2 Utvalgets sammensetning og arbeid

2.1 Utvalgets medlemmer

Utvalget har bestått av en bredt sammensatt gruppe av pårørende, fagpersoner og representanter fra interesseorganisasjoner. Etter regjeringsskiftet ble utvalget supplert med to utvalgsmedlemmer fra henholdsvis NHO og LO. Utvalget har bestått av følgende medlemmer:

• Nils Kristian Bogen, viserektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Skien (leder)

• Tove Linnea Brandvik, forbundsleder i Norges Handikapforbund, Lindås

• Ingrid Thunem, leder i Unge funksjonshemmede, Tromsø (ungdomsrepresentant)

• Henrik Syse, Professor II ved Oslo Nye Høyskole og forsker i etiske spørsmål ved PRIO, Oslo

• Faridah Shakoor Nabaggala, daglig leder i Abloom, Oslo

• Morten Magelssen, førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og professor II i bioetikk ved MF vitenskapelig høyskole, Oslo

• Olaug Nilssen, forfatter, Bergen

• Bjørn Hatterud, forfatter og kurator, Oslo

• Line Melbøe, professor i Disability Studies ved UiT – Norges arktiske universitet, Harstad

• Paal Haavorsen, seniorrådgiver i Bransjeforeningen Arbeid og Inkludering i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Oslo (oppnevnt mars, 2022)

• Silje Ask Lundberg, seniorrådgiver i Oil Change International, Tromsø

• Bård Nylund, avdelingsleder Landsorganisasjonen i Norge (LO), Oslo (t.o.m. september, 2022)

• Anne Cecilie Bentsen, Seniorrådgiver, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Hamar (t.o.m. februar, 2022)

• Jon Krognes, rektor ved Tonheim Folkehøgskole (t.o.m. februar, 2022)

Utvalget har hatt noen utskiftninger av medlemmer. Anne Cecilie Bentsen, seniorrådgiver fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i Oslo og Jon Krognes, rektor ved Tonheim Folkehøgskole på Hamar trakk seg i februar 2022. Utvalgsmedlem Bentsen ble erstattet av Paal Haavorsen. Bård Nylund, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Oslo trakk seg fra utvalget september 2022. Etter en samlet vurdering ble det ikke oppnevnt noen ny representant fra LO. Gitt at arbeidstakersiden ikke har vært representert i utvalget siden september 2022, ble det bestemt at det heller ikke vil være naturlig at arbeidsgiversiden ved NHO var representert i utvalget. Paal Haavorsen, som representerte NHO og Bransjeforeningen Arbeid og Inkludering, har følgelig kun representert sistnevnte i ettertid.

Sekretariatet har bestått av Camilla Huggins Aase (sekretariatsleder) og Anne Hushagen og Sara Myhrer (sekretærer). Sekretariatet kom i sin helhet på plass i januar 2022 og har vært underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). Torunn Berg (KUD) var fungerende sekretariatsleder fra august 2021 og ut året, og Georg Hilmar Antonsen (KUD) fungerte som sekretær i samme periode.

2.2 Utvalgets arbeidsmåte

Utvalget har til sammen gjennomført elleve utvalgsmøter. Mange av disse har vært viet til å hente inn spesifikk kunnskap fra relevante aktører og personer i norsk samfunnsliv. Sekretariatet har hatt hovedansvaret for kunnskapsinnhenting, skrivearbeidet, samt planlegging av utvalgsmøtene og finne relevante innledere. Dette har skjedd i tett dialog med utvalget.

Gitt mandatets brede omfang ble arbeidet brutt ned på enkelttema og arbeidsgrupper ble etablert rundt disse. De fleste utvalgsmedlemmene har deltatt i flere arbeidsgrupper. Hver arbeidsgruppe har gjennomført en rekke møter og diskutert tematikk knyttet til det som etter hvert har blitt til utredningens endelige kapittelinndeling. Sekretariatet har koordinert arbeidsgruppene og vært sekretær i alle arbeidsgruppemøter.

2.2.1 Innhenting av innspill

Utvalget har i utvalgsmøtene fått en rekke innspill fra blant annet myndighetsrepresentanter, fagpersoner og forskere, interesseorganisasjoner og pårørende. Utvalget har aktivt søkt å hente innspill fra et mangfold av organisasjoner for å få mye informasjon og et best mulig kunnskapsgrunnlag. Det har vært mulig å sende innspill gjennom nettsiden likestillingogmangfold.no. 21 organisasjoner benyttet seg av muligheten, og 33 privatpersoner har sendt inn sine innspill via nettsiden.1 Mange av innspillene kommer fra funksjonshindrede selv, men mange kommer også fra pårørende. Vi vil komme tilbake til hvordan utvalget har jobbet med å innhente innspill fra barn og unge senere i kapittelet. Hvilke aktører utvalget har mottatt innspill og innlegg fra presenteres i de rosa boksene.

Utredningsprosessen og bruk av forskning

Utvalgets mandat var vidt, og tilgangen på forskningsbasert kunnskap varierer betydelig mellom fagfeltene utredningen dekker. Noen områder dekkes godt av enkeltmedlemmer i utvalget. I tillegg har utvalget søkt tilgjengelig kunnskap der den har vært å finne, det meste hentet fra forskning, men også annen, mer anekdotisk og erfaringsbasert kunnskap er hentet fra interesseorganisasjoner, utvalgsmedlemmene selv og øvrige formelle og uformelle nettverk. Utredningen avdekker også at det på mange felt mangler kunnskap. Da har utvalget foreslått som tiltak at det iverksettes mer forskning på feltet.

Studieturer og eksterne seminarer

Gjennom arbeidet har utvalget vært på studieturer, befaringer, holdt foredrag om mandat og arbeid, samt vært representert ved ulike arrangementer og seminarer. Utvalget har gjort følgende:

• Arbeidsgruppen med ansvar for arbeid, sysselsetting og karrieremuligheter dro i juni 2022 på studietur til Grenland hvor de besøkte Keops Porsgrunn, Frisk Bris i Bamble Kommune og arbeid- og inkluderingsbedriften Grep i Skien.

• Utvalget og sekretariatet dro på studietur til Stiftelsen Signo med Tegnspråkutvalget og sekretariatet, september 2022.

• Utvalget deltok på Abloom sin årlige fagfestival, november 2021.

• Utvalget var på befaring på Abildsø gård, november 2021. Gårdens hovedsatsning er å forebygge frafall i skolen.

• Utvalgsleder Nils Kristian Bogen holdt foredrag om utvalgets mandat og arbeid til Bufdir, november 2021

• Utvalgsleder Nils Kristian Bogen holdt foredrag om utvalgs arbeidet på fagdag hos Unge Funksjonshemmede, mars 2022.

• Ungdomsrepresentant og utvalgsmedlem Ingrid Thunem holdt foredrag om utvalgets arbeid hos SRHR-Nettverket som hører til under Sex og Samfunn, mai 2022.

• Utvalgsleder Nils Kristian Bogen og utvalgsmedlem Paal Haavorsen deltok i panelsamtale om diskriminering av funksjonshindrede arbeidssøkere arrangert av NOVA – Velferdsinstituttet, september 2022.

2.3 Innspill fra funksjonshindrede barn og unge

CRPD Artikkel 7 omhandler barn og presiserer at funksjonshindrede barn og unge skal bli lyttet til, og få utrykke sine synspunkter.2 Utvalget bestemte seg tidlig for at spesielt barn og unges situasjon prioriteres i utredningen. For å ivareta barneperspektivet har utvalget aktivt gått ut for å innhente høringsinnspill fra barn og unge.

2.3.1 Innspill til utvalget

Bildet illustrerer fire funksjonshindrede unge i aktivitet. En som bruker mobilitetsstokk, en som bruker tegnspråk, en som skater og en som bruker rullestol og spiller gitar. Øverst i midten på bildet står teksten «Likestillings- og mangfoldsutvalget ønsker innspill fra deg!». Bildet ble sendt ut til en rekke barne- og ungdomsorganisasjoner, og delt på ulike sosiale medier for å innhente innspill.

Illustrasjon: Sara Myhrer

I første utvalgsmøte ble utvalget enig om å benytte diverse sosiale medier for å nå et større publikum og få innspill som kanskje ellers ikke hadde kommet inn.

Det er forsket lite på funksjonshindrede barns rett til å delta, medvirke og bli hørt. Ifølge sivilsamfunnets alternative rapport til CRPD-komitéen viser eksisterende forskning at funksjonshindrede barn ofte ikke får oppfylt sin rett til å medvirke i prosesser som omhandler dem selv.3 De skriftlige innspillene fra organisasjoner som Redd Barna, Unge funksjonshemmede og Barneombudet fokuserte på at barneperspektivet må tas i betraktning i utredningen, og prioriteres hvis utvalget ble nødt til å avgrense målgruppen. For utvalget har det vært viktig å sørge for å få barn og unges egne historier eller tanker på området. Utredningsinstruksen forplikter inkludering av barn og unge i Norges offentlige utredninger. På grunn av tidsnød har ikke utvalget hatt mulighet til å opprette et barneutvalg og har derfor tatt i bruk andre metoder for å nå barn og unge og samle innspill fra dem. Barneombudet oppfordret utvalget til å ha et barneperspektiv i utredningen, og gjennomføre en barnerettighetsvurdering. Utredningsinstruksen med veileder stiller også krav til barns rettigheter, og konsekvensene som følge av et forslag.4 Barneombudet skriver i sitt innspill at barnerettighetsprosess handler om å innhente kunnskap fra barn og unge selv.

Det er (…) viktig at utvalget ser på hva som hindrer oppfyllelsen av barns rettigheter, og hva som skal til for å få dem realisert. Barneombudet oppfordrer utvalget til å ha et barneperspektiv i arbeidet, og som en del av dette gjennomføre en barnerettighetsvurdering

Innspill fra Barneombudet (02.11.22)

Myndighetene kan bruke barnerettighetsvurderingen for å utrede hvilke konsekvenser politikk- og lovgivningsforslag har for barn og unges rettigheter. Myndighetene skal gjennom dette undersøke hvilke rettigheter som berøres av forslagene og vurdere om de bidrar til å oppfylle barn og unges rettigheter. Nye tiltak må vurderes hvis forslagene påvirker rettigheter negativt.

Redd Barna (2021)5 viser til at funksjonshindrede barn og unge føler seg snakket om og ikke med. I innspillet henviser Redd Barna til NOVA-rapporten «Mellom idealer og praksis – ivaretakelse av rettigheter til barn med funksjonsnedsettelser»6 (2021) som viser at funksjonshindrede barn ofte ikke har direkte innflytelse i møter med de som tar valg som påvirker livene deres. Videre sier funnene at barnet ikke blir involvert i utformingen av tilbudet på grunn av manglende kompetanse om hvordan.7 På grunn av den stramme tidsfristen utvalget har måttet forholde seg til, har ikke utvalget satt ned et ungdomspanel slik Redd Barna foreslår, men utvalget ønsker å oppfordre regjeringen til å se nærmere på dette for å sikre at barn og unges rettigheter vurderes innenfor dette feltet.

Vi vet at barn og unge med funksjonsnedsettelse møter særlige utfordringer i utøvelsen av sin rett til å bli hørt, men vi har i dag for lite kunnskap om hvordan de selv opplever sine muligheter for å kunne medvirke og utøve innflytelse, hva som er utfordringene og hvordan retten til å bli hørt kan styrke for disse gruppene barn og unge

Innspill fra Redd Barna (28.02.22)

Unge funksjonshemmede skriver i sitt innspill at de mener at barn og unge og inkludering i skolen må prioriteres i utredningen. Utvalget har et stort mandat som skal romme mange, og de oppfordret oss til å prioritere barn og unge hvis utvalget hadde behov for å gjøre avgrensninger.

Vi mener at barn og unge, samt inkludering i skolen er spesielt viktig å prioritere. Dette er fordi barn og unge også skal bli aktive samfunnsborgere. Ved å begynne med inkludering i skolen vil man kunne påvirke barn og unge til et bedre handlingsmønster og bidra til et helhetlig fokus og forståelse av likestilling og mangfold.

Innspill fra Unge funksjonshemmede (14.10.22)

Grafikk til bruk på sosiale medier som Tik Tok, Facebook. Instagram eller SnapChat. På bildet står det at du kan gi innspill i form av tekst, selfie, tegning, videosnut eller taleopptak. Det kan være anonymt. Under teksten er det to barn, en i rullestol som spiller basket og en på krykker som spiller fotball.

Illustrasjon: Sara Myhrer

Ungdomsmedvirkning og metode

Barnekonvensjonen artikkel 13 omtaler barnets ytringsfrihet og mulighet til å gi innspill på den måten barnet selv ønsker å utrykke seg.8 Utvalget har mottatt både skriftlige og muntlige innspill fra ungdomsorganisasjoner og gjennom nettsiden til utvalget. Utvalg og sekretariat har kontaktet organisasjoner som er sentrale i barne- og ungdomsfrivilligheten. Vi har vært i kontakt med Norges Handikapforbunds Ungdom, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Unge funksjonshemmede, Skeiv Ungdom, Press – Redd Barna Ungdom og Mental Helse Ungdom. Utvalget og sekretariatet henvendte seg direkte til disse organisasjonene for å høre om de hadde mulighet til å promotere utvalgsarbeidet og vårt ønske om å motta innspill i sosiale medier. Initiativet fungerte godt og førte til at utvalgets mandat og arbeid ble videreformidlet til lokallag og fylkeslag flere steder i landet.

Sosiale medier har spilt en stor rolle i hvordan utvalget har forsøkt å nå ut med arbeidet og innhente innspill fra barn og unge. Utvalget har vært i kontakt med flere påvirkere som benytter seg av plattformer som SnapChat, TikTok, YouTube, Instagram og Facebook for å nå ut til et bredt mangfold. Utvalgsmedlem og ungdomsrepresentant Ingrid Thunem gjestet ulike Snapchat-kontoer som Løvemammaene, Funkisbanden og Hverdagsskeiv, i tillegg til sin egen konto, og fortalte om utvalgets arbeid for å motta anonyme innspill i uformelle medier. Sekretariatet bidro med å lage grafikk og oppfordret personer til å gi innspill skriftlig, i form av lydopptak, video eller tegning – alt ettersom hvordan de selv måtte føle seg komfortable med å gi innspill.

2.4 Respons og resultat

Responsen har vært mangfoldig, og utvalget har mottatt til sammen over 50 innspill9 fra privatpersoner, hvorav flere har vært fra personer under 20 år, i tillegg til mange innspill fra pårørende. Utvalget og sekretariatet har oppfordret mer enn 20 organisasjoner til å komme med innspill, men ikke alle henvendelsene som ble sendt ut fikk respons. Innspillene utvalget har fått inn har i stor grad handlet om skole og utdanning, samt tilrettelegging og universell utforming av lekeplasser, skoler- og utdanningsinstitusjoner. Etter at arbeidet til utvalget ble delt i sosiale medier, har det med jevne mellomrom kommet innspill fra enkeltpersoner via utvalgets nettside.