Del 1
Sammendrag Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

1 Sammendrag

Åpenhetsutvalget ble oppnevnt i statsråd 6. oktober 2017, og leverer med dette sin innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet. Utvalget ble nedsatt i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Utvalgets mandat har i korte trekk vært å utrede rettstilstanden for besøk, bilder, film, lydopptak eller lignende i barnehagen, skolen, barnevernet og helse- og omsorgstjenesten, samt utarbeide en veileder for slik aktivitet i disse sektorene. I Del I redegjøres det nærmere for utvalgets arbeid. Utvalget har hatt tolv medlemmer med ulik bakgrunn, og har vært i møter og dialog med en rekke fagmiljøer, instanser og interessegrupper.

Utvalgets arbeid har sin bakgrunn i den digitale hverdag, der vi til enhver tid har med oss mobiltelefon eller annet digitalt utstyr som gjør det mulig å fange opplevelser på bilder, film eller lydopptak. Å ta, dele eller publisere slike opptak kan både ha positive og negative sider. Når man tar og deler bilder med familie og venner, kan delekulturen bidra til å bringe mennesker sammen. Publisering av bilder, film og lydopptak kan også bidra til et åpent og mer opplyst samfunn. Men noen ønsker kanskje ikke den eksponeringen som følger med bilder, film og lydopptak. Det er ikke alle situasjoner vi ønsker å bli fotografert i, og vi liker kanskje heller ikke tanken på at noen oppbevarer bilder av oss som en dag kan bli publisert eller delt med andre.

I barnehagen, skolen, barnevernet og helse- og omsorgstjenesten vil det være ulike grupper av personer som avbildes eller filmes. Dette gjør at utvalgets arbeid med å utrede rettstilstanden og utarbeide en veileder omfatter svært mange ulike situasjoner hvor bilder, film og lydopptak er aktuelle. Innenfor hver av de fire sektorene vil det i hovedtrekk være fire grupper som står for opptakene: Ansatte eller virksomheten, brukeren selv, foresatte eller andre pårørende, samt øvrige personer, herunder journalister. Typisk vil være at bildene eller opptakene blir tatt av ansatte, brukere eller deres pårørende. I barnehagen, skolen og barnevernet vil brukerne i all hovedsak være barn, mens i helse- og omsorgtjenesten finner vi pasienter i alle aldre og med ulik grad av evne til å vurdere hvorvidt man ønsker å bli fotografert. Når det gjøres opptak, vil disse kunne fange opp de samme persongruppene, for eksempel vil brukere kunne ta bilder av ansatte og andre brukere, eller pårørende kan ta bilder av ansatte, eget barn og øvrige brukere i virksomheten. Dette gjør at de faktiske situasjonene hvor bilder, film og lydopptak tas, deles og publiseres er meget sammensatte, og ikke kan beskrives med andre fellesord enn at det nettopp tas, deles eller publiseres bilder, film eller lydopptak fra en av de fire sektorene.

Samtidig som de faktiske situasjonene for bilder, film og lydopptak varierer mye, er også det rettslige bildet svært sammensatt. Dette gjør at det ofte ikke kan gis entydige rettslige svar på hvordan ulike situasjoner skal løses, i hvert fall ikke før situasjonen allerede har oppstått. Det overordnede regelverket finnes i Grunnloven og i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, og dette regelverket danner de ytre rettslige rammene for å ta, dele og publisere bilder, film og lydopptak. Særlig viktig er ytringsfrihet, rett til privatliv, hensynet til barnets beste og legalitetsprinsippet, men også andre menneskerettigheter kan etter omstendighetene gjøre seg gjeldende. Dette overordnede regelverket gjelder for all offentlig virksomhet. Ved siden av dette regelverket finnes en rekke alminnelige lovreguleringer som også gjelder for de fleste offentlige virksomheter, som arbeidsmiljølovgivning, straffelovgivning, personopplysningsvern, regler om taushetsplikt, og krav til forsvarlig drift og et forsvarlig tjenestetilbud. Og til sist finnes en rekke særlige reguleringer innenfor hver enkelt sektor, gjennom egen lovgivning og praksis i barnehagen, skolen, barnevernet og helse- og omsorgstjenesten.

På denne bakgrunn redegjøres det i Del II for det overordnede regelverket som danner de rettslige utgangspunkter for besøk, bilder, film og lydopptak innenfor offentlig sektor. Her tas det utgangspunkt i den overordnede avveiningen mellom ytringsfrihet og rett til privatliv som gjør seg gjeldende i de aller fleste situasjoner hvor det er tale om å ta, dele eller publisere bilder, film og lydopptak. Videre redegjøres det for de begrensninger eller restriksjoner som kan legges på det å ta, dele og publisere bilder, film og lydopptak i henhold til personopplysningsvernet, kravet til forsvarlig drift, kravet til forsvarlig arbeidsmiljø, og den private eiendomsrett. De strafferettslige skranker behandles også, samt betydningen av samtykke og vurderingen av når det foreligger et gyldig samtykke.

I Del III redegjøres særskilt for de regler som i tillegg gjør seg gjeldende for helse- og omsorgssektoren, barnevernssektoren, skolesektoren og barnehagesektoren. Utvalget presenterer her sine vurderinger og anbefalinger knyttet til hver enkelt sektor. Noen av problemstillingene utvalget har sett på, og noen av anbefalingene og vurderingene, vil være sammenfallende for de fire sektorene. Av den grunn vil det være noe gjentakelse i de konkrete anbefalingene under hver enkelt sektor.

I Del IV presenteres utvalgets forslag til veileder. Veilederen er delt inn i en generell del rettet mot offentlig sektor og en del som mer spesifikt knytter seg til barnehagen, skolen, barnevernet og helse- og omsorgstjenesten. Utvalget har også utarbeidet forslag til formuleringer som kan brukes i samtykkeskriv for filming og fotografering i barnehagen og i skolen.

Utvalget foreslår ingen lovendringer. Utvalget foreslår i stedet at dagens rettstilstand og veilederen danner utgangspunkt for offentlige myndigheters håndtering av besøk, bilder, film, lydopptak eller lignende innenfor sine sektorer. Utvalget er enige om de fleste punktene i veilederen. På fire av veilederens punkter har utvalget delt seg i et flertall og et mindretall på to eller tre medlemmer. I fremstillingen av gjeldende rett gjenfinnes dessuten i punktene 8.4, 12.3.2.1 og 12.4.3, og i kapittel 16, særmerknader fra enkelte utvalgsmedlemmer. For øvrig har utvalgets innstilling støtte fra alle utvalgets medlemmer.

2 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

2.1 Utvalgets mandat

Utvalgets mandat har vært som følger:

«Mandat for utvalg som skal utrede problemstillinger knyttet til ytringsfrihet, pressefrihet og personvern i forbindelse med fotografering, filming, reportasjer mv. og deling av slikt materiale fra helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, barnehager og skoler.

Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet nedsetter et utvalg som skal utrede praktiske spørsmål knyttet til filming, fotografering og reportasjer fra sykehus, sykehjem og andre deler av helse- og omsorgstjenesten, barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre og andre deler av barneverntjenesten, barnehager og skoler, heretter omtalt som tjenesteytere. Spørsmålene skal vurderes i lys av hensynet til ytringsfrihet, ansvaret for å yte forsvarlige tjenester, personvern og taushetsplikt.

Utvalget skal komme med konkrete forslag til nye retningslinjer for håndtering av besøk, fotografering, filming, reportasjer mv. i helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, skoler og barnehager.

Utvalget skal komme med råd og veiledning innenfor gjeldende rett. Det faller altså utenfor utvalgets mandat å foreslå lovendringer. Utvalget skal ikke ta stilling til medienes/journalisters eller andre privates publisering av materiale.

1. Bakgrunn

Aktualitet

Film, foto, reportasjer osv. fra steder der det ytes offentlige velferdstjenester blir stadig mer aktuelt. Ny teknologi har gjort det enklere både å filme og fotografere, samt å offentliggjøre materialet. Samtidig har vi fått en kultur med større grad av åpenhet både fra tjenesteyterne og de som bruker tjenestene. Bilder, film, lyd og tekst som viser eller beskriver pasienter, brukere av barneverntjenesten, barnehagebarn og elever, heretter omtalt som brukere, offentliggjøres i økende omfang i papir- og nettaviser, på TV, i dokumentarfilmer, i sosiale medier osv.

Åpenhet er lovlig og ønskelig

Åpenhet om tjenesteyterne er både lovlig og ønsket. Ytringsfriheten er grunnleggende og gjelder både for brukere, personer med tilknytning til brukerne, tjenesteyterne, pressen og alle andre. Pressefriheten er en del av ytringsfriheten. Publisering av bilder, filmer, reportasjer og lignende er også i samsvar med prinsippet om åpenhet og innsyn i offentlig sektor. Det bidrar til kontroll med at tjenestene som ytes er forsvarlige, at brukernes sikkerhet ivaretas og at de får oppfylt sine rettigheter. Det bidrar også til at offentlige ressurser forvaltes på en god måte. Åpenhet bidrar dessuten til informasjon om og legitimitet for offentlige tjenester.

Personvern og privatlivets fred må ivaretas

Hensynet til åpenhet og ytringsfrihet må avveies mot hensynet til beskyttelse av personvernet og privatlivets fred. Det må tas hensyn til brukernes behov og situasjon. På den ene siden har også brukerne ytringsfrihet og rett til åpenhet. På den andre siden skal taushetsplikten overholdes, og brukerne har behov for trygghet i det som kan være sårbare situasjoner. Barn og unge brukere er særlig sårbare ettersom de kan ha vanskeligere for å forstå rekkevidden av det de eventuelt er med på, hvordan bilder og film vil nå ut og hvor lenge materialet vil være tilgjengelig når det er publisert.

Det må også tas hensyn til at ansatte skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende måte og yte forsvarlige tjenester. Ansatte har dessuten rett til et arbeidsmiljø som ikke krenker deres personlige integritet eller rett til privatliv.

Grunnleggende prinsipper og relevante rettsregler

Det er ingen lover eller forskrifter som direkte regulerer spørsmålet om adgangen til å filme, fotografere, ta opp lyd mv. på områder hvor de aktuelle velferdstjenestene ytes, eller som regulerer adgangen til å dele slikt materiale. Generelle menneskerettslige prinsipper i internasjonale konvensjoner, Grunnloven og annen lovgivning gjelder i disse situasjonene. Prinsippene trekker til dels i ulike retninger, og må avveies mot hverandre i hvert enkelt tilfelle.

• Ytringsfriheten, herunder pressefriheten: Ytringsfriheten er bl.a. nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon og i Grunnloven § 100. Ytringsfriheten betyr blant annet at det i utgangspunktet er adgang til å filme og fotografere og til å dele og offentliggjøre filmer, fotografier, reportasjer, intervjuer osv. Dette gjelder både for pressen, brukerne og andre. Dersom en tjenesteyter begrenser for eksempel pressens adgang til bygninger eller nekter filming, vil det kunne være en begrensning i ytringsfriheten. Det samme gjelder dersom man nekter andre, blant annet brukere, foreldre og pårørende, å dele fotografier og filmer tatt opp i tjenesteyters institusjoner. Begrensninger i ytringsfriheten må ha en tungtveiende begrunnelse og følge av lov eller regler av lovs rang.

• Privatlivets fred (personvern, taushetsplikt og samtykke): Den europeiske menneskeretts-konvensjon, Grunnloven § 102 og personopplysningsloven fastsetter en plikt til å sikre privatlivets fred. Det betyr at konfidensialitet og andre personvernhensyn skal ivaretas. Taushetsplikten er lovfestet i forvaltningsloven, helsepersonelloven og i barnevernloven.

• Forsvarlig helsehjelp og pasientsikkerhet: Helsepersonelloven § 4 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 fastsetter en plikt for helsepersonell og helseforetak til å yte forsvarlig helsehjelp til pasientene. Dersom filming og fotografering forstyrrer arbeidet eller er til skade for pasientene, kan dette begrunne en begrensning i adgangen. I verste fall kan filming og fotografering utgjøre en risiko for pasientsikkerheten. Psykisk helsevernloven § 4-5 og forskrift om rettigheter og tvang i rusinstitusjon § 7 gir adgang til å begrense pasientenes eller brukernes forbindelse med omverdenen.

• Barnevernlovens krav til forsvarlighet: Det følger av barnevernloven § 1-4 at tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige. Med hjemmel i barnevernloven § 5-9 er det gitt forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjon (rettighetsforskriften). Som det fremgår av rettighetsforskriften § 1, så skal beboere på institusjon gis forsvarlig omsorg og behandling. Videre skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører beboeren, jf. rettighetsforskriftens § 1 tredje ledd. I rettighetsforskriften § 11 står det at beboerne fritt skal kunne benytte elektroniske kommunikasjonsmidler under institusjonsoppholdet. Institusjonen kan likevel begrense og i enkelttilfeller nekte bruken i kraft av sitt ansvar for å gi forsvarlig omsorg for den enkelte og sitt ansvar for driften, herunder hensynet til trygghet og trivsel for alle på institusjonen.

• Opplæringslovens krav om et trygt og godt skolemiljø: I opplæringsloven kapittel 9A er elevenes rett til et godt skolemiljø som fremmer helse, læring og trivsel lovfestet. Filming, fotografering mv. kan påvirke elevenes skolemiljø.

• Vern om barns personlige integritet: Barn har etter Grunnloven § 104 rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling.

• Forsvarlig arbeidsmiljø: Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere å sørge for at de ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer at forholdene må legges til rette for at de skal kunne gjøre jobben sin på en ordentlig måte. Videre innebærer det at deres personlige integritet skal ivaretas.

2. Hvilke spørsmål utvalget skal vurdere

Det overordnede spørsmålet for utvalget er hvordan ytringsfriheten kan ivaretas samtidig som personvernet og privatlivets fred beskyttes innenfor helse- og omsorgssektoren, barnevernsområdet, barnehageområdet og grunnopplæringen innenfor rammen av gjeldende rett. Det gjelder i forbindelse med filming, fotografering, lydopptak, besøk på institusjonene mv. Utvalget skal ta utgangspunkt i at både ytringsfrihet og personvern er sentrale prinsipper i vårt demokratiske samfunn.

Taushetsplikt

Utvalget skal vurdere hvor langt taushetsplikten strekker seg, herunder hva man legger i aktiv taushetsplikt.

Hele helse- og omsorgstjenesten

Utvalget skal redegjøre for forholdet mellom ytringsfrihet og personvern i helse- og omsorgstjenesten. Spørsmålet kan bli aktuelt ved sykehus, sykehjem, i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, rusinstitusjoner, omsorgsboliger osv. og andre helseinstitusjoner. Mandatet er ikke begrenset til noen bestemte typer helseinstitusjoner. Det er heller ikke avgrenset mot andre deler av helse- og omsorgstjenesten som ikke regnes som helseinstitusjoner, for eksempel hjemmehjelpstjenester eller legevakter.

Barnehageområdet og grunnopplæringen

Utvalget skal redegjøre for forholdet mellom ytringsfrihet og personvern på barnehageområdet og i grunnopplæringen. Mandatet er ikke avgrenset til bestemte typer institusjoner eller av barnehagebarnas eller elevenes alder.

Barnevernet

Utvalget skal redegjøre for forholdet mellom ytringsfrihet og personvern når det gjelder barnevernsinstitusjoner, omsorgssentre og andre deler av barneverntjenesten. Mandatet er således ikke begrenset til bosteder som er å regne som institusjon. Det kan også være aktuelt å se på kommunale botiltak og senter for foreldre og barn.

Utvalget avgjør selv om det bør gjøres avgrensninger ut fra en vurdering av faktiske problemstillinger.

Filming, fotografering mv. av presse, brukere, pårørende, ansatte mv.

Både brukere selv, andre med tilknytning til brukeren og ansatte kan bli berørt av filming og fotografering hos en tjenesteyter.

Å dele ting på sosiale medier, er en del av ytringsfriheten. Spesielt for sykehus, barnevernsinstitusjoner mv. er at man må se dette i sammenheng med taushetsplikten overfor andre brukere/barn/elever. Utvalget skal komme med forslag til retningslinjer som sikrer at taushetsplikten ivaretas, innenfor rammene av ytringsfrihet, men ikke snevre inn adgangen. Retningslinjene skal også redegjøre for rammene for brukernes, personer med tilknytning til brukernes og ansattes filming, fotografering, lydopptak mv. innenfor gjeldende rett.

Utvalget skal ikke gjøre vurderinger av materiale som innhentes til bruk i reportasjer.

Utvalget skal redegjøre for adgangen til å fotografere og filme brukere, ansatte, eiendom og teknisk utstyr. Filmingen/ fotograferingen kan skje ved besøk av journalister eller andre på tjenesteyters områder eller for eksempel ved bruk av droner.

Utvalget skal i sine redegjørelse først og fremst ta utgangspunkt i materiale (bilder, filmer, reportasjer osv.) som avslører sensitive eller taushetsbelagte opplysninger om brukere som er identifiserbare. Dette gjelder både der brukeren identifiseres direkte for eksempel med navn eller bilde, og der det ut fra sammenhengen er mulig å identifisere vedkommende. Sensitive opplysninger kan f.eks. være en diagnose, at en person er innlagt på sykehus, at et barnehagebarn eller en elev utsettes for mobbing, har behov for spesialundervisning eller er i sårbare situasjoner eller at en person har en tilknytning til barnevernet. At et barns barnehage, skole eller bosted vises kan også være sensitivt avhengig av barnets livssituasjon. Taushetsbelagte opplysninger skal behandles konfidensielt. Dette gjelder opplysninger om både bruker, foreldre og andre med foreldreansvar og andre pårørende.

Filming osv. kan også gjelde ansatte som kan identifiseres. Dette kan reise problemstillinger ut fra kravet om et forsvarlig arbeidsmiljø med ivaretakelse av de ansattes personlige integritet. Utvalget skal derfor også se på problemstillinger knyttet til dette.

Utvalget skal ikke vurdere spørsmål knyttet til de ansattes ytringsfrihet og varsling om kritikkverdige forhold ved institusjonen. Utvalgets arbeid avgrenses mot arbeidet til ekspertutvalget for å gjennomgå dagens regler om varsling for å vurdere om det er behov for å foreslå lovendringer eller andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv (Varslingsutvalget). Dette utvalget skal legge fram en NOU i 2018.

Utvalget skal heller ikke vurdere innsynsretten etter offentlighetsloven.

Utgangspunkt i ytringsfriheten og behovet for åpenhet

Utvalget skal ta utgangspunkt i at bilder, reportasjer osv. – ytringer i vid forstand – fra de aktuelle tjenesteyterne er lovlig og ønskelig. Utvalget skal vurdere nærmere hvordan de ulike hensynene som er nevnt i punkt 1 skal avveies når det gjelder filming, fotografering osv. hos de aktuelle tjenesteyterne. Utvalget skal drøfte de ulike hensynene og vurdere hvilken relevans de har, hvor langt de rekker og hvordan de skal veies mot hverandre.

Særlige problemstillinger knyttet til barn og unge

Det oppstår særegne problemstillinger når den som identifiseres på en film, et foto, i lyd eller tekst er et barn.

At mindreårige er involvert forutsetter en særskilt varsomhet. Mindreårige kan ha vanskeligere for å ta informerte valg om hvordan de vil eksponeres i film og foto og rekkevidden av at materiale om dem deles. Barnehagen og skolen er spesielle arenaer ettersom mye av dagliglivet til barnehagebarna og elevene foregår der. Selv om de ikke er i sitt eget hjem er de i barnehagen og skolen som privatpersoner og på «hjemmebane». Barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre er også unike i så måte. Dette er viktig med tanke på hvilke situasjoner som kan bli fotografert, filmet og omtalt.

En egen problemstilling er at samtykke fra foreldre og andre med foreldreansvaret til filming, fotografering og publisering ikke alltid vil være til barnets beste. Det må utvises særlig aktsomhet for ikke å krenke barnets selvstendige rett til privatliv. Dette vil særlig gjelde dersom bilder og/eller film viser barn i sårbare situasjoner, men også ellers.

Regelverk i andre land

Utvalget bør gjøre rede for hvordan tilsvarende problemstillinger er håndtert i et utvalg andre land.

Konkrete spørsmål som skal drøftes

Det overordnede spørsmålet om forholdet mellom ytringsfrihet og personvern i helse- og omsorgssektoren, på barnevernsområdet, på barnehageområdet og i grunnopplæringen, reiser en rekke underspørsmål som skal identifiseres og vurderes av utvalget. Utvalget skal blant annet vurdere følgende:

• Kan og bør tjenesteytere regulere brukernes og andre med tilknytning til brukeren sin fotografering, filming osv. og i så fall i hvilke tilfeller?

• Forhold ved samtykkeordninger: Hvor langt rekker et samtykke? Når kan og bør foreldre gi samtykke på vegne av sine barn? Hvordan sikres det at brukers eller deres foreldres samtykke er både formelt og reelt frivillig? Kan mindreåriges selvstendige rett til privatliv og vern mot offentliggjøring avgrense foreldres samtykke?

• Praktisk tilrettelegging: Ikke alle offentlige institusjoner er åpne for allmennheten. Kan og bør tjenesteyteren kreve godkjenning i forkant av besøk av personer som skal filme, fotografere, lage reportasje, blogg e.l.? Kan og bør det skilles mellom ulike deler av institusjoner (bestemte bygninger, utearealer, deler åpnet for allmenheten el.)?

• Prosessuelle spørsmål knyttet til tjenesteyters beslutninger skal også drøftes, som for eksempel om det er tale om enkeltvedtak som kan påklages.

• Taushetsplikten: Hvor langt skal ansatte ved denne type institusjoner gå for å ivareta denne? Har man et ansvar utover å ikke selv spre opplysninger?

• Forsvarlig arbeidsmiljø: Hva ligger i dette? Hvor langt kan hensynet til forsvarlig arbeidsmiljø begrunne begrensninger i annen aktivitet på sykehus/skole mv, som besøk fra journalister mv.?

• Forsvarlig skolemiljø: På hvilken måte kan filming, fotografering og tekst, samt publisering av slikt materiale, påvirke elevenes skolemiljø? Utvalget skal vurdere både positive og negative konsekvenser, og på denne bakgrunn anbefale ev. felles retningslinjer.

Arbeidet skal munne ut i en eller flere anbefalinger

Utvalget skal komme med en anbefaling om hvordan tjenesteyterne kan og bør håndtere filming, fotografering, reportasjer, blogger osv. på/fra sine områder. Utvalget skal utarbeide forslag til en veileder som kan benyttes av institusjonene.

3. Utvalgets arbeid

Utvalget skal legge frem en NOU med vurdering av spørsmålene i punkt 2, innen 2. mai 2019.

Utvalget må legge til rette for å få innspill fra og ha dialog med berørte aktører. Utvalget bør tidlig, i samråd med departementene, vurdere om det er hensiktsmessig å nedsette en referansegruppe.

Utvalget skal også bidra til den offentlige debatten om ytringsfrihet, kravet om forsvarlige tjenester og taushetsplikt i helse- og omsorgssektoren, på barnevernsområdet, i barnehagesektoren og i grunnopplæringen. Dette kan gjennomføres ved åpne seminarer, invitasjon til innspill og debatt på egen nettside eller på andre måter som utvalget finner hensiktsmessig.

Dersom det oppstår tvil om mandatets innhold og omfang, eller dersom utviklingen i arbeidet skulle tilsi det, kan utvalget ta opp med Helse- og omsorgsdepartementet en presisering og justering av mandatet.»

2.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

• Benedikte Moltumyr Høgberg, utvalgsleder, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO)

• Lisa Bang, kommunikasjonssjef i Bærum kommune

• Bjørnar Borvik, førsteamanuensis (nå professor) ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB)

• Elsa Veronica Berg Christiansen, adjunkt i Sør-Varanger kommune og erfaringskonsulent i Landsforeningen for barnevernsbarn

• Thomas Ergo, journalist i Stavanger Aftenblad

• Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund

• Pål Iden, assisterende fagdirektør i Helse Vest RHF (nå direktør for Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten)

• Andreas Kikvik, rådgiver i Fellesorganisasjonen (FO)

• Atle Larsen, pasientombud i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, juridisk rådgiver ved Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons rettighetssenter

• Heidi-Kristin Lilleng Ringstad, barnevernskonsulent i Spydeberg kommune, tidligere FAU-leder i Finlandsskogen barnehage

• Hilde Silkoset, barnesykepleier MPN, Oslo universitetssykehus HF

• Øystein Stokvold, avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familieetaten region øst

Utvalget har hatt et sekretariat bestående av seniorrådgiver Mari Aam og førstekonsulent Sunniva Jacobsen Øyen.

2.3 Utvalgets tolking og avgrensing av mandatet

Utvalget skal gjøre en juridisk vurdering, og redegjøre for forholdet mellom ytringsfrihet og personvern i fire sektorer: Helse- og omsorgstjenesten, barnehageområdet, grunnopplæringen og barneverninstitusjoner, omsorgssentre og andre deler av barneverntjenesten. Utvalget har fått et vidt mandat når det gjelder hvilke tjenester og institusjoner utvalget skal se nærmere på. Innenfor disse sektorene skal utvalget vurdere om tjenesteytere kan og bør regulere fotografering, filming, lydopptak og besøk. Den som tar bilder, film og lydopptak kan være journalister, pasienter/brukere, pårørende eller andre bekjente, ansatte, representanter for institusjoner eller andre. Utvalget skal også se nærmere på hvordan ulike tilfeller bør eller kan håndteres. Det følger av mandatet at utvalget selv avgjør om det bør gjøres avgrensninger ut fra en vurdering av faktiske problemstillinger.

I tillegg til å redegjøre for de rettslige rammene, er en av utvalgets viktigste oppgaver å komme med konkrete forslag til «nye retningslinjer for håndtering av besøk, fotografering, filming, reportasjer mv. i helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, skoler og barnehager». Utvalget vil også vurdere om det i noen tilfeller kan være hensiktsmessig at tjenesteyterne gir veiledning, for eksempel i form av informasjon om regelverk, nettvett og lignende.

Utvalget avgrenser i utgangspunktet mot bilder, film og lydopptak som tas, deles og arkiveres av ansatte i sektorene som en del av det faglige arbeidet – for eksempel i forbindelse med utredning, saksbehandling eller terapeutisk behandling. Dette kan særlig forekomme i barnevernsektoren og i helse- og omsorgssektoren, men det kan også tenkes i barnehagesektoren og i skolen. Det er likevel ikke alltid et klart skille mellom bilder og film som tas etter en faglig begrunnelse, og andre situasjoner. Det ser man spesielt i barnehagesektoren.

Utvalget skal ifølge mandatet ikke vurdere innsynsretten etter offentlighetsloven. Utvalget vil heller ikke vurdere innsyn i pasientjournal, jf. pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 5, rett til innsyn etter personopplysningsloven eller partsinnsyn etter forvaltningsloven.

Utvalget tolker mandatet slik at utvalget skal se på innsamling av bilder, film og lydopptak, samt håndtering av besøk på sykehus, sykehjem og andre deler av helse- og omsorgstjenesten, barneverninstitusjoner, omsorgssentre og andre deler av barneverntjenesten, barnehager og skoler.

Det fremgår av mandatet at utvalget ikke skal «ta stilling til medienes/journalisters eller andres publisering av materiale». Videre fremgår det at utvalget «ikke skal gjøre vurderinger av materiale som innhentes til bruk i reportasjer». Utvalget forstår dette slik at utvalget ikke skal vurdere journalisters bruk og publisering av materiale som allerede er innhentet. Utvalget skal kun se på spørsmål knyttet til journalisters egen innhenting av materiale. Journalisters adgang til å publisere materiale som allerede er innhentet, reguleres av gjeldende lovgivning. Videre gir Vær Varsom-plakaten journalister veiledning for presseetiske vurderinger. Selv om reportasjer nevnes i mandatet, avgrenser utvalget mot medienes reportasjer, idet dette reiser spørsmål om journalisters publisering av innhentet materiale. Retningslinjer for håndtering av besøk og for adgangen til å filme og ta bilder eller lydopptak fra ulike tjenester, kan imidlertid indirekte ha betydning for muligheten til å lage reportasjer, samt til direktesendte film- eller lydinnslag.

Utvalget avgrenser i utgangspunktet mot det som skjer i private hjem.

Utvalget stiller seg spørrende til hensiktsmessigheten av mandatets avgrensning mot «andres publisering av materiale», når utvalget samtidig skal se på «deling» av dette materialet. Flere aktører utvalget har mottatt innspill fra har påpekt at en slik avgrensning er paradoksal, all den tid det er bruken av bilder, film og lydopptak som aktualiserer mange av de problemstillingene som er bakgrunnen for utvalgets arbeid. Når det gjelder privates bruk og publisering av materiale, anser utvalget det derfor som innenfor sitt mandat å utforme utkast til retningslinjer som også i noen grad omhandler informasjon og veiledning til private om publisering og videreformidling av materiale, for eksempel om nettvett og adgangen til å publisere bilder og film av andre i sosiale medier, herunder veiledning til foresatte om publisering av personopplysninger om egne barn. Utvalget vurderer at retningslinjene ellers ville ha begrenset praktisk verdi.

Det følger av mandatet at utvalget skal vurdere hvor langt taushetsplikten strekker seg, herunder hva man legger i aktiv taushetsplikt. Utvalget tolker det slik at dette gjelder for alle de fire sektorene utvalget skal se på. Utvalget tolker det videre slik at utvalget kun skal se på de sider og problemstillinger ved taushetsplikten som er relevante når det gjelder filming, fotografering, lydopptak og besøk i de aktuelle sektorene.

Utvalget skal ifølge mandatet vurdere «forhold ved samtykkeordninger». Mandatet nevner fire problemstillinger tilknyttet samtykke: «Hvor langt rekker et samtykke? Når kan og bør foreldre gi samtykke på vegne av sine barn? Hvordan sikres det at brukers eller deres foreldres samtykke er både formelt og reelt frivillig? Kan mindreåriges selvstendige rett til privatliv og vern mot offentliggjøring avgrense foreldres samtykke?» Utvalget tolker mandatet slik at utvalget også kan se på andre problemstillinger knyttet til samtykke.

Forsvarlig arbeidsmiljø og forsvarlig skolemiljø nevnes eksplisitt i mandatet som problemstillinger utvalget skal se på. Utvalget skal vurdere på hvilken måte filming, fotografering og tekst, samt publisering av slikt materiale, kan påvirke elevenes skolemiljø. Et krav til forsvarlighet gjelder alle sektorene utvalget skal se på. Utvalget vil slik se på hva som er et forsvarlig miljø eller utøvelse av forsvarlige tjenester også i barnehagen, i barnevernet og i helse- og omsorgssektoren.

Utvalget tolker mandatet slik at utvalgets arbeid skal omfatte både private og offentlige skoler og barnehager. Det omfatter videre barneverninstitusjoner, omsorgssentre og andre deler av barneverntjenesten, det vil si både statlige og kommunale deler av barnevernet.

2.4 Utvalgets arbeidsform og samlede vurderingsgrunnlag

2.4.1 Utvalgsmøter

Utvalget hadde sitt første utvalgsmøte 8. november 2017. Det siste utvalgsmøtet ble avholdt 25. til 27. februar 2019. Til sammen hadde utvalget ti møter. Syv av disse var dagsmøter, to gikk over to dager, og ett møte gikk over tre dager. Utvalgsmøtene har vært avholdt i Oslo, Frogn og Os.

2.4.2 Debattmøter, møter med tjenester og organisasjoner

Utvalget har arrangert to debattmøter. Debattmøtene ble avholdt i Oslo og Tromsø.

Tema for debattmøtet i Oslo var hvordan en bør balansere hensynet til ytringsfrihet, pressefrihet og personvern i helse- og omsorgssektoren, barnevernet, barnehagen og skolen, og om det er behov for retningslinjer for disse sektorene. Utvalgsleder Benedikte Moltumyr Høgberg innledet debatten og Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, var ordstyrer. I panelet satt kontorsjef i Sivilombudsmannens forebyggingsenhet, Helga Fastrup Ervik, jurist og spesialrådgiver i Redd Barna, Sara Eline Grønvold, journalist og forfatter, Ingeborg Senneset, direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, og advokat Jon Wessel-Aas.

Tema for debattmøtet i Tromsø var hvordan barnevernet bør balansere hensynene til ytringsfrihet, pressefrihet og personvern når temaet er fotografering, filming og lydopptak. Utvalgets leder Benedikte Moltumyr Høgberg innledet debatten. I panelet satt barnevernsleder i Tromsø kommune, Aina Isaksen, seniorrådgiver i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Johan Strömgren, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitet i Tromsø, Marius Storvik, og distriktsredaktør i NRK Troms, Nina Einem.

Utvalget fant det også hensiktsmessig å invitere representanter for etater og enkeltpersoner til å innlede om bestemte temaer eller drøfte ulike problemstillinger på utvalgets møter. Innledere og temaer har i kronologisk rekkefølge vært:

• Reidun Førde, professor ved Senter for medisinsk etikk ved UiO, om etiske refleksjoner rundt eksponering av pasienter i mediene

• Elin Floberghagen og Ingrid Nergården Jortveit, Norsk Presseforbund, om presseetikk og Pressens faglige utvalg

• Anne Kjersti Befring, stipendiat ved Institutt for offentlig rett, om taushetsplikt i helsesektoren

• Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, om ytringsfrihet

• John Harald Bondevik, undervisningsinspektør Finstad barneskole i Ski kommune, om utfordringer og behov i skolesektoren

• Mona Nicolaysen, barnehagelærer, om utfordringer og behov i barnehagesektoren

• Ane Ellingsen, lærer ved Haugjordet ungdomsskole i Ski, om utfordringer og behov i skolesektoren

• Anne-Beth Brekke Tvedt, barnevernleder i Fredrikstad barneverntjeneste, om utfordringer og behov i barnevernsektoren

• Ylva Marrable, seniorrådgiver i Datatilsynet og Tobias Judin, juridisk rådgiver i Datatilsynet, om EUs personvernforordning

• Jon Christian F. Nordrum, utvalgsleder for Opplæringslovutvalget, om Opplæringslovutvalgets arbeid og mandat

• Helene Sandvig, journalist og programleder i NRK, om sitt arbeid med serien «Helene sjekker inn«

• Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved Det juridiske fakultet ved UiB, om utforming av veileder

• Ragna Aarli, professor ved Det juridiske fakultet ved UiB, om utforming av veileder

• Opplæringslovutvalgets medlemmer, om utforming av veileder

• Vibeke Eggen Berg, juridisk rådgiver og advokat ved Oslo universitetssykehus (OUS), Anne-Cathrine Braarud avdelingsoverlege i ambulansetjenesten ved OUS og Hanne Eeg-Henriksen rådgiver og advokat ved OUS, om utfordringer knyttet til filming og fotografering fra helse- og omsorgstjenesten

Utvalgets leder og sekretariat har hatt et møte med Barneombudet, og sekretariatet hadde ytterligere et møte med Barneombudet. Barneombudet kom også med et skriftlig innspill til utvalget. Utvalgets leder og sekretariat har også hatt møter med Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Sekretariatet har hatt møte med Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Utvalgets leder holdt innlegg om Åpenhetsutvalget på det årlige helserettskurset til Juristenes Utdanningssenter 26. oktober 2018.

Utvalgsmedlem Hilde Silkoset har holdt følgende foredrag der Åpenhetsutvalgets arbeid ble omtalt og diskutert:

• Foredrag for ulike medisinske og kirurgiske avdelinger for barn ved OUS, 4. januar, 31. januar, 10. april, 14. juni og 15. august 2018

• Barnesykepleierforbundets vårseminar i Ålesund, 17. april 2018

• Lovisenberg Diakonale Høyskole – videreutdanning i Nyfødtsykepleie, 27. august 2018

• Etterutdanningsuka for spesialsykepleiere ved OUS, 22. oktober 2018

• Nasjonalt hjertekurs for barn – arrangert ved OUS, 25. oktober 2018

• Lucy Smiths barnerettighetsdag 22. november 2018

• Fagseminar for helsepersonell som jobber med barn ved Ahus, 27. november 2018

• OsloMet – Bachelorutdanning i sykepleie, 18. mars 2019

Utvalgsmedlem Thomas Ergo holdt foredrag på Lucy Smiths barnerettsdag 22. november 2018, der utvalgets arbeid ble berørt.

Utvalgets leder forteller om utvalgets arbeid i saken «Delt omsorg» i Morgenbladet 10. august 2018.1 Hilde Silkoset er også intervjuet i saken. Utvalget ble også omtalt, og Hilde Silkoset intervjuet, i Aftenpostens sak «Stiller opp på TV for å gi økt kunnskap om den «usynlige sykdommen» 29. oktober 2018.2

2.4.3 Innspill fra barn og unge

For å høre barn og unge har utvalget invitert flere barne- og ungdomsorganisasjoner til å komme med innspill til utvalget. Innledere og tema har i kronologisk rekkefølge vært:

• Thomas Johansen, nestleder Landsforeningen for barnevernsbarn, om barns erfaringer når det gjelder det å ta og publisere bilder og film fra barnevernets område

• Medlemmer fra ungdomsrådet ved Sykehuset Innlandet, om erfaringer og utfordringer når det gjelder det å ta og publisere bilder og film fra helse- og omsorgssektorens område

• Ingeborg Eikeland Uthaug, leder for sentralt ungdomsråd i Oslo kommune, om erfaringer og utfordringer når det gjelder det å ta og publisere bilder og film fra skolesektorens område

• Agathe Brautaset Waage, leder for elevorganisasjonen, Edvard Botterli Udnæs, fylkesleder for elevorganisasjonen Oslo og Erik Holden, sentralstyremedlem i elevorganisasjonen, om erfaringer og utfordringer når det gjelder det å ta og publisere bilder og film fra skolesektorens område

• Synne Lerhol, generalsekretær i Unge funksjonshemmede, om erfaringer og utfordringer når det gjelder det å ta og publisere bilder og film av ungdom med funksjonshemming eller kronisk sykdom

Et tidlig utkast til veileder ble sendt ut til de samme barne- og ungdomsorganisasjonene for å gi dem adgang til å komme med innspill og kommentarer.

Forandringsfabrikken ble også invitert til å komme og holde et innlegg, men takket nei.

I tillegg har utvalget invitert et utvalg organisasjoner til å komme med skriftlige innspill til arbeidet, deriblant flere barne- og ungdomsorganisasjoner og organisasjoner som arbeider med og for barn og unge. Se punkt 2.4.4 for en uttømmende liste over organisasjonene utvalget har invitert til å komme med innspill.

Utvalget mener at barns rett til å bli hørt er ivaretatt på en tilfredsstillende måte gjennom utredningsarbeidet. Utvalget har mottatt innspill fra Barneombudet om at utvalget i enda større grad burde innhente innspill direkte fra barn og unge. En mer systematisk involvering av barn og unge i utvalgsarbeidet i form av innsamling av data om barns utfordringer og meninger om tematikken krever etter utvalgets mening ressurser, kompetanse og tid som utvalget ikke har hatt tilgjengelig. Utvalget har dermed på noen punkter lent seg på kunnskapsinnhenting gjort av andre aktører, slik som barn og medier-undersøkelsen, barneombudets rapporter, elevundersøkelsen etc. Utvalget oppfordrer departementet til i fremtiden å sette av ressurser til systematisk gjennomgang av barns utfordringer og meninger, hvis det er forventet at utvalg skal foreta en slik kunnskapsinnhenting.

2.4.4 Nettside for innspill og annen kontakt med eksterne

Utvalget har hatt en egen nettside med informasjon om utvalget der eksterne har fått mulighet til å komme med innspill til utvalgets arbeid.

I tillegg har utvalget tatt direkte kontakt med følgende organisasjoner for å invitere dem til å komme med innspill: Abelia, ADHD Norge, Advokatforeningen, Aleneforeldreforeningen, Barnevakten, Barnekreftforeningen, Den norske jordmorforening, Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening, Elevorganisasjonen, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Forandringsfabrikken, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Foreningen 2 foreldre, Foreningen for barnepalliasjon, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Helseforum for kvinner, Hvite Ørn Norge, ICJ studentnettverk (gruppe for ytringsfrihet og personvern), Internasjonal helse- og sosialgruppe, Juristforbundet, Jussbuss, Kreftforeningen, Krisesentersekretariatet, KS, Landsforeningen for barnevernsbarn, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Medietilsynet, Mental Helse Ungdom, Minotenk, MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MIR), NorSIS, Norsk forbund for utviklingshemmede, Norsk fosterhjemsforening, Norsk fysioterapiforbund, Norsk psykologforening, Norsk sykepleierforbund, Organisasjonen for barnevernsforeldre, PRESS, Private barnehagers landsforbund, Redd Barna, Reform, Rådet for psykisk helse, Ungdom og Fritid, Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomsklubber, UNICEF, Utdanningsforbundet og Voksne for Barn.

Utvalget mottok etter dette skriftlige innspill fra Den norske legeforening.

Etter kontakt med KS sendte utvalget en forespørsel til ti utvalgte kommuner og ba om innspill til utvalgets arbeid samt en redegjørelse for relevant praksis i kommunene. Disse kommunene var Bergen, Bodø, Fredrikstad, Førde, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Vadsø. Utvalget fikk innspill fra samtlige kommuner foruten Bodø, Fredrikstad og Stavanger.

2.4.5 Eksterne utredninger

På oppdrag fra utvalget har Synnøve Ugelvik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved UiO, skrevet en betenkning om når det vil være straffbart å ta og/eller publisere bilder og film fra helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, barnehager og skoler. Ugelviks betenkning ligger som vedlegg 1 til denne utredningen. Det har også blitt skrevet to masteravhandlinger i rettsvitenskap i tilknytning til utvalgets arbeid.

2.4.6 Noen eksempler på eksisterende retningslinjer og veiledning

2.4.6.1 Innledning

Flere aktører har utarbeidet veiledere, nettressurser og veiledningsmateriell om det å ta og publisere bilder og film i ulike sammenhenger. Åpenhetsutvalgets utkast til veileder vil dermed komme i tillegg til informasjonsmateriell som allerede er utarbeidet av andre. I dette punktet omtales Datatilsynets veileder om bilder av barn på nett, nettressursen «Du bestemmer», noe annen informasjon rettet mot barn om bruk av bilder, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets råd for å håndtere sjikane, hets og trusler og idrettsforbundets retningslinjer om publisering av bilder og film. Oversikten er ikke ment å gi en uttømmende liste over hva som foreligger av veiledningsmateriell, men trekker fram noen eksempler på hvordan det har vært gjort i andre sammenhenger, uten at utvalget har foretatt en nærmere evaluering av disse.

2.4.6.2 Datatilsynets veileder om bilder av barn på nett

Datatilsynet har en nettside om bilder av barn.3 På nettsiden finnes det blant annet en sjekkliste over hva som bør vurderes før en deler barnebilder. Datatilsynet har også utarbeidet et veiledningshefte om bilder av barn: «I beste mening. Om bilder av barn på nett».4 Veilederen er generell og retter seg dermed mot skole og barnehage, men også mot foresatte og personer som jobber med barn i andre sektorer.

Veilederen ble lansert på Safer Internet Day 2017. Datatilsynet har vunnet en internasjonal pris for sitt prosjekt om bilder av barn på nett.5

Datatilsynet har også et nettside om samtykkeerklæringer knyttet til bilder av barn.6 Der oppstilles en huskeliste til punkter som kan være med i et samtykkeskjema.

2.4.6.3 Nettressursen «Du bestemmer«

«Du bestemmer» er en nettressurs om personvern, nettvett og digital dømmekraft for barn og unge i alderen 9 til 18 år. «Du bestemmer» ble opprinnelig startet opp i 2007. Nettressursen startet som et samarbeidsprosjekt mellom Datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen.7 I nettressursen finnes filmer, fagtekster og diskusjonsoppgaver.

Bakgrunnen var at undersøkelser viste store mangler i de unges kunnskaper om rettigheter de har når det gjelder deres eget personvern. Målet er å øke barn og unges kunnskap om personvern og digital dømmekraft, og å heve deres bevissthet om valg de gjør ved bruk av digitale medier. De unge skal lære seg å ta kontroll over egne personopplysninger, og samtidig respektere andres opplysninger.

2.4.6.4 Informasjon om bruk av bilder rettet mot barn

Det er mange aktører som gir informasjon til barn om bruk av bilder på nett. Nedenfor nevnes noen av disse.

Ung.no har en nettside om bildespredning og en nettside om bruk av bilder på internett.8 Medietilsynet har en egen nettside om barn og medier.9 Medietilsynet Trygg bruk er nasjonal koordinator i arbeidet for at barn og unge skal ha en trygg digital hverdag. De samarbeider og utvikler ressurser med andre aktører både i Norge og internasjonalt. Ressursene som lages av Medietilsynet Trygg bruk baserer seg på funn fra barn og medier-undersøkelsene i tillegg til annen forskning. Ressursene finnes blant annet som veiledninger og undervisningsopplegg som deles med nettverket, skoler og foresatte.10

Redd Barna arbeider også med barn og digitale medier. De har blant annet utarbeidet skolemateriellet «Tenk før du deler. Aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet».11 Der omtales blant annet deling av bilder.

2.4.6.5 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets råd for å håndtere sjikane, hets og trusler

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet en veileder for fosterforeldre, ansatte og ledere i barneverntjenesten, om hvordan best å håndtere sjikane, hets og trusler. Denne veilederen omtaler også situasjonen der fosterforeldre og ansatte får sitt bilde publisert på internett uten samtykke.

2.4.6.6 Idrettsforbundets retningslinjer for publisering av bilder og film

Idrettsforbundet er et eksempel på en aktør som har laget retningslinjer for publisering av bilder og film.12 Hensikten er å bevisstgjøre trenere, utøvere, ledere, frivillige og foresatte til barn i idrettslag. Idrettsforbundet har også utarbeidet en standardisert samtykkeerklæring for publisering av bilder og film.13

Idrettsforbundets retningslinjer lyder:

1. Før bildet eller film publiseres skal det være innhentet samtykke fra alle på bildet, og fra deres foresatte dersom barna er under 15 år.

2. Ved innhenting av samtykke til å publisere bilder og film bør samtykkeskjema brukes. Det er kun et aktivt samtykke som kan gi grunnlag for å publisere bilder og film.

3. Dersom et barn ikke ønsker at bilder eller film skal publiseres skal dette overstyre foreldrenes ønske om publisering.

4. Vær bevisst i hvilke situasjoner det tas bilder eller film. Ta aldri bilder av nakne personer og vær varsom med å ta bilder av lettkledde barn. Vis måtehold ved bruk av fullt navn på barn.

5. Det skal alltid samtykkes særskilt for hvert enkelt bilde eller film som skal benyttes til medier.

6. Et samtykke kreves også ved publisering av bilder og film i lukkede grupper på nett, som for eksempel Facebook, eller andre nettsteder som er passordbeskyttet.

7. Dersom et samtykke trekkes tilbake, må publiserte bilder og film slettes.