1 Lønnsoppgjør i 2012

I 2012 var det, etter vanlig mønster, hovedoppgjør for de fleste tariffområder. Både i LO-NHO-området, LO-Virke-området, YS-NHO-området og YS-Virke-området ble oppgjørene gjennomført ved forbundsvise forhandlinger. I hovedoppgjørene i staten og kommunene er det alltid sentrale forhandlinger. I Spekter-området foregår forhandlingene på to nivåer, først sentralt mellom Spekter og hovedorganisasjonene og deretter mellom de enkelte virksomheter og lokale arbeidstakerorganisasjoner.

I dette vedlegget gis en oversikt over avtalte lønnstillegg i en del store forhandlingsområder. I kapittel 1 er det gitt anslag på samlet lønnsutvikling fra 2011 til 2012 i disse områdene. For oversikt over lønnsoppgjørene i 2011 vises det til vedlegg 1 i NOU 2012: 11.

1.1 Vedtak foran lønnsoppgjørene i 2012

Representantskapet i LO behandlet kravene foran hovedoppgjøret 21. februar. I vedtaket het det bl.a.:

«Økonomisk styring gjennom frontfagsmodellen er viktig for å sikre sysselsetting og langsiktig økonomisk bærekraft. Det er et problem om en økende del av arbeidstakerne unngår denne styringen. Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må bestemme rammene for lønnsutviklingen. Men for å være bærekraftig må den også bidra til en rimelig fordeling. Det er etablert som prinsipp at alle grupper inngår i beregningene for lønnsveksten i de aktuelle næringer. Det skal gi rammer for hele arbeidslivet, men ikke være til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

Over tid må fordelingsutfordringen løses innenfor den parallellitet som historisk har preget lønnsutviklingen mellom hoveddelene av arbeidsmarkedet. Det krever at forbundene i de enkelte avtaleområder må ta ansvar for en rettferdig fordeling av de rammer som gis. Det må gjøres grep på flere plan for utjevning mellom høylønte og lavlønte og mellom kvinner og menn der det er urettferdige forskjeller.

[…….]

Det ble reist følgende krav:

• Sikring av kjøpekraften for alle.

• En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn.

• Strukturelle tiltak for likelønn, herunder tiltak som fremmer grunnbemanning, heltid og kompetanseheving, seriøsitet og lønnsevne i utsatte bransjer.

• Prioritering av kvinnedominerte grupper innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor.

• Prioritering av likelønn i relevante bransjer i privat sektor.

I arbeidet for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse er det avgjørende at alle grupper omfattes. I vanskeligere tider er det særlig viktig å unngå at enkeltgrupper kommer svært godt ut, mens andre bærer ekstra byrder som følge av en svekket jobbsituasjon.

Det er viktig å unngå at toppledersjiktet i virksomhetene igjen forsyner seg grådig av den økonomi alle ansatte bidrar til. Det er uakseptabelt at finansbransjen som viktige samfunnsinstitusjoner skal ha høyere lønnsvekst enn andre og utbetale store utbytter.»

Representantskapet besluttet å gjennomføre forhandlingene forbundsvist og ga sekretariatet fullmakt til å utforme de endelige kravene, herunder justeringsklausul for annet avtaleår.

NHOs representantskap vedtok 14. februar forhandlingsfullmakten for oppgjøret i 2012. I vedtaket het det bl.a.:

«Norsk næringsliv vil i 2012 være preget av usikkerheten i internasjonal økonomi som følge av den uløste europeiske statsgjeldskrisen. Innstramminger i offentlige budsjetter i flere land, stor arbeidsledighet og svake vekstutsikter, vil føre til svakere etterspørsel etter norske eksportvarer. På det norske hjemmemarkedet vil høye kostnader og sterk krone gjøre at konkurransen fra importvarer vil være tiltakende.

Oljevirksomheten sørger for fortsatt stor aktivitet i deler av næringslivet, men i skyggen av oljeklyngen er situasjonen blitt utfordrende. I følge Næringslivets Økonomibarometer regner en av fire eksportintensive bedrifter med å permittere ansatte i løpet av første kvartal 2012, mens bare en av ti bedrifter svarte det samme for fjerde kvartal 2011.

[--------]

Lønnskostnadsveksten for konkurranseutsatt næringsliv må sette den økonomiske rammen for den nasjonale lønnsutviklingen. Det innebærer at andre bransjer og sektorer må tilpasse lønnsveksten innenfor den rammen som fastsettes i frontfagsoppgjøret.

I en svakere markedssituasjon, spesielt i eurosonen, er det fare for ytterligere forverring for norske bedrifters konkurranseevne i 2012. OECDs anslag for veksten i lønnskostnadene var 2,5 prosent for 2011. Det er mye som tilsier at anslaget for 2012 vil ligge lavere.

Med dette som utgangspunkt må lønnsveksten i 2012 bli svært moderat».

Unio vedtok 13. mars 2012 en inntektspolitisk uttalelse foran hovedoppgjøret i 2012 der det ble lagt følgende føringer for oppgjøret:

• «– Unio vil motsette seg forsøk på å bruke den økonomiske situasjonen i Europa som brekkstang for dårligere lønns- og arbeidsvilkår i Norge.

• Unio vil arbeide for en kunnskapsbasert og omstillingsdyktig offentlig sektor som i samspill med privat sektor styrker norsk konkurranseevne.

• Unio vil styrke velferd og verdiskaping gjennom et godt partsforhold og et lønnsnivå som underbygger kompetanse og kvalitet.

• Unio vil arbeide for at arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger ivaretar arbeidstakernes helse og velferd.

• Unio vil arbeide for at arbeidslivet skal organiseres med rett til hele og faste stillinger.

• Unio krever høyere lønnsmessig verdsetting av utdanning, kunnskap og ansvar. Det må kompenseres for ulempe, belastning og risiko.

• Unio legger til grunn en utvidet frontfagsmodell basert på lønnsutviklingen for industriarbeidere og funksjonærer.

• Unio vil kreve at lønnsgapet mellom utdanningsgruppene i offentlig sektor og tilsvarende grupper i privat sektor reduseres.

• Unio krever at når det forhandles om rammer og fordeling tas det også hensyn til sektorens kompetanse, profil, likestilling og tidligere etterslep/ lønnsnivå.

• Unio vil videreføre arbeidet for å oppnå likelønn og fjerne verdsettingsdiskrimineringen av kvinnedominerte utdanningsgrupper. Virkemidlene må tilpasses de ulike sektorene/ tariffområdene.

• Unio vil forsterke arbeidet mot sosial dumping.

• Unio krever at det generelle tillegget innen de respektive tariffområder sikrer at alle medlemmer minst opprettholder reallønna».

I Yrkesorganisasjonenes Sentralforbunds (YS) inntektspolitiske dokument for 2012-2014 heter det bl.a.:

• «– YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker.

• Frontfagsmodellen har lenge hatt bred tilslutning i norsk fagbevegelse. Modellen tilsier at konkurranseutsatt næringsliv, representert ved industrien, skal forhandle først og danne normen for alle andre lønnsoppgjør i både privat og offentlig sektor.

• Frontfaget må være representativt for konkurranseutsatt sektor, funksjonærlønninger må hensyntas. Offentlig sektors lønnsforhandlinger må ta hensyn til lønnsveksten i hele konkurranseutsatt sektor.

• Toppledere i alle sektorer må vise samme ansvarlighet som lønnstakere generelt i samfunnet.

• Arbeidet med sikte på likelønn kreves videreført i alle tariffområder og på alle samfunnsområder som har betydning for likelønnsarbeidet. Det gjelder bl.a. i rekrutteringssammenheng, i sammensetningen av styrer og råd og ikke minst i virksomhetenes personalpolitikk».

Vedtakene i representantskapsmøtene i LO og YS foran hovedoppgjøret 2012 gjaldt også for offentlig sektor.

Akademikerne la til grunn:

• «Inntektspolitikken skal være et fleksibelt virkemiddel som kan styrke konkurranseutsatt sektor og omstillingsevnen i norsk økonomi. I tillegg skal inntektspolitikken legge til rette for at den enkeltes kunnskap, kompetanse og ansvar lønnes på en riktig måte.

• Akademikerne vil arbeide for en inntektspolitikk som sikrer nødvendig fleksibilitet og omstilling. I tillegg skal politikken bidra til at verdiskapingen blir høy og arbeidskraften utnyttes godt. Samtidig må politikken ivareta det offentliges evne til å rekruttere nødvendig arbeidskraft.

• Akademikerne mener det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til at partene gjennom lønnsoppgjørene etablerer lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser. Det inntektspolitiske samarbeidet må ikke munne ut i avtalemessige forpliktelser. Dette vil ikke være forenlig med en lang tradisjon om avtalefrihet og vil vanskeliggjøre nødvendige lokale tilpasninger».

Hovedstyret i KS vedtok 19. april 2012 følgende hovedretningslinjer foran hovedtariffrevisjonen per 1. mai 2012:

• «– Hovedtariffoppgjøret 2012 gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, situasjonen i konkurranseutsatt næringsliv og kommunesektorens utfordringer.

• Oppgjøret må ta hensyn til kommunenes konkurranseevne i arbeidsmarkedet og tiltak som avtales må baseres på at arbeidskraftutfordringene varierer fra en kommune til en annen, fra fylke til fylke, mellom ulike yrkesgrupper og over tid.

• Den økonomiske rammen i tariffoppgjøret disponeres slik at den ivaretar balansen mellom sentrale tiltak og tilstrekkelig avsetning til lokale forhandlinger. Oppgjøret skal stimulere til kvalitet, innovasjon og innsats og gi positive bidrag for å gjøre kommunesektoren til attraktive arbeidsplasser. Hensynet til likelønn og medlemmenes behov for å drive en aktiv lokal lønns- og arbeidsgiverpolitikk skal ivaretas.

• For arbeidstakere som skal følge forhandlingsbestemmelsene i Hovedtariffavtalens kapittel 5 og for ledere som skal følge forhandlingsbestemmelsene i kapittel 3.4, gjennomføres lønnsforhandlingene i sin helhet lokalt.

• Sentral generell særavtale (SFS 1701) for konkurranseutsatte bedrifter reforhandles og sluttføres parallelt med hovedtarifforhandlingene. Det tas utgangspunkt i den økonomiske rammen som tariffoppgjøret for øvrig. Det skal arbeides for at det på sikt etableres egen hovedtariffavtale for bedriftsmedlemmene med åpning for alternative pensjonsordninger».

Sentralstyret i Virke vedtok tariffpoliske retningslinjer for tariffperioden 7. mars 2012. Retningslinjene er styrende for forhandlingsutvalgets fullmakt og innholder overordnede prinsipper så vel som konkrete standpunkter. Det tariffpolitiske dokumentet for 2012 og 2013 la rammene for Virkes materielle forhandlingsposisjon i hovedoppgjøret for 2012 og mellomoppgjøret for 2013. Virke legger følgende til grunn i sin tariffpolitikk:

• «– Virke støtter det inntektspolitiske samarbeidet og ser behovet for at nivået på lønnsveksten i ulike sektorer og områder koordineres. Virke vil arbeide for en mer forpliktende koordinering på arbeidsgiversiden.

• Profilen på – og fordelingen mellom de ulike elementene i – lønnsdannelsen må bygge på de utfordringer den enkelte bransje/virksomhet står overfor. Sosiale reformer bør ikke implementeres gjennom forhandlinger om overenskomsters innhold. Sosiale reformer bør implementeres lovveien.

• Kostnader som følge av materielle endinger i overenskomster, skal beregnes inn i rammen for et oppgjør.

• Virke mener at lokal fastsettelse av lønn er ønskelig forutsetning for at partene lokalt også skal kunne samhandle godt om andre spørsmål. Lønnsveksten og fordelingen av lønnsmidler må tilpasses virksomhetenes økonomiske og konkurransemessige og driftsmessige forutsetninger. Virke mener at lokale oppgjør gir de beste forutsetningene for å kunne ivareta partenes interesser. Det bør gjennomføres lokale lønnsforhandlinger og – vurderinger.

• Størrelsen på de lokale tilleggene bør fastsettes med utgangspunkt i virksomhetenes økonomi, produktivitet, konkurranseevne, fremtidsutsikter og den aktuelle arbeidskraftsituasjonen. Fastsettelsen av lokale tillegg bør videre ta hensyn til hvilke tillegg som er gitt sentralt. Prinsippet om lokale forhandlinger forutsetter at den sentrale rammen, herunder avsetningen til forventet lønnsglidning, er på et slikt nivå at det er rom for lokale tillegg».

1.2 Oppgjørene i privat sektor

1.2.1 LO-NHO-området

Forhandlingene for frontfaget startet opp 16. mars mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Frontfaget omfattet Verkstedsoverenskomsten, Nexansoverenskomsten (kabelmontører), Teknologi- og dataoverenskomsten og Tekooverenskomsten. Det ble brudd i forhandlingene 28. mars og oppgjøret gikk til mekling. Den 15. april ble det satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte. Meklingsforslaget er senere vedtatt i uravstemning.

Hovedpunkter i det vedtatte meklingsforslaget var:

• Alle får et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,25 per time.

• Heving av minstelønnssatser og satsene for natt-, skift- og ulempetillegg. Tekooverenskomsten fikk en ekstra heving av minstelønnssatser.

• Enighet om ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med aml § 12-3 («pappapermisjon» i to uker).

• Likebehandlingsprinsippet for innleide arbeidstakere fra vikarbyråer.

• Likelønnsvurdering ved lokale forhandlinger.

Det ble også enighet om at Verkstedsoverenskomsten, Tekooverenskomsten, Nexansoverenskomsten og Teknologi- og dataoverenskomsten skulle slås sammen til en overenskomst med navnet Industrioverenskomsten.

I tillegg ble ordningen med korte velferdspermisjoner utvidet. Videre skulle partene arbeide for forbedringer i allmenngjøringsordningen for å styrke den organiserte delen av arbeidslivet.

De påfølgende forhandlings- og meklingsresultatene i industrien fulgte i stor grad hovedmønsteret fra frontfaget.

I hotell- og restaurantoppgjøret mellom Fellesforbundet og NHO Reiseliv ble det 19. april satt fram et meklingsforslag til avtale for Riksavtalen som partene anbefalte. Det er senere vedtatt i uravstemning. Hovedpunkter var:

• Et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,25 per time.

• Heving av minstelønnssatser fra 1. april. Mest for ansatte med fagbrev og lang ansiennitet.

• Enighet om ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med aml § 12-3 («pappapermisjon» i to uker).

• Likebehandlingsprinsippet for innleide arbeidstakere fra vikarbyråer.

I tillegg ble det etter garantiordningen for Riksavtalen gitt et garantitillegg på kr 1,15 per time fra 1. april. Som i frontfaget ble ordningen med korte velferdspermisjoner utvidet.

Videre ble partene enige om at kvinner og menn etter Riksavtalen under ellers like forhold skulle vurderes likt så vel fortjenestemessig som faglig. Dersom partene, etter gjennomgangen iht. ovenstående, konstaterer at det foreligger forskjellsbehandling på grunn av kjønn, skulle forskjellsbehandlingen rettes opp.

I meklingen mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening om Fellesoverenskomsten for byggfag ble det 17. april satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte. Det er senere vedtatt i uravstemning. Hovedpunkter var:

• Alle fikk et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,25 per time.

• Minstelønnssatsene både for faglærte og ufaglærte ble økt med 6,3 prosent. Akkordsatsene ble økt med 3,6 prosent.

• Enighet om ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med aml § 12-3 («pappapermisjon» i to uker).

• Likebehandlingsprinsippet for innleide arbeidstakere fra vikarbyråer.

Det ble enighet om samme utvidelse av ordningen med korte velferdspermisjoner som i frontfaget. Også her var det enighet om å arbeide for en mer partsstyrt allmenngjøringsordning.

I meklingen mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service om overenskomsten for renholdsbedrifter ble det 16. april satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte. Det ble senere vedtatt i uravstemning. Overenskomsten har normallønnssatser. Hovedpunkter var:

• Et generelt tillegg 1. mai på kr 1,25 per time.

• Et ytterligere tillegg 1. mai på kr 3,05 per time.

• Fagarbeider- og nattillegget ble økt fra 1. mai.

• Garantitillegg fra 1. mai på kr 0,89 per time.

Som i frontfaget ble det også enighet om ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med aml § 12-3 («pappapermisjon» i to uker), og om likebehandlingsprinsippet for innleide arbeidstakere fra vikarbyråer. Videre ble det enighet om samme utvidelse av ordningen med korte velferdspermisjoner som i frontfaget.

Mellom Norsk Transportarbeiderforbund (LO) og NHO Transport for transportoverenskomsten og bussbransjeavtalen kom partene i mekling fram til en forhandlingsløsning med følgende tillegg:

• Et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,25 per time.

• For rutebuss ble det gitt et ytterligere tillegg på kr 2 per time fra 1. desember 2012.

• Økning av ansiennitetstillegg og et nytt trinn på ansiennitetsstigen fra 1. april for rutebussjåfører.

• Det ble gitt et tillegg på kr 3 per time fra 1. april 2013 som kom i tillegg til resultatet i mellomoppgjøret.

Som i frontfaget ble det enighet om ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med aml § 12-3 («pappapermisjon» i to uker), likebehandlingsprinsippet for innleide arbeidstakere fra vikarbyråer og utvidelse av ordningen med korte velferdspermisjoner.

I februar 2007 ble NHO Transport og Norsk Transportarbeiderforbund enige om en ny bussbransjeavtale. I bussbransjeavtalen skal lønnsnivået heves til et nivå mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. En andel av lønnen skulle kobles til dokumentert kompetanseheving. Bussbransjeavtalen ble gjort gjeldende for ansatte som omfattes av nye kontrakter med oppstart fra og med 1.1.2008 og senest innen 1.4.2012. Dette gjaldt både anbudskontrakter og reforhandlede kontrakter. I hovedoppgjøret i 2012 ble det skissert en framtidig kompetanseutviklingsmodell, og gitt mandat til et partsammensatt utvalg for kompetanseutvikling og fagopplæring.

Som i 2010 ble det også i 2012 gjennomført felles forhandlinger, meklinger og avstemming i bussbransjeforhandlingene. Derfor ble det inngått tilsvarende avtaler mellom Yrkestrafikkforbundet (YS) og NHO Transport og mellom YS Spekter og Spekter samt LO Stat og Spekter for overenskomstområdet Nettbuss og Borg Buss som mellom Norsk Transportarbeiderforbund og NHO Transport, jf. punkt 1.2.2.

1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO-NHO-området

I meklingen mellom Yrkestrafikkforbundet (YS) og NHO Transport ble det på transportoverenskomsten og bussbransjeavtalen enighet om følgende tillegg:

• Et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,25 per time.

• For rutebuss ble det gitt et ytterligere tillegg på kr 2 per time fra 1. desember 2012.

• Økning av ansiennitetstillegg og et nytt trinn på ansiennitetsstigen fra 1. april for rutebussjåfører.

• Det ble gitt et tillegg på kr 3 per time fra 1. april 2013 som kom i tillegg til resultatet i mellomoppgjøret.

Som i frontfaget ble det enighet om ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med aml § 12-3 («pappapermisjon» i to uker), likebehandlingsprinsippet for innleide arbeidstakere fra vikarbyråer og utvidelse av ordningen med korte velferdspermisjoner.

I februar 2007 ble NHO Transport og Yrkestrafikkforbundet enige om en ny bussbransjeavtale. I bussbransjeavtalen skal lønnsnivået heves til et nivå mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. En andel av lønnen skulle kobles til dokumentert kompetanseheving. Bussbransjeavtalen ble gjort gjeldende for ansatte som omfattes av nye kontrakter med oppstart fra og med 1.1.2008 og senest innen 1.4.2012. Dette gjaldt både anbudskontrakter og reforhandlede kontrakter. I hovedoppgjøret i 2012 ble det skissert en framtidig kompetanseutviklingsmodell, og gitt mandat til et partsammensatt utvalg for kompetanseutvikling og fagopplæring.

I varehandelen ble det i forhandlinger mellom Handel og Kontor (HK) og Hovedorganisasjonen Virke enighet om følgende tillegg på Landsoverenskomsten og tilhørende bransjeavtaler:

• Et generelt tillegg fra 1. april på kr 3,- per time.

• Et ytterligere tillegg fra 1. april på kr 3,- per time på minstelønnssatsene i de laveste minstelønnstrinnene (trinn 1-4). Minstelønnssatsen for trinn 5 ble gitt et ytterligere tillegg på kr 5 per time.

Dessuten ble tilleggene for kvelds-, helg- og nattarbeid økt. Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom HK og Virke resulterte i at trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2012 på kr 3,76 per time.

Videre ble det enighet om likebehandlingsprinsippet for innleide arbeidstakere fra vikarbyråer og om utvidelse av ordningen med korte velferdspermisjoner. To ukers lønnet pappapermisjon fortsatte som før, men ble nå en egen ordning og tas ikke lengre av kvoten for korte velferdspermisjoner. Disse endringene ble også gjort gjeldene for grossistoverenskomsten mellom Norsk Transportarbeiderforbund (LO) og Virke.

HK og Samfo (kooperasjonen) kom fram til et forhandlingsresultat for Landsoverenskomsten som ga samme tillegg som i HK-Virke-området. Tillegget etter garantiordningen fra 1. februar var også det samme.

I oppgjøret for grossistbedriftene mellom Norsk Transportarbeiderforbund (LO) og Hovedorganisasjonen Virke ble det enighet om et generelt tillegg på kr 3,- per time fra 1. april. Minstelønnssatsen ble hevet med tilsammen kr 10,90 per time. Denne økningen inkluderer det generelle tillegget og tillegget etter garantiordningen fra 1. februar 2012.

For grossistbedriftene ble det mellom Yrkestrafikkforbundet (YS) og Parat (YS) og Virke enighet en avtale som ga samme tillegg som i avtalen mellom Norsk Transportarbeiderforbund og Virke.

I Virke-området ble det også enighet mellom Virke og Parat om reiselivsavtalen, og mellom Virke og Parat/Negotia (YS) om funksjonæravtalen.

I Virke/HUK1-området ble forhandlingene, unntatt en overenskomst, avsluttet 13. juni 2012 med enighet mellom Virke og arbeidstakerorganisasjoner for private virksomheter innen helse, utdanning, kultur og frivillig sektor. Området omfatter syv landsomfattende overenskomster med til sammen 33 arbeidstakerorganisasjoner for 800 virksomheter med ca 30 000 arbeidstakere. Det økonomiske resultatet gitt som generelle tillegg, ny minstelønn og lokale forhandlinger for de ulike overenskomstene hadde en økonomisk ramme på om lag 4 prosent. I tillegg til økonomi avtalte partene diverse utvalg som skal arbeide med ulike spørsmål i avtaleperioden.

For ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet kom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening2 og LO/ HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finansnæringens Arbeidsgiverforening til enighet i forhandlinger. Forhandlingsresultatene ble senere vedtatt. Med virkning fra 1. mai 2012 ble det på lønnsregulativet gitt et generelt tillegg på 1,85 prosent eller minimum kr 6 500 per år.

1.3 Oppgjørene i offentlig sektor

I det statlige tariffområdet startet forhandlingene 12. april. Den 26. april ble det brudd i forhandlingene mellom staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og LO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne. Oppgjørene gikk så til mekling. Den 24. mai brøt LO Stat, YS Stat og Unio Stat meklingen, og iverksatte streik. Akademikerne fortsatte meklingen. Etter ca. 1 uke ble de streikende partene enige om frivilling mekling, som deretter ble gjennomført parallelt med Akademikernes fortsatte mekling. Den 2. juni la Riksmekler fram et forslag til løsning som LO Stat og YS Stat anbefalte, mens Akademikerne aksepterte forslaget. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet aksepterte også forslaget. LO Stat og YS Stat vedtok senere meklingsforslaget. Unio avviste forslaget og fortsatte streiken. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

• Med virkning fra 1. mai 2012 ble det på hovedlønnstabellen gitt et tillegg på kr 12 000 per år opp til og med lønnstrinn (ltr) 55. Fra ltr 56 til ltr 98 ble det gitt et tillegg på 2,7 prosent. I tillegg ble lønnsregulativet utvidet med tre lønnstinn, fra lønnstrinn 99 til lønnstrinn 101.

• Sentrale endringer på lønnsrammer og lønnsspenn innenfor en økonomisk ramme på 0,42 prosent med virkning fra 1. juli 2012.

• Det ble avsatt 1 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. september 2012. I tillegg kom midler som ble ledige ved lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere (resirkulerte midler) på 0,1 prosentpoeng. Det het at likelønn skulle prioriteres.

• Lørdags- og søndagstillegget ble økt med kr 3 per time.

Partene ble enige om å ha en gjennomgang av lønnsutviklingen i 2012 for de statsansatte sammenlignet med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-bedrifter når rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013» fra TBU foreligger. Gjennomgangen skal inngå i grunnlagsmaterialet for mellomoppgjøret i 2013, og reflekteres i de tillegg som gis fra 1. mai 2013.

Videre ble det enighet om at statlige virksomheter i avtaler om innleie av arbeidskraft skal sikre at de innleide, så lenge innleieforholdet varer, minst følger lønns- og arbeidsvilkårene i virksomheten i samsvar med tjenestemannslovens § 3B og hovedtariffavtalen/særavtaler i staten, med unntak av pensjonsrettigheter.

Den 7. juni ble det etter frivillig mekling enighet mellom Unio og staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om at oppgjøret for medlemmer av Unio i staten får sin endelige avgjørelse ved frivillig nemndbehandling, hvor Rikslønnsnemnda er tvisteløsningsorgan. I kjennelsen av 29. august 2012 fra Rikslønnsnemnda fikk Unios medlemmer i staten det samme økonomiske oppgjøret som de andre hovedsammenslutningene i staten. Det generelle tillegget ble imidlertid gitt med virkning fra 8. juni, dagen streiken ble avsluttet, mot 1. mai for andre ansatte i staten.

I det kommunale tariffområdet startet forhandlingene i KS-området 29. mars. Den 27. april ble det brudd i forhandlingene mellom KS og LO Kommune, Unio Kommune, YS Kommune og Akademikerne. Oppgjørene gikk så til mekling. Den 24. mai konstaterte mekleren at partene stod så langt fra hverandre at det ikke var grunnlag for å legge fram et forslag. LO, YS og Unio iverksatte etter dette streik. Akademikerne iverksatte ikke konflikt. Frivilling mekling ble innledet 5. juni. Samme dag ble det satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte og streiken ble avsluttet. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

• De generelle tilleggene ble gitt fra 6. juni 2012, dagen streiken ble avsluttet.

• Generelt tillegg på 2,7 prosent eller minst kr 12 000 per år. Tillegget ble gitt til alle ansatte på hovedtariffavtalens kapittel 4.

• Minstelønnssatsene i kapittel 4 ble hevet med mer enn det generelle tillegget.

• Minstelønnsnivået ved 20 års ansiennitet på kr 338 300 fra 6. juni 2012 skal i framtiden reguleres med den prosentvise endringen per 1. mai i folketrygdens grunnbeløp basert på foregående års G-regulering.

• Lørdags- og søndagstillegget (minstesatser) ble økt med kr 15 per time.

• Det ble avsatt 1,2 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. august 2012 i henhold til hovedtariffavtalens kapittel 4, pkt. 4.A.1.

Partene ble enige om å ha en gjennomgang av lønnsutviklingen i 2012 for arbeidstakerne i KS-området sammenlignet med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-bedrifter når rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013» fra TBU foreligger. Gjennomgangen skal inngå i grunnlagsmaterialet for mellomoppgjøret i 2013, og reflekteres i de tillegg som gis fra 1. mai 2013.

Om innleie heter det at kommunen/fylkeskommunen/virksomheten i avtaler om innleie av arbeidskraft skal sikre at de innleide, så lenge innleieforholdet varer, minst følger lønns- og arbeidsvilkårene i virksomheten i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-12a og hovedtariffavtalen kapittel 1 §§4-15, kapittel 3.4, 3.6 og 3.7, kapittel 4 med vedlegg 1, 4B og 4C, kapittel 5 pkt. 5.0 og 5.1 og kapittel 6 samt særavtaler i tariffområdet til KS.

I Oslo kommune gikk også oppgjøret til mekling. Den 30. mai ble Oslo kommune, Fagforbundet i LO og Akademikerne enige om et meklingsforslag med følgende hovedpunkter:

• Et generelt tillegg fra 1. mai på 2,78 prosent eller minimum kr 10 750 per år.

• Det ble avsatt 1,4 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli. I tillegg kom resirkulerte lønnsmidler på 0,1 prosentpoeng.

• Lokal lønndannelse for en del stillinger.

I forslaget het det også at dersom rammen i staten skulle bli høyere enn i Oslo, skulle differansen legges til potten til lokale forhandlinger i Oslo. LO-forbundene Fellesorganisasjonen, Musikernes fellesorganisasjon og Skolenes Landsforbund avviste forslaget og tok ut medlemmer i streik.

For YS kommune og Unio kommune konstaterte mekleren at det ikke var grunnlag for å legge fram et forslag som kunne forventes å bli anbefalt av begge parter. Disse to organisasjonene tok etter dette ut medlemmer i streik.

Den 5. juni ble partene enige om frivillig mekling. Den 6. juni ble det satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte og streiken ble avsluttet.

Også i Oslo kommune ble partene enige om å ha en gjennomgang av lønnsutviklingen i 2012 for arbeidstakerne i kommunen sammenlignet med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-bedrifter, og at resultatet av gjennomgangen skulle inngå i grunnlagsmaterialet for mellomoppgjøret i 2013, og reflekteres i de tillegg som gis fra 1. mai 2013.

Det ble gjort endringer i fellesbestemmelsene som sikrer rett til to ukers omsorgspermisjon med lønn ved fødsel og adopsjon. Tidligere ble den ene uken med lønn gitt innenfor rammen for velferdspermisjon etter personalreglementet.

Om innleie het det at Oslo kommune i god tid før mellomoppgjøret i 2013 vil innkalle forhandlingssammenslutningene til møte for å drøfte utviklingen når det gjelder innleie av arbeidstakere fra virksomhet som har som formål å drive utleie (bemanningsforetak).

1.4 Oppgjørene i Spekter-området

Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom Spekter og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, Akademikerne og mellom Spekter og Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter, SAN.

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

På A-nivå ble det mellom Spekter og LO Stat og mellom Spekter og YS Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2012 på kr 2 438 per år.

Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.

For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

I helseforetakene ble det den 12. juni enighet mellom Norsk Sykepleierforbund og Spekter- Helse i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2). Den 13. juni ble det også enighet i forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og Spekter-Helse, mellom Norsk Fysioterapeutforbund og Spekter-Helse og mellom Norsk Ergoterapeutforbund og Spekter- Helse. Forhandlingsforslagene ga følgende generelle tillegg fra 1. juni 2012:

• Sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og førskolelærere fikk 2,7 prosent eller minimum kr 12 000 per år.

• Spesialsykepleiere, jordmødre, sykepleieledere, pedagoger med spesialkompetanse, pedagogiske ledere, spesialfysioterapeuter, fysioterapeutledere, spesialergoterapeuter og ergoterapeutledere fikk 4,2 prosent.

• Spesialister i klinisk pedagogikk, spesialfysioterapeuter med spesialistgodkjenning og spesialergoterapeuter med spesialistgodkjenning fikk 4,7 prosent.

Minstelønnssatsene ble hevet fra 1. august 2012, jf. tabell 1.3. Videre blir lørdags- og søndagstillegget hevet fra 1. juli. For medlemmer av Unio som er omfattet av sentrale forbundsvise forhandlinger, ble det ikke gjennomført lokale forhandlinger i 2012. Øvrige forbund hadde lokale forhandlinger.

For LO- og YS-forbundene ble det avtalt tilsvarende generelle tillegg som med Unio for høyskolegruppene. For øvrige arbeidstakere ble det avtalt et generelt tillegg på 2,7 prosent eller minimum kr 12 000 per år. Tilleggene ble gitt fra 1. juni 2012.

Minstelønnssatsen for fagarbeidere ble økt med kr 21 000 for arbeidstakere med 10 års ansiennitet eller mer. For ufaglærte med 10 års ansiennitet ble minstelønnen økt med kr 21 000 og minstelønnen for ufaglærte med 20 års ansiennitet eller mer ble økt med kr 16 000. For høyskolegruppene ble det avtalt tilsvarende minstelønnsendringer som med Unio-forbund. Minstelønnsendringene ble gitt virkning fra 1. august 2012. Lørdags- og søndagstillegget ble hevet fra 1. januar 2013, og mellom LO-forbundene og Spekter-Helse slik at helgetillegget ble høyere for dem som arbeider mer enn hver tredje helg.

For LO- og YS-forbund med sentral overenskomstdel (A2) skulle det gjennomføres lokale forhandlinger. Den økonomiske rammen for de lokale forhandlingene skulle minimum være 0,6 prosent av forbundets lønnsmasse per 31. desember 2011. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. november 2012. Lokale kompetansetillegg gitt fra 1. januar 2012 skulle vurderes i forhold til rammen for de lokale forhandlingene.

I oppgjøret mellom Spekter-Helse og Den norske legeforening kom partene til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2) for helseforetakene. I helseforetakene fikk turnusleger et tillegg på kr 16 000 per år og leger i spesialisering et tillegg fra kr 20 000 til kr 21 000. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. januar 2012. Det ble gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå for medlemmer av Den norske legeforening. For øvrige forbund i Akademikerne ble det gjennomført lokale forhandlinger.

1.5 Konflikter i 2012-oppgjøret3

I det statlige tariffområdet ble det 26. april brudd i forhandlingene mellom staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og LO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne. Oppgjørene gikk så til mekling. Den 24. mai brøt LO Stat, YS Stat og Unio Stat meklingen, og iverksatte streik. Akademikerne fortsatte meklingen. Etter ca. 1 uke ble de streikende parter enige om frivilling mekling, som deretter ble gjennomført parallelt med Akademikernes fortsatte mekling. Den 2. juni la Riksmekler fram et forslag til løsning som LO Stat og YS Stat anbefalte og Akademikerne aksepterte, mens Unio avviste forslaget og fortsatte streiken. LO Stat og YS Stat vedtok senere meklingsforslaget. Den 7. juni ble det etter frivillig mekling enighet mellom Unio og staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om at oppgjøret for medlemmer av Unio i staten får sin endelige avgjørelse ved frivillig nemndbehandling, hvor Rikslønnsnemnda er tvisteløsningsorgan.

I kjennelse av 29. august 2012 fra Rikslønnsnemnda fikk Unios medlemmer i staten det samme økonomiske oppgjøret som de andre hovedsammenslutningene i staten. Det generelle tillegget ble imidlertid gitt med virkning fra 8. juni, dagen streiken ble avsluttet, mot 1. mai for andre ansatte i staten.

I det kommunale tariffområdet ble det 27. april brudd i forhandlingene mellom KS og LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne. Oppgjørene gikk så til mekling. Den 24. mai konstaterte mekleren at partene stod så langt fra hverandre at det ikke var grunnlag for å legge fram et forslag. LO, YS og Unio iverksatte etter dette streik. Akademikerne iverksatte ikke konflikt. Frivilling mekling ble innledet 5. juni. Samme dag ble det satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte og streiken ble avsluttet. Meklingsforslaget ble senere vedtatt.

I Oslo kommune gikk også oppgjøret til mekling. Den 30. mai ble Oslo kommune, Fagforbundet i LO og Akademikerne enige om et anbefalt meklingsforslag. LO-forbundene Fellesorganisasjonen, Musikernes fellesorganisasjon og Skolenes Landsforbund avviste forslaget og tok ut medlemmer i streik. For YS kommune og Unio kommune konstaterte mekleren at det ikke var grunnlag for å legge fram et forslag som kunne forventes å bli anbefalt av begge parter. Disse to organisasjonene tok etter dette ut medlemmer i streik.

Den 5. juni ble det enighet om frivillig mekling. Den 6. juni ble det satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte og streiken ble avsluttet. Meklingsforslaget ble senere vedtatt.

Meklingen mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service om Vekteroverenskomsten førte ikke til enighet. Streik ble iverksatt fra 1. juni. Regjeringen besluttet 8. juni å foreslå tvungen lønnsnemnd og streiken ble avsluttet. Den 7. desember 2012 avga Rikslønnsnemnda kjennelse i denne tvisten. I kjennelsen fikk de ansatte på vekteroverenskomsten mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service med noen små endringer de samme økonomiske tillegg som på vekteroverenskomsten mellom YS/Parat og NHO /NHO Service. Det generelle tillegget ble gjort gjeldende fra det tidspunktet arbeidet ble gjenopptatt etter streiken. Rikslønnsnemnda uttalte også at den «slutter seg til ovennevnte uttalelse fra 20044 og vil framholde at den gir uttrykk for den klare «kjøreregel» i arbeidslivets forhandlingspraksis, nemlig at den største arbeidstakerorganisasjonen må være den som legger «føringer» for de øvrige på samme tariffområde».

Meklingen mellom SAFE (YS) og Norsk olje og gass5 (NHO) om ny tariffavtale for en del ansatte i et brønnserviceselskap førte ikke fram. SAFE tok ut medlemmer i streik fra 9. juni. Etter ny kontakt mellom partene ble det 17. juni enighet om en ny bransjeavtale innen oljeserviceområdet med SAFE og Norsk olje og gass som parter.

Meklingen mellom Norsk olje og gass (NHO) og fagforbundene Industri Energi (LO) og SAFE (YS) om sokkelavtalene6 førte ikke til enighet. Heller ikke mellom Norsk olje og gass og Lederne førte mekling fram. Arbeidstakerorganisasjonene iverksatte streik fra 24. juni. Norsk olje og gass varslet 5. juli 2012 plassfratredelse for resten av arbeidstakerne på de aktuelle avtalene, og ville iverksette lockout med virkning fra 10. juli. Den 9. juli informerte arbeidsministeren partene om at Regjeringen ville gripe inn med tvungen lønnsnemnd for å hindre at den varslede lockouten ble iverksatt. På anmodning fra statsråden sa arbeidstakerne seg villig til å avblåse den pågående streiken, og arbeidsgiverne sa seg villig til ikke å iverksette den varslede lockouten. Den 10. august foreslå Regjeringen tvungen lønnsnemnd i arbeidstvistene mellom Industri Energi, SAFE og Lederne på den ene siden og Norsk olje og gass på den andre siden. Den 11. oktober avga Rikslønnsnemnda kjennelse i alle tre tvistene. Det generelle tillegget ble gjort gjeldende fra det tidspunkt arbeidet ble gjenopptatt etter streiken. Et hovedkrav var tariffesting av retten til å gå av med full pensjon ved fylte 62 år. Dette ble ikke tatt til følge av Rikslønnsnemnda.

Pleie- og omsorgsoverenskomstene består av avtaler mellom NHO Service og henholdsvis Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund. Meklingen mellom Fagforbundet og NHO Service om Pleie- og omsorgsoverenskomsten førte ikke fram og Fagforbundet iverksatte streik 22. august. Norsk Sykepleierforbund og NHO Service meklet videre på overtid, og begge parter godtok Riksmeklers skisse med forslag til løsning. Regjeringen besluttet 19. september å foreslå tvungen lønnsnemnd og streiken ble avsluttet. Den 7. desember 2012 avga Rikslønnsnemnda kjennelse i tvisten mellom NHO Service og Fagforbundet. I kjennelsen fikk de ansatte på Pleie- og omsorgsoverenskomsten mellom disse to organisasjonene de samme økonomiske tillegg som på overenskomsten mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Service. Det generelle tillegget ble gjort gjeldende fra det tidspunktet arbeidet ble gjenopptatt etter streiken. Et krav fra Fagforbundet var at alle ansatte i private, kommersielle sykehjem skulle ha de samme pensjonsbetingelsene som sykepleiere etter egen lov har i samme bedrift. Det vil si tilsvarende pensjonsbetingelser som i offentlige sykehjem. Dette ble ikke tatt til følge av Rikslønnsnemnda.