1 Overordnet beskrivelse av gjengkriminaliteten i Norge

Taktisk etterforskningsavdeling, Kripos

1.1 Hovedpunkter

• Samtlige tolv politidistrikter har en tilstedeværelse av en eller flere gjengaktører. Disse aktørenes kriminelle aktiviteter finner ofte sted også utenfor deres vanlige kjerneområder, og mange av gjengene har et internasjonalt preg.

• Gjengenes struktur varierer fra løst sammensatte nettverk til familiebaserte eller brorskapsliknende grupperinger med en tydelig hierarkisk struktur.

• En fellesnevner for gjengmiljøene er at de er involvert i alvorlig kriminalitet, hovedsakelig narkotika-, volds- og trusselbasert kriminalitet, men også økonomisk kriminalitet.

• Fra politiets ståsted omfatter de samfunnsskadelige virkningene blant annet at trygghetsfølelsen i samfunnet blir påvirket, at barn og unge blir rekruttert til kriminalitet, at miljøer med høy aksept for voldshandlinger og kriminalitet blir dannet, samt at det oppmuntres til motarbeidelse av politiet. I lokalsamfunn der opphoping av levekårsutfordringer kombineres med gjengkriminalitet, kan dette føre til at overlappende utfordringer gjensidig påvirker og forsterker hverandre negativt og at gjengkriminelle får økt fotfeste.

Rapporten gir en overordnet beskrivelse av situasjonsbildet knyttet til gjengkriminalitet og skal brukes som grunnlag for utredning av et straffebud som rammer deltagelse i og rekruttering til kriminelle gjenger og organisasjoner. Situasjonsbeskrivelsen er strukturert etter Straffelovrådets spørsmål omnorske gjengers utbredelse og struktur, kriminelle aktiviteter og påvirkning på samfunnet.Del 4, som omhandler politiets erfaring med å straffeforfølge gjengkriminelle, er utarbeidet av Retts- og påtalenheten på Kripos.

Rapporten er basert på situasjonsbildet som er utarbeidet i forbindelse med en nasjonal operasjon mot kriminelle nettverk som ble iverksatt av Politidirektøren og Riksadvokaten 6. juni 2019. Operasjonen er i sin første fase, og dekker gjengproblematikk. Denne rapporten er derfor avgrenset til en beskrivelse av situasjonen innen gjengkriminaliteten i Norge. Arbeidet er pågående, og det er derfor usikkerhet knyttet til situasjonsbildet.

1.2 Gjengenes utbredelse og struktur

Situasjonsbildet knyttet til kriminelle gjenger er komplekst, og for politiet vil det alltid være informasjonshull. Videre er det utfordringer knyttet til selve begrepet gjeng. Dersom man legger den tradisjonelle forståelsen av gjeng til grunn, vil flere av nettverkene som politiet anser som relevante, falle utenfor. Bekjempelse av kriminelle gjenger i Norge i 2019 krever en bredere forståelse av hvilke aktører som påvirker de aktuelle kriminalitetsutfordringene. Kripos har derfor utarbeidet et nytt sett med arbeidsdefinisjoner og kriterier (vedlegg 1). Arbeidsdefinisjonene er igjen bygget på en forenklet modell av det nasjonale situasjonsbildet (vedlegg 2). Aktørene omfatter både internt og eksternt definerte gjengaktører. Kartleggingsarbeidet er pågående, og politiet har derfor ikke grunnlag for å presentere en uttømmende liste.

1.2.1 Utbredelse

Kriminalitetsutfordringene knyttet til kriminelle gjenger og gjengrelaterte aktører er en nasjonal utfordring. Samtlige tolv politidistrikter har en tilstedeværelse av en eller flere gjengaktører, og den kriminelle virksomheten er ikke begrenset til aktørenes kjerneområde. De opererer med en geografisk rekkevidde som er hensiktsmessig for den kriminelle virksomheten. Narkotikaomsetning og pengeinnkreving er typisk kriminalitet som også finner sted utenfor gjengenes geografiske kjerneområde.

Det sentrale Østlandet er en viktig arena for gjengkriminalitet og et viktig transittsted for innførsel og omsetning av narkotika i Norge. Oslo er kjerneområdet til flere kriminelle gjenger. Samtidig er det også det største narkotikamarkedet i Norge. Blant aktørene som har tilhold i flere politidistrikter, er det en overvekt av 1 % MC-klubber1.

Kriminelle gjenger har ofte en internasjonal kontaktflate, og deres kriminelle aktiviteter strekker seg gjerne utenfor Norges grenser. Typisk gjengkriminalitet, som narkotikaomsetning, våpenanskaffelser og profitthåndtering, er i stor grad avhengig av internasjonalt samarbeid.

1.2.2 Struktur

Gjengenes organisering og oppbygning varierer. Noen gjenger har løse strukturer, mens andre gjenger består av grupper som kan karakteriseres som brorskap, der medlemmene ser på hverandre som en utvidet familie med en tydelig hierarkisk struktur. Til sist finnes det familiebaserte nettverk. De mer løst sammensatte gjengene opptrer tidvis som en samlet gruppe og tidvis som mer fragmenterte med et ad hoc-liknende samarbeid med andre aktører. Konflikter fremstår ofte som en samlende faktor. I gjennomføringen av kriminelle prosjekter er hensynet til profitt ofte sterkere enn fellesskapstanken.

Felles for gruppene er at de ofte er strukturert rundt et fåtall lederskikkelser eller en indre kjerne av toneangivende personer. Disse personene er sentrale i den kriminelle virksomheten og viktige for rekrutteringen. I forlengelsen av dette observeres det at flere grupperinger er sårbare i fravær av disse lederskikkelsene, ettersom noen gjenger ikke har evnet å opprettholde den kriminelle virksomheten når ledere inkapasiteres.

1.3 Gjengenes kriminelle virksomhet

En fellesnevner for gjengmiljøene er at de er involvert i alvorlig kriminalitet, hovedsakelig alvorlig narkotikakriminalitet og volds- og trusselbasert kriminalitet, men også økonomisk kriminalitet. Nettverkene gjennomgår typisk en utviklingsprosess som innebærer at aktørene endrer handlemønster underveis. En generell erfaring er at kriminelle ungdomsgrupperinger i større grad begår ordensforstyrrelser, vold i det offentlige rom og forulemping av offentlig tjenesteperson enn aktører med mer erfaring. Økonomisk kriminalitet er særlig aktuelt for de aktørene som har opparbeidet seg en viss kriminell kapital, som økonomiske ressurser, nettverksknytninger og skremselskapital. De mer erfarne aktørene har ofte en mindre synlig rolle i kriminaliteten.

1.3.1 Narkotikakriminalitet og tilhørende sekundærutfordringer

Typisk for gjeng- og gjengrelaterte aktører er at de i større eller mindre grad er involvert i narkotikakriminalitet. Narkotika gir mulighet for profitt, virker kapasitetsfremmende og fremstår som grunnleggende for mange av gjengenes eksistens, både erfarne og mindre erfarne. I tillegg fører narkotikakriminaliteten med seg en rekke sekundærutfordringer:

• Kamp om narkotikamarkedet lokalt, uenighet om kriminelle narkotikaopplegg og/ eller innkreving av narkotikagjeld er ofte bakgrunnen for alvorlige voldshandlinger, også i det offentlige rom.

• Omsetning av narkotika gir tilgang til penger som igjen gir mulighet for gjeninvestering i narkotikakriminalitet eller annen kriminalitet. For eksempel brukes profitt fra narkotikakriminalitet til investering i luksusvarer, eiendom, samt private foretak.

• Narkotikavirksomheten gjør også at internasjonale, organiserte kriminelle grupper får fotfeste i Norge ved at gjengaktører innleder samarbeid med aktører i andre land om innførsel og omsetning av narkotika.

1.3.2 Volds- og trusselbasert kriminalitet

Mange gjengaktører er mistenkt, siktet eller domfelt for vold. Voldsbruk er en nødvendig kapasitet og fremstår ofte som aktørenes varemerke. Det rapporteres om god tilgang til våpen i gjengmiljøene, blant annet stikk-, slag- og skytevåpen. Informasjon om de bakenforliggende årsakene til konflikter og alvorlige voldshendelser viser en generelt lav terskel for bruk av vold. Samtidig har de mer etablerte gjengaktørene ofte opparbeidet seg tilstrekkelig skremselskapital til at de ikke lenger trenger å ty til fysisk vold for å nå ønskede mål. Skremselskapitalen kan benyttes til pengeutpressing, pengeinnkreving, påvirkning av rettsaktører og annen trusselbasert kriminalitet.

1.3.3 Økonomisk kriminalitet

Flere av aktørene innen gjengkriminalitet i Norge er involvert i økonomisk kriminalitet.

Dette observeres i større grad hos mer erfarne aktører enn i ungdomsmiljøer. Pengeoverførsler, eiendeler og verdier ervervet gjennom kriminalitet blir kamuflert gjennom eierforhold og rolletilknytning til flere ulike selskaper. Noen aktører knyttes til bedragerier, ulovlig utlånsvirksomhet og hvitvasking. En kjent modus er at aktørene registrerer sine eiendeler og/eller reinvesterer utbyttet fra kriminalitet i andre land. Flere sentrale personer med gjengtilknytning har styreverv eller roller i legale virksomheter. Ofte fremstår selskapene som uoversiktlige med tanke på eierstruktur, eierskifte, ansatte, rollefordeling og transaksjoner.

1.4 Samfunnsskadelige virkninger

En analyse av hvordan deltagelse i kriminelle gjenger påvirker samfunnet, krever perspektiver utover politiets portefølje. Denne delen presenterer et utvalg samfunnskadelige virkninger politiet observerer. Punktene under er ikke utømmende.

1.4.1 Påvirker trygghetsfølelsen i samfunnet

Åpent narkotikasalg, ordensforstyrrelser, vold i det offentlige rom og andre uønskede gjengrelaterte hendelser er negativt for trygghetsfølelsen i samfunnet. Gjengaktørenes befatning med våpen og delaktighet i skyteepisoder er særlig negativt. Det er imidlertid primært innenfor de kriminelle miljøene at volden utøves. Folk flest blir i liten grad fysisk rammet av gjengrelaterte voldshendelser.

1.4.2 Barn og unge blir rekruttert til kriminalitet

Yngre slektninger og risikoutsatt ungdom blir rekruttert og utnyttet som løpegutter av gjengene. De benyttes blant annet til å selge narkotika og til å utøve vold.

Rekrutteringen skjer ofte lokalt. Identiteten og tilhørigheten som gjengene tilbyr, er på mange måter basert på at de begår kriminalitet i felleskap. Aktører i gruppen «erfarne enkeltaktører/ familier» (se figur 1) profiterer på at yngre kriminelle organiserer salgsnettverk i bydelsområder. De mer erfarne aktørene deler sin kriminelle kompetanse med de mindre erfarne aktørene.

1.4.3 Miljøer med høy aksept for voldshandlinger og kriminalitet dannes

Et sentralt kjennetegn ved gjenger og gjengrelaterte aktører er at de har normer og verdier som setter vold og annen alvorlig kriminalitet høyt. Vold og alvorlig kriminalitet blir ikke bare regnet som akseptabelt, men det blir ofte også forventet. Et eksempel er mobilisering til hevnoppgjør og forventningene om at kameratene stiller opp når andre i gjengen trenger det. Å snakke med politiet fører ofte til beskyldninger om svik eller tysting. Tilhørighet til en gjeng med felles gruppeidentitet og med sterkt fokus på samhold og lojalitet kan føre til at mange av mekanismene som normalt ville hindret en person i å begå kriminelle handlinger, blir satt ut av spill. Det er ofte vanskelig å bryte ut av slike miljøer.

1.4.4 Oppmuntrer til å motarbeide politiet og påvirke rettsprosesser

Norsk politi opplever ikke at deres tjenesteutførelse eller ferdsel begrenses av kriminelle gjenger. Likevel opplever politiet tidvis at de motarbeides og blir utsatt for direkte trusler på gjengrelaterte oppdrag. Slike hendelser finner oftere sted der politiet er i mindretall. Situasjonene fremstår tidvis som koordinerte og planlagt, men kan også oppstå spontant. Truende adferd mot politiet dokumenteres og spres via sosiale medier, noe som igjen virker samlende og inspirerende for gjengene. Tilbøyeligheten til å anmelde straffbare forhold, avgi falsk forklaring eller vitne i rettssaker kan også påvirkes hvis personer trues eller frykter represalier.

1.4.5 Selvforsterkende prosesser i sosioøkonimisk utsatte områder

Ifølge svensk politi er utviklingen i det de omtaler som utsatte områder sterkt knyttet til den sosioøkonomiske konteksten den har vokst frem i. Norge er i en annen økonomisk situasjon enn Sverige, og bosetningspolitikken i Norge har vært annerledes. Likevel observerer politiet at gjengrelaterte aktører, særlig de med sterk forankring i kriminelle ungdomsmiljøer, ofte er virksomme i boområder med sosioøkonomiske utfordringer. I lokalsamfunn der levekårsutfordringer kombineres med gjengkriminalitet, kan dette føre til at overlappende utfordringer gjensidig påvirker og forsterker hverandre negativt og at gjengkriminelle får økt fotfeste.

1.5 Politiets erfaring med å straffeforfølge gjengkriminelle

Kripos har et noe begrenset erfaringsgrunnlag å bygge på fra egen saksportefølje, og et mer fullstendig bilde kan nok gis av politi og statsadvokatembeter som sitter tettere på utfordringene i det daglige.

Når det er sagt har Kripos noe erfaring fra etterforskning av kriminelle gjenger gjennom etterforskninger mot organisert kriminalitet, både i egne saker og i saker hvor Kripos har gitt bistand. I 2010 ledet Kripos et landsomfattende prosjekt hvor formålet var å gjennom etterforskning svekke Hells Angels’ (HA) posisjon som trusselaktør og vanskeliggjøre deres ekspansjon og rekruttering. Prosjektet som ble kalt OP Alecto hadde gode resultater og flere domfellelser mot sentrale medlemmer i HA. I en av dommene ble det lagt til grunn at det var snakk om organisert kriminalitet etter straffeloven 1902 § 60 a og at strukturen i HA var et viktig forutsetning for kriminaliteten som ble begått.

I 2015 startet Kripos etterforskning mot et nettverk som blant annet drev med arbeidsmarkedskriminalitet. Erfaringene fra denne saken var at bestemmelsen om organisert kriminalitet var avgjørende for å løse saken, da bestemmelsen gav politiet anledning til å benytte skjulte metoder og derigjennom avdekke at det ble begått alvorlig organisert kriminalitet i virksomheter og av personer som utad på papiret fremstod som lovlydige.

Siden mai 2018 har Kripos, som et ledd i en forsterket innsats mot gjengkriminalitet på Østlandet, drevet en etterforskning (OP Hubris) med et formål om å ta ut sentrale leverandørledd av narkotika til de kriminelle gjengene på Østlandet. Som en følge av etterforskningen er det foreløpig tatt beslag i flere tonn hasj og flere hundre kilo pulvernarkotika i flere land.

En erfaring fra OP Hubris er at de kriminelle gjengene nærmest utelukkende benytter kryptert kommunikasjon i den kriminelle virksomheten. De krypterte kommunikasjonstjenestene de benytter er i seg selv fullt lovlige, men noen av tjenestene vi finner er i liten grad brukt av andre enn de kriminelle.

I disse tilfellene kommer straffeloven § 79c til kort da bestemmelsen får først en betydning der de mistenkte er deltagere i, eller medvirkere til de straffbare aktivitetene som begås av gruppen. Det er således utfordrende å etterforske de som bevisst gir nødvendige bidrag til at kriminaliteten i gruppen kan utføre sin kriminalitet, men hvor handlingen ikke kan sies å være en medvirkningshandling – eller i seg selv er straffbar.

En annen erfaring fra etterforskning av kriminelle gjenger er utstrakt bruk av medhjelpere og løpegutter i randsonen av den kriminelle virksomheten. Disse får mindre oppdrag som de kanskje vet bidrar til kriminalitet, men hvor de ikke har nødvendig forsett om den enkelte straffbare handling de bidrar til. Dette kan være handlinger som utføres for å skjule spor som; leie av bil, kjøp av flybilletter samt oppbevare og transportere gjenstander som telefoner o.l.

Det er en utfordring at nødvendige bidragsytere til den organiserte kriminaliteten ikke kan forfølges som deltagere i den organiserte kriminaliteten fordi handlingene de utfører enten ikke er straffbare eller at forsettet ikke dekker at handlingene er medvirkning til kriminalitet gruppen bedriver.

Undervedlegg a

Definisjon av kriminell gjeng og gjengrelatert aktør

Kriminell gjeng

En selvdefinert eller eksternt definert gruppe med skremselskapital som utviser evne til å operere over tid med en orientering mot alvorlig kriminalitet, herunder narkotikaomsetning og aggressiv adferd i det offentlige rom. Andre fellestrekk er ofte; bruk av symbolske uttrykk for gruppeidentitet, geografisk tilhørighet, rekruttering av unge personer til kriminalitet, krav om lojalitet og organisering rundt noen få lederskikkelser.

Gjengrelatert aktør

En kriminell gruppe, nettverk eller enkeltaktører som ikke anses som en kriminell gjeng, men hvis aktivitet direkte påvirker, tilrettelegger for eller anses som en del av utfordringene som knyttes til kriminelle gjenger. Kriminelle ungdomsgrupperinger2, erfarne enkeltaktører eller tilretteleggere/bakmenn er eksempler på gjengrelaterte aktører.

Kriminelle gjenger utvikler seg over tid og kan, noe forenklet, plasseres på en skala fra kriminelle ungdomsgrupperinger, via definerte gjenger til erfarne enkeltaktører. Kriminaliteten aktørene er involvert i, og hvor synlige de er i det offentlige rom, endrer seg også over tid.

Motivasjonen beveger seg gradvis fra samhold, søken etter spenning, bygging av kriminelt omdømme og raske penger i den tidlige fasen til nettverksbygging og sikring av verdier for egen vinning i den mer modne fasen. De sentrale personene i gjengen vil også over tid bevege seg mot en tilretteleggende rolle med klare knytninger til organisert kriminalitet med høy fokus på profitthåndtering og operasjonssikkerhet.

Denne modningsprosessen, forsøkt illustrert i figuren over, påvirker også hvilke tiltak som er mest effektive for å varig svekke deres kriminelle virksomhet.