svakt gjennom høsten, og antall oppsigelsesvarsler steg raskt mot slutten av fjoråret. Økt arbeidsledighet bidro til at husholdningene holdt igjen på forbruket. Svak etterspørsel utenfra rammer også Finlands eksport, og i motsetning til Sverige taper finske virksomheter nå markedsandeler. I Danmark forsterkes utfordringene fra den svake utviklingen i euroområdet av ettervirkningene av sammenbruddet i boligmarked. Arbeidsledighet ligger på rundt 8 prosent i alle tre landene.

Japan hadde en vekst i BNP på 2,0 prosent i fjor, etter nedgang i aktiviteten året før. Finanspolitiske tiltakspakker, en ekspansiv pengepolitikk og svakere yen vil bidra til å stimulere veksten på kort sikt. IMF skriver at Japan må få på plass en troverdig konsolideringsplan for offentlige finanser på mellomlang sikt, og øke den potensielle veksten ved å iverksette strukturelle reformer. Uten en sterk plan på mellomlang sikt vil stimulansepakkene i finanspolitikken innebære en stor risiko. Oppgangen kan bli kortlivet og gjeldssituasjonen signifikant verre. Arbeidsledigheten i Japan er på litt over 4 prosent. IMF anslår at veksten vil avta til 1,2 prosent i gjennomsnitt i 2013. Dette anslaget forutsetter økt vekst gjennom året.

I framvoksende økonomier venter IMF en vekst på 5½ prosent i 2013. Dette er noe lavere enn i 2011 (6½), men litt høyere enn i 2012 (5,1). En fortsatt svak utvikling og lav etterspørsel i industrilandene vil også bidra til å dempe veksten i de framvoksende økonomiene. Veksten i Asia vil fortsatt være høyest, i Kina anslås den til 8,2 prosent og i India til 5,9 prosent i år. I afrikanske land sør for Sahara anslås veksten å bli 5,8 prosent i 2013, og i Sør-Amerika 3,6 prosent.

4.2 Norsk økonomi

4.2.1 Konjunktursituasjonen

Finanskrisen medførte at BNP falt gjennom andre halvår i 2008 og i de fleste kvartaler året etter, og for første gang siden slutten av 1980-tallet, ble BNP-veksten på årsbasis negativ i 2009. Nasjonalregnskapet viser at konjunkturomslaget, definert som at veksten er høyere enn trendveksten, skjedde i 1. kvartal 2011. Siden da har BNP Fastlands-Norge vokst med en årlig rate på i gjennomsnitt 3,5 prosent. Veksten var imidlertid klart svakere i 4. kvartal i fjor.

Nivået på BNP for Fastlands-Norge før finanskrisen, ble gjeninnhentet i 1. kvartal 2011. Det er imidlertid store variasjoner i utviklingen for de ulike næringene etter finanskrisen. Fratrukket bruttoproduktet i offentlig forvalting, ble BNP-nivået fra før finanskrisen passert i 2. kvartal 2011. Bruttoproduktet i offentlig forvaltning har vokst lenge. Bruttoproduktet i industri og bergverk og annen vareproduksjon ligger fortsatt klart lavere enn nivået før finanskrisen, mens for tjenester inklusive boligtjenester ligger nivået klart høyere.

Som årsgjennomsnitt i 2012 var det stor variasjon i veksten i ulike næringer i fastlandøkonomien; fra 1,8 prosent i offentlig forvaltning til 9,3 prosent vekst i annen vareproduksjon. Industrien hadde en årsvekst på 2,5 prosent, mens tjenester inklusive boligtjenester hadde en vekst på 3,3 prosent.

Det er også store variasjoner i bruttoproduktet innen industrien. Næringer som i hovedsak produserer for hjemmemarkedet bidrar til å trekke opp veksten, mens råvarebaserte og mest eksportorienterte næringer i industrien bidrar til å trekke ned veksten særlig i andre halvår av 2012. Den svake utviklingen i industrinæringene må ses i sammenheng med en svak utvikling internasjonalt i samme periode.

*Tallene for 2011 og 2012 er foreløpige

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I forskriften for pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser.

Under finanskrisen gav både rente- og valutakursutviklingen i hovedsak ekspansive impulser til utviklingen i norsk økonomi. Den vedvarende lavkonjunkturen ute og den sterke kronen bidro i mars 2012 til at Norges Bank satte ned renten med ytterligere 0,25 prosentpoeng. Styringsrenten har siden rentenedsettelsen i mars vært uendret på 1,5 prosentpoeng, noe som gir det laveste nivået for styringsrenten på årsbasis noensinne. Effekten av lave styringsrenter ble imidlertid under finanskrisen motvirket av internasjonal finansuro og unormalt høye pengemarkedsrenter sett i forhold til styringsrentene, jf. figur 4.6. Etter finanskrisen falt risikopåslaget til om lag 0,8 prosentpoeng fram til høsten 2012. Gjennom høsten 2012 ble risikopåslaget redusert ytterligere og var ved utgangen av 2012 0,3 prosentpoeng. I januar økte risikopåslaget noe og i hele februar var pengemarkedsrenten 1,9 prosent. Til sammenligning var risikopåslaget før finanskrisen om lag 0,25 prosentpoeng. Den gjennomsnittlige utlånsrenten fra finansinstitusjoner på rammelån med sikkerhet i bolig er en god indikator for boliglånsrenten. Utlånsrenten har historisk beveget seg med et tidsetterslep til utviklingen i pengemarkedsrenten, men svingningene i utlånsrenten er noe mindre enn pengemarkedsrenten, jf. figur 4.6. Utlånsrenten var ved utgangen av 4. kvartal 2012 3,7 prosent. Bankene begrunner en økende differanse mellom utlånsrente og pengemarkedsrente i den senere tid med forventninger om strengere krav til bankenes egenkapital.

¹ Før 3. kvartal 2006 er den skjøtet med rentesatsen for gjennomsnittlig utlånsrente for banker. Renten er gjennomsnittet av renten ved utgangen av inneværende og forrige kvartal.

Kilde: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Norges Bank.

Figur 4.7 viser at kronekursen har variert mye de siste ti årene med uro i de internasjonale finansmarkedene. Noe av disse svingningene kan trolig forklares av at kronemarkedet er relativt lite likvid sammenlignet med andre markeder.1 På den andre siden betraktes norske kroner som en sikker plassering, gitt den finansielt solide og stabile utviklingen av norsk økonomi. Rentene i euroområdet har ligget nær null gjennom 2012. Det gir en stor rentedifferanse mot Norge og en sterk kronekurs mot euro. Den importveide kronen har styrket seg med 1,2 prosent. I vedlegg 3 er det redegjort nærmere for valutakursutviklingen.

Disponibel realinntekt i husholdningene steg med 3,9 prosent i 2012, mot 4,1 prosent året før. Inntektsutviklingen i husholdningene er nærmere beskrevet i kapittel 5.

Årslønnsveksten var i 2012 4,0 prosent, mot en vekst på 4,2 prosent i 2011. Årslønnsveksten for Fastlands-Norge var 3,8 prosent i 2012. Det er særlig høy årslønnsvekst i tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass som bidrar til forskjellen. Årslønnsveksten er nærmere beskrevet i kapittel 1.

Fra 2003 til 2007 økte forbruket i husholdninger og ideelle organisasjoner i gjennomsnitt med 5½ prosent årlig. Etter finanskrisen har konsumet utviklet seg svakt. I 2012 økte forbruket i husholdninger med 3,0 prosent, og veksten falt gjennom andre halvår. I likhet med 2011, økte varekonsumet relativt lite, mens tjenestekonsumet økte klart mer. Husholdningenes konsum i utlandet økte meget kraftig. Utviklingen i husholdningene inntekter, boligformue og renter er viktige for å forklare konsumutviklingen. Utviklingen i disse indikatorene tilsier imidlertid et betydelig høyere konsum. Noe kan trolig ses i sammenheng med stor usikkerhet omkring internasjonal økonomi og en forsiktighetsmotivert sparing hos husholdningene også i 2012.

Investeringene i fast kapital falt i 2009. Gjennom 2010 stoppet fallet i boliginvesteringene og næringslivsinvesteringene opp. I 2011 og 2012 økte bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge med henholdsvis 8,5 og 3,9 prosent. Veksten i investeringer i offentlig forvalting var lavere enn den gjennomsnittlige veksten og bidrar til at veksten i investeringer i Fastlands-Norge utenom offentlig forvalting er enda høyere. Det er i hovedsak veksten i boliginvesteringer som trekker opp årsgjennomsnittet i både 2011 og 2012 med en vekst på henholdsvis 21,9 og 7,4 prosent. Investeringer i annen vareproduksjon trekker også opp veksten i 2012. I etterkant av finanskrisen har investeringene i industrien vært beskjedne. Det var tegn til oppgang ved inngangen til fjoråret, men industriinvesteringene falt så sterkt gjennom andre halvår at de i 2012 var 0,6 prosent lavere enn i 2011. En viktig drivkraft i den inneværende konjunkturoppgangen er etterspørselen fra petroleumsvirksomheten. Veksten i investeringer i utvinning og rørtransport var i overkant av 14 prosent i både 2011 og 2012.

Den internasjonale konjunkturnedgangen og en sterk krone har medført at tradisjonellvareeksport har utviklet seg svakt de senere årene. I 2011 var tradisjonell vareeksport uendret for året før, mens veksten i 2012 var 2,6 prosent. Samlet gikk eksporten ned med om lag 2 prosent i 2011 og opp med om lag 2 prosent i 2012. Eksportnedgang av råolje og naturgass bidro til at eksporten samlet gikk ned i 2011. Importen av tradisjonelle varer har i flere år vært sterkere enn samlet import, men var 0,5 prosentpoeng lavere i 2012. Samlet økte importen i alt med 3,3 prosent og det var spesielt import av tjenester som dro opp veksten.

Høye oljepriser har bidratt til et stort overskudd på driftsbalansen overfor utlandet i flere år. I 2008 falt oljeprisen, men bare midlertidig. En viktig årsak til at oljeprisfallet stoppet opp var at OPEC reduserte oljeproduksjonen ved tre anledninger. Gjennomsnittsprisen på olje økte fra 388 kroner per fat i 2009 til 649 kroner per fat i 2012. Overskuddet på driftsbalansen svinger ofte i takt med oljeprisen, og har økt jevnt fra 280 milliarder kroner siden 2009.

Fra og med statsbudsjettet for 2002 har finanspolitikken vært utformet med utgangspunkt i handlingsregelen for finanspolitikken. Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken sikte mot en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene, i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Regelen er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal tilsvare den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland (Petroleumsfondet) ved inngangen til budsjettåret. Forventet realavkastning er anslått til 4 prosent.

Ifølge anslagene i Nasjonalbudsjettet 2012 var det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslått til 116 milliarder kroner i 2012. Ifølge Nysaldering av Nasjonalbudsjettet i desember 2012, er det strukturelle oljekorrigerte underskuddet nedjustert med om lag 10 milliarder kroner. Det strukturelle oljekorrigerte underskuddet er dermed klart innenfor 4-prosentsbanen i 2012, og utgjør 3,3 prosent av fondskapitalen ved inngangen til 2012.

4.2.2 Arbeidsmarkedet

Ifølge den kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) har sysselsettingen økt siden 2. halvår 2010. Samlet var sysselsettingsveksten 2,2 prosent i 2012, men veksten var noe svakere i 2. halvår. Sammenlignet med sysselsettingsveksten i oppgangskonjunkturen forut for finanskrisen var veksten i 2012 beskjeden, jf. tabell 4.5. Den sterke befolkningsveksten innebærer at veksten i sysselsettingen som andel av befolkningen (15-74) er om lag uendret.

Gjennomsnittlig vekst i utførte timeverk i Fastlands-Norge var på nivå med veksten i sysselsettingen i 2012. Det var en arbeidsdag mindre i 2012 enn i 2011, og dette bidrar isolert sett til å trekke ned utførte timeverk. Videre trekker reduksjonen i både sykefravær og permitteringer, registrert av Arbeids- og velferdsetaten, opp utførte timeverk. På den andre siden gikk overtidsbruken ned i flere næringer og den omfattende streiken i fjorårets lønnsoppgjør bidro til å trekke ned utførte timeverk.

Til forskjell fra da det var en bred sysselsettingsvekst i så vel industri som tjenesteytende næringer, privat og offentlig før finanskrisen, har sysselsettingsveksten i KNR de siste to årene vist en forskjellig utvikling mellom de ulike næringene, se tabell 4.5. Bygge- og anleggsvirksomheten, annen tjenesteyting, samt utvinning og tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass har vist en sterk sysselsettingsvekst de siste to årene. Etter et fall i industrisysselsettingen i 2011, økte sysselsettingen i industrien samlet svakt i 2012. Næringsmiddelindustrien, verftsindustri og annen transportmiddelindustri, produksjon av metaller og metallvarer, reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, bidro positivt til sysselsettingsveksten. Det var imidlertid bare sistnevnte næring som også hadde positiv sysselsettingsvekst i 2011. Varehandel hadde om lag en prosent sysselsettingsvekst i både 2011 og 2012, og bidrar til å trekke ned gjennomsnittlig sysselsettingsvekst. Sysselsettingen i offentlig forvaltning er noe lavere enn gjennomsnittlig sysselsettingsvekst.

Utvidelsen av EU med nye medlemsland fra Øst-Europa 1. mai 2004 har ført til økt arbeidsinnvandring til Norge. Deler av arbeidsinnsatsen blir imidlertid registrert som import av tjenester i Nasjonalregnskapet, jf. boks 4.1 for en oversikt over hvordan arbeidsinnvandringen fanges opp i ulike statistikker.

Statistisk sentralbyrås statistikk for innvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap etter innvandringsgrunn2 har, med unntak av fallet i 2009, økt fra et nivå på om lag 25 000 personer i 2005 til et rekordhøyt nivå på 54 300 personer i 2011. Nær halvparten av alle som innvandret i 2011 kom for å arbeide. Utlendingsdirektoratets tall viser en økning i arbeidsinnvandringen fra EØS-området i 2012. Til tross for den svake utviklingen i de sør-europeiske landene var det imidlertid bare en liten økning fra et lavt nivå (målt i antall personer) i innvandringen fra Hellas, Italia, Portugal og Spania.

Tilgang på arbeidskraft fra utlandet omfatter også personer på kortvarig arbeidsopphold (disse registreres ikke som arbeidsinnvandrere). Ifølge Statistisk sentralbyrå økte antall lønnsmottakere på korttidsopphold med 1 700 personer fra 4. kvartal 2010 til 4. kvartal 2011. Innvandrere fra Øst-Europa økte mest med nær 8 prosent, mens andre landgrupper viste en stabil utvikling. Totalt var det nær 71 000 lønnstakere på kortidsopphold i Norge i 4. kvartal 2011. Nivået er imidlertid lavere enn i både 2008 og 2009. Korttidsinnvandrere utgjør 2,8 prosent av de sysselsatte i 2011 og antallet kortidsinnvandrere er 8,2 prosent lavere enn i 2008. Det er tegn som tyder på at korttidsinnvandringen har tatt seg opp igjen i 2012.

Ifølge Statistisk sentralbyrå rundet befolkningen 5 millioner personer i mars 2012. Nettoinnvandringen de tre første kvartalene i 2012 var om lag 37 000 personer, noe som tilsvarer nettoinnvandringen i samme periode i 2011. Personer som er i Norge på korttidsopphold kommer i tillegg. Befolkningsveksten var i 2011 historisk høy, og tilveksten for hele året var på 65 500 personer. Statistisk sentralbyrå anslår at befolkningstilveksten i 2012 blir på 67 600 personer, noe som tilsvarer 1,4 prosent.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer. Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), som ikke inkluderer korttidsinnvandring, økte arbeidsstyrken med henholdsvis 27 000 og 48 000 personer i 2011 og 2012, jf. tabell 4.2.

Etter et fall i yrkesdeltakelsen fra 73,9 prosent i 2008 til 71,4 prosent i 2011 var endringen i yrkesdeltakelsen så vidt positiv i fjor, se tabell 4.3. Økningen må ses i sammenheng med en kraftig sysselsettingsøkning blant yngre arbeidstakere i alderen 15-24 år. Imidlertid var det også denne gruppen som hadde det største fallet i yrkesdeltakelsen i etterkant av finanskrisen. Yrkesdeltakelsen økte også for personer i alderen 60-64 år og for menn i alderen 55-59 år, mens yrkesdeltakelsen var uendret eller falt for de andre aldersgruppene. Det er en underliggende trendmessig vekst i sysselsettingen blant eldre. Det er også en underliggende vekst i kvinners yrkesdeltakelse.

Utviklingen i sysselsettingsraten (sysselsatte som andel av antall personer mellom 15 og 74 år) er også et sentralt mål for utviklingen i arbeidsmarkedet. Sysselsettingsraten kan måles ved AKU eller ved Nasjonalregnskapet. AKUs tall for sysselsettingen baserer seg på de som registreres som bosatte, mens sysselsatte på korttidsopphold i Norge og i uformelle arbeidsforhold ikke telles. AKU-tallene for sysselsettingsraten samsvarer i stor grad med utviklingen i yrkesdeltakelsen, og viser at sysselsettingsnivået fortsatt er klart lavere enn før finanskrisen, ca 69 pst i 2012 mot 72 prosent i 2008. Nedgangen er særlig stor for ungdom. Det var imidlertid også en klar nedgang på om lag 2 prosentpoeng blant de største sysselsettingsgruppene dvs. de mellom 25 og 55 år. Sammenlignet med Nasjonalregnskapets sysselsettingsvekst var sysselsettingsveksten som andel av befolkningen om lag uendret.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeidsledighetsraten økte som følge av finanskrisen. Den høyeste ledighetsraten ifølge AKU, 3,6 prosent, ble registrert i 4. kvartal 2010. Arbeidsledigheten har deretter stort sett falt, og holdt seg relativt stabilt rundt gjennomsnittet for 2012 på 3,2 prosent. AKU-ledigheten viste imidlertid en oppgang mot slutten av fjoråret. AKU-ledigheten er i gjennomsnitt fra november 2012 til januar 2013 3,6 prosent.

Antall deltidssysselsatte som søker lengre arbeidstid (undersysselsatte ifølge AKU) økte noe i 2010 og 2011, men falt igjen med 3 000 personer i 2012. Totalt var det 67 000 undersysselsatte personer i 4. kvartal i fjor og lik årsgjennomsnittet for 2012. Summen av alle arbeidstimene arbeidsledige og de undersysselsatte ønsket å arbeide i 2012, svarer til 98 000 heltidsjobber. Dette er en nedgang på 1 000 heltidsjobber fra 2011.

Økningen i personer på tiltak og registrerte ledige hos Arbeids- og velferdsetaten var noe sterkere enn økningen i AKU-ledigheten fram til høsten 2009. Siden da har antallet samlet sett blitt noe redusert. I mars 2013 er om lag 83 000 personer enten på tiltak eller registrert ledig. Nivået er litt høyere enn i februar. Det er en økning i antall registrerte ledige og antall personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak. For året sett under ett var det gjennomsnittlige nivået for registrerte ledige i fjor lavere enn nivået i 2011, mens det var flere personer på tiltak i samme periode, jf. tabell 4.4. Antall ledige stillinger i offentlig og privat sektor annonsert i media, eller meldt til Arbeids- og velferdsetaten, er redusert med 9 prosent i fra mars 2012 til mars 2013. Nedgangen var spesielt stor innen ingeniør- og ikt-fag, meglere og konsulenter, butikk- og salgsarbeid, reiseliv og transport, og industriarbeid. Det gjennomsnittlige antallet utlyste stillinger i bygg og anlegg var 2 prosent lavere i 2012 sammenlignet med 2011 og reiseliv og transport hadde 7 prosent færre utlyste stillinger i samme periode.

Arbeids- og velferdsetaten regner arbeidsledige med en varighet på 26 uker eller lenger som langtidsledige og deler disse inn i flere grupper avhengig av varighet. Sammenlignet med mars 2012, var det i mars 2013 små endringer i antall langtidsledige. Det var en svak økning i antall arbeidssøkere med varighet mellom 26 og 77 uker (376 personer), mens det har vært en nedgang for de som har søkt jobb i lengre tid enn dette (-435 personer). Det var en tilsvarende utvikling for de langtidsledige også i februar sammenlignet med samme periode i 2012. De langtidsledige utgjør om lag 40 prosent av de arbeidsledige i mars 2013.

Så langt i år har ledigheten sammenlignet med samme periode i fjor falt i Vestfold, Telemark, Rogaland, Hordaland, og Nord-Trøndelag. Den største økningen i arbeidsledighet på 9 prosent fra mars 2012 til mars 2013 ble registrert i Aust-Agder. I denne perioden økte også ledigheten i Hedemark, Østfold, Oslo, Østfold, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal med mellom 7 og 8 prosent.

Sammenlignet med samme periode i fjor har arbeidsledigheten så langt i år økt i yrkene, bygg og anlegg, ledere, barne- og ungdomsarbeid, serviceyrker og annet arbeid og i jordbruk, skogbruk og fiske. I fra mars 2012 til mars 2013 økte ledigheten også i akademiske yrker, helse- pleie og omsorgsyrker, meglere og konsulenter, butikk og salgsarbeid, reiseliv og transport, samt serviceyrker og annet arbeid. Det høyeste antallet registrerte ledige finner vi i yrker som industriarbeid og bygg og anlegg med henholdsvis 8400 og knapt 10 000 ledige i mars 2013. Yrket ledere har det laveste nivået registrerte ledige med knapt 700 personer i mars 2013.

4.2.3 Utsiktene for 2013

Nedenfor følger en kort gjennomgang av de siste publiserte prognosene for utviklingen i norsk økonomi fra Finansdepartementet (oktober 2012), Norges Bank (oktober 2012), Statistisk sentralbyrå (Statistisk sentralbyrå) (desember 2012), samt et gjennomsnitt av de siste prognosene fra DNB, Swedbank og Nordea.

Den internasjonale konjunkturnedgangen fortsatte gjennom høsten 2012. Flere land i Europa opplevde fallende produksjonsnivå og svært høye arbeidsledighetsrater. Dette står i sterk kontrast til utviklingen i norsk økonomi gjennom 2012, som med unntak av 4. kvartal i fjor, hadde fallende ledighetsrater og en positiv sysselsettingsvekst. Denne utviklingen har trolig bidratt til høy innvandring og befolkningsvekst i Norge.

Det er små forskjeller i anslagene for veksten i BNP Fastlands-Norge for 2013, jf. tabell 4.6. Anslaget fra Finansdepartementet ligger høyest med en vekst på knapt 3 prosent, mens gjennomsnittet av anslagene fra DNB, Swedbank og Nordea lå lavest på 2,5 prosent. Økt etterspørsel fra oljevirksomheten og en sterk vekst i husholdningenes inntekter bidrar positivt til innenlandsk etterspørsel og veksten i Fastlands-Norge. På den andre siden bidrar den svake internasjonale utviklingen til både lavere produksjonsvekst i eksportnæringene og til moderate investeringer innen disse næringene. Prognosene er basert på en gjennomsnittlig pengemarkedsrente på rundt 2 prosent og de fleste regner med en noe sterkere kronekurs i 2013 enn i 2012.

Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og gjennomsnittet av anslagene til DNB, Swedbank og Nordea anslår at husholdningenes forbruk øker med om lag 3 prosent i 2013, mens Finansdepartementets anslag er 4 prosent. Husholdningenes forbruk vil trolig øke bl.a. som følge av en økning i husholdningenes inntekter, økt boligformue og lave renter. De senere årene ser imidlertid forbruket i husholdningene ut til å ha økt mindre enn veksten i disse faktorene skulle tilsi. Fortsatt vekst i sysselsetting og reallønnsvekst bidrar også til inntektsvekst i 2013 om enn noe mer beskjedent enn i 2012. Anslagene på prisveksten målt ved KPI i 2013 fra alle nevnte institusjoner ligger mellom 1,5 og 1,9 prosent.

Endringer i bruttoinvesteringer har tradisjonelt vært viktige for konjunkturutviklingen, men det er ofte knyttet spesielt stor usikkerhet til denne utviklingen. Finansdepartementet legger til grunn en økning i petroleumsinvesteringene på 7 prosent i år, mens Statistisk sentralbyrå og Norges Bank anslår en økning på om lag 11 prosent. Investeringene for Fastlands-Norge er også anslått å vokse i 2013 og noe mer enn i 2012. Norges Bank og Statistisk sentralbyrå anslår veksten til vel 5 prosent. Finansdepartementet anslår at investeringene i Fastlands-Norge øker med 4 prosent. Boliginvesteringene ventes å bidra mest til veksten, men det er også anslått en ganske kraftig vekst i næringslivsinvesteringene og offentlige forvaltning i år.

Det ventes en lav økonomisk vekst hos våre handelspartnere også i 2013. Det bidrar til en svak utvikling i norsk tradisjonellvareeksport også i 2013, etter en vekst på 2,2 prosent i 2012. Statistisk sentralbyrå anslår at tradisjonell vareeksport vil være uendret, mens Norges Bank og Finansdepartementet anslår en vekst på henholdsvis ½ og 2,2 prosent i år.

Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå tyder på en høy aktivitet både med hensyn til investeringer og produksjon innen utvinning og rørtransport i 2013. Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet anslår at oljeprisene som årsgjennomsnitt blir henholdsvis 610 og 625 kroner per fat i 2013. I 2012 var gjennomsnittlig oljepris 649 kroner per fat. Overskuddet på driftsbalansen ventes av Statistisk sentralbyrå å falle noe fra om lag 410 milliarder kroner i 2012 til 335 milliarder kroner i 2013. Det ventes en sterkere vekst i import enn eksport, og et bytteforholdstap med utlandet (inkludert svakere olje- og gasspriser) slik at handelsoverskuddet reduseres. Overskuddet på driftsbalansen som andel av BNP anslås til 7 prosent i 2013.

Det var en svakere sysselsettingsvekst i andre halvår i 2012. Prognosene peker også mot en mindre økning i antall sysselsatte i 2013 enn i 2012. Ifølge prognosene vil sysselsettingen vokse med om lag 1½ prosent i 2013. Den sterke veksten i arbeidsstyrken kan imidlertid bidra til at ledigheten øker noe. Den siste tidens økning i AKU-ledighet peker også i denne retningen. Statistisk sentralbyrå anslår en økning i arbeidsledighetsraten fra 3,2 prosent i 2012 til 3,4 prosent i 2013. Finansdepartementet og Norges Bank anslår at arbeidsledighetsraten i 2013 forblir uendret fra 2012.

Det anslås en god lønnsomhet for enkelte næringer også i 2013, men lavere for noen av næringene som er konkurranseutsatte. Statistisk sentralbyrås anslag for lønnsveksten i 2013 er 3,8 prosent, mens de andre prognosene er på 4 prosent.