Del 1
Innledning
1 Sammendrag, mandat og sammensetning
Figur 1.1
Først i kapittelet presenteres et sammendrag av rapporten. Deretter gjengis mandatet for utvalgets arbeid og utvalgets sammensetning. Til slutt kommer en oversikt over hvordan utvalget har arbeidet for å oppfylle sitt mandat og hvilke personer og organisasjoner utvalget har vært i kontakt med eller fått innspill fra underveis i arbeidet. Det redegjøres også kort for hvordan koronakrisen har påvirket utvalgets arbeid.
1.1 Sammendrag
Del II – Næringslivet i distriktene
Kapittel 2
Kapittelet gir en oversikt over verdiskapingen i distriktene. Befolkningsutviklingen beskrives kort før utviklingen i sysselsettingen og næringslivets verdiskaping presenteres i større detalj. Næringsstrukturen i ulike distrikter, og i kommunegrupper med ulik distriktsprofil, blir diskutert. En viktig konklusjon er at verdiskapingen i distriktsnæringslivet har vokst sterkt de siste årene, og produktiviteten i næringslivet er nå høyest i de minst sentrale kommunene. Videre blir ulike verdikjeder, til dels med sterk tilstedeværelse i distriktene, analysert. Avslutningsvis omtales eksport og internasjonalisering av næringslivet i distriktene.
Kapittel 3
Kapittelet gir en analyse av drivkreftene bak sentraliseringen. Befolkningsutviklingen i distriktene er svak til tross for sterk vekst i næringslivets verdiskaping og ganske sterk vekst i sysselsettingen i næringslivet. Konklusjonen er at mye av den svake befolkningsutviklingen de siste 20 årene skyldes at unge familier flyttet fra distriktene før denne perioden, noe som har resultert i et fødselsunderskudd, og at bostedspreferansene i stadig større grad trekker mot sentrale strøk.
Kapittel 4
Kapittelet omtaler konsekvensene av koronapandemien og tiltakene mot den. De umiddelbare konsekvensene for ulike næringer og ulike distrikter blir presentert. Her er konsekvensene generelt større for mer sentrale strøk, noe som både skyldes pandemiens natur og næringssammensettingen. Videre blir ulike langsiktige perspektiver for ulike næringer diskutert.
Del III – Med næringslivet som partner
Kapittel 5
I dette kapittelet går utvalget nærmere inn på forholdet mellom næringslivet og distriktsområdene, med analyser av og diskusjoner om hvordan næringslivet påvirker og bidrar til samfunnsutviklingen lokalt. Kapittelet beskriver hvordan det lokale næringslivet i mange små kommuner bruker kompetanse og ressurser og samarbeider med kommunene for å utvikle mer attraktive lokalsamfunn. Teksten henviser til relevant forskningslitteratur og gir eksempler på hvordan små kommuner samarbeider med næringslivet om stedsutvikling, boligutvikling og inkludering av innvandrere.
Del IV – Hvordan legge til rette for lønnsom næringsutvikling i distriktene?
En viktig del av utvalgets arbeid er å beskrive hva god lokal, regional og nasjonal næringspolitikk er, og å synliggjøre hva som hemmer eller fremmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene. Ifølge mandatet skal utvalget vurdere hvordan det best kan legges til rette for lønnsom og bærekraftig næringsutvikling i distriktene. Del IV ser på de ulike innslagspunktene for næringspolitikken og beskriver og vurderer hva som vil være en god næringspolitikk på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
Kapittel 6
Kapittel 6 omtaler i hovedsak nasjonale rammevilkår for næringslivet i distriktene. Kapittel 6.1 gir en generell omtale av nasjonale rammevilkår som utvalget anser at har betydning for næringslivet og verdiskaping i distriktene, i hovedsak avgrenset mot temaer som er omtalt mer utførlig i andre kapitler.
Utvalget har valgt å trekke fram enkelte temaer som anses å ha særlig stor innvirkning på lønnsom og bærekraftig næringsutvikling i Distrikts-Norge. Tilgangen på arbeidskraft med rett kompetanse er en stor utfordring for næringslivet i distriktene. Dette omtales i kapittel 6.2.
Differensiert arbeidsgiveravgift er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet i Norge og er omtalt i kapittel 6.3. Kapittelet omtaler bakgrunnen for og betydningen av ordningen, herunder effekt på næringsliv, sysselsetting, bosetting, lønn og konkurransekraft. I tillegg drøftes hvorvidt andre virkemidler kan være mer effektive for å nå distriktspolitiske mål.
Omstilling i næringslivet som følge av klima- og miljøutfordringer blir stadig mer presserende. Både myndigheter og forbrukere stiller stadig strengere krav til kutt i utslipp av klimagasser og mer miljøvennlig produksjon av varer og tjenester. Klima- og miljøutfordringer for næringslivet i distriktene blir omtalt i kapittel 6.4. I tillegg trekkes det fram flere muligheter for hvordan distriktsnæringslivet kan bidra til grønn omstilling og øke verdiskapingen gjennom bærekraftig vekst.
I kapittel 6.5 omtales transportinfrastruktur, digital infrastruktur og kraftinfrastruktur. Velfungerende transportinfrastruktur gir næringslivet tilgang til markeder for arbeidskraft, underleverandører (innsatsfaktorer) og kunder, og befolkningen tilgang til arbeidsplasser, varer og tjenester. Digital infrastruktur gir bedre kommunikasjon og raskere levering av tjenester og gir grunnlag for nye arbeidsformer og samarbeid som kan øke produktiviteten i næringslivet. Et velfungerende kraftsystem med pålitelig strømforsyning er en forutsetning for nesten alle samfunnsoppgaver og -funksjoner.
Kapittel 6.6 gir en omtale av bedriftsrettede virkemidler i distriktsnæringslivet. I tråd med de avgrensningene som er gjort i utvalgets mandat, vil ikke utvalget vurdere organiseringen av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Utvalget beskriver imidlertid bruken av de mest sentrale bedriftsrettede virkemidlene (omtalt som den smale næringspolitikken) på ulike sentralitetsnivåer, basert på tilgjengelige data. Dette er informasjon som utvalget mener ikke har vært presentert tidligere, og som kan gi indikasjoner på hvordan den offentlige innsatsen i næringspolitikken møter distriktsnæringslivets behov.
Betydningen av lokalt eierskap for distriktsnæringslivet drøftes i kapittel 6.7. Kapittelet gir en kort beskrivelse av det norske og utenlandske eierskapet i norske foretak. I tillegg blir utenlandske foretaks rolle i finanssektoren omtalt. Utvalget har valgt å omtale formuesskattens effekt på norsk eierskap spesielt. Nærhet til banker og utlånsinstitusjoner kan sies å ha en positiv effekt på kapitaltilgangen. Dette omtales også i kapittelet.
Kapittel 7
Kapittel 7 beskriver og drøfter fylkeskommunens ansvarsområder og hvordan disse berører næringslivet i distriktene. Fylkeskommunene har et bredt spekter av ansvarsområder innenfor samferdsel, kultur, miljø, næring og utdanning, som på ulike måter støtter opp under næringsutvikling i eget fylke. I tillegg til en drøfting av fylkeskommunens næringspolitiske ansvarsområder omtales fylkeskommunenes ansvar for planlegging og samordning, samt ansvar for koordinering og oppfølging av kommunene.
Kapittel 8
Kommunene er en viktig bidragsyter til næringsutvikling og verdiskaping i hele landet. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder næringsutviklingsarbeid, men hovedsakelig utføres dette arbeidet gjennom kommunenes roller som forvalter, tjenesteprodusent og entreprenør. Innledningsvis, i kapittel 8.1, gjøres det rede for hva som ligger i disse rollene, hvilket handlingsrom for næringsutvikling kommunene har og hvordan næringsutviklingen er organisert i ulike kommuner. Det gis også noen eksempler på hvordan ulike kommuner arbeider med næringsutvikling.
Planlegging etter plan- og bygningsloven er et av kommunenes viktigste verktøy i forvaltningsrollen. Planleggingen skal avveie ulike hensyn og avklare interessekonflikter, avveie mellom bruk og vern av ressurser, samordne statlige, regionale og kommunale mål og oppgaver, samt sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte. Gjennom god planlegging kan kommunene bidra til nærings- og samfunnsutvikling i ønsket retning tilpasset lokale og regionale forutsetninger. Kapittel 8.2 ser nærmere på plan- og bygningsloven, hvordan kommunene arbeider med planlegging og om det er utfordringer med dagens plansystem, for eksempel knyttet til utdaterte planer, om planprosessene er effektive nok, kapasitets- eller kompetanseutfordringer i kommunene, digitale løsninger og planprosesser knyttet til kyst og hav.
Avslutningsvis, i kapittel 8.3, drøftes det hvorvidt kommunesektorens inntektssystem legger til rette for næringsutvikling i tilstrekkelig stor grad, samtidig som det ivaretar hovedformålet om å bidra til at kommunene kan gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. I tillegg sees det nærmere på hvordan næringslivet virker inn på kommuneøkonomien i distriktsområder. Kapittelet gir først en gjennomgang av hvordan inntektssystemet fungerer. Deretter diskuteres på hvilken måte inntektssystemet og andre skatter og avgifter gir insentiver til næringsutvikling i kommunene.
Del V – Anbefalinger
Kapittel 9
I tillegg til å gjøre et stort kartleggingsarbeid, har utvalget fått i oppdrag å komme med sine vurderinger og se nærmere på hva som fremmer eller hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Utvalget er også bedt om å vurdere hvordan det best kan legges til rette for lønnsom og bærekraftig næringsutvikling i distriktene og hvordan legge best mulig til rette for en at bærekraftig utnytting av naturressursene også gir positive virkninger for lokalsamfunnene. I kapittel 9 oppsummerer utvalget, gir sine vurderinger og fremmer sine forslag.
Kapittel 10
Nytte og kostnader ved utvalgets anbefalinger belyses i kapittel 10, «Økonomiske og administrative konsekvenser».
1.2 Bakgrunn for mandatet
Regjeringen la høsten 2019 fram Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen. Et sentralt poeng i meldingen er næringslivets betydning for levende lokalsamfunn.
I meldingen blir det pekt på at omstillingsdyktige lokalsamfunn og bærekraftige regioner trenger et lønnsomt og vekstkraftig næringsliv. Ut over å bidra med verdiskaping og arbeidsplasser, kan næringslivet ha ulike roller i distriktene. Bedriftene er viktige for lokal samfunnsutvikling og kan være en del av løsningen på mange utfordringer i Distrikts-Norge.
Nasjonal politikk innenfor en rekke sektorer påvirker mulighetene for næringsutvikling, og sammenhengen mellom de ulike politikkområdene er viktig for vekst- og omstillingsevnen i norsk økonomi. Næringspolitikken skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping – innenfor bærekraftige rammer. Ulike deler av landet har særegne muligheter og ulike forutsetninger for næringsvirksomhet. Målet for regjeringens regional- og distriktspolitikk er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet.
Som en oppfølging av Distriktsmeldingen, ble det høsten 2019 nedsatt et offentlig utvalg som skulle vurdere næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn. Et mål for utredningen er å utrede næringslivets betydning for å nå distriktspolitiske mål. En del av arbeidet handler om å beskrive hva god lokal og regional næringspolitikk er og synliggjøre hva som fremmer eller hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene.
1.3 Mandat
Utvalget har fått følgende mandat:
Bakgrunn
Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og vekst i hele landet. Næringslivet i mange distriktsområder går godt, og folk bor der verdiene er og blir skapt. Vi har sterke næringsmiljøer, innovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer fordelt over hele landet. Dette er styrker Norge skal bygge videre på. Det viktigste for levende lokalsamfunn i hele Norge er et næringsliv som opprettholder nåværende og skaper nye lønnsomme arbeidsplasser.
Norge er i omstilling. Teknologiutvikling og klimautfordringer påvirker hele samfunnet. Omstillingsdyktige lokalsamfunn og bærekraftige regioner trenger et lønnsomt og vekstkraftig næringsliv. Næringslivet må bli grønnere, smartere og mer nyskapende. Norges naturressurser gir grunnlag for aktivitet, innovasjon og næringsutvikling over hele landet. Ressursene må tas i bruk på en bærekraftig måte og gi grunnlag for lønnsomme arbeidsplasser.
Ut over å bidra med verdiskaping og arbeidsplasser kan næringslivet ha viktige roller i distriktene. Bedriftene er viktige for lokal samfunnsutvikling og en del av løsningen på mange utfordringer i Distrikts-Norge. Næringslivet er avhengig av lokale faktorer som kompetanse, infrastruktur, velferdstilbud, skoler og arealer og av faktorer utenfor lokalsamfunnene som tilgang til kapital og samarbeidspartnere. Norske bedrifter er i økende grad del av nasjonale og internasjonale verdikjeder.
Nasjonal politikk innenfor en rekke sektorer påvirker muligheter for næringsutvikling, og sammenhengen mellom de ulike politikkområdene er viktig for vekst- og omstillingsevnen i norsk økonomi. Næringspolitikken skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping, innenfor bærekraftige rammer. Ulike deler av landet har særegne muligheter og ulike forutsetninger for næringsvirksomhet. I årene framover vil aldrende befolkning sette press på velferdstjenester, men også på tilgangen til kompetent arbeidskraft i næringslivet. Dette er en særskilt utfordring i distriktene.
Målet for regjeringens regional- og distriktspolitikk er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. En bærekraftig region har en balansert befolkningssammensetning og forvalter menneskelige ressurser og naturressurser for utvikling og verdiskaping nå og i fremtiden. Dette vil legge til rette for å holde på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En utredning kan bidra til å identifisere hvilken verdi og betydning privat næringsliv har for å oppnå målsettingen om levende lokalsamfunn og bærekraftige regioner. Den kan også bidra til å synliggjøre muligheter og hindringer for å utvikle lønnsom og bærekraftig næringsvirksomhet i distriktene.
Problemstillinger som skal drøftes i utvalget
Hensikten med utvalget er å utrede næringslivets betydning for å nå distriktspolitiske mål. En viktig del av arbeidet vil handle om å beskrive hva god lokal og regional næringspolitikk er og synliggjøre hva som fremmer eller hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene.
Utvalget skal utrede og gi anbefalinger på følgende områder:
Beskrive næringslivets utvikling i ulike deler av landet. Relevante størrelser er bl.a. verdiskaping, sysselsetting og skatteinntekter. Utvalget skal også beskrive hvilke næringer som er viktige for ulike deler av Distrikts-Norge, og på hvilken måte de er viktige.
Kartlegge betydningen for næringslivet i distriktene av å være del av nasjonale og internasjonale verdikjeder.
Vurdere hva som fremmer eller hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Utvalget skal videre vurdere hvordan det best kan legges til rette for lønnsom og bærekraftig næringsutvikling i distriktene.
Hvordan legge best mulig til rette for at bærekraftig utnytting av naturressursene også gir positive virkninger for lokalsamfunnene?
Utvalget avgjør selv hva som er hensiktsmessig definisjon av distrikt og geografisk inndeling for analysene.
Avgrensning mot andre prosesser
Med regionreformen og kommunereformen overføres oppgaver og ansvar til kommuner og fylkeskommuner, som har betydning for næringslivet i distriktene. Utvalgets arbeid avgrenses mot disse prosessene og utvalget skal ikke vurdere oppgavefordelingen i forvaltningen. Regjeringen gjennomfører også en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Utvalget skal ikke vurdere organiseringen av det næringsrettede virkemiddelapparatet.
Gjennomføring
Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet kan supplere og endre mandatet ved behov. Utvalget skal vurdere økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser på kort og lang sikt av sine forslag i samsvar med utredningsinstruksen. Minst ett forslag må kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer.
Utvalget vil få et eget sekretariat. Utvalget skal legge til rette for innspill fra relevante kompetansemiljøer og næringsliv. Det bør tidlig vurderes om det er hensiktsmessig å arrangere innspillsmøter, seminarer eller på andre måter innhente synspunkter fra relevante miljøer. Utredningen skal i hovedsak baseres på tilgjengelig og oppdatert forskning og kunnskap på feltet.
Utvalget skulle opprinnelig avgi sin utredning i form av en NOU innen 1. juli 2020. Fristen ble senere utsatt til 15. oktober 2020.
1.4 Utvalgets sammensetning og sekretariat
Utvalget har hatt syv medlemmer:
Svein Richard Brandtzæg, leder, Oslo
Bergljot Landstad, regional- og næringssjef i Møre og Romsdal Fylkeskommune, Molde
Knut Sveinung Vareide, seniorforsker i Telemarksforsking, Bø i Telemark
Knut Arne Gurigard, daglig leder i Regionrådet for Hallingdal, Hemsedal
Kamilla Sharma, administrerende direktør i Innoventus Sør, Kristiansand
Merete Nygaard Kristiansen, administrerende direktør Akvaplan-niva (kommersiell direktør i Nordlaks frem til 1. mars 2020), Tromsø
Hanne Alstrup Velure, selvstendig næringsdrivende, Lesja
Utvalget har hatt et sekretariat som har bestått av:
Jørgen Næss Haugseth (sekretariatsleder), seniorrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet
Iver Grøtting Prestkvern, utredningsleder i Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Øystein Sjølie, spesialrådgiver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Martin Østtveit-Moe, rådgiver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Jan Frederik Danielsen, avdelingsdirektør i Nærings- og fiskeridepartementet
Bent Sunde, avdelingsdirektør i Nærings- og fiskeridepartementet
Petter Herdlevær Sagafos, rådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet
Sigurd Melsom, førstekonsulent i Nærings- og fiskeridepartementet
1.5 Utvalgets arbeidsmåte
I den relativt korte tiden utvalget har hatt til disposisjon, har det vært aktivt og synlig, lyttende og deltakende i den offentlige debatten om distrikts- og regionalpolitikk. Blant annet har utvalget arrangert innspillsmøter og deltatt med innlegg på konferanser.
Utvalget har hatt ni møter. På grunn av koronakrisen ble to av disse møtene gjennomført som videomøter. Ett av møtene ble avviklet som en skriftlig prosedyre. I tillegg har utvalget gjennomført et felles møte med Demografiutvalget.
Utvalget har invitert fagpersoner for å innlede om ulike temaer på enkelte av møtene:
Knut Onsager, forsker 1 ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet la fram rapporten Nærings- og distriktsutvikling – perspektiver, politikk/virkemidler og samhandling.
Vegard S. Flatval og Rolf A. Røtnes fra Samfunnsøkonomisk analyse presenterte rapporten Verdikjeder i Norge, Rapport 16-2020.
Torbjørn Wekre og Bjørn Richard Jensen fra Distriktssenteret presenterte notatene Distriktskommuner som lykkes godt med næringsutvikling og Næringslivets betydning for stedsutvikling, boligutvikling og inkludering i distriktskommuner. Notatene var utarbeidet for utvalget.
Stefan Leknes, forsker i Statistisk sentralbyrå, presenterte Statistisk sentralbyrås framskrivinger av befolkningsutviklingen i distriktene.
I tillegg til møter i Oslo, har utvalget gjennomført en reise til Øst-Finnmark. Formålet med reisen var å lære mer om utfordringene og mulighetene for typiske distriktsnæringer og å få innspill til hva som hemmer og fremmer næringsutvikling i distriktene. I forbindelse med gjennomføringen av reisen til Øst-Finnmark, hadde utvalget stor hjelp av ordfører i Tana, Helga Pedersen.
Koronakrisen gjorde imidlertid at utvalget ikke fikk gjennomført flere reiser. Blant annet ble utvalgets planlagte tur til Frøya og Hitra avlyst. Av samme grunn ble et møte mellom utvalgsleder og sametingsråd Silje Karine Muotka gjennomført som en telefonkonferanse.
Utvalget har gjennomført to innspillsmøter. Det ene innspillsmøtet ble gjennomført i forbindelse med utvalgets reise til Tana. Det andre møtet ble holdt i Oslo. Utvalget har også mottatt skriftlige innspill. En liste over aktører som har gitt innspill, er vedlagt utredningen.
I tillegg har utvalget basert seg på tilgjengelige forsknings- og utredningsrapporter som har vært relevante for temaet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomførte høsten 2019 en offentlig anskaffelse for å etablere et kunnskapsgrunnlag om verdikjeder og politikkutvikling. Kunnskap fra dette prosjektet er brukt i arbeidet til Distriktsnæringsutvalget. Rapporten, som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse, er vedlagt som et digitalt vedlegg til utredningen.
Utvalget har også mottatt tekstbidrag fra Distriktssenteret om temaer knyttet til distriktskommuner som lykkes godt med næringsutvikling, og om næringslivets betydning for stedsutvikling, boligutvikling og inkludering i distriktskommuner.
Kompetanse Norge har bidratt med nyttige innspill om temaer knyttet til næringslivets behov for arbeidskraft, mens Innovasjon Norge og Forskningsrådet har gitt skriftlige innspill og bidratt med analyser om geografisk fordeling og bruk av bedriftsrettede virkemidler i virkemiddelapparatet.
1.6 Utvalgets prioriteringer og arbeid
1.6.1 Utvalgets forståelse av mandatet
Utvalget har hatt et bredt og omfattende mandat tatt i betraktning tiden og budsjettet de har hatt til rådighet. Utvalget har ønsket å legge fram en grundig utredning, men har vektlagt noen temaer og emner mer enn andre.
Utvalget ble bedt om å beskrive næringslivets utvikling i ulike deler av landet. Relevante faktorer har blant annet vært verdiskaping, sysselsetting og skatteinntekter. Utvalget ble også bedt om å beskrive hvilke næringer som er viktige for ulike deler av Distrikts-Norge, og på hvilken måte disse er viktige. Utvalget skulle dessuten også kartlegge hvilken betydning det å være del av nasjonale og internasjonale verdikjeder har for næringslivet i distriktene.
Utvalget fikk handlingsrom til å definere og avgrense distrikt og beslutte en hensiktsmessig geografisk inndeling for analysene. Utvalget har valgt å definere distrikt som kommuner i sentralitetsklasse 4, 5 og 6. Den geografiske inndelingen i analysen følger de 11 nye fylkeskommunene fra 1. januar 2020.
Utvalget ble bedt om å vurdere hva som fremmer eller hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg skulle det besvare spørsmålet om hvordan legge best mulig til rette for at bærekraftig utnytting av naturressursene også gir positive virkninger for lokalsamfunnene.
Utvalget viser til at de overordnede rammevilkårene for norsk næringsliv, samt effektene av etablerte virkemidler i stor grad er godt beskrevet og utredet tidligere. Enkelte temaer av stor betydning for verdiskapingen og omstillingsevnen i næringslivet, er derfor kun gitt en kortere omtale med henvisning til tidligere arbeider og utredninger. Utvalget har også unnlatt å diskutere spesifikke problemstillinger knyttet til for eksempel grunnrentebeskatning. Dette er store problemstillinger som har vært gjenstand for grundige analyser i egne utvalg.
Utvalget forstår mandatet slik at det er et hovedanliggende å utrede næringslivets betydning for å nå distriktspolitiske mål. Målet for regjeringens regional- og distriktspolitikk er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. Ifølge mandatet er en bærekraftig region en region med balansert befolkningssammensetning, der menneskelige ressurser og naturressurser forvaltes med tanke på utvikling og verdiskaping nå og i fremtiden. Dette vil legge til rette for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
Det er lagt få begrensninger på mandatet, utover avgrensingene til regionreformen, den helhetlige gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet og vurdering av oppgavefordelingen i forvaltningen. Videre ble utvalget bedt om å vurdere økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser på kort og lang sikt av sine forslag i samsvar med utredningsinstruksen. Minst ett av utvalgets forslag må kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer.
Koronakrisen og endrede forutsetninger
I 2020 traff koronakrisen Norge og resten av verden. I tillegg til at mange ble syke, stoppet aktiviteten i mange bransjer helt opp og arbeidsledigheten steg voldsomt. Dette skyldtes delvis smitteverntiltak i Norge, men også andre forhold som påvirker situasjonen for norsk næringsliv og norsk økonomi. Sterkt fall i oljeprisen, svekket etterspørsel globalt, til dels stengte landegrenser, lokale tilpasninger til de nasjonale smitteverntiltakene og sterkt svekket kronekurs bidro til en krevende situasjon i norsk økonomi.
Tiltakene som ble igangsatt for å stimulere økonomien, og for å berge norske arbeidsplasser og bedrifter, mangler sidestykke i norsk historie.
Krisen berører hele Norges befolkning, og har på kort tid endret forutsetningene for norsk økonomi. Ingen kjenner i dag de langsiktige virkningene av krisen, men det er grunn til å tro at virkningene vil være langvarige. I hvilken grad krisen har rammet ulike deler av landet, avhenger blant annet av næringsstrukturen på de enkelte stedene.
På tross av at forutsetningene for norsk økonomi ble kraftig endret i løpet av utvalgets arbeid, ble det tidlig besluttet at arbeidet skulle sluttføres. Det er grunn til å tro at de strukturelle utfordringene næringslivet i distriktene står overfor, også vil være til stede når økonomien på sikt vender tilbake til en mer normal tilstand.
1.6.2 Andre offentlige utredninger
En rekke offentlige utredninger har de seneste årene drøftet saksområder og problemstillinger som er relevante for denne utredningen. I rapporten er en rekke utredninger sitert. Den fullstendige oversikten over kilder finnes i kildehenvisningene til slutt i rapporten. Nedenfor er det trukket fram noen ekspertutvalg som dette utvalget vurderer som særskilt relevante for diskusjoner knyttet om den næringsrettede distriktspolitikken.
Demografiutvalget: Regjeringen utnevnte høsten 2019 et ekspertutvalg som skulle utrede konsekvensen av demografiutfordringer i distriktene for statlig, kommunal og privat sektor, og komme med forslag til mulige løsninger. Utredningen skal avgis til Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen 1. desember 2020. Utredningen belyser problemstillinger knyttet til sammenhenger mellom utvikling av arbeidsplasser og befolkningsutvikling. Mandatene til Demografiutvalget og til Distriktsnæringsutvalget har flere berøringspunkter. Det har derfor vært nær kontakt mellom de to utvalgene.
NOU om det kommunale inntektssystemet: Regjeringen utnevnte våren 2020 et utvalg som skal gjøre en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Utvalget skal vurdere de ulike elementene i dagens inntektssystem og komme med forslag til utforming av inntektssystemet for kommunene. Utvalget skal komme med prinsipielle og faglige vurderinger av fordelingen av inntekter og behovet for utjevning mellom kommunene. Utvalget skal levere sin rapport 1. juni 2022. Kommunenes inntektssystem påvirker insentivene for næringsutvikling i distriktene. Dette er derfor problemstillinger som også er behandlet av Distriktsnæringsutvalget.
Produktivitetskommisjonen: Produktivitetskommisjonen har levert to rapporter. Bakgrunnen for rapportene er at produktivitetsveksten har falt de siste årene og at trendveksten er historisk lav. Videreutvikling av vår velstand forutsetter at produktivitetsveksten holdes oppe (NOU 2015: 1). I arbeidet til Distriktsnæringsutvalget er produktivitetsutviklingen i næringslivet en sentral faktor, blant annet for å forstå hvorfor næringsstrukturen i distriktene har utviklet seg slik den har gjort over tid.
Kapitaltilgangsutvalget: Utvalget har undersøkt om det er en effektiv kobling mellom dem som søker kapital, og dem som ønsker å investere i kapital. Utredningen inneholder vurderinger av ulike problemstillinger knyttet til kapitalmarkedet, samt anbefalinger for effektivisering av dette (NOU 2018: 5). Særlig vurderingene knyttet til regional og lokal kapital har vært relevante for Distriktsnæringsutvalget.
Tilgangen på arbeidskraft med rett kompetanse er en stor utfordring for næringslivet i distriktene. Både Kompetansearbeidsplassutvalget og Kompetansebehovsutvalget har sett på ulike utfordringer knyttet til kompetanse.
Distriktene er rike på naturressurser. De siste årene har det vært nedsatt en rekke utvalg som har sett på rammevilkår knyttet til typiske ressursbaserte næringer. Problemstillingene som er belyst, er i stor grad knyttet til skatt og fordeling av skatteinntekter. Eksempler på dette er Kraftskatteutvalget og utvalget som har vurdert skattleggingen av havbruk.
Et fremtidsrettet kvotesystem: Ekspertutvalget la fram et forslag til et fremtidsrettet kvotesystem, og regjeringen fulgte opp med en stortingsmelding som ble behandlet av Stortinget våren 2020.
Statsallmenningslovutvalget: Ekspertutvalget har lagt fram et forslag til ny fjellov, som skal erstatte de to lovene som i dag regulerer bruken og forvaltningen av statsallmenningene.