Del 4
Forslag til veileder og samtykkeskriv
18 Utvalgets forslag til veileder om bilder, film og lydopptak
18.1 Innledning
Åpenhetsutvalgets forslag til veileder for ledere og medarbeidere i barnehage, skole, barnevern og helse- og omsorgstjenesten om bilder, film og lydopptak følger i punkt 18.2.
Utvalget anbefaler at departementet sender forslaget til veileder ut på høring. Utvalget anbefaler deretter departementet å vurdere hvordan veilederen bør fremstilles og distribueres for å sørge for at den blir godt kjent blant de som arbeider i de berørte sektorene. Før veilederen skal distribueres til sektorene bør departementet vurdere hvilken grafisk fremstilling som er best egnet. Departementet bør også vurdere å utforme en nettbasert versjon av veilederen.
Utvalget er enige om de fleste punktene i veilederen. På fem av veilederens punkter har utvalget delt seg i et flertall og et mindretall på to eller tre medlemmer. Mindretallets merknader til veilederen står i punkt 18.4. Flertallets kommentarer til mindretallets syn står i punkt 18.3.
18.2 Forslag til veileder
En veileder til ledere og medarbeidere i barnehage, skole, barnevern, og helse- og omsorgstjenesten om bilder, film og lydopptak
Del I: Hva bør vi tenke på?
Bilder og film er en del av vår hverdag
De fleste av oss liker å ta bilder, film eller lydopptak for å minnes eller dokumentere viktige øyeblikk i livet. Disse øyeblikkene kan være hyggelige, morsomme eller lærerike stunder. Noen øyeblikk viser hverdagssituasjoner eller bare en artig grimase. Andre stunder utgjør triste eller vonde opplevelser i våre liv. Men også de vanskelige øyeblikkene kan føles riktig å forevige med film eller bilder.
I dag bærer vi med oss mobiltelefon og annet digitalt utstyr som gjør det mulig å fange opplevelser på bilder, film eller lydopptak. For mange er dette en viktig del av livet. Noen ganger ønsker vi å beholde bildene og opptakene til privat gjennomsyn, mens vi andre ganger ønsker å dele bildene med andre i sosiale medier eller via digitale kommunikasjonsmidler.
Delekulturen bringer med seg både positive og negative erfaringer. Å dele bilder og film med venner og familie, bare gjennom få tastetrykk, er en måte å dele livet sitt med andre på. Mange opplever dette som en fin måte å holde kontakt og være nærmere hverandre enn de fysiske avstander kanskje tilsier. Mennesker vi setter pris på og er glad i, kan lettere ta del i små og store gleder og sorger. Delekulturen kan derfor bringe mennesker sammen, og den kan bidra til nærhet, omsorg og glede. Bilder, film og lydopptak er også en viktig del av vår felles hukommelse, og kan ha aktuell og allmenn interesse.
Delekulturen bringer også med seg noen utfordringer: Noen ønsker ikke den eksponeringen som bilder, film og lydopptak fører med seg. Og de fleste ønsker gjerne å ha noen grad av kontroll med hvilke bilder, film og lydopptak som gjøres tilgjengelig for andre. Det er ikke alle situasjoner vi ønsker å bli fotografert i, og vi liker kanskje heller ikke tanken på at noen oppbevarer bilder av oss som en dag kan bli publisert eller delt med andre. Dette kan gjelde enten man er ansatt eller man er barn i barnehage, skole eller i barnevernets omsorg, eller man er ansatt eller pasient i helse- og omsorgstjenesten.
Hvordan løse utfordringer med bilder, film og delekultur?
Mange av de utfordringene vi møter gjennom delekulturen kan heldigvis løses ved hjelp av bevisstgjøring, velvilje og enkle tiltak. Det enkleste er som regel at vi snakker sammen, at alle lytter til hverandre og at vi forsøker å ivareta ulike interesser, hensyn, ønsker og behov. Barn og unge kan for eksempel ha andre behov enn voksne, og barn som bor lenge på institusjon kan igjen ha andre behov enn sine jevnaldrende som bor hjemme hos foresatte.
Variasjonen kan også være stor blant pasienter. Noen pasienter vil ikke bli avbildet, mens andre gjerne vil forevige alt som skjer inne på en avdeling. Det siste kan skape ubehag for andre pasienter og for ansatte. Også ansatte ønsker å bli møtt med forståelse for at de ikke alltid har lyst til å bli fotografert eller filmet. Respektfulle samtaler mellom de berørte vil i mange situasjoner sette oss i stand til å finne praktiske løsninger som er til å leve med for alle.
I tillegg til samtalen vil det som regel være nyttig om institusjonen har noen kortfattede ogveiledende retningslinjer for fotografering, filming, lydopptak og kanskje også gode råd om generell bruk av mobiltelefon. Slike retningslinjer kan henge som plakater på venteværelset, i klasserommet, på avdelingen, i garderoben eller andre steder hvor folk gjerne setter seg litt ned.
For at slike retningslinjer skal fungere på en god måte, bør de gi rom for rimelig skjønn, nyanser og unntak. Absolutte forbud er sjelden veien å gå. Det kan i mange situasjoner fremstå som urimelig og bidra til unødige konflikter. Absolutte forbud kan også føre til at ytringsfrihet eller andre menneskerettigheter blir innskrenket i større grad enn loven tillater. De veiledende retningslinjene må i stedet balansere de ulike behov som ansatte, brukere og pårørende har i institusjonen, avdelingen eller elevgruppen.
De overordnede verdier som må balanseres i slike retningslinjer er særlig retten til ytringsfrihet, herunder pressefrihet, retten til privat- og familieliv, hensynet til barns rett til medbestemmelse, hensynet til barnets beste, privates rett til eiendom, retten til et forsvarlig arbeidsmiljø og retten til et forsvarlig tjenestetilbud. I vårt samfunn er dette rettigheter som er ivaretatt i Grunnloven, i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner eller i annen lovgivning. I enhver situasjon skal vi derfor forsøke å ivareta hensynet til disse verdiene, selv om det kan by på vanskelige avveininger.
Særlig står ytringsfrihet og retten til privatliv/personvern sterkt. Begge disse verdiene skal ivaretas så langt det er mulig i hvert enkelt tilfelle. Ytringsfrihet skal sikre åpenhet og informasjonsflyt, og er en grunnpilar for et godt og demokratisk samfunn. Personvern og vern om privatlivet skal på sin side sikre at enkeltmennesker ikke får eksponert sensitive personlige opplysninger eller røpet private forhold, uten at de har samtykket til det eller uten at opplysningene har interesse og nytte for allmennheten. Dersom hensynene til ytringsfrihet og retten til privatliv/personvern kommer i konflikt med hverandre, skal rettighetene alltid veies mot hverandre, og det i hver enkelt situasjon. Man skal søke etter løsninger som i best mulig grad tar vare på både ytringsfrihet og retten til privatliv/personvern. I jussen sier man gjerne at det må være forholdsmessighet eller en balanse mellom rettighetene. Samtale, dialog og bevisstgjøring hos de berørte er derfor viktige stikkord for å få dette til.
I det følgende kommer noen rettslige utgangspunkter for avveiningen, noen generelle råd for bilder, film og lydopptak i offentlig sektor, og noen mer spesifikke råd for ledere og medarbeidere i barnehagen, skolen, barnevernet og helse- og omsorgssektoren.
Del II Noen viktige rettslige utgangspunkter
Det overordnet regelverket gjelder for hele offentlig sektor. Sektorene har i tillegg særlover som bare gjelder for den enkelte sektor. Innenfor hver sektor er det likevel viktig at man er kjent med de overordnede rettslige utgangspunkter. Her gis det derfor en oversikt over noen viktige utgangspunkter i det regelverket som gjelder for alle sektorer:
1. Om kolliderende hensyn
Det overordnede regelverket stiller krav om at offentlig sektor tar hensyn til flere grunnleggende verdier når man skal regulere bilder, film og lydopptak. Dette er:
ytringsfrihet
retten til privatliv, herunder personvern og taushetsplikt
hensynet til barnets beste, og barns rett til medbestemmelse
eiendomsretten til private personer
diskrimineringsvern
lovpålagte plikter til å drive en «forsvarlig» virksomhet, herunder hensynet til at arbeidsforholdene for de ansatte er forsvarlig.
2. Restriksjoner må være saklig begrunnet og forholdsmessige
Når det overordnede regelverket stiller slike krav, betyr det at man normalt ikke kan oppstille absolutte regler. Absolutte regler kan nemlig gå for langt i å ta hensyn til kun én, eller et begrenset utvalg, av de overordnede verdiene som er listet opp ovenfor. Forbud mot bilder, film eller lydopptak kan bare pålegges andre hvis man kan begrunne forbudet på saklig måte og det er forholdsmessig. Det må derfor gjøres en vurdering av saklighet og en konkret interesseavveining. Reguleringer eller restriksjoner kan enten begrunnes med retten til privatliv, taushetsplikt, hensynet til barnets beste, eller med at det er eneste måte å drive virksomheten på forsvarlig vis. Et mulig forbud vil derfor være avhengig av situasjonen. Et eksempel til illustrasjon: På skolen kan man ha regler om at det er forbudt å ta bilder eller film i gymgarderoben. Men forbudet kan ikke gjøres så absolutt at man aldri tillater fotografering. Skoleavis eller andre medier må for eksempel kunne omtale garderobeforholdene på skolen, og en elev må kunne ta bilde av en gjenglemt jakke for å vise fram bildet til de andre i klassen, i den hensikt å finne ut hvem som eier jakka.
3. Retten til å ytre seg
Alle i samfunnet har rett til å ytre seg. Det gjelder også ansatte i offentlig sektor, selv når de ytrer seg om den institusjonen de jobber i, enten de er ansatt i barnehage, skole, barnevern eller helse- og omsorgstjenesten. Ansatte har bare begrenset lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Taushetsplikt i barnehage, skole, barnevern og helse- og omsorgstjenesten er noe annet enn lojalitetsplikt, og taushetsplikten kan ikke brukes til å kreve at den ansatte er lojal mot ledelsen. Den ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen.
4. Taushetsplikt
Taushetsplikten legger begrensninger på ansattes rett til å ytre seg. Taushetsplikten er personlig og den innebærer i hovedtrekk at den ansatte ikke kan ytre seg om personlige forhold hos brukerne ved virksomheten. Den omfatter også en plikt til ikke å dele bilder, film eller lydopptak av brukerne. I begrenset grad omfatter taushetsplikten også en aktiv plikt til å forsøke å hindre at brukernes personlige forhold blir kjent for andre. Taushetsplikten kan ikke brukes som begrunnelse for å holde tilbake generell informasjon om virksomheten.
5. Straffeansvar
Det vil normalt være lovlig å ta bilder og film. Normalt vil det også være lovlig å ta lydopptak av samtaler en selv deltar i. Slike opptak kan likevel være straffbare dersom bildene eller filmen er spesielt krenkende, for eksempel om man avbilder andre under toalettbesøk. Straffeansvar kan også være aktuelt dersom opptakene skjer på en måte som er plagsom eller skremmende for den som blir fotografert eller filmet, for eksempel av personer som forfølger en. Men selv om det stort sett er lov å ta bilder og film av andre, kan man normalt ilegges straffe- eller erstatningsansvar dersom man deler bilder eller film av andre personer gjennom for eksempel sosiale medier, uten at den som er med på opptaket har gitt sitt samtykke til dette og vedkommende samtidig kan kjennes igjen på opptaket.
6. Forsvarlig tjenestetilbud, drift og arbeidsmiljø
Alle offentlige virksomheter har plikt til å drive på en forsvarlig måte og tilrettelegge for at ansatte kan ivareta sin taushetsplikt. Virksomhetene må også sørge for at de ansattes arbeidsmiljø er fullt forsvarlig og ellers oppfyller arbeidsmiljølovgivningens krav. Samtidig skal virksomheten bidra til at offentligheten, gjennom for eksempel mediene, får best mulig tilgang på informasjon om virksomheten. Det er institusjonen og ledelsen ved institusjonen som har hovedansvaret for å legge til rette for størst mulig grad av åpenhet om institusjonens virksomhet.
7. Oppbevaring og deling
Virksomhetene skal oppbevare og arkivere bilder, film og lydopptak på en sikker måte, og i henhold til gjeldende regelverk. Bilder, film eller lydopptak av brukere kan ikke lagres, deles eller publiseres uten at det foreligger gyldig samtykke eller et annet behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven. Det er virksomheten og ledelsen ved virksomheten som har hovedansvaret for å sikre at personlige opplysninger som virksomheten har tilgang til om brukerne ikke kommer på avveie eller deles i det offentlige rom.
8. Beslag
Ingen kan ta fra personer mobiltelefon eller annet elektronisk eller digitalt utstyr uten at personen selv samtykker til dette eller det er truffet en formell beslutning med hjemmel i lov. Selv om samtykke foreligger eller det er truffet formell beslutning, kan utstyret ikke fratas personen ved makt eller tvang. Ved bruk av makt eller tvang må det foreligge en lovlig beslutning om bruk av tvang. Politiet kan i særlige situasjoner ta beslag i digitalt utstyr. Journalister kan aldri fratas sitt utstyr.
9. Medienes særskilte rolle
a. Medienes samfunnsrolle
Mediene har en viktig samfunnsrolle og har derfor et særlig vern mot inngrep. Dette gjelder både retten til å innhente informasjon (fotografering, filming, kildekontakt) og videreformidling (publisering). Mediene skal opplyse samfunnet og kontrollere makt- og myndighetsinstitusjoner. Kontrollfunksjonen og undersøkelsesfasen skal beskyttes. Dersom en institusjon skulle mene det er grunn til å begrense mediene, må det gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke anledning til å nekte mediene tilgang til offentlige virksomheter uten at det er konkret og saklig begrunnet. Terskelen for å bortvise mediene skal være høy.
b. Vær åpen
Virksomhetene skal tilrettelegge for at mediene kan ivareta sin samfunnsoppgave. Dette omfatter blant annet å vise hvordan institusjoner, helsetilbud og andre offentlige tjenester fungerer. Mediene har et særlig ansvar for å informere om hva som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.
c. Bidra til ytringsfrihet
Å kunne ha kontakt med og uttale seg til mediene er en del av ytringsfriheten. Virksomheten skal, så langt dette er mulig, legge til rette for at pasienter, brukere, beboere, pårørende og ansatte kan ha kontakt med mediene.
d. Adgang til virksomheten
Mediene har som utgangspunkt adgang til områder og lokaler hvor det drives offentlig virksomhet. Medienes adgang kan begrenses saklig ut fra hensynet til forsvarlig drift, for eksempel dersom adgangen vil krenke personers privatliv, innebære brudd på taushetsplikt, eller adgangen går ut over sikkerheten eller tjenestetilbudet. Hensynet til virksomhetens omdømme kan ikke begrunne begrensninger i medienes arbeidsvilkår eller informasjonstilgang.
e. Bortvisning
Dersom virksomheten mener det er grunn til å bortvise en representant fra mediene, skal dette begrunnes særskilt. Behovet for åpenhet og ytringsfrihet skal avveies mot de hensyn som begrunner bortvisningen. Terskelen for bortvisning skal være høy, og offentlige virksomheter kan aldri bortvise medier eller forby fotografering og filming med grunnlag i eiendomsretten.
f. Det er den enkeltes valg å la seg intervjue
Brukere, beboere, elever, pasienter og andre tjenestemottakere velger selv om de vil la seg intervjue av mediene. Det er medienes ansvar å innhente gyldig samtykke i forbindelse med intervjuer og filmopptak. Virksomheten bør i samråd med mediene tilrettelegge for intervjuer på en slik måte at tjenestemottakere som ikke har samtykket, ikke får sitt privatliv krenket.
g. Medienes innsamlingsfase har særlig vern
Medienes rett til å innhente informasjon har særlig beskyttelse i kraft av medienes samfunnsrolle. Derfor er det viktig å skille mellom medienes innhenting av informasjon, som opptak og fotografering, og hva som til slutt publiseres. Før noe publiseres skal mediene gjøre grundige vurderinger etter Vær Varsom-plakaten (VVP), som inneholder de yrkesetiske reglene som mediene har forpliktet seg til å følge. Brudd på reglene kan klages inn til Pressens faglige utvalg (PFU).
h. Beslag
Ingen kan frata mediene deres arbeidsverktøy, som kamera, opptaksutstyr eller notatblokker.
10. Samtykke
a. Generelt om samtykke
Bilder, film og lydopptak av personer som er gjenkjennelige kan normalt ikke publiseres eller deles med andre uten at disse personene avgir et gyldig samtykke. Ønsker virksomheten selv å dele bilder av brukerne, enten dette er skoleelever eller pasienter ved et sykehjem, må de ansatte først sørge for å få samtykke til dette. Deretter må ansatte og ledelse på selvstendig grunnlag vurdere om det aktuelle bildet er egnet for deling eller publisering.
b. Uttrykkelig samtykke
Før publisering av bilder, film eller lydopptak i sosiale medier eller på nettsider, skal den som er gjenkjennelig på opptaket som hovedregel gi sitt uttrykkelige samtykke til slik deling eller publisering. Dette gjelder uavhengig av hvem som er fotografert – for eksempel brukere, beboere, elever, ansatte eller andre. Noen ganger vil det være lovlig å publisere bilder uten samtykke fra personene på bildet. Dette kan for eksempel gjelde bilder tatt av større forsamlinger der personer normalt må forvente å bli fotografert (som 17. mai-tog).
c. Samtykket skal være informert
Den som samtykker skal få så mye informasjon som er nødvendig for å forstå hva vedkommende samtykker til. Det skal gis informasjon og opplysninger om hvor bilder, film eller lydopptak skal deles eller publiseres, hvilke opptak som skal legges ut og hva formålet med publiseringen er. Det bør også gis informasjon om hvilke konsekvenser publiseringen kan tenkes å få. Å forklare hvilke konsekvenser deling og publisering kan få, er særlig viktig overfor barn eller andre som ikke fullt ut er i stand til å overskue konsekvensene av deling og spredning.
d. Samtykkekompetanse
Personer over 18 år samtykker selv til publisering, med mindre de mangler samtykkekompetanse. Hvis en ønsker å publisere bilder, film eller lydopptak av voksne personer som mangler samtykkekompetanse til slik publisering, må det vurderes om publisering er i personens interesse, og om personen sannsynligvis ville ha samtykket hvis vedkommende var samtykkekompetent. Det vil da være naturlig å snakke med personen selv, og med personens pårørende. Dersom personen ikke ønsker publisering må dette respekteres. For personer som er underlagt vergemål som dekker samtykke til publisering av bilder, må beslutning treffes av vergen.
e. Barns samtykke og medbestemmelsesrett
Barnet skal gis gradvis større medbestemmelsesrett i samsvar med alder og modenhet. Barn som er fylt syv år og yngre barn som er i stand til å danne egne synspunkter, skal få informasjon og mulighet til å si sin mening. Fra barnet er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Det anbefales at barn over 15 år normalt treffer beslutning om publisering selv, men gjerne etter råd fra voksne. Foresatte kan ikke samtykke til publisering av bilder, film eller lydopptak av eget barn dersom opptakene krenker barnets rett til privatliv.
f. Barns rett til å nekte
Der barnet er i stand til å vurdere og ta stilling til at det ikke ønsker at det tas eller deles bilder, film eller lydopptak, skal dette respekteres. Som ansatt i barnehage, skole, barnevern eller helse- og omsorgsinstitusjon må du derfor være oppmerksom på at det ikke er tilstrekkelig at samtykke fra foresatte foreligger før du publiserer et bilde. De ansatte har også en selvstendig plikt til å lytte til barnet og vurdere hensynet til barnets beste før bilder publiseres, selv om foresatte har samtykket til slik publisering.
g. Samtykke til oppbevaring og gjenbruk
Dersom virksomheten skal oppbevare bilder, film eller lydopptak av personer, er det nødvendig enten å innhente deres samtykke eller hjemle dette i et annet behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven. Dersom virksomheten skal bruke bildet til et nytt formål, må det innhentes et nytt samtykke.
h. Mediene
Mediene har selv ansvar for å innhente gyldig samtykke, se punkt 9 ovenfor om medienes særskilte rolle.
Del III Generelle råd for ledere og medarbeidere i offentlig sektor
1. Bidra til en åpenhetskultur
Ytringsfrihet er en av de viktigste grunnpilarene i vårt demokrati. For mange er det å ta og dele bilder og film en naturlig måte å samle inn informasjon på, gi uttrykk for meninger og synspunkter, samt dele privat- og familieliv med sine nærmeste. Det bør legges til rette for at mediene kan få et best mulig innblikk og innsyn i offentlig virksomhet.
2. Vis respekt for at mennesker har ulike behov
Mennesker er forskjellige og situasjoner er ulike. Dette gjør at den enkeltes privatliv må vernes på litt ulike måter. I noen sammenhenger kan for eksempel det å ta bilder, film eller lydopptak innebære krenkelse av personers rett til personvern eller privatliv, mens i andre sammenhenger kan det å ha mulighet til å ta bilder, film eller lydopptak oppfylle deres rett til privatliv og rett til å ytre seg. Særlig barn og unge har mye av sitt privatliv dokumentert gjennom bilder og film på egen telefon eller nettbrett, og deres kontakt med omgangskretsen foregår i stor grad gjennom digitale kommunikasjonsmidler.
3. Lytte, forklare og være i dialog
Du bør lytte til hvilke utfordringer og ønsker brukere og medarbeidere har, forklare hvilke verdier virksomheten må ivareta, samt være i dialog for å finne gode, balanserte og praktiske løsninger.
4. Tilrettelegg for brukerinvolvering
Still deg selv spørsmålet om hvordan du kan bidra til at barn i skole, barnehage og barnevern, brukere i helse- og omsorgstjenesten, samt medarbeidere i egen virksomhet, kan involveres i utarbeidelse av lokale retningslinjer, husordensregler, elevregler e.l.
5. Når oppførsel hos andre oppleves plagsom
Dersom andres fotografering, film- eller lydopptak oppleves som plagsom eller forstyrrende, eller du er bekymret for om noen får sitt personvern eller privatliv krenket, kan du forklare dette for den som gjør opptak. Du kan også høre om vedkommende kan slutte å gjøre opptak. Ønsker ikke personen å følge din anmodning, bør du vurdere følgende:
Dersom den som gjør opptak er journalist og kan fremvise presseidentifikasjon, bør dere snakke sammen og finne en felles forståelse for hvordan dere løser situasjonen.
Dersom den som gjør opptak er bruker og må regnes som «beboer» ved institusjonen, for eksempel mindreårige i en barnevernsinstitusjon, langtidspasienter ved en sykehusavdeling, eller beboere ved sykehjem, bør dere snakke sammen for å finne en felles forståelse for hvordan dere løser situasjonen. Tilsvarende gjelder i relasjon til pårørende.
Dersom oppførselen til den som gjør opptak oppfattes som alvorlig plagsom eller truende, bør du vurdere å kontakte politiet.
Dersom oppførselen til den som gjør opptak er forstyrrende på en slik måte at det oppstår fare for liv eller helse, eller fare for at helsepersonell ikke skal kunne gi pasienter forsvarlig helsehjelp, kan du selv holde personen som forstyrrer unna området inntil politiet tar over.
Dersom oppførselen til den som gjør opptak er mindre alvorlig enn i punkt c) og d), kan fysiske inngrep eller beslag i digitalt utstyr bare gjøres dersom du har hjemmel for dette i lov. Slik hjemmel foreligger i noen situasjoner ved barneverninstitusjoner og ved tvang i psykiatrien. Journalisters utstyr kan aldri beslaglegges.
Del IV: Gode råd for ledere og medarbeidere i barnehagen
1. Voksne skal gi trygghet for små barn
Barn som går i barnehagen er for små til å gi et informert samtykke til bilder, film og lydopptak. De er derfor avhengige av at voksne rundt dem treffer gode avgjørelser som gir barna en trygg oppvekst med fine opplevelser knyttet til bilder og film. Før barnehageansatte tar, deler eller publiserer bilder, film eller lydopptak av barn, må barnehagen ha samtykke fra foresatte.
2. Samtykkeskriv
Samtykke bør innhentes gjennom et samtykkeskriv. I samtykkeskrivet må det gis god informasjon om fotografering og om lagring, fremvisning, deling og publisering av bilder og film av barn. I særskilte situasjoner skal barnehagen innhente et eget samtykke, i tillegg til det generelle samtykkeskrivet.
3. Ansattes bilder, film og lydopptak bør tas med barnehagens utstyr
Bilder, film og lydopptak av barn i barnehage bør tas med barnehagens eget utstyr. For å unngå at barnehagen mister kontroll over hvor opptakene er lagret og hvem som kan få tilgang til opptakene, bør det ikke gjøres opptak med ansattes private kameraer eller mobiltelefoner.
4. Bilder og film trenger ikke identifisere barna
Når barnas hverdag i lek og læring skal dokumenteres, er det også mulig å ta bilder og film som ikke identifiserer barna. Bilder kan for eksempel tas bakfra eller av hender i lek. Ansatte bør reflektere over omfanget av bilder og film som tas, holdt opp mot barns rett til privatliv.
5. Motivet for bilder og film
Ansatte bør unngå å ta bilder og film som lett kan manipuleres i krenkende eller seksualiserende retning.
6. Ta hensyn til barns avvisende oppførsel
Når barn trekker seg bort eller på annet vis signaliserer at de ikke ønsker å bli avbildet eller at et bilde deles, skal dette respekteres. Dette gjelder også der foresatte har samtykket.
7. Når samtykke ikke gis
Noen familier ønsker ikke at det tas, deles eller publiseres bilder, film eller lydopptak av deres barn. Dette kan ha mange årsaker. Ikke be om en forklaring på hvorfor noen ikke ønsker at det tas bilder, film, eller lydopptak, eller at disse deles eller publiseres. For enkelte barn, for eksempel for barn på skjult adresse, kan fotografering, deling og publisering få alvorlige konsekvenser.
8. Fellesarrangementer
Har man barn i barnehage som ikke ønsker å bli fotografert eller filmet, skal dette tas hensyn til ved fellesarrangementer og feiringer der besøkende er invitert. Tenk i forkant ut praktiske løsninger i samråd med barnets foresatte. De besøkende må da gjøres oppmerksomme på at ikke alle ønsker å bli avbildet. De bør oppfordres til bare å ta bilder og film av egne barn, eller til å ta felles bilder og film når de ansatte arrangerer dette.
9. Spør barna før bilder henges på veggen eller deles
Før bilder henges på veggen i barnehagen eller deles digitalt med andre, bør man snakke med barna om hvilke bilder de ønsker eller ikke ønsker skal henge på veggen eller deles. Ofte vil barn selv ha meninger om dette.
10. Uvedkommende tar bilder, film eller lydopptak
Dersom uvedkommende oppsøker barna eller tar bilder, film eller lydopptak av dem, skal personene bes om å forlate området. Mistenker man at bildene eller opptakene kan bli benyttet til straffbare forhold, skal politiet kontaktes.
11. Forholdet til mediene
Ta hensyn til at mediene har et viktig samfunnsansvar. I Del II punkt 9 er det gitt råd for kontakt med mediene.
Del V: Gode råd for ledere og medarbeidere i skolen
1. Skolen bør tilrettelegge for god bruk og opplæring i digitalt utstyr
Skolen er en arena for læring og en forberedelse til det livet som venter etter skolen. Skolen bør derfor legge til rette for bruk av mobiltelefon og andre digitale hjelpemidler i undervisning og lek. Elevene skal trenes i nettvett og bør få veiledning i fornuftig bruk av digitale hjelpemidler. Ledere og medarbeidere i skolen bør i minst mulig grad møte elever med forbud som elevene selv ikke har vært med på å bestemme.
2. Elever og lærere bør samarbeide om elevregler for bilder, film og lydopptak
Elever og lærere bør snakke sammen om gleder og utfordringer med bilder, film og lydopptak i skolen, enten det tas med private digitalt utstyr eller skolens eget utstyr. Man bør forsøke å finne løsninger på lavest mulig nivå, helst i den enkelte klasse, elevgruppe, trinn eller base. Hver gruppe bør diskutere om og i hvilken grad denne gruppen har problemer med bilder, film eller lydopptak som tas i skolehverdagen. Elever og lærere bør deretter samtale seg fram til felles elevregler for gruppen. Felles skoleregler om bruk av mobiltelefon, nettbrett eller lignende, bør bare omhandle generelle regler om nettvett og regler om trakassering, mobbing eller annen krenkende adferd, eller generelle regler om mobilbruk eller lignende i fellesarealene.
3. Ansattes bilder, film og lydopptak bør tas med skolens utstyr
Bilder, film og lydopptak som ansatte tar av elever i skolen eller på skoletur, bør tas med skolens eget utstyr. Dette for å unngå at skolen mister kontroll over hvor opptakene er lagret og hvem som kan få tilgang til opptakene. Skolens ledelse og medarbeidere bør på forhånd ha diskutert hvordan dette skal håndteres.
4. Bilder og film trenger ikke identifisere eleven
Når elevens hverdag i lek og læring skal dokumenteres, er det også mulig å ta bilder og film som ikke identifiserer eleven.
5. Samtykke
Før ansatte i skolen tar, deler eller publiserer bilder, film eller lydopptak av barn i skolens regi, må skolen ha samtykke fra de foresatte. Barn over 15 år kan som hovedregel samtykke selv. Se nærmere om samtykke i Del II punkt 10.
6. Samtykkeskriv
Samtykket bør innhentes gjennom et generelt samtykkeskriv. I samtykkeskrivet må det gis god informasjon om fotografering og om lagring, fremvisning, deling og publisering av bilder og film av elevene. I særskilte situasjoner skal skolen innhente et eget samtykke, i tillegg til det generelle samtykkeskrivet.
7. Når samtykke ikke gis
Noen familier ønsker ikke at det tas, deles eller publiseres bilder og film av deres barn. Dette kan ha mange årsaker. Ikke be om en forklaring på hvorfor noen ikke ønsker at det tas, deles eller publiseres bilder og film. For enkelte elever, for eksempel for barn på skjult adresse, kan fotografering, deling og publisering få alvorlige konsekvenser.
8. Fellesarrangementer
Har man elever i skolen som ikke ønsker å bli fotografert eller filmet, skal dette tas hensyn til ved fellesarrangementer og feiringer der besøkende er invitert. Tenk i forkant ut praktiske løsninger i samråd med elevens foresatte og eventuelt eleven selv. Alle besøkende må da gjøres oppmerksomme på at ikke alle ønsker å bli avbildet. De bør oppfordres til bare å ta bilder, film og lydopptak av egne barn, eller til å ta felles bilder og film når de ansatte arrangerer dette.
9. Spør elevene før bilder henges på veggen eller deles
Før bilder deles digitalt, henges på veggen i klasserommet eller andre steder på skolen, snakk med elevene om hvilke bilder de ønsker eller ikke ønsker å dele.
10. Foresatte tar bilder, film eller lydopptak i skoletiden
Dersom foresatte eller andre personer tar bilder, film eller lydopptak av egne eller andres barn i skoletiden, kan man oppfordre personene til å stanse eller å forlate skolens område. Det bør gjøres oppmerksom på at publisering eller bruk av bilder, film eller lydopptak av andres barn uten barnets og foresattes samtykke, ikke er lov og kan medføre straffeansvar. Det kan også opplyses om at skremmende eller plagsom oppførsel, herunder snikfotografering av elever, kan være straffbart.
11. Uvedkommende tar bilder, film eller lydopptak
Dersom uvedkommende oppsøker elevene eller tar bilder, film eller lydopptak av dem, skal personene bes om å forlate området. Mistenker man at bildene eller opptakene kan bli benyttet til straffbare forhold, skal politiet kontaktes.
12. Forholdet til mediene
Ta hensyn til at mediene har et viktig samfunnsansvar. I Del II punkt 9 og 10 er det gitt råd om kontakt med mediene og om innhenting av samtykke. Dersom mediene oppsøker skoleområdet for bilder, film eller intervjuer, kan man be journalistene kontakte skolens ledelse eller mediekontakt for en nærmere avklaring av hvilke elever som kan la seg avbilde. Dette gjelder ikke dersom eleven har nådd en alder og modenhet som tilsier at eleven selv tar avgjørelsen om kontakt med mediene. Journalister kan ikke vises bort fra skoleområdet, med mindre det foreligger plagsom adferd eller deres tilstedeværelse er forstyrrende for undervisning eller lek.
Del VI: Gode råd for ledere og medarbeidere i barnevernet
1. Mobiltelefonens betydning for barn og unges privatliv
Barn i barnevernets omsorg er i en særlig sårbar situasjon. Det er derfor viktig at ansatte i barneverninstitusjoner og omsorgssentre tar seg tid til å snakke med barnet for å finne ut hvilke behov barnet har for privatliv og kontakt med familie og venner via mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmidler. Å ta bilder, film, lydopptak eller lignende kan være viktigere for barn i barneverninstitusjon og omsorgssentre enn det er for barn som lever utenfor institusjon. Det må derfor utvises særlig forståelse for at barn har noe av sitt privatliv lagret på mobiltelefonen eller annet digitalt utstyr.
2. Begrensinger i bruk av mobiltelefon er et inngrep som trenger hjemmel i lov
Bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler hos barn i barnevernsinstitusjon og omsorgssentre, kan bare begrenes i tråd med de lovhjemler som foreligger. Ved vurdering av inngrep i barns rett til bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, er det viktig å ta hensyn til at dette kan innebære et betydelig inngrep både i deres ytringsfrihet og i deres rett til privatliv. Mange barn i barneverninstitusjoner bor langt fra nær familie og nettverk, og vil kunne oppleve ekstra belastning ved begrensinger i bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Det samme gjelder barn i omsorgssentre.
3. Begrensninger i bilder og film bør skje i dialog med barn og unge
Begrensninger og reguleringer av mobiltelefonbruk, bilder, film- eller lydopptak i barneverninstitusjon og omsorgssentre bør i første rekke skje i samråd med beboerne. Felles holdninger for bruk av mobiltelefon, fotografering, film eller lydopptak bør jevnlig tematiseres i faste møter mellom institusjonens ansatte og beboere, for eksempel i husmøter eller ukemøter. Der kan barn og voksne i fellesskap finne fram til hvilke tiltak og hvilke husordensregler som bør gjelde ved institusjonen.
4. Bilder, film og lydopptak som ansatte tar bør tas med institusjonens utstyr
Bilder, film eller lydopptak som ansatte tar av barn i barnevernsinstitusjon for å dokumentere hverdagsopplevelser, bør tas med institusjonens eget utstyr. Det samme gjelder for ansatte i omsorgssentrene, kommunale botiltak og i sentre for foreldre og barn. Dette for å unngå at institusjonen mister kontroll over hvor opptakene er lagret og hvem som kan få tilgang til opptakene. Ledelse og medarbeidere bør på forhånd ha diskutert hvordan dette skal håndteres. Samtykke til å ta, oppbevare og dele bilder, film og lydopptak er nærmere omtalt i Del II punkt 10.
5. Informasjon til barn, unge, foreldre og pårørende
I barneverninstitusjoner, omsorgssentre, kommunale botiltak og sentre for foreldre og barn bør det gis råd og veiledning om bilder, film og lydopptak til beboere og besøkende. Informasjonen bør inneholde råd om:
at det kan være lurt å tenke seg om før man publiserer eller deler bilder, film og lydopptak av seg selv i sosiale medier fordi bilder, film og lydopptak kan være lett tilgjengelig for andre i mange år fremover
at foreldre og andre pårørende bør tenke seg godt om før de publiserer eller deler bilder, film og lydopptak av barn og unge i sosiale medier. Ved publisering av bilder, film og lydopptak av andres barn kreves et gyldig samtykke. Ved publisering av bilder, film og lydopptak av egne barn, må man være klar over at også dette kan kreve samtykke fra barnet selv. Også krenkelse av privatlivet til egne barn kan være straffbart
at det å publisere bilder, film eller lydopptak av ansatte som hovedregel krever et gyldig samtykke
6. Barn og unges krav på beskyttelse av privatliv
I barneverninstitusjoner, omsorgssentre, kommunale botiltak og i sentre for foreldre og barn bør det gjøres nødvendige tiltak, slik at man hindrer at besøkende eller beboerne tar bilder, film eller lydopptak av andre beboere eller deres pårørende uten gyldig samtykke.
7. Bilder, film og lydopptak kan være viktig dokumentasjon
Det vil normalt være lovlig for barn og foresatte å ta bilder og film. Normalt vil det også være lovlig å ta lydopptak av samtaler en selv deltar i. Når barn og foresatte tar bilder, film eller lydopptak i barnevernet, kan dette være viktig dokumentasjon for den som er berørt. Dette gjelder kanskje særlig for barn som utsettes for tvang.
8. Barn i fosterhjem
For barn som bor i fosterhjem, kan fosterforeldre lage fornuftige regler om bruk av mobiltelefon i hjemmet. Barnet bør tas med på råd. Dersom barnet selv eier mobiltelefonen, kan fosterforeldre kun ta beslag i telefonen i kortere perioder og bare så langt det er nødvendig for å sørge for at barnet får nok søvn eller for å hindre at barnet kommer i kontakt med personer man er redd vil skade barnets helse, eller for å avverge straffbare handlinger.
9. Kommunalt barnevern
I det kommunale barnevernet bør det henges opp oppslag på venterom eller lignende som informerer om at det ikke er tillatt å ta eller publisere bilder, film eller lydopptak av andre besøkende uten deres samtykke. I møte med saksbehandler vil opptak normalt være lovlig, mens publisering av slike opptak som hovedregel vil kreve samtykke.
10. Der foreldrenes fotografering eller publisering er en belastning for barnet
Dersom foreldrene eller andres fotografering eller filming av eget barn under samvær er belastede for barnet, for eksempel på grunn av intensitet eller omfang, bør barneverntjenesten i første omgang gi foreldrene veiledning. Det samme gjelder dersom foreldrene publiserer bilder, film eller lydopptak på en slik måte at barnevernet mener det er til skade eller ulempe for barnet.
11. Forholdet til mediene
Ta hensyn til at mediene har et viktig samfunnsansvar. I Del II punkt 9 er det gitt råd om kontakt med mediene.
Del VII: Gode råd for ledere og medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten
1. Ulike grupper av brukere kan trenge ulike råd
I helse- og omsorgstjenesten er brukerne en svært sammensatt gruppe, samtidig som tjenestetilbudet også er svært ulikt. De fleste som mottar helsehjelp er fullt ut i stand til å treffe beslutninger og ellers klare seg selv. Noen pasienter er imidlertid særlig sårbare. Det gjelder for eksempel pasienter som er innlagt på sykehus, demente eller andre pleietrengende på sykehjem. Ta derfor hensyn til at brukere har ulike behov dersom du gir råd om bilder, film og lydopptak.
2. Rådene må variere med situasjonen
Når det tas bilder, film eller lydopptak i helse- og omsorgstjenesten, vil det variere hvordan situasjonene bør løses. Virksomhetene er forskjellige, har ulike formål og ulike brukergrupper. Hva eller hvem det tas bilder eller opptak av, varierer også mye. I tillegg varierer det hvem som gjør opptak og hvorfor det gjøres opptak. Når det skal tas stilling til hvordan situasjonen skal håndteres, må man tenke gjennom alle disse forholdene.
3. Bilder, film og lydopptak i rom som er brukernes hjem
Noen helse- og omsorgstjenester ytes i brukerens eget hjem eller i institusjoner som i praksis fungerer som brukernes hjem. Når disse brukerne tar bilder, film eller lydopptak i eget hjem eller på eget rom, bør andre vise respekt for deres behov. Ansatte som synes det er ubehagelig å være med på opptakene, bør snakke med brukerne om dette for å prøve å finne en praktisk løsning for alle. Ta hensyn til at elektroniske kommunikasjonsmidler er en viktig del av folks liv særlig når det gjelder barn. Helse- og omsorgstjenesten bør derfor vise særskilt forståelse for at barn som er innlagt kan ha behov for å ta bilder og film for å utøve sin rett til privatliv og ytringsfrihet, for å kommunisere med andre, og for å opparbeide trygghet og ha kontroll over egen situasjon.
4. Bilder, film og lydopptak i avdelinger med særskilt risiko
Enkelte avdelinger er mindre egnet for besøk, bilder, film og lydopptak, som for eksempel operasjonsstuer, somatiske og psykiatriske akuttmottak, intensivavdelinger, fødestuer og lignende. Av hensyn til et forsvarlig tjenestetilbud kan det være aktuelt å regulere fotografering, filming og lydopptak her i større utstrekning enn på andre avdelinger. Men heller ikke på disse avdelingene kan det ilegges forbud uten mulighet for å gjøre unntak. Helse- og omsorgstjenesten retter seg mot hele befolkningen. Samfunnet har et legitimt behov for informasjon om hvordan tjenestene fungerer og kunnskap om eventuelle kritikkverdige forhold. Åpenhet er nødvendig for å synliggjøre behandlingstilbud, konsekvenser av prioriteringer og for å drive uavhengig kontroll av disse tjenestene, også i avdelinger som normalt er mer lukket. Selv om institusjonen skulle komme til at fotografering og film i hovedregelen ikke er tillatt i en bestemt del av tjenesten, må det derfor gjøres en konkret vurdering dersom situasjonen reiser nye problemstillinger, for eksempel ved dokumentaropptak.
5. Fotografering og filming i fellesarealer bør skje på en hensynsfull måte
I fellesarealer som venteværelser, spiserom, dagligstue, foreldrerom eller andre allrom, bør det henges opp eller legges ut generell informasjon om mobilbruk, bilder, film, lydopptak og lignende i virksomheten. I informasjonsskriv, på tv-skjermer, plakater e.l. bør det komme fram at brukere, pårørende og andre besøkende bør være hensynsfulle når de tar bilder, film eller gjør andre opptak i helse- og omsorgstjenesten av hensyn til øvrige brukere og av hensyn til et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte. Det kan informeres om at det er lurt å spørre de personene som kommer med på bildet eller filmopptaket om de synes det er greit å være med på opptakene. Det bør videre informeres om at man trenger samtykke fra personer som kan gjenkjennes på bildet eller opptaket før det kan publiseres eller deles med mange.
6. Informasjon til barn, foresatte og pårørende
I helseinstitusjoner med barn eller på sykehusets barneavdeling kan det henge en enkel plakat på rommene eller det kan gis tilgang til informasjonsvideo eller annet informasjonsmateriell. Informasjonen bør inneholde råd om:
at det kan være lurt at barn tenker seg om før de publiserer eller deler bilder, film og lydopptak av seg selv i sosiale medier fordi bildene kan være lett tilgjengelig for andre i mange år fremover
at det kan være lurt om foreldre og andre pårørende tenker seg godt om før de publiserer eller deler bilder, film og lydopptak av egne barn i sosiale medier. Ved publisering av bilder, film eller lydopptak av andres barn kreves et gyldig samtykke. Ved publisering av bilder, film eller lydopptak av egne barn, må man være klar over at også dette kan kreve samtykke fra barnet selv. Også krenkelse av privatlivet til egne barn, kan være straffbart
at det å publisere bilder, film eller lydopptak av ansatte som hovedregel krever et gyldig samtykke
7. Veiledning til foresatte som eksponerer barna sine på nett
Noen foreldre eller foresatte til barn med alvorlige sykdommer eksponerer barnet gjennom blogg eller støttegrupper i sosiale medier. Helsepersonell kan gå i dialog med foreldrene om hva publisering av bilder, film og lydopptak kan innebære for barnet på lengre sikt. En slik dialog bør være preget av respekt og lydhørhet for barnet og foreldrenes behov, samt innebære en gjensidig drøftelse av positive og problematiske sider ved eksponering av syke barn i sosiale medier eller blogg. Målet med dialogen bør være å få foreldrene til å reflektere rundt hva som vil være til barnets beste, og hvordan de som foreldre kan ivareta barnets interesser på en best mulig måte.
8. Bilder, film og lydopptak kan være viktig dokumentasjon
Det vil normalt være lovlig å ta bilder og film. Normalt er det også lovlig å ta lydopptak av samtaler en selv deltar i. Når pasienter, brukere eller pårørende tar bilder, film eller lydopptak i helse- og omsorgstjenesten, kan dette være viktig dokumentasjon for den som er berørt. Dette gjelder kanskje særlig for personer som utsettes for tvang.
9. Forholdet til mediene
Ta hensyn til at mediene har et viktig samfunnsansvar. I Del II punkt 9 er det gitt råd om kontakt med mediene.
Del VIII: Oversikt over sentralt regelverk
Grunnloven § 100 (ytringsfrihet), § 102 (rett til privatliv og familieliv, personvern), § 104 (barnets beste og barns rett til medbestemmelse), § 98 (vern mot diskriminering), § 106 (rett til fri bevegelighet).
Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10 (ytringsfrihet), artikkel 8 (rett til privatliv og familieliv), artikkel 14 (aksessorisk vern mot diskriminering), tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 (vern om eiendomsrett).
Barnekonvensjonen (BK) artikkel 3 (barnets beste), artikkel 12 (barns rett til medbestemmelse), artikkel 13 (barns rett til ytringsfrihet), artikkel 16 (barns rett til privat- og familieliv).
Personopplysningsloven 2018, inkl. EUs Personvernforordning (GDPR) § 3 (særlige regler for journalistisk, akademisk, kunstnerisk og litterær aktivitet), § 5 (barns rett til samtykke for informasjonssamfunnstjenester 13 år), §§ 8–9 (særlige regler for arkivering, statistikk, vitenskapelig og historisk forskning), artikkel 5 (prinsipper for behandling av personopplysninger), artikkel 6 (lovlige behandlingsgrunnlag), artiklene 7–8 (regler om samtykke).
18.3 Flertallets kommentarer til mindretallets syn
Utvalgets mindretall, utvalgsmedlemmene Ergo og Foss, har i punkt 18.4 kommet med dissenser til tre av punktene i utvalgets forslag til veileder i punkt 18.2. Utvalgsmedlemmene Bang, Ergo og Foss har dissens på ett av punktene i forslag til veileder.
Utvalgets flertall, utvalgsleder Høgberg, utvalgsmedlemmene Bang, Borvik, Christiansen, Iden, Kikvik, Larsen, Ringstad, Silkoset og Stokvold vil presisere følgende til de tre første punktene i mindretallets dissens:
Til veilederen «Del II Noen viktige rettslig utgangspunkter: punkt 9 Medienes særskilte rolle: bokstav d – Adgang til virksomheten» er flertallet ikke uenige med mindretallet i at det skal være en høy terskel for å nekte mediene tilgang til områder og lokaler der det drives offentlig virksomhet. Utvalgets flertall mener imidlertid det er åpenbart at hensynet til forsvarlig drift også kan være en legitim grunn til å nekte mediene tilgang. Dette må ikke forstås som at mediene permanent skal utestenges, men det kan være situasjoner der det å tilrettelegge for medienes tilgang ikke er mulig å forene med forsvarlig drift. Et eksempel kan være der en institusjon håndterer en akutt situasjon og ikke har bemanning til både å håndtere den akutte situasjonen, og til å samtidig tilrettelegge for besøk fra mediene. Det må da søkes etter andre muligheter på et senere tidspunkt, eller gis tilbud om annen type tilrettelegging.
Til veilederen «Del V Gode råd for ledere og medarbeidere i skolen: punkt 10 Foresatte tar bilder, film eller lydopptak i skoletiden» mener utvalget at det foreligger slik hjemmel i lov. Dette er redegjort nærmere for i denne utredningens kapittel 7 og 8.
Til veilederen «Del VI Gode råd for ledere og medarbeidere i barnevernet: punkt 6 Barn og unges krav på beskyttelse av privatliv» er flertallets oppfatning at barn og unge i barneverninstitusjoner og omsorgssentre er særlige sårbare, og derfor har et særskilt behov for vern. Barn under barnevernets omsorg har også et rettslig krav på vern og beskyttelse. Dette innebærer at ansatte i barnevernet har et ansvar for å beskytte barn fra å bli fotografert, filmet eller gjort lydopptak av i institusjoner uten at samtykke er gitt. Det kan åpenbart være gode grunner til at det i enkelte situasjoner nedlegges forbud mot fotografering, film og lydopptak. Risikoen for spredning kan for eksempel vurderes til å være for stor for enkelte barn, veid opp mot deres behov for beskyttelse.
Til det dissensen knytter til veilederen «Del VII Gode råd for ledere og medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten: punkt 4 Bilder, film og lydopptak i avdelinger med særskilt risiko», foreligger utførlige redegjørelser for flertallets og mindretallets syn i punkt 12.3.2.1 og 12.4.2.
18.4 Mindretallets syn på forslag til veileder
Utvalgets mindretall, utvalgsmedlemmene Ergo og Foss, har følgende dissenser til forslag til veileder som er inntatt i punkt 18.2:
Til veilederen «Del II Noen viktige rettslig utgangspunkter: punkt 9 Medienes særskilte rolle: bokstav d – Adgang til virksomheten» skriver Ergo og Foss:
«Disse medlemmene mener veilederen angir en for lav terskel for når man kan utestenge mediene med henvisning til «forsvarlig drift». Det vil være for enkelt å nekte medier adgang på uberettiget grunnlag dersom det holder at tilstedeværelsen «går ut over tjenestetilbudet». En veileder bør tydeliggjøre at det å nekte mediene tilgang først kan være aktuelt når tilstedeværelsen krenker pasienters eller tjenestemottakeres personvern, eller hindrer forsvarlig pasientbehandling eller et forsvarlig tjenestetilbud til brukeren. Terskelen for å nekte mediene tilgang skal være høy.»
Til veilederen «Del V Gode råd for ledere og medarbeidere i skolen: punkt 10 Foresatte tar bilder, film eller lydopptak i skoletiden» skriver Ergo og Foss:
«Disse medlemmene er ikke enig i at man kan bortvise foreldre som filmer egne barn i skoletiden, og mener det ikke er hjemmel i norsk lov for dette. Videre kan det også tenkes situasjoner hvor det er nødvendig å dokumentere situasjoner gjennom filming, fotografering eller lydopptak, for eksempel der man er vitne til kritikkverdige forhold som maktmisbruk, slåsskamper, mobbing o.l.. I slike tilfeller kan det være nødvendig å filme også andres barn.»
Ergo og Foss skriver at følgende veiledning heller bør gis:
«Dersom foresatte eller andre personer tar bilder, film eller lydopptak av andres barn i skoletiden, kan man oppfordre personene til å stanse eller å forlate skolens område. I noen situasjoner kan det imidlertid være berettiget å filme andres barn, f.eks. der det dokumenterer forhold av allmenn interesse.»
Til veilederen «Del VI Gode råd for ledere og medarbeidere i barnevernet: punkt 6 Barn og unges krav på beskyttelse av privatliv» skriver Ergo og Foss:
«Disse medlemmene støtter at det skal gjøres nødvendig tiltak for å verne om beboernes privatliv, men mener samtidig utvalget går for langt når det kreves tiltak for å hindre all fotografering, filming o.l. uten samtykke. Disse medlemmene viser til at det først og fremst er publisering som er straffbart i henhold til norsk lov. Skal man gripe inn ved fotografering, filming eller liknende, må det foreligge konkrete grunner utover dette, for eksempel at besøkende eller andre beboere fortsetter å filme mot andres beboeres eller pårørendes vilje. Videre bør ansatte gjøre besøkende og andre beboere oppmerksom på at publisering av bilder, film eller lydopptak av andre beboere eller deres pårørende ikke kan skje uten gyldig samtykke.»
Ergo og Foss skriver at følgende veiledning heller bør gis:
«I barneverninstitusjoner, kommunale botiltak og i sentre for foreldre og barn bør det gjøres nødvendige tiltak for å verne om beboernes privatliv. Dette kan også innebære å gripe inn i konkrete tilfeller der man mener andres fotografering, filming eller lydopptak griper inn i en beboers privatliv. Videre bør man gjøre besøkende og andre beboere oppmerksom på at publisering av bilder, film eller lydopptak av andre beboere eller deres pårørende ikke kan skje uten gyldig samtykke.»
Utvalgets mindretall, utvalgsmedlemmene Bang, Ergo og Foss, har følgende dissens til forslag til veileder som er inntatt i punkt 18.2:
Til «Del VII Gode råd for ledere og medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten: punkt 4 Bilder, film og lydopptak i avdelinger med særskilt risiko» skriver Bang, Ergo og Foss at siste setning bør lyde:
«Selv om institusjonen skulle komme til at fotografering og film i hovedregelen ikke er tillatt i en bestemt del av tjenesten, må det gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Medienes ønske om tilstedeværelse skal tillegges vekt.»
19 Samtykkeskriv
19.1 Samtykkeskriv for skolen
Før det tas bilder og film av barn i skolens regi, må skolen ha et gyldig samtykke. Dersom skolen skal dele bilder, film eller lydopptak av elevene krever dette også samtykke. Der samtykkekompetansen ligger hos foreldre/foresatte må disse få et samtykkeskriv der det gis informasjon om fremvisning, deling og publisering av bilder og film av elevene. Elever som er gamle nok til selv å samtykke bør også få et samtykkeskriv. Samtykkeskrivet bør klart beskrive hva det er man samtykker til. Nedenfor følger forslag til innhold i en samtykkeerklæring som må tilpasses hver enkelt skole.
1. Innledning i samtykkeskrivet
Det bør lages et samtykkeskriv der det kommer tydelig fram hva de foresatte eller eleven faktisk samtykker til. Skolen bør i en innledning beskrive hva slags fotografier og filmer skolen tar, hvordan de lagres og når de slettes. Skolen bør videre beskrive formålet med fotograferingen, lagringen og eventuell publisering. Skolen bør informere om at behandling/lagring av fotografier av barn i de fleste tilfeller krever samtykke fra foreldrene, med mindre barnet er gammelt nok til å selv å gi samtykke. Skolen bør også beskrive hvordan barnets samtykke innhentes før bilder/film tas og før de deles i ulike fora. Der eleven er gammel nok til å samtykke selv, bør skolen i tillegg til å innhente samtykke fra eleven gjennom et samtykkeskriv, også som hovedregel spørre eleven i hver konkrete situasjon om lov til å ta og/eller dele bilder og film.
Eksempler på formuleringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Før det tas bilder og film av elever i skolens regi, må skolen ha et gyldig samtykke. Dersom skolen skal dele bilder og film av elevene krever dette også samtykke.
Vi spør alltid eleven om lov før eleven blir fotografert / Vi spør eleven om lov før eleven blir fotografert med mindre dette vil forstyrre elevens aktivitet.
Etter bildene er tatt går vi gjennom bildene med eleven slik at eleven får velge hvilke vi skal beholde og hvilke som skal slettes.
Vi spør alltid eleven om lov før bilder/film av eleven deles.
Vi tar bilder/film for å dokumentere skolens arbeid.
Vi tar klassebilder og sender ut skolekatalog/årbok.
Vi tar bilder/film for å vise frem skolens aktiviteter til foreldrene og foresatte.
Vi tar bilder/film for å profilere skolen på sosiale medier.
Noen ganger innebærer skolearbeidet at elever fotograferer/filmer seg selv eller hverandre.
Vår praksis for sikker lagring og sletting innebærer at: (...)
Bildene som publiseres på nett vil alltid være i en kvalitet som gjør det lite attraktivt for andre å manipulere dem eller benytte dem i andre sammenhenger.
Vi tar ikke bilder av barna når de er svært lettkledde.
På skolearrangementer slik som skoleavslutninger, skoleforestillinger og 17. mai har skolen følgende praksis:
På skolens arrangementer informerer vi muntlig om at bilder og film av andres barn ikke skal deles på sosiale medier eller publiseres på annen måte uten samtykke fra barnet og deres foreldre.
Ved bilder fra 17. mai-toget vil portrettbilder (bilder som viser én eller flere bestemte personer, altså bilder der personene er hovedmotivet) kreve samtykke før publisering. Situasjonsbilder av 17. mai-toget (hvor aktiviteten i seg selv er hovedmotiv) kan derimot offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede. Dette gjelder likevel ikke dersom den avbildedes interesser eller grunnleggende rettigheter etter en interesseavveining går foran og krever vern av personopplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Bilder som fremstår som krenkende for den som avbildes, kan derfor ikke legges ut uten samtykke. Vi anbefaler at man likevel så langt det lar seg gjøre ber om samtykke fra de som er avbildet før bilder publiseres.
2. Bilder og film til journalistiske formål, og bilder og film tatt av utplasserte studenter
Eksempler på formuleringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Skolen vil alltid be om spesifikt samtykke fra de foresatte og elevene det gjelder dersom det skal tas bilder eller film av elever til journalistiske formål, eller dersom utplasserte studenter ønsker å ta bilder eller film av elevene. Dersom elevene er gamle nok til å samtykke selv, vil samtykke kun innhentes fra elevene.
3. Samtykke til at skolen tar og lagrer bilder og film
Eksempler på samtykkeerklæringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Jeg samtykker til at skolen tar bilder av mitt barn (eventuelt meg) og at disse lagres. Ja/Nei
Jeg samtykker til at skolen filmer mitt barn (eventuelt meg) og at filmene lagres. Ja/Nei
4. Samtykke til bruk av bilder og film
4.1. Bruk/deling i skolens lokaler
Skolen bør beskrive hvordan bildene/filmen brukes i skolens lokaler. Eksempler på formuleringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Vi henger opp bilder i klasserommet.
Vi viser bilder på skjerm på skolen.
Vi viser bilder på foreldremøter.
Vi innhenter samtykke fra barnet før deling.
Eksempler på samtykkeerklæringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Jeg samtykker til at bilder av mitt barn (eventuelt meg) brukes i skolens lokaler. Ja/Nei
Jeg samtykker til at film av mitt barn (eventuelt meg) brukes i skolens lokaler. Ja/Nei
4.2. Deling på lukkede nettsider
Skolen bør beskrive hvilke lukkede nettsteder den bruker for å dele bilder og film fra skolen, dersom skolen har en slik praksis. Eksempler på formuleringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Skolen bruker følgende digitale kommunikasjonsverktøy/læringsplattform: (...)
Skolen har en lukket side på følgende sosialt medium: (...)
Skolen bør beskrive hvilken praksis de har for deling av bilder på de lukkede nettsidene.
Hva slags bilder og filmer deles?
Er elevene lett gjenkjennelige?
Er navn og bilde koblet sammen?
Har bildene en kvalitet som gjør det lite attraktivt for andre å manipulere dem eller benytte dem i andre sammenhenger?
Hvem får tilgang til hvilke bilder?
Når vil bildene bli slettet?
Innhentes det samtykke fra eleven før deling?
4.3. Eksempler på samtykkeerklæringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Jeg samtykker til at bilder av mitt barn (eventuelt meg) deles på lukkede nettsider Ja/Nei
Jeg samtykker til at film av mitt barn (eventuelt meg) deles på lukkede nettsider Ja/Nei
4.4. Deling på åpne nettsider
Skolen bør beskrive hvilke åpne nettsteder den bruker for å dele bilder og film, dersom skolen har en slik praksis.
Eksempler på formuleringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Skolen deler bilder på skolens nettsted.
Skolen deler bilder på skolens åpne side på følgende sosialt medium:(...)
Skolen bør beskrive hvilken praksis de har for deling av bilder på disse nettsidene.
Hva slags bilder og filmer deles?
Er elevene lett gjenkjennelige?
Er navn og bilde koblet sammen?
Har bildene en kvalitet som gjør det lite attraktivt for andre å manipulere dem eller benytte dem i andre sammenhenger?
Innhentes det samtykke fra eleven før deling?
Eksempler på samtykkeerklæringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Jeg samtykker til at bilder av mitt barn (eventuelt meg) deles på åpne nettsider Ja/Nei
Jeg samtykker til at film av mitt barn (eventuelt meg) deles på åpne nettsider Ja/Nei
4.5. Deling i trykksaker
Skolen bør beskrive hvilke trykksaker som er aktuelle, og hvordan de blir brukt. Eksempler på trykksaker kan være:
Oppstartsinformasjon
Skolekatalog/Årbok
Brosjyrer
Reklamemateriell
Eksempler på samtykkeerklæringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Jeg samtykker til at bilder av mitt barn (eventuelt meg) publiseres i trykksaker relatert til skolen. Ja/Nei
5. Underskrift av virksomheten og de foresatte/eleven selv
19.2 Samtykkeskriv for barnehagen
Før det tas bilder, film eller lydopptak i barnehagen, må barnehagen ha samtykke fra foresatte. Dersom barnehagen skal dele bilder, film og lydopptak av barna, krever også dette samtykke av foresatte. Alle foreldre/foresatte bør få et samtykkeskriv der det gis informasjon om fremvisning, deling og publisering av bilder og film av barna. Samtykkeskrivet bør klart beskrive hva det er man samtykker til. Nedenfor følger forslag til innhold i en samtykkeerklæring som må tilpasses hver enkelt barnehage.
1. Innledning i samtykkeskrivet
Det bør lages et samtykkeskriv der det kommer tydelig fram hva de foresatte faktisk samtykker til. Barnehagen bør i en innledning beskrive hva slags fotografier og filmer barnehagen tar, hvorfor de tar dem, hvordan de lagres og når de slettes. Har barnehagen for eksempel regler om at ansatte ikke skal bruke private kamera eller mobiltelefoner for å ta bilder, kan dette fremgå av skrivet. Barnehagen bør informere om at behandling/lagring av fotografier av barna i de fleste tilfeller krever samtykke fra foreldrene.
Barnehagen bør også beskrive om barnets samtykke innhentes før bilder/film tas og om barnets samtykke innhentes før bilder og film deles i ulike fora. I noen barnehager spørres alltid barnet om det er greit at personalet tar et bilde før bildet tas. I andre barnehager foretrekker personalet å la barnet få medvirke etter at bildene er tatt, slik at bildetakingen ikke forstyrrer barnas lek eller aktiviteter. Barnehagen kan da for eksempel gå gjennom bildene med barnet etter de er tatt, og så kan barnet få bestemme hvilke bilder som kan bevares, hvilke som skal slettes og hvilke bilder som kan deles og med hvem.
Eksempler på formuleringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Før det tas bilder og film av barn i barnehagens regi, må barnehagen som hovedregel ha samtykke fra de foresatte. Dersom barnehagen skal dele bilder og film av barna krever dette også samtykke fra de foresatte.
Vi spør alltid barnet om lov før barnet blir fotografert / Vi spør barnet om lov før barnet blir fotografert med mindre dette vil forstyrre barnets lek eller aktivitet.
Etter at bildene er tatt går vi gjennom bildene med barna så barna får velge hvilke vi skal beholde og hvilke som skal slettes.
Vi spør alltid barnet om lov før bilder/film av barnet deles.
Vi tar bilder/film for å dokumentere den pedagogiske virksomheten.
Vi tar bilder/film for å vise frem barnehagens aktiviteter til foreldrene og foresatte.
Vi tar bilder/film for å profilere barnehagen på sosiale medier.
Vår praksis for sikker lagring og sletting innebærer at bildene slettes når barnet ikke lenger går i barnehagen.
Bildene som publiseres på nett vil alltid være i en kvalitet som gjør det lite attraktivt for andre å manipulere dem eller benytte dem i andre sammenhenger.
Vi tar ikke bilder av barna når de er svært lettkledde.
I arrangementer i barnehagen slik som sommerfest, avslutninger, forestillinger og 17. mai-tog har barnehagen følgende praksis:
På barnehagens arrangementer informerer vi muntlig om at bilder og film av andres barn ikke skal deles på sosiale medier eller publiseres på annen måte uten samtykke fra barnet og deres foreldre.
Ved bilder fra 17. mai-toget så vil portrettbilder (bilder som viser én eller flere bestemte personer, altså bilder der personene er hovedmotivet) kreve samtykke før publisering. Situasjonsbilder av 17. mai-toget (hvor aktiviteten i seg selv er hovedmotiv) kan derimot offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede. Dette gjelder likevel ikke dersom den avbildedes interesser eller grunnleggende rettigheter etter en interesseavveining går foran og krever vern av personopplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Bilder som fremstår som krenkende for den som avbildes, kan derfor ikke legges ut uten samtykke. Vi anbefaler at man likevel så langt det lar seg gjøre ber om samtykke fra de som er avbildet før bilder publiseres.
2. Bilder og film til journalistiske formål, og bilder og film tatt av utplasserte studenter
Eksempler på formuleringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Barnehagen vil alltid be om spesifikt samtykke fra de foresatte og barna det gjelder dersom det skal tas bilder eller film av barna til journalistiske formål, eller dersom utplasserte studenter ønsker å ta bilder eller film av barna.
3. Samtykke til at barnehagen tar og lagrer bilder og film
Eksempler på samtykkeerklæringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Jeg samtykker til at barnehagen tar bilder av mitt barn og at disse lagres. Ja/Nei
Jeg samtykker til at barnehagen filmer mitt barn og at filmene lagres. Ja/Nei
4. Samtykke til bruk av bilder og film
4.1. Bruk/deling i barnehagens arbeid med å planlegge, dokumentere og vurdere den pedagogiske virksomheten
Hvis bilder og film brukes som en del av barnehagens arbeid med å planlegge, dokumentere og vurdere den pedagogiske virksomheten, bør barnehagen forklare hvordan og hvorfor.
Eksempler på formuleringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Vi bruker bilder og/eller film for intern vurdering av barnehagen som pedagogisk virksomhet. Bilder og film brukes som utgangspunkt for å reflektere over hvordan personalet kan videreutvikle barnehagens innhold.
Med internt mener vi internt i personalgruppa, sammen med barn og på foreldremøter.
Vi bruker bilder og film som en del av barnehagens arbeid med å synliggjøre den pedagogiske virksomheten for tilsynsmyndigheten. Dette regnes som eksternt og vil derfor ikke inneholde bilder av enkeltbarn der det er mulig å kjenne igjen barna.
Eksempler på samtykkeerklæringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Jeg samtykker til at bilder av mitt barn brukes i forbindelse med planlegging, dokumentasjon og vurdering av den pedagogiske virksomheten. Ja/Nei
Jeg samtykker til at film av mitt barn brukes i forbindelse med planlegging, dokumentasjon og vurdering av den pedagogiske virksomheten. Ja/Nei
Jeg samtykker til at bilder/film av mitt barn brukes i forbindelse med tilsyn. Ja/Nei
4.2. Bruk/deling i barnehagens lokaler
Barnehagen bør beskrive hvordan bildene/filmen brukes i barnehagens lokaler. Eksempler på formuleringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Vi henger opp bilder på veggen i avdelingen.
Vi viser bilder på skjerm i barnehagen.
Vi viser bilder på foreldremøter.
Vi innhenter samtykke fra barnet før deling.
Eksempler på samtykkeerklæringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Jeg samtykker til at bilder av mitt barn brukes i barnehagens lokaler. Ja/Nei
Jeg samtykker til at film av mitt barn brukes i barnehagens lokaler. Ja/Nei
4.3. Deling på lukkede nettsider
Barnehagen bør beskrive hvilke lukkede nettsteder den bruker for å dele bilder og film fra barnehagen.
Eksempler på formuleringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Barnehagen bruker følgende digitale kommunikasjonsverktøy: (...)
Barnehagen har en lukket side på følgende sosialt medium: (...)
Barnehagen bør beskrive hvilken praksis barnehagen har for deling av bilder og film på de lukkede nettsidene.
Hva slags bilder og filmer deles?
Er barna lett gjenkjennelige?
Er navn og bilde koblet sammen?
Har bildene en kvalitet som gjør det lite attraktivt for andre å manipulere dem eller benytte dem i andre sammenhenger?
Hvem får tilgang til hvilke bilder?
Når vil bildene bli slettet?
Innhentes det samtykke fra barnet før deling?
Eksempler på samtykkeerklæringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Jeg samtykker til at bilder av mitt barn deles på lukkede nettsider Ja/Nei
Jeg samtykker til at film av mitt barn deles på lukkede nettsider Ja/Nei
4.4. Deling på åpne nettsider
Barnehagen bør beskrive hvilke åpne nettsteder den bruker for å dele bilder og film. Eksempler på formuleringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Barnehagen deler bilder på barnehagens nettsted.
Barnehagen deler bilder på barnehagens åpne side på følgende sosialt medium: (...)
Barnehagen bør beskrive hvilken praksis de har for deling av bilder på disse nettsidene.
Hva slags bilder og filmer deles?
Er barna lett gjenkjennelige?
Er navn og bilde koblet sammen?
Har bildene en kvalitet som gjør det lite attraktivt for andre å manipulere dem eller benytte dem i andre sammenhenger?
Innhentes det samtykke fra barnet før deling?
Eksempler på samtykkeerklæringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Jeg samtykker til at bilder av mitt barn deles på åpne nettsider Ja/Nei
Jeg samtykker til at film av mitt barn deles på åpne nettsider Ja/Nei
4.5. Deling i trykksaker
Barnehagen bør beskrive hvilke trykksaker som er aktuelle, og hvordan de blir brukt. Eksempler på trykksaker kan være:
Oppstartsinformasjon
Årsplan
Fotoalbum
Brosjyrer
Reklamemateriell
Eksempler på samtykkeerklæringer som kan brukes i samtykkeskriv:
Jeg samtykker til at bilder av mitt barn publiseres i trykksaker relatert til barnehagen. Ja/Nei