3 Kursutviklingen for norske kroner
Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen de siste ti årene. En omtale av valutakursutviklingen lenger tilbake i tid gis i NOU-rapport 2003:10.
Kronekursindekser
Industriens effektive valutakurs er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på den norske kronen mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen.
Den importveide valutakursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av 44 valutakurser. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges vareimport fra 44 land. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som konkurransekursindeksen.
Utviklingen i de to valutakursindeksene de siste ti årene er illustrert i figur 3.1 og tabell 3.1 nedenfor.
Tabell 3.1 Kronekursen. Prosentvis endring fra året før1.
2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Industriens effektive valutakurs (KKI) | -4,4 | 0,5 | -1,7 | -0,5 | 2,9 | -4,2 | -1,9 | -1,6 | 3,0 | 6,1 |
Importveid valutakurs (I-44) | -3,9 | 0,7 | -1,8 | 0,0 | 3,3 | -3,7 | -2,4 | -1,1 | 2,2 | 5,3 |
1 Et positivt endringstall innebærer en effektiv svekkelse av norske kroner målt ved hhv. industriens effektive valutakurs og den importveide valutakursen.
Utviklingen i kronekursen de siste årene
Kronen styrket seg fra starten av 2005 til sommeren 2008, perioden sett under ett, jf. figur 3.1.
Figur 3.1 Industriens effektive valutakurs og importveid kronekurs. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.
Kilde: Macrobond.
Høsten 2008 bidro den internasjonale finanskrisen til store svingninger i både rente- og valutamarkedene. I andre halvår av 2008 svekket kronen seg med drøyt 18 prosent. Gjennom 2009 ble imidlertid mye av denne svekkelsen reversert, og ved utgangen av 2009 var kronen i overkant av 13 prosent sterkere enn ved starten av året.
I perioden 2010–2012 styrket kronen seg med i gjennomsnitt vel 2½ prosent per år. Kronestyrkingen må ses i sammenheng med at økonomien i Norge utviklet seg sterkere enn hos våre handelspartnere, og at rentenivået i Norge var høyere, jf. figur 3.2.
Figur 3.2 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos noen av handelspartnerne. Prosent.
Kilde: Macrobond.
Siden starten av 2013 har kronen svekket seg markert. Målt ved konkurransekursindeksen var kronen mot slutten av mars 2015 20 prosent svakere enn ved inngangen til 2013 og 12 prosent svakere enn gjennomsnittet for de siste 10 årene. Svekkelsen av kronen må bl.a. ses i sammenheng med lavere oljepris og at markedsaktørenes forventninger til renteforskjellen mellom Norge og handelspartnerne de nærmeste årene har falt. Som årsgjennomsnitt var kronesvekkelsen 3 prosent i 2013 og vel 6 prosent i 2014, målt ved konkurransekursindeksen.
Figur 3.3 viser utviklingen i norske kroner per euro og dollar de siste ti årene. Målt mot euro var kronen mot sluttenav mars 2015 nesten 7 prosent svakere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Målt mot dollar var kronen hele 29 prosent svakere. Det har vært betydelige svingninger i perioden.
Figur 3.3 Utviklingen i norske kroner per euro og dollar. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.
Kilde: Macrobond.
Den norske kronen har svekket seg markert mot den svenske kronen de siste årene, jf. figur 3.4. Mot slutten av mars 2015 var den norske kronen vel 7 prosent svakere enn gjennomsnittet for de siste ti årene. Det har vært store svingninger gjennom perioden.
Figur 3.4 Utviklingen i norske kroner per svenske kroner. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.
Kilde: Macrobond.