2 Konsumprisutviklingen i Norge

• Beregningsutvalget anslår at konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt vil øke med om lag 2½ prosent i 2015. Store bevegelser i valutakursene i den senere tid innebærer at usikkerheten knyttet inflasjonen oppfattes som spesielt stor i år. I 2014 var veksten 2,0 prosent.

• De siste fem årene har KPI i gjennomsnitt økt med 1,7 prosent. Prisveksten var lavest i 2012 med 0,8 prosent, og høyest i 2010 med 2,5 prosent. Elektrisitetsprisene har vært den dominerende faktoren bak svingningene.

• KPI justert for avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE) har de siste fem årene i gjennomsnitt økt med 1,5 prosent. Dette målet på underliggende prisvekst var lavest i 2011 med 0,9 prosent og høyest i 2014 med 2,4 prosent.

• Målt uten energivarer og reelle avgiftsendringer økte prisveksten etter leverende sektor i 2014 for alle hovedgrupper utenom husleie. Det var imidlertid særlig utviklingen i prisene på importerte konsumvarer som bidro til oppgangen. En klar svekkelse av krona gjennom andre halvdel av 2013 bidro til dette. Valutakursutviklingen har også bidratt til økt prisvekst for norskproduserte varer og tjenester fordi det brukes mye importert produktinnsats i produksjonen, som også har steget i pris.

• Veksten i KPI-JAE målt fra samme måned året før var svært stabil gjennom 2014. Tolvmånedersveksten var rundt 2,4 prosent mot slutten av 2014, og holdt seg på dette nivået også i januar og februar i 2015.

2.1 Prisutviklingen i senere år

2.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 2,0 prosent fra 2013 til 2014 etter en oppgang på 2,1 prosent fra 2012 til 2013. Den lille reduksjonen i prisveksten skyldes i stor grad utviklingen i elektrisitetsprisene. Mens elektrisitetsprisene steg med 16,1 prosent i 2013, falt de med 6,9 prosent i 2014. Også reelle avgiftsendringer trakk den samlede prisveksten litt ned (målt som forskjellen mellom KPI og KPI-JA som angir konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer). Den underliggende prisveksten, målt ved konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), steg derimot med 2,4 prosent i 2014 mot 1,6 prosent året før. Oppgangen i den underliggende prisveksten kan i stor grad føres tilbake til svekkelsen av norske kroner.

I de siste fem årene har KPI i gjennomsnitt steget med 1,7 prosent årlig mot 2,1 prosent årlig i den foregående femårsperioden. Den laveste veksten i KPI de siste fem årene var i 2012 med en vekst på bare 0,8 prosent, mens den høyeste var i 2010 med en vekst på 2,5 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE var svært stabil gjennom 2014. Prisveksten økte for alle hovedgrupper utenom husleie, men det var særlig utviklingen i prisene på importerte konsumvarer som bidro til oppgangen. En klar svekkelse av krona gjennom andre halvdel av 2013 bidro til dette. Valutakursutviklingen har også bidratt til økt prisvekst for norskproduserte varer og tjenester fordi det brukes mye importert produktinnsats i produksjonen, som også har steget i pris.

KPI-JAE har i gjennomsnitt økt med 1,5 prosent de siste fem årene. Dette er lavere enn den gjennomsnittlige veksten i KPI, noe som i hovedsak skyldes at prisene på drivstoff og smøremidler i gjennomsnitt har steget mer enn prisene på andre varer i denne perioden.

Oljeprisen falt markert gjennom siste halvdel av 2014 og målt i kroner var prisen ved utgangen av året om lag 38 prosent lavere enn ved siste pristopp i juli. Som årsgjennomsnitt var oljeprisen i 2014 likevel bare 3 prosent lavere enn i 2013. Råoljeprisen er en viktig produksjonsfaktor for drivstoff, men utviklingen i prisene på bensin og diesel til husholdningene påvirkes i stor grad også av utviklingen av marginene i raffineringsnæringen, av avgiftene og av avansen til bensinstasjonene. Målt fra samme måned året før, avtok veksten i prisene på drivstoff og smøremidler fra 1,9 prosent i juni 2014 til -6 prosent i desember 2014. Til tross for lavere råoljepris var prisene på drivstoff og smøremidler som årsgjennomsnitt likevel 0,1 prosent høyere enn i 2013.

Svingninger i elektrisitetsprisene er en viktig kilde til svingningene i den samlede prisstigningen. I de fem siste årene er forskjellen fra høyeste (januar 2011) til laveste pris (juli 2012) hele 85 prosent. Målt fra samme måned året før har prisveksten på elektrisitet beveget seg i området fra -16,1 til +0,3 prosent i 2014. Med en vekt på 3,6 prosent innebærer det en forskjell i vekstbidrag til KPI på 0,5 prosentpoeng. Årsgjennomsnittet av elektrisitetsprisene i 2014 var 6,9 prosent lavere enn i 2013.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2.1 viser utviklingen i veksten i KPI-JAE etter leveringssektor. Moderat prisstigning internasjonalt og vridning i handelsmønsteret mot økt import fra lavkostland, har i mange år bidratt til en svak prisutvikling og stort sett prisnedgang på importerte konsumvarer, jf. figur 2.3. Prisene på disse varene påvirkes også av kronekursen og avansen hos detaljister og grossister i Norge. I 2014 steg prisene på importerte konsumvarer med 1,4 prosent etter et fall på 0,2 prosent året før. Tolvmånedersveksten var på det laveste i april med 1,0 prosent og det høyeste i oktober med 1,8 prosent. Endringer i kronekursen slår normalt ut i konsumprisene etter noe tid og økningen i prisstigningen for denne kategorien varer kan nok derfor i stor grad tilbakeføres til kronesvekkelsen gjennom 2013. Kronens verdi, målt ved den importveide valutakursen, falt betydelig gjennom siste halvdel av fjoråret etter fall også gjennom 2013. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kroner 5,3 prosent lavere i 2014 enn i 2013, mens den i 2013 var 2,2 prosent laver enn året før.

Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal uttrykke verdien av tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Prisen på denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisen på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 2.3 viser utviklingen i husleiene inkludert fritidsbolig justert for avgiftsendringer. Fra 2013 til 2014 steg husleiene med 2,8 prosent, ned fra 3,0 prosent året før. En omlegging av Statistisk sentralbyrås metode for datainnsamling og beregning kan ha trukket veksten i prisindeksen noe opp. Tolvmånedersveksten i husleiene avtok jevnt gjennom året fra 3,3 prosent i januar til 2,3 prosent i desember 2014. Prisene på andre tjenester steg med 2,8 prosent i 2014 etter en oppgang på 2,3 prosent året før. Tolvmånedersveksten tok seg opp gjennom året fra et gjennomsnitt på 2,2 prosent i 1. kvartal til 3,2 prosent i 4. kvartal.

Figur 2.4 viser prisutviklingen eksklusive avgiftsendringer og utenom energivarer for to store leveringssektorer: Andre norskproduserte konsumvarer og Andre tjenester. Figuren viser at prisstigningen på norskproduserte konsumvarer tok seg klart opp i 2013 og ytterligere opp i 2014. Det er norskproduserte konsumvarer som påvirkes av verdensmarkedet, som bl.a. består av alkoholfrie drikkevarer, godteri, vaskemidler, byggevarer og tidsskrifter, som har steget i pris. Som årsgjennomsnitt økte prisene på norskproduserte konsumvarer med 3,3 prosent i 2014 etter en vekst på 3,1 prosent i 2013 og 1,6 prosent i 2012, jf. tabell 2.1. Tolvmånedersveksten fluktuerte betydelig gjennom 2014 og var høyest i juli på 4,2 prosent og lavest i april på 2,7 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2.1.2 Prisutviklingen for ulike konsumgrupper

I tabell 2.2 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper. Prisene på hovedgruppen klær og skotøy, som er typiske importvarer, falt i 2014 i likhet med de foregående 18 årene. På årsbasis var nedgangen 0,6 prosent. Også prisene på post- og teletjenester falt i 2014. Prisene på bolig, lys og brensel steg mindre enn gjennomsnittet, mens prisene på øvrige hovedgrupper økte mer enn gjennomsnittet.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte i fjor med 3 prosent etter en økning på 1,1 prosent året før. Prisoppgangen var høyere for undergruppen alkoholfrie drikkevarer enn for matvarer. Prisoppgangen var særlig høy for gruppene oljer og fett, frukt og fisk.

Prisene på alkohol og tobakk steg med 3,4 prosent fra 2013 til 2014, ned fra en prisvekst på 4,3 prosent året før. Prisoppgangen var klart høyere for tobakk enn for alkohol. Prisveksten for denne varegruppen var klart høyere enn veksten i totalindeksen og bidro dermed til å trekke den samlede prisveksten opp.

I 2014 steg prisene for konsumgruppen bolig, lys og brensel med 1,3 prosent etter en oppgang på 5,3 prosent året før. Prisveksten for denne konsumgruppen ble i fjor særlig trukket ned av fall i elektrisitetsprisene.

Prisene på møbler og husholdningsartikler økte med 3,2 prosent i fjor, etter en vekst på 0,4 prosent året før. Det var imidlertid stor variasjon i utviklingen for undergruppene. Prisene på møbler og annen innredning økte med 8,2 prosent i 2014 og bidro til å trekke den samlede prisveksten opp. Dette er den høyeste prisveksten for konsumgruppen siden 1987. Møbler er i stor grad importert og en svakere krone kan ha bidratt til den høye prisveksten. I motsatt retning trakk fall i prisene på varer og tjenester for rengjøring og ettersyn i bolig.

For konsumgruppen transport, økte prisene med 2,3 prosent i 2014 etter en vekst på 1,4 prosent året før. Det var også her stor variasjon i utviklingen for undergruppene. Mens prisene på passasjertransport med fly falt med 0,6 prosent i fjor, steg prisene på passasjertransport med båt og på vei med hhv. 5,6 og 4,5 prosent.

Prisene på post og teletjenester falt med 0,8 prosent i fjor, etter et fall på 2,1 prosent året før. Med unntak av oppgang i 2002 og 2006 har prisene på denne gruppen falt siden 1990. Prisene på teletjenester, som utgjør 85 prosent av konsumgruppen, falt med 0,7 prosent i fjor og bidro med det til å trekke den samlede prisveksten ned. Fall i prisene på teleutstyr trakk i samme retning. I motsatt retning trakk utviklingen i prisene på posttjenester med en årsvekst på 3,8 prosent.

Konsumgruppen kultur og fritid hadde en prisvekst på 2,1 prosent i 2014 etter en vekst på 0,9 prosent året før. Prisene på bøker steg med 5 prosent i fjor og bidro til å trekke den samlede prisveksten opp. Fall i prisene på audiovisuelt utstyr har de siste årene bidratt til å trekke den samlede prisveksten ned. Det skjedde også i fjor.

2.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2015

For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført beregninger med Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell Kvarts. Resultatene er vist i tabell 2.4.

2.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen og som anslaget for KPI bygger på, er summert opp i tabell 2.3. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelsavanser og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer, slik at priser på importert produktinnsats også har betydning for norske konsumpriser.

Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i importen i retning lavkostland og trendmessig nedgang i prisene på enkelte varegrupper (f.eks. audiovisuelt utstyr).

Det har i den senere tid vært svært store bevegelser i kronekursen. Målt ved den importveide kursindeksen svekket kronen seg betydelig gjennom andre halvdel av 2014. Fra midt i desember 2014 og litt inn i 2015 styrket krona seg, men svekket seg fra midten av februar og fram til 18. mars, da krona var nær 12 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2014. Etter rentemøtet 19. mars, hvor Norges Bank overrasket markedet ved ikke å sette ned styringsrenta, styrket krona seg og var 24. mars 7,3 prosent svakere enn gjennomsnittet for 2014. Det legges teknisk til grunn for modellberegningene at kronen, målt ved den importveide kronekursen, på årsbasis vil svekke seg med 5 prosent fra 2014 til 2015. Modellberegningene tilsier en gjennomsnittlig oppgang i importprisene på konsumrelaterte varer (regnet i norske kroner) på 5,9 prosent fra 2014 til 2015. Dersom krona blir 4 prosent sterkere eller svakere enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med 0,7 prosentpoeng i 2015, jf. tabell 2.4.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) falt markert gjennom siste halvdel av 2014 og fram til midten av januar 2015. Målt i kroner per fat var prisen ved utgangen av året om lag 38 prosent lavere enn ved siste pristopp i juni. Som årsgjennomsnitt endte oljeprisen på 619 kroner per fat i 2014. Markedet for fremtidspriser indikerer at oljeprisen skal ta seg noe opp igjen framover. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris i 2015 på 450 kroner pr. fat, noe som innebærer en nedgang på vel 27 prosent fra 2014. Oljeprisforutsetningen er forenelig med en oljepris på 55 USD pr. fat og en dollarkurs på 8 kroner som gjennomsnitt for 2015. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisene på fyringsolje. Reduserte bensinpriser reduserer også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som bidrar til lavere priser generelt. Dersom oljeprisen pr. fat blir 100 kroner høyere eller lavere enn lagt til grunn viser beregninger at det vil endre den samlede prisstigningen med 0,2 prosentpoeng, jf. tabell. 2.4.

Som årsgjennomsnitt falt elektrisitetsprisene med 6,9 prosent fra 2013 til 2014. Den daglige systemprisen på Nord Pool (spot) falt fra et gjennomsnitt på 30 øre pr. KWh i 4. kvartal 2013 til 25 øre pr. KWh i 1. kvartal 2014 og videre ned til 21 øre pr. KWh i 2. kvartal. Deretter tok prisene seg noe opp og var ved utgangen av 2014 på 26 øre pr. KWh. Fra årsskiftet og fram til 16. mars har prisene variert mellom 18 og 37 øre pr. KWh. Systemprisene hittil i år sammen med terminprisene for elektrisitet i 2015 pr. 16. mars gir en gjennomsnittlig systempris på rundt 23 øre pr. KWh i år, mot en gjennomsnittlig systempris på rundt 24,8 øre pr. KWh i fjor. Gjennomsnittlig nettleie inkludert avgifter økte med 4,1 prosent ved inngangen av 2015. Det legges til grunn at nettleien som vanlig ikke endres gjennom året. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at elektrisitetsprisene inkludert nettleie vil holde seg på samme nivå i 2015 som i 2014. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig. I tabell 2.4 er det gjengitt modellberegninger som viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere vekst i elektrisitetsprisene, vil endre prisveksten med 0,5 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil blant annet avhenge av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut gjennom prisendringer. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Som en beregningsteknisk forutsetning, er det lagt til grunn at produsentprisene på norskproduserte jordbruksvarer øker med 1 prosent fra 2014 til 2015.

Prisene på varer til konsum påvirkes av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Avgiftsopplegget for 2015 innebærer bare mindre endringer i forhold til referansesystemet og er ikke ventet å påvirke prisveksten i 2015.

2.2.2 Modellresultater

Beregningene som er blitt gjennomført med Kvarts, gir en økning i KPI på 2,3 prosent fra 2014 til 2015. Dette innebærer en økning i prisstigningen på 0,3 prosentpoeng fra i fjor. Den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, øker i modellberegningen med 2,8 prosent, mot en vekst på 2,4 prosent i fjor.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at den underliggende prisveksten, målt ved KPI-JAE, vil stige gjennom året, fra 2,5 prosent i 1. kvartal til 2,9 prosent i 4. kvartal. Også prisveksten målt ved KPI stiger i beregningene gjennom året, fra 1,9 prosent i 1. kvartal til 2,7 prosent i 4. kvartal.

Et anslag på KPI-veksten på 2,3 prosent er likt med de siste anslagene til Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, men litt høyere enn Finansdepartementets anslag fra oktober i fjor på 2,1 prosent, jf. tabell 3.6 i kapittel 3.

¹ Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er resultatet av modellberegningen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

2.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2015

I den foreløpige rapporten publisert 16. februar, anslo Beregningsutvalget en vekst i KPI på om lag 2¼ prosent fra 2014 til 2015. Anslaget var basert på modellberegningen referert til ovenfor hvor det ble forutsatt at krona, målt ved den importveide kronekursen, som årsgjennomsnitt ville svekke seg med 5 prosent fra 2014 til 2015. En slik svekkelse forutsetter at krona raskt må styrke seg i tiden framover med om lag 3 prosent i forhold til nivået 25. mars. Hvis kronekursen derimot holder seg på dette nivået, vil kronesvekkelsen fra 2014 til 2015 bli vel 7 prosent. Beregninger på KVARTS viser at KPI-veksten i så fall ville bli 2,6 prosent.

Beregningsutvalget anslår den gjennomsnittlige veksten i KPI fra 2014 til 2015 til om lag 2½ prosent.