1 Lønnsoppgjør i 2014

I 2014 var det etter vanlig mønster hovedoppgjør for de fleste tariffområder. Både i LO-NHO-området, LO-Virke-området, YS-NHO-området og YS-Virke-området ble oppgjørene gjennomført ved forbundsvise forhandlinger. I hovedoppgjørene i staten og kommunene er det alltid sentrale forhandlinger. I Spekter-området foregår forhandlingene på to nivåer, først sentralt mellom Spekter og hovedorganisasjonene og deretter mellom de enkelte virksomheter og lokale arbeidstakerorganisasjoner. Forhandlingene avsluttes sentralt.

I dette vedlegget gis en oversikt over avtalte lønnstillegg i en del store forhandlingsområder. For oversikt over lønnsoppgjørene i 2013 vises det til vedlegg 1 i NOU 2014: 3.

1.1 Vedtak foran lønnsoppgjørene i 2014

Representantskapet i LO behandlet kravene foran hovedoppgjøret 18. februar 2014. I vedtaket het det bl.a.:

[…]

«Økonomisk styring gjennom frontfagsmodellen er viktig for å sikre sysselsetting og langsiktig økonomisk bærekraft. Det er et problem om en økende del av arbeidstakerne unngår denne styringen. Holden III viser bl.a. til analyser i Likelønnskommisjonens rapport som viste størst lønnsforskjell mellom kvinner og menn i tariffområder hvor rammen fra frontfagsmodellen er mindre retningsgivende, eksempelvis finansnæringen.

Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må bestemme rammene for lønnsutviklingen. Men for å være bærekraftig må den også bidra til en rimelig fordeling. Det er etablert som prinsipp at alle grupper inngår i beregningene for lønnsveksten i de aktuelle næringer. Det skal gi rammer for hele arbeidslivet, men ikke være til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

Det er viktig at arbeidsgiversiden på en bedre måte følger opp de generelle rammer overfor ledere og andre der helt lokal og individuell lønnsdannelse dominerer.

Krav ved hovedoppgjøret:

• a) Det fremmes krav som sikrer medlemmenes kjøpekraft, herunder:

  • En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn.

  • Prioritering av kvinnedominerte grupper innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor.

  • Prioritering av likelønn i relevante bransjer i privat sektor.

• b) Det kreves at tjenestepensjonene i privat sektor avtalefestes og organiseres på en mer kostnadseffektiv og mer samordnet måte enn i dag. Overgang til Ny tjenestepensjon vil gi høyere pensjon for samme premiesatser. Målet er bredere ordninger helst på hovedorganisasjonsnivå. Ordningene styres av partene i fellesskap».

Representantskapet besluttet å gjennomføre forhandlingene i privat sektor forbundsvist og ga sekretariatet fullmakt til å utforme de endelige kravene, herunder justeringsklausul for annet avtaleår.

NHOs representantskap vedtok i møte 26.–27. februar 2014 forhandlingsfullmakten for oppgjøret. I vedtaket het det bl.a.:

«Norsk økonomi har dratt nytte av et bedret bytteforhold gjennom 2000-tallet. Bransjer som ikke har hatt en like gunstig utvikling i sine priser, merker særlig det høye kostnadsnivået. Om utviklingen i bytteforholdet generelt snur, kan dette legge press på lønnsomheten og lønnsevnen i næringslivet.

Det høye kostnadsnivået i Norge sammenliknet med våre handelspartnere, skaper en utfordrende konkurranseulempe for norsk næringsliv. Selv om kronen har svekket seg noe, er kostnadsnivået fortsatt for høyt. Situasjonen innebærer en risiko for at vi mister for mange konkurranseutsatte bedrifter og får for få nye.

Til tross for noe bedre utsikter for internasjonal økonomi, er veksten usikker og relativt beskjeden. Utsiktene for tradisjonell vareeksport er svake.

Norsk økonomi vokser svakere enn trendvekst, og bedriftene har nedjustert markedsforventningene til 2014. Årsaken er svak vekst i privat konsum, bruttoinvesteringer og eksport av tradisjonelle varer. Dette forsterkes av avtakende vekst i investeringene i petroleumssektoren. Nedgang i boliginvesteringene trekker veksten i økonomien ned. Sysselsettingsveksten vil være beskjeden, mens ledigheten kan øke noe.

Lønnskostnadsandelen i industrien ligger høyere enn gjennomsnittet for de siste ti årene, og driftsresultatandelen lavere. Dette indikerer svakere lønnsevne og konkurransekraft i industrien.

Lønnsveksten i 2014 må bli minimum 0,6 prosentpoeng lavere enn i 2013. På noe lengre sikt er målet en lønnskostnadsvekst på linje med våre handelspartnere.

NHO vil avvise et hvert krav om utvidelse av nåværende AFP-ordning eller innføring av nye tariffestede pensjonsrettigheter. Dette gjelder både nivå og brede ordninger (organiseringen).»

Unio vedtok 18. mars 2014 en inntektspolitisk uttalelse foran hovedoppgjøret i 2014 der det ble lagt følgende føringer for oppgjøret:

• «Krav utformes med det inntektspolitiske dokumentet som felles grunnlag.

• Forhandlingene om økonomi tar utgangspunkt i et troverdig anslag på samlet lønnsvekst i industrien, det utvida frontfaget, samt kompensere for eventuelt etterslep i foregående tariffperiode.

• I hvert enkelt tariffområde forhandles det om økonomiske rammer og innretning, og med sikte på bedret lønnsutvikling for medlemmene. Grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen, kan kompenseres særskilt.

• De enkelte tariffområder har ansvaret for fordeling og prioriteringer av den økonomiske ramma innenfor eget tariffområde.

• Utdanning, kompetanse, ansvar og risiko er sentrale element i kravsutformingen.

• Likelønn må ivaretas og verdsettingsdiskriminering motvirkes.

• Arbeidstidsordninger sikres, og skal ivareta hensynet til helse, velferd og faglig forsvarlighet.

• Arbeid mot bekjempelse av sosial dumping forsterkes, både sentralt og lokalt og på tvers av sektorer.

• 2-årige tariffavtaler med reguleringsbestemmelse for annet avtaleår.»

I Yrkesorganisasjonenes Sentralforbunds (YS) inntektspolitiske dokument for 2014–2016 heter det bl.a.:

• «YS har lenge støttet opp om prinsippene bak frontfagsmodellen, slik at det må være lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet som bør være normgivende for resten av økonomien. Modellen må være en norm og praktiseres på en måte som sikrer fortsatt legitimitet i samfunnet. En viktig forutsetning for frontfagsmodellens legitimitet er at gevinstene ved økt produktivitet fordeles på både eiere og ansatte.

• Videre er det viktig at lønnsdannelsen er fleksibel nok til å gi rom for nødvendige strukturelle endringer. YS mener frontfaget er viktig for en sunn utvikling i norsk økonomi, men at det ikke må hindre rekruttering til viktige samfunnsoppgaver.

• YS vil at medlemmene skal få sin rettmessige andel av verdiskapningen i bedriftene og i samfunnet. YS legger til grunn at det er rom for reallønnsøkning i 2014.

• Arbeidet med sikte på likelønn kreves videreført i alle tariffområder og på alle samfunnsområder. Det gjelder bl.a. i rekrutteringssammenheng, i kjønnsfordelingen på ulike stillingsnivåer og ikke minst i virksomhetenes personalpolitikk. YS mener det er viktig å få økt andel kvinner på alle ledernivåer.

• YS ønsker at viktige pensjonsspørsmål drøftes i årets oppgjør. YS vil arbeide for å sikre bedre og kjønnsnøytrale pensjonsrettigheter gjennom tariffesting, eller ved endret lovgivning».

Vedtakene i representantskapsmøtene i LO og YS foran hovedoppgjøret 2014 gjaldt også for offentlig sektor.

Akademikerne la til grunn:

• Inntektspolitikken skal være et fleksibelt virkemiddel som kan styrke konkurranseutsatt sektor og omstillingsevnen i norsk økonomi. I tillegg skal inntektspolitikken legge til rette for at den enkeltes kunnskap, kompetanse og ansvar lønnes på en riktig måte.

• Akademikerne vil arbeide for en inntektspolitikk som sikrer nødvendig fleksibilitet og omstilling. I tillegg skal politikken bidra til at verdiskapingen blir høy og arbeidskraften utnyttes godt. Samtidig må politikken ivareta det offentliges evne til å rekruttere nødvendig arbeidskraft.

• Akademikerne mener det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til at partene gjennom lønnsoppgjørene etablerer lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser. Det inntektspolitiske samarbeidet må ikke munne ut i avtalemessige forpliktelser. Dette vil ikke være forenlig med en lang tradisjon om avtalefrihet og vil vanskeliggjøre nødvendige lokale tilpasninger.

Hovedstyret i KS vedtok 31. mars 2014 følgende mandat for KS i hovedtariffoppgjøret 2014:

• «Hovedtariffoppgjøret 2014 gjennomføres innenfor en moderat økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, kommunenes konkurranseevne i arbeidsmarkedet, lønnsutviklingen i kommunesektoren og sammenlignbare tariffområder samt situasjonen i konkurranseutsatt næringsliv.

• Den økonomiske rammen i tariffoppgjøret disponeres til prioriterte sentrale tiltak og avsetning til lokale forhandlinger. Hensynet til likelønn og behov for en aktiv lokal lønns- og arbeidsgiverpolitikk skal ivaretas».

Virkes tariffpolitiske dokument for perioden 2014–2015 la rammene for Virkes materielle forhandlingsposisjon i hovedoppgjøret for 2014 og mellomoppgjøret for 2015. Virke legger følgende til grunn i sin tariffpolitikk:

«[…]

• Frontfagsmodellen er basert på at lønnsveksten i økonomien som helhet må være tilpasset hva konkurranseutsatt sektor kan tåle. Etter dagens forhandlingssystem betyr det utekonkurrerende industri som forhandler først. Den økonomiske rammen som settes innen dette området, danner normen for øvrige forhandlingsområder.

• Virke støtter det inntektspolitiske samarbeidet og ser behovet for at nivået på lønnsveksten i ulike sektorer og områder koordineres. Virke vil arbeide for en mer forpliktende koordinering på arbeidsgiversiden.

• Profilen på – og fordelingen mellom de ulike elementene i – lønnsdannelsen må bygge på de utfordringer den enkelte bransje/virksomhet står ovenfor. Sosiale reformer bør ikke implementeres gjennom forhandlinger om overenskomsters innhold. Sosiale reformer bør implementeres lovveien.

• Kostnader som følge av materielle endringer i overenskomster, skal beregnes inn i rammen for et oppgjør.

[…]

• Virke mener at lokal fastsettelse av lønn er en ønskelig forutsetning for at partene lokalt også skal kunne samhandle godt om andre spørsmål. Lønnsveksten og fordelingen av lønnsmidler må tilpasses virksomhetenes økonomiske og konkurransemessige og driftsmessige forutsetninger. Virke mener at lokale oppgjør gir de beste forutsetningene for å kunne ivareta partenes interesser. Det bør gjennomføres lokale lønnsforhandlinger og – vurderinger.

• Størrelsen på de lokale tilleggene bør fastsettes med utgangspunkt i virksomhetenes økonomi, produktivitet, konkurranseevne, framtidsutsikter og den aktuelle arbeidskraftsituasjonen. Fastsettelsen av lokale tillegg bør videre ta hensyn til hvilke tillegg som er gitt sentralt. Prinsippet om lokale forhandlinger forutsetter at den sentrale rammen, herunder avsetningen til forventet lønnsglidning, er på et slikt nivå at det er rom for lokale tillegg. Dette vil sikre en koordinering av lønnsveksten. Hensynet til frontfagsmodellen krever at lokale lønnstillegg gis innenfor en forsvarlig økonomisk ramme, og dette krever disiplin hos arbeidsgivere med god lønnsevne».

1.2 Oppgjørene i privat sektor

1.2.1 LO–NHO-området

Forhandlingene om revisjon av Industrioverenskomsten startet opp 10. mars 2014 mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Det ble brudd i forhandlingene 18. mars og oppgjøret gikk til mekling. Den 2. april ble det satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte. Meklingsforslaget ble senere vedtatt i uravstemning.

Hovedpunkter i det vedtatte meklingsforslaget er:

• Alle fikk et generelt tillegg fra 1. april 2014 på kr 0,75 per time.

• Arbeidstakere omfattet av Industrioverenskomstens Tekodel fikk et ekstra tillegg på kr 1,25 per time med unntak av arbeidstakere i bedrifter med lokal forhandlingsrett.

• Økning av offshoretillegget til kr 71,68 per time fra 1. april 2014, og med ytterligere kr 2 per time fra 1. april 2015.

• Tariffesting av 2–4 rotasjon offshore.

• Økning av diverse satser i overenskomsten.

I NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi (Holden III-utvalget) var det enighet om:

«Lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet bør være normgivende for resten av økonomien. Dette er i tråd med Kontaktutvalgets uttalelse i mars 2003. Ved forbundsvise oppgjør er det Industrioverenskomsten som er frontfaget, og dermed forhandles først. Dette oppgjøret har i stor grad direkte gjennomslag i en rekke andre oppgjør. Siden utfallet av de lokale forhandlingene ikke er avklart, bør NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien. En troverdig ramme skal verken være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til. Ved utarbeidelsen av anslaget må det tas tilstrekkelig hensyn til de økonomiske utsiktene. Drøfting av de økonomiske utsiktene i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) i forkant av lønnsoppgjørene vil gi grunnlag for en felles virkelighetsoppfatning blant alle parter i lønnsoppgjørene».

Revidert nasjonalbudsjett 2014 oppsummerte høringsuttalelsene til Holden III-utvalget1, og skrev i den forbindelse følgende: «Det er videre bred støtte til utvalgets konklusjon om at NHO, i forståelse med LO, bør angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien. NHO skriver at «En praktisk måte å gjøre dette på kan være at NHO, i forståelse med LO, angir årslønnsvekst for industriarbeiderne i NHO-området. I tillegg angis forventet endring i årslønnsveksten i industrien samlet. … NHO vil i begrunnelsen for anslaget legge vekt på å få frem grunnlaget for anslaget, slik at rammen blir etterprøvbar og læring for kommende oppgjør best kan oppnås.»

Holden III-utvalget ble fulgt opp i tariffoppgjøret i 2014. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ventes oppgjøret samlet å gi en årslønnsvekst i 2014 på 3,3 prosent for industriarbeidere i NHO-bedrifter. Lønnsveksten samlet for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området anslås å bli 0,6 prosentpoeng lavere i 2014 enn i 2013, jf. boks 1.1. I 2013 var lønnsveksten i industrien 3,9 prosent.

I Riksmeklers møtebok fra meklingen for Industrioverenskomsten het det om tjenestepensjon blant annet at:

«Fellesforbundet og Norsk Industri er imidlertid enige om følgende:

• Forholdsmessighetsprinsippet i gjeldende pensjonslovgivning skal videreføres.

• Det skal legges til grunn at ordningene verken medfører krav om balanseføring eller økte pensjonskostnader for bedriftene.

Basert på lov om innskuddspensjon er Fellesforbundet og Norsk Industri enige om at følgende forhold skal utredes:

• At arbeidstakere gjennom etablering av ulike ordninger kan få medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene.

• Ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte.

• Konsekvensene for allerede etablerte ordninger.

• Mulighetene for den enkelte arbeidstaker til på individuelt grunnlag å betale inn til egen pensjon.

• Vurdere eventuelle lovendringer.

I løpet av utredingen skal Fellesforbundet og Norsk Industri om nødvendig konsultere NHO og LO. Utredningen skal være ferdig innen 31.12.2015.»

Videre ble partene enige om en bestemmelse som styrker ufaglærtes mulighet til å ta fagbrev og en som legger til rette for styrket opplæring i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur for arbeidsinnvandrere. Partene leverte i denne sammenheng et felles brev til kunnskapsministeren 31. mars 2014. Kunnskapsministerens svarbrev kom 1. april 2014. Brevene er gjengitt i undervedlegg 1.

Årslønnsvekst

I utredningen fra Holden III-utvalget viste figur 8.2 Årslønnsvekst både «Ramme som anslått av NHO eller riksmekler» i etterkant av lønnsoppgjøret i frontfaget og faktisk lønnsvekst i noen store forhandlingsområder i perioden fra 2002 til 2012. Utvalget har oppdatert figuren i Holden III fram til og med 2013, jf. figur 1.1.

¹ Lønn per årsverk unntatt for Virkebedrifter i varehandel der lønnsveksttallene er for heltidsansatte. Lønnsveksten fra og med 2008 er etter ny næringsstandard for industrien og Virke-bedrifter i varehandel. Sammenlignet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i disse tidsseriene. Omtale av ny næringsstandard er gitt i vedlegg 2.

² M= Mellomoppgjør F= forbundsvise oppgjør S = samordnede oppgjør.

³ Ramme som anslått av Riksmekler i 2004, 2006 og 2010 og av NHO øvrige år. Ramme er basert på sentrale tillegg, overheng og anslått glidning.

⁴ NHO-bedrifter.

⁵ Eksklusiv de statlig eide helseforetakene.

⁶ Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer. Fram til 2005 er Oslo kommune ikke inkludert.

⁷ Høy lønnsvekst i Spekter – Helseforetak i 2003 hadde sammenheng med systemomlegging av legeoppgjøret. Nærmere omtale er gitt i NOU 2004: 14.

⁸ Lønnsveksttallene er for heltidsansatte. For varehandel bidrar bruddet i 2009 trolig til å trekke ned lønnsveksten betydelig i dette året.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og NHO.

I lønnsoppgjørene til og med 2013 ble det i etterkant av lønnsoppgjøret i frontfaget gitt anslag for forventet lønnsvekst for arbeidere i NHO-bedrifter i industrien. I 2014 ble det på grunnlag av enighet i Holden III-utvalget gitt et anslag for forventet årslønnsvekst for industriarbeidere og anslått endring for industrien samlet i NHO-bedrifter, jf. boks 1.1. Resultatet av oppgjøret i 2014 framkommer i kapittel 1.

De påfølgende forhandlings- og meklingsresultatene i industrien fulgte i stor grad hovedmønsteret fra frontfaget.

I hotell- og restaurantoppgjøret mellom Fellesforbundet og NHO Reiseliv ble det 7. april 2014 satt fram et meklingsforslag til avtale for Riksavtalen som ble nedstemt i uravstemning. Før streik ble iversatt ble meklingen gjenopptatt og 10. mai ble det satt fram et nytt meklingsforslag. Det ble senere vedtatt i uravstemning. Hovedpunkter er:

• Et generelt tillegg til alle fra 1. april på kr 0,75 per time.

• Lavlønnstillegg til alle fra 1. april på kr 1,25 per time.

• Garantitillegg fra 1. april på kr 1,06 per time

I tillegg ble satsene hevet ytterligere med kr 2 per time slik at alle fikk et tillegg fra 1. april på kr 5,06 per time.

I en protokolltilførsel viser partene til at de fleste minstelønnsavtaler i LO-NHO-området har bestemmelser vedrørende årlige forhandlinger om lønnstillegg basert på de fire kriteriene; bedriftenes økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. En tilsvarende bestemmelse finnes ikke i Riksavtalen. Fellesforbundet og NHO Reiseliv er enige om å sette ned et partsammensatt utvalg som innen 1. juni 2015 skal utrede om Riksavtalen skal endres slik at bestemmelsen om lokal lønnsfastsettelse blir mer på linje med vanlige bestemmelser for minstelønnsavtaler. Utvalget skal klargjøre hvilke konsekvenser dette vil ha både for bedriftene og for arbeidstakerne.

Partene viser til meklingsforslaget for Industrioverenskomsten vedrørende tjenestepensjon. Partene gir sin tilslutning til at det gjennomføres en utredning slik det er beskrevet der.

Som i Industrioverenskomsten er partene enige om en bestemmelse som styrker ufaglærtes mulighet til å ta fagbrev og en som legger til rette for styrket opplæring i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur for arbeidsinnvandrere, jf. undervedlegg 1.

I meklingen mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening om Fellesoverenskomsten for byggfag ble det 4. april 2014 satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte. Meklingsforslaget ble senere vedtatt i uravstemning. Hovedpunkter er:

• Alle fikk et generelt tillegg fra 1. april på kr 0,75 per time.

• Økning av diverse satser på overenskomsten.

Partene viser til meklingsforslaget for Industrioverenskomsten vedrørende tjenestepensjon. Partene gir sin tilslutning til at det gjennomføres en utredning slik det er beskrevet der.

Som i Industrioverenskomsten er partene enige om en bestemmelse som styrker ufaglærtes mulighet til å ta fagbrev og en som legger til rette for styrket opplæring i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur for arbeidsinnvandrere, jf. undervedlegg 1. I tillegg gav partene en felles uttalelse om tiltak mot useriøsitet i bransjen.

Norsk Arbeidsmandsforbund (LO) og NHO Service ble 21. mai 2014 enige om en forhandlingsløsning for overenskomsten for renholdsbedrifter. Overenskomsten har normallønnssatser. Hovedpunkter er:

• Satsene (inklusiv et garantitillegg på kr 0,85 per time) ble fra 1. april økt med kr 2,85 per time for renholdere med ansiennitet inntil fire år i bransjen og med kr 6,85 for de med ansiennitet over fire år.

• Enkelte tillegg ble økt.

Skift- og turnusarbeid var et tema under forhandlingene. Partene ble enige om et utredningsarbeid som skal være ferdig 1. juli 2015.

Partene viser til meklingsforslaget for Industrioverenskomsten vedrørende tjenestepensjon. Partene gir sin tilslutning til at det gjennomføres en utredning slik det er beskrevet der.

Som i Industrioverenskomsten er partene enige om en bestemmelse som styrker ufaglærtes mulighet til å ta fagbrev og en som legger til rette for styrket opplæring i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur for arbeidsinnvandrere, jf. undervedlegg 1.

1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO-NHO-området

I varehandelen ble det i forhandlinger i 2014 mellom Handel og Kontor i Norge (HK/LO) og Hovedorganisasjonen Virke enighet om følgende tillegg på Landsoverenskomsten og tilhørende bransjeavtaler:

• Et generelt tillegg fra 1. april på kr 0,75 per time.

• Et lavlønnstillegg fra 1. april på kr 1,25 per time

• Minstelønnssatsene øker med summen av det generelle tillegget og lavlønnstillegget.

• Minstelønnssatsene i trinn 1–5 ble gitt et ytterligere tillegg på kr 1,50 per time.

Dessuten ble tilleggene for kvelds-, helg- og nattarbeid økt. Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom HK og Virke resulterte i at trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2014 på kr 3,46 per time.

Handel og Kontor (LO) og Hovedorganisasjonen Virke avtalte videre å gjennomføre en egen utredning om tjenestepensjon hvor:

• Forholdsmessighetsprinsippet i gjeldende pensjonslovgivning skal videreføres

• Det skal legges til grunn at ordningen verken medfører krav om balanseføring eller økte pensjonskostnader for bedriftene.

Basert på lov om innskuddspensjon, er partene enige om at følgende forhold skal utredes:

• At arbeidstakere gjennom etablering av ulike ordninger kan få medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene.

• Ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte.

• Konsekvensene for allerede etablerte ordninger.

• Mulighetene for den enkelte arbeidstaker til på individuelt grunnlag å betale inn til egen pensjon.

• Vurdere eventuelle lovendringer.

Utredningen skal være ferdig innen 31.12.2015.

Partene støtter initiativet fra Fellesforbundet og Norsk Industri overfor kunnskapsministeren om tiltak for å styrke opplæring i norsk språk og sikre flere muligheter for fagutdanning.

HK og Samfo (kooperasjonen) kom fram til et forhandlingsresultat for Landsoverenskomsten som ga samme tillegg som i HK-Virke-området. Tillegget etter garantiordningen fra 1. februar 2014 var også det samme.

Partene er enige om en selvstendig utredning av tjenestepensjoner.

Oppgjøret for grossistbedriftene mellom Norsk Transportarbeiderforbund (LO) og Hovedorganisasjonen Virke gikk til mekling. I meklingen ble partene enige om et generelt tillegg på 0,75 kr pr time. Minstelønnssatsene ble økt tilsvarende. I tillegg avtalte partene flere tiltak som skal øke organisasjonsgraden i bedriftene. Partene viste til punktet om tjenestepensjon i protokollen mellom Handel og Kontor og Virke av 10. april og ga tilslutning til at det gjennomføres en slik utredning.

YS og NHO har i fellesskap over 50 overenskomster. De fleste av disse er likelydende med større avtaler som LO har for tilsvarende områder og fikk samme forhandlingsresultat. De øvrige avtalene fikk et resultat innenfor rammen av frontfaget.

I forhandlingene mellom Virke og Yrkestrafikkforbundet (YS) og Virke og Parat (YS) om Grossistoverenskomsten ble det enighet om et generelt tillegg på 0,75 kr per time. Minstelønnssatsene ble økt tilsvarende. Forhandlingene mellom Virke og Parat/Farmasiforbundet (YS) og Norges Farmaceutiske forening gikk til mekling. Det ble oppnådd enighet etter mekling. Resultatet ble på linje med frontfaget.

I Virke-området ble det også enighet mellom Virke og Parat om reiselivsavtalen, og mellom Virke og Parat/Negotia (YS) om funksjonæravtalen.

Partene i tariffområdet Virke/HUK-området2 kom 13. juni 2014 til enighet i hovedtariffoppgjøret i seks av syv områder. Resultatene ble på linje med resultater i staten og i KS-området.

For ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet ble det vedtatt et forhandlingsresultat mellom Finansforbundet (YS) og Finans Norge og mellom LO/HK og LO/Norsk Postkom og Finans Norge. Med virkning fra 1. mai 2014 ble det på lønnsregulativet gitt et generelt tillegg på 1,5 prosent eller minimum kr 6 000 per år.

1.3 Oppgjørene i offentlig sektor

I det statlige tariffområdet startet forhandlingene 7. april 2014. Den 30. april ble det brudd i forhandlingene mellom staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet og LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne. Oppgjørene gikk så til mekling. Den 26. mai la Riksmekler fram et forslag til løsning som ble godkjent av partene. Forslaget har følgende økonomiske hovedpunkter:

• Med virkning fra 1. mai 2014 ble det på hovedlønnstabellen gitt et tillegg som startet på 6 500 kroner i lønnstrinn 19 og økte til 8 800 kroner i lønnstrinn 53. Deretter var tillegget 1,98 prosent fra og med lønnstrinn 54 til og med lønnstrinn 101.

• Sentrale endringer på enkelte lønnsrammer innenfor en økonomisk ramme på 0,08 prosent per dato med virkning fra 1. juli 2014.

• Det ble avsatt 1,75 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. august 2014.

I en protokolltilførsel viser partene til Holden III-utvalgets rapport (side 156) der det uttales:

«Usikkerheten om hva som er et troverdig anslag for den samlede årslønnsveksten i industrien vil variere. Det er viktig at partene i påfølgende oppgjør ikke lar usikkerhet og uenighet om anslaget slå ut i en arbeidskonflikt. Ved uenighet om et slikt anslag, er det mulig å avtale at man tar hensyn til et feilaktig anslag i forhandlingene i de påfølgende årene. En mer formalisert etterreguleringsordning vil imidlertid kunne vanskeliggjøre tilpasninger ved endringer i realøkonomiske forhold. Frontfagsmodellen innebærer at lønnsveksten over tid skal være om lag den samme i ulike forhandlingsområder, og utvalget mener historien gir grunn til å ha tillitt til dette.»

På denne bakgrunn vil partene i forkant av oppgjøret i 2015 gå gjennom tallmateriale som presenteres i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Gjennomgangen foretas av Statistikk- og beregningsutvalget i staten når rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene foreligger. Gjennomgangen skal inngå i grunnlagsmaterialet og eventuelle avvik skal reflekteres i de tillegg som gis i mellomoppgjøret i 2015.

I det kommunale tariffområdet startet forhandlingene i KS-området 3. april 2014. Den 30. april ble det brudd i forhandlingene mellom KS og LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne Kommune. Oppgjørene gikk så til mekling. Den 26. mai la mekleren fram et forslag som partene anbefalte med unntak av LO-forbundene Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) og Skolenes Landsforbund (SL) og Norsk Lektorlag i Akademikerne. Forslaget gikk til uravstemning med svarfrist 25. juni 2014. Det ble godkjent av alle organisasjonene med unntak av Utdanningsforbundet i Unio og de tre organisasjonene nevnt foran i dette avsnittet. Forslaget har følgende økonomiske hovedpunkter:

• Det gis et generelt tillegg på 2,15 prosent, men minst kr 8 500 per år fra 1. mai 2014. Tillegget gis til alle ansatte på hovedtariffavtalens kapittel 4.

• Det ble avsatt 1,0 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli 2014 i henhold til hovedtariffavtalens kapittel 4, pkt. 4.A.1. Ledere i kapittel 4B og 4C bør prioriteres.

• Minstelønnssatser i kapittel 4 ble hevet med mer enn det generelle tillegget.

• Arbeidstakere med minimum 20 års ansiennitet skal ikke ha lavere grunnlønn per 1. mai 2014 enn kr 364 000 i 100 prosent stilling.

• Det ble i 2014 avtalt sentrale tillegg pr 1. mai 2015 til ansatte med stilling i hovedtariffavtalens kapittel 4, dvs. for stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse. Dette er foreløpig beregnet til om lag 1,5 prosent pr dato.

Partene er enige om at dersom rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene viser en høyere lønnsutvikling i frontfaget enn i KS-området fra 2013 til 2014, skal differanse legges til et troverdig anslag for lønnsveksten 2014–2015 i frontfaget. Disse elementene vil være grunnlaget for rammen for oppgjøret 2015 i KS-området.

Det ble også avtalt sentrale tillegg per 1. mai 2015 som varierer med ansiennitets- og kompetansekrav, jf. tabell 1.1. Videre skal arbeidstakere med minimum 20 års ansiennitet ikke ha lavere grunnlønn per 1. mai 2015 enn kr 377 400 i 100 prosent stilling. Det innføres et nytt lønnssystem fra 1. mai 2015, se boks 1.3.

Arbeidstid for undervisningspersonalet var også en del av tariffoppgjøret i KS-området. I meklingsforslaget var det enighet om at arbeidsårets lengde for undervisningspersonalet skal forhandles lokalt med utgangspunkt i elevenes skoleår + 6 dager.

Lærerne skulle i utgangspunktet ha en arbeidstid på skolen på 7,5 timer per dag. Innenfor arbeidstiden på skolen skulle lærerne få avsatt tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Den avsatte tiden sammen med summen av undervisningstimene skulle utgjøre minst 1200 timer på årsbasis.

Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring.

Nyutdannede lærere og lærere over 60 år skulle ha rett til å få redusert tid til undervisning. Den frigjorte tiden skulle disponeres til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke ble enige om noe annet.

I uravstemmingen ble meklingsforslaget forkastet av medlemmene i Utdanningsforbundet i Unio. Som nevnt aksepterte heller ikke Skolenes Landsforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Norsk Lektorlag meklingsforslaget i KS-området. Disse fire organisasjonene tok ut medlemmer i streik. Streiken ble trappet opp i flere omganger. Den 1. september 2014 kom partene til enighet om et forslag til løsning og streiken ble avsluttet. Forslaget ble senere vedtatt av alle partene.

Striden sto i hovedsak om hvor mye av lærernes arbeidstid som skulle være bundet eller utføres på skolen. Partene ble enige om:

• Dagens arbeidstidsavtale forlenges i ett år.

• En ny arbeidstidavtale trer i kraft fra 1. august 2015.

• Den nye avtalen fastlegger at det skal forhandles lokalt om organiseringen av lærernes arbeidstid. Dersom en ikke blir enige lokalt, skal saken gå til mekling i fylkeskommunen eller kommunen. Blir en heller ikke enige her, er det dagens ordning som gjelder.

• Partene skal fram til 31. desember 2017 utrede ulike arbeidstidsordninger i skolen.

Virkningstidspunkt for generelt tillegg, sentrale lønnstillegg og minstelønn m.v. i meklerens forslag av 26. mai, ble fastsatt til 1. september 2014, dvs. dato for gjenopptakelse av arbeidet.

Til ansatte med stilling i hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 4 gis sentrale lønnstillegg per 1.5.2015 som i tabell 1.1.

I Oslo kommunegikk også oppgjøret til mekling. Den 27. mai 2014 ble det enighet om et meklingsforslag. Svarfrist ble satt til 25. juni. Alle organisasjonene godkjente forslaget. Forslaget har følgende hovedpunkter:

• Et generelt tillegg fra 1. mai 2014 på 1,9 prosent eller minimum kr 8 000 per år.

• Det ble avsatt 1,2 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli.

• Sentrale lønnsmessige tiltak på 0,63 prosent med virkning fra 1. mai.

Det ble videre enighet om en tilsvarende bestemmelse som i KS-området om i 2015 å vurdere lønnsutviklingen i forhold til lønnsutviklingen i frontfaget i 2014. Det var også enighet om å videreføre dagens sentrale arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i Osloskolen, men det skulle gjennomføres forsøksordninger med alternative arbeidstidsordninger på en del skoler. Prøveprosjektene skulle gjennomføres i løpet av 2 år.

1.4 Oppgjørene i Spekter-området

Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom Spekter og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, Akademikerne og mellom Spekter og Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter, SAN.

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

På A-nivå ble det mellom Spekter og LO Stat og mellom Spekter og YS Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2014 på kr 1 463 per år.

Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.

For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

I helseforetakene ble det den 21. mai 2014 enighet mellom Norsk Sykepleierforbund og Spekter- Helse i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2). Det ble også enighet i forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og Spekter-Helse, mellom Norsk Fysioterapeutforbund og Spekter-Helse og mellom Norsk Ergoterapeutforbund og Spekter- Helse. Minstelønnssatsene blir hevet med virkning fra 1. juli, jf. tabell 1.4. Videre ble det gjennomført lokale forhandlinger på B-dels nivå. Tillegg ble gitt med virkning fra 1. juli. I henhold til overenskomsten mellom Norsk Sykepleierforbund og Spekter- Helse skal alle på ansiennitetsstige sykepleier og spesialsykepleier/jordmor være sikret et tillegg på minimum 3,5 prosent og øvrige medlemmer som er omfattet av overenskomsten et tillegg på minimum 2 prosent.

For LO- og YS-forbundene ble det avtalt et generelt tillegg fra 1. juli 2014 på 3,5 prosent eller minimum kr 10 000 per år og minstelønnssatsene ble endret. Det generelle tillegget er inkludert i endringen i minstelønnssatsene. Nye minstelønnssatser fra 1. juli 2014 vises i tabell 1.3. Avtalen innebar også at minstelønnen i stillingsgruppe l for ansatte med 20 års ansiennitet (stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning), skal være minimum kr 364 000 fra 1. mai 2014, en økning på kr 13 000 fra året før.

For LO- og YS-forbund med sentral overenskomstdel (A2) ble det gjennomført lokale forhandlinger. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. juli 2014.

Oppgjøret mellom Spekter og Akademikerne Helse startet med innledende sentrale forhandlinger 25. april 2014. Forhandlinger om sentral forbundsvis avtale, A2, mellom Spekter og Den norske legeforening startet opp 12. mai. Lokale forhandlinger for medlemmer av Den norske legeforening gjennomføres når A2-forhandlingene er sluttført. Øvrige forbund i Akademikerne helse gjennomfører kun lokale forhandlinger.

I meklingen mellom Akademikerne og Spekter i overenkomstområdene for Helseforetak og Lovisenberg la riksmekleren fram et forslag som begge parter aksepterte. I overenskomstens del A2 for medlemmer av Den norske legeforening ble tillegget for turnusleger kr 15 000 per år og leger i spesialisering fikk et tillegg fra kr 18 000 til kr 19 000. Overleger fikk et tillegg på kr 27 500 per år. Tilleggene ble gitt med virkning fra 1. januar 2014.

1.5 Konflikter i 2014-oppgjøret

Meklingen mellom PARAT (YS) og NHO Luftfart om flykabinavtalen for Norwegian førte ikke fram. Parat tok ut 1 medlem i streik fra 7. mai. Etter ny kontakt mellom partene ble det 19. mai enighet om en ny kabinavtale og streiken ble avsluttet.

I meklingen mellom Fagforbundet og NHO Handel om frisøravtalen ble det den 5. juni lagt fram et meklingsforslag som Fagforbundet aksepterte, men som NHO Handel forkastet. Fagforbundet tok etter det ut medlemmer i streik. Streiken ble avsluttet ved forhandlingsløsning 19. juni.

Skolenes Landsforbund (SL) og Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) aksepterte ikke meklingsforslaget av 26. mai i KS-området, og tok ut medlemmer i streik fra henholdsvis 10. og 11. juni. Norsk Lektorlag i Akademikerne aksepterte heller ikke meklingsforslaget og tok ut medlemmer i streik fra 22. august. I uravstemningen med svarfrist 25. juni ble meklingsforslaget forkastet av medlemmene i Utdanningsforbundet i Unio. Utdanningsforbundet tok ut et mindre antall medlemmer i streik fra 1. juli. Streiken ble trappet opp i flere omganger. Den 1. september kom partene fram til en løsning og streiken ble avsluttet blant alle organisasjonene.

Meklingen mellom Industri Energi og Norsk Industri om overenskomsten for vaskerier og renserier førte ikke fram. Streik ble iverksatt fra 5. september. Regjeringen besluttet 10. september å foreslå tvungen lønnsnemnd og streiken ble avsluttet. Den 9. desember avga Rikslønnsnemnda kjennelse i denne tvisten. Lønnstilleggene ble gjort gjeldende fra det tidspunktet arbeidet ble gjenopptatt etter streiken.

Meklingen mellom Handel og Kontor og NHO om butikkoverenskomsten førte ikke fram. Handel og Kontor tok etter det ut medlemmer i streik fra 30. august. Etter ny kontakt kom partene til enighet 15. september. I tillegg til lønnstillegg, ble det også enighet om en ny garantiordning for lønnsutvikling for ansatte på overenskomsten.

Meklingen mellom Luftfartens Funksjonærforening og Virke om Landsavtalen3 førte ikke fram. Luftfartens Funksjonærforening tok ut medlemmer i streik fra 8. september. Streiken rammet flyreisendes innkjøp på en del flyplasser. Den 12. september kom partene, med riksmeklers mellomkomst, fram til en forhandlingsløsning og streiken ble avsluttet. I tillegg til lønnstillegg, ble partene enige om å sette ned et partsammensatt utvalg som skal se på gjennomføringsmåten for de lokale forhandlingene. Utvalget legger fram sin innstilling til oppgjøret i 2016.

Meklingen mellom Handel og Kontor og Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening om Landsoverenskomsten som bl.a. omfatter ansatte i LO og ulike LO-forbund førte ikke fram. Handel og Kontor tok ut medlemmer i streik fra 14. november. Streiken ble trappet opp etter det første streikeuttaket. Den 25. november ble partene enige om en forhandlingsløsning som senere ble vedtatt. I tillegg til lønnstillegg, ble partene også enige om å sette ned et statistikkutvalg som skal innhente og bearbeide lønnsopplysninger for alle ansatte i foretakene i Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening for å få fram best mulig statistikk over lønnsutviklingen.

Det var mekling mellom Spekter og LO Stat og YS Spekter 15.–18. september 2014 vedrørende overenskomster ved AIM Norway AS. Partene ble enige om å utsette meklingsavslutningen til 3. februar 2015. Meklingen førte ikke fram og LO Stat og YS Spekter tok sine medlemmer ut i streik med virkning fra 4. februar i år. Etter partenes ønske ble mekling gjenopptatt 18. februar og streiken ble avsluttet 19. februar ved at Riksmekleren la fram et forslag som ble godtatt av Spekter og anbefalt av LO Stat og senere godkjent. Spekter og YS Spekter kom til enighet gjennom en forhandlingsløsning.

Den 28. februar 2015 gikk 70 piloter ansatt i Norwegian Air Norway AS (NAN) ut i streik etter at meklingen mellom YS/Parat/Norwegian Pilot Union (NPU) og NHO/NHO Luftfart/NAN brøt sammen. Tvisten gjaldt revisjon av pilotavtalen som utløp 31.10.2014, og Parat brøt forhandlingene 2. februar 2015. Streiken ble trappet opp fra onsdag 4. mars, og fra 9. mars var rundt 650 piloter i NPU ute i streik. Partene møttes hos Riksmekleren til samtykkebasert mekling den 6. mars uten at dette førte til løsning. Den 10. mars ble konflikten avsluttet etter at partene kom til enighet gjennom en forhandlingsløsning.

Undervedlegg a

Brev fra Fellesforbundet og Norsk Industri til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsdepartementet

8119 Dep

0032 OSLO

Oslo, 31. mars 2014

Undervedlegg a

Sterkere tiltak for å styrke opplæring i norsk språk og sikre flere mulighet for fagutdanning

Mange arbeidstakere arbeider uten relevant fagopplæring i Norge. Det gjelder de som ikke har fullført videregående utdanning, personer som har utdanning og praksis fra andre bransjer, og arbeidsinnvandrere med utdanning og praksis fra andre land. En felles utfordring er at de har behov for tillegg i sin utdanning for å oppnå kravene til norsk fagbrev. I tillegg er det også mange arbeidsinnvandrere som mangler grunnleggende ferdigheter i norsk språk for å kunne fungere godt i arbeidslivet og samfunnet.

Vi tror at nivået på arbeidsinnvandring til Norge fortsatt vil være høyt. Selv om arbeidsmarkedet skulle bli noe mindre stramt, vil Norge være et attraktivt land for mange arbeidsinnvandrere å søke seg til. Arbeidsinnvandrere fra EØS-området opparbeider seg rettigheter i Norge etter relativ kort tid her, også om de skulle bli ledige. Å gi disse større muligheter for å komme i jobb, gjennom at de f.eks. får vurdert sin fagkompetanse og/eller gi dem bedre norskkunnskaper vil styrke deres posisjon på arbeidsmarkedet. Forskning viser at arbeidsinnvandrere lærer best mens de er i jobb.

I «Samfunnskontrakt for flere læreplasser» som ble inngått mellom staten og hovedorganisasjonene i arbeidslivet i 2012 er ett av hovedmålene å gjennomføre tiltak som bidrar til at flere voksne tar fag- og svennebrev. Konkret forpliktet partene i arbeidslivet seg bl.a. å «Aktivt jobbe for at flere arbeidstakere som ikke allerede har fag- eller svennebrev avlegger fag- eller svenneprøve etter gjeldende ordninger, eksempelvis praksiskandidatordningen». For mange er språkopplæring en av forutsetningene for at de kan ta dette tilbudet.

Arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i det å kunne fungere i Norge. Dette er ikke bare den enkelte og bedriftenes ansvar, men mye også samfunnets ansvar.

For høyere utdanning har NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) ansvar for godkjenning av utenlandsk utdanning. Tilsvarende nasjonalt organ har vi ikke for utenlandsk yrkesfaglig utdanning. Her er ansvaret delegert til fylkeskommunene som i mange tilfeller har delegert det videre til de fylkeskommunale videregående skolene. Det er flere problemer med dette. Fylkeskommunene og skolene har i liten grad kompetanse til å gjøre en slik vurdering, og videre er vår erfaring at dette arbeidet blir lavt prioritert. Dette resulterer i treg saksbehandling og manglende likebehandling. Partene mener derfor at det bør opprettes et nasjonalt organ som har ansvaret for vurdering og godkjenning av utenlandsk yrkesfaglig utdanning.

Norsk Industri og Fellesforbundet ønsker at det etableres et tett samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet for at det legges sterkere til rette for at ufaglærte gis reell tilgang til fagbrev, og at arbeidsinnvandrere gis bedre tilgang til opplæringstilbud i språk, kompetansevurdering og tilgang til norsk fagbrev. Målet må være at alle bedrifter som oppfyller kravene til å være opplæringsbedrift driver fagopplæring eller legger til rette for at fag- eller svennebrev kan tas gjennom praksiskandidatordningen. De tillitsvalgte har en viktig rolle i å motivere ufaglærte til å ta fagopplæring. Målet må være å øke andelen faglært arbeidskraft i Norge og å høyne nivået på norsk fagutdanning. Norsk Industri og Fellesforbundet ber om at myndighetene bidrar i et slikt styrket samarbeid.

Konkret ber vi om følgende:

• Svært mange arbeidsinnvandrere trenger opplæring i grunnleggende ferdigheter knyttet til særlig norsk språk og arbeidskultur, både for å fungere i det norske arbeidslivet, men også som grunnlag for å kunne ta fagopplæring. F.eks. bør bevilgningene til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) styrkes slik at det i større grad enn i dag dekker behovet arbeidsinnvandrere har for opplæring i slike grunnleggende ferdigheter.

• Arbeidsinnvandrere må få vurdert sin fagkompetanse opp mot norsk fagutdanning. I dag fungerer systemet for dette svært dårlig. Vi mangler et nasjonalt fagorgan som kan vurdere og godkjenne fagutdanning. Regjeringen bør snarlig vurdere hvordan dette best kan løses.

• Flere enn i dag bør få tilbud om å ta fag- eller svennebrev gjennom eksempelvis praksiskandidatordningen. Fylkeskommunen har ansvar for å gi et tilbud til voksne uten rett til videregående opplæring. Staten bør gi klarere føring på hvordan dette ansvaret skal håndteres av fylkeskommunene.

Vennlig hilsen

Norsk Industri Fellesforbundet

Stein Lier-Hansen Arve Bakke

Undervedlegg a

Svarbrev fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Fellesforbundet og Norsk Industri

Fellesforbundet Norsk Industri

Postboks 9199 Postboks 7072

Grønland Majorstuen

0134 Oslo 0306 Oslo

01.04.14

Undervedlegg a

Svar på henvendelse fra Fellesforbundet og Norsk Industri

Jeg viser til brevet fra Fellesforbundet og Norsk Industri datert 31. mars. Brevet berører viktige problemstillinger som også regjeringen er opptatt av.

Arbeidsinnvandringen fra EU- og EØS-land har utvilsomt gitt positive bidrag til norsk økonomi de siste ti årene. Likevel innebærer arbeidsinnvandringen noen betydelige utfordringer for det norske velferdssamfunnet. Som Fellesforbundet og Norsk Industri påpeker, forventer vi fortsatt betydelig arbeidsinnvandring de nærmeste årene. Det fordrer en aktiv politikk fra regjeringens side for å møte disse utfordringene, slik at arbeidsinnvandring kan fortsette å bidra positivt til norsk økonomi og arbeidsliv.

En av utfordringene er knyttet til uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Selv om norsk arbeidsliv i all hovedsak karakteriseres av ryddige og ordentlige forhold, er det i noen bransjer et ikke ubetydelig innslag av useriøse aktører. Dette er uakseptabelt, både for arbeidstakerne som rammes og for konkurrerende bedrifter som følger loven. Som det fremgår av Sundvolden-plattformen vil regjeringen arbeide for et ryddig og organisert arbeidsliv, der fast ansettelse er hovedregelen. Hovedansvaret for dette politikkområdet ligger hos min kollega i Arbeids- og sosialdepartementet.

Som Fellesforbundet og Norsk Industri nevner vil arbeidsinnvandrere – som ofte har lav ansiennitet og som i mindre grad enn andre arbeidstakere er fast ansatte – være særlig utsatt dersom vi går inn i en periode med et dårligere arbeidsmarked. Det vil derfor være viktig å legge til rette for at arbeidsinnvandrere skal kunne komme raskt tilbake i jobb dersom de skulle oppleve å bli arbeidsledige. Her vil tiltak som hører inn under Kunnskapsdepartementet være viktige, og i dette arbeidet vil vi gjerne ha en god og løpende dialog med dere og øvrige organisasjoner i arbeidslivet.

Jeg er enig med Fellesforbundet og Norsk Industri i at språkopplæring er sentralt for integrering av arbeidsinnvandrere, både i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Ved arbeidsledighet vil arbeidsinnvandrere med svake norskkunnskaper stille bakerst i køen. Derfor foreslo regjeringen i tilleggsproposisjonen til statsbudsjett for 2014 å bevilge 25 mill. kroner til å utvide programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) til også å omfatte grunnleggende ferdigheter i muntlig norsk. Dette vil innebære at minoritetsspråklige og arbeidsinnvandrere kan gis opplæring i norsk muntlig i tilknytning til opplæring i øvrige grunnleggende ferdigheter. Det kan bli aktuelt å trappe opp bevilgningene til BKA ytterligere. Som det fremgår av Sundvolden-plattformen vil regjeringen også arbeide for at det skal kunne stilles krav om deltakelse på norskopplæring ved utbetaling av arbeidsledighetstrygd.

Jeg merker meg at dere er bekymret for at utenlandske fagarbeidere ofte mangler relevant fagutdanning. Jeg er enig i at formalisering av kompetanse er et viktig bidrag til et ordnet og dynamisk arbeidsmarked. Derfor vil regjeringen se på om det bør legges bedre til rette for at de som har behov for det kan få kartlagt sin kompetanse og vurdert den opp mot norsk fagbrev og fagskoleutdanning, og mulighetene til å bygge på en helt eller delvis fullført utenlandsk utdanning slik at man kan få den godkjent i Norge.

Som et ledd i dette arbeidet legger regjeringen opp til at NOKUT, som er godkjenningsinstans for nasjonal fagskoleutdanning, også skal få ansvar for å godkjenne utenlandsk fagskoleutdanning. Når det gjelder godkjenning av utenlandsk yrkesfaglig utdanning, er jeg enig med dere i at den i dag har en uklar ansvarsforankring. Etter innspill og dialog med blant annet partene i arbeidslivet, har Kunnskapsdepartementet et ønske om å finne en bedre og mer tydelig ansvarsforankring for dette arbeidet, og klare retningslinjer for vurdering og godkjenning av utenlandsk yrkesfaglig utdanning. Dette vil vi jobbe videre med fremover.

Jeg merker meg Fellesforbundets og Norsk Industris ønske om at flere enn i dag bør få tilbud om å ta fag- eller svennebrev gjennom for eksempel praksiskandidatordningen, og at staten bør gi klarere føringer overfor fylkeskommunene. Dette er innspill vi vil vurdere nærmere i den perioden vi nå er inne i.

Regjeringen arbeider for tiden med en Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Sentrale punkter i meldingen vil være å gjennomgå dagens systemer og regelverk med tanke på å gjøre opplæring mer tilgjengelig og tilrettelagt for brukerne, slik at flere får en varig tilknytning til arbeidslivet.

Jeg er glad for at Fellesforbundet og Norsk Industri også er opptatt av disse problemstillingene, og ser frem til god dialog mellom partene i arbeidslivet og departementet i arbeidet med disse spørsmålene fremover.

Med hilsen

Torbjørn Røe lsaksen