Del 4
Økonomiske og administrative konsekvenser

13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Embetsmannsutvalget foreslår at embetsmannsordningen videreføres, og at ordningen skal være forankret i Grunnloven. Utvalget foreslår at færre stillinger skal organiseres som embeter. Tanken er at en godt begrunnet, avgrenset og regulert ordning vil være robust, ha legitimitet både i befolkningen og blant øvrige ansatte i staten og være tilpasset vår tid.

Embetsmannsutvalgets forslag innebærer et særlig stillingsvern for arbeidstakere som er utnevnt av Kongen i et embete. Stillingsvernet er i all hovedsak basert på en videreføring av gjeldende rett. Embetsmannsutvalget forslår at alle i statsforvaltningen som utnevnes i et embete, kan avskjediges administrativt av Kongen i statsråd eller ved dom. Dette medfører en endring sammenlignet med i dag. Det betyr at embetsmennene i påtalemyndigheten, unntatt riksadvokaten, politi- og visepolitimestrene, embetsmennene i Forsvaret, unntatt den aller øverste ledelsen, og et antall av de øverste lederne av forvaltningsorganer kan avskjediges administrativt og ikke bare ved dom. Det er få personer som avskjediges fra et embete, og endringene vil eventuelt gi ubetydelige økonomiske eller administrative konsekvenser. Avskjed må fortsatt behandles av Kongen i statsråd med de forberedelsene det krever. Avskjedsvedtaket kan også prøves for domstolene dersom embetsmannen ikke finner vedtaket saklig begrunnet.

Dommere skal etter Embetsmannsutvalgets forslag fortsatt bare kunne avskjediges ved dom, og de skal ikke kunne forflyttes mot sin vilje, unntatt ved saklig begrunnede omorganiseringer. Det siste er en presisering sammenlignet med i dag og kan føre til at konflikter unngås ved større og helhetlige omorganiseringer.

Dersom færre stillinger i fremtiden er embeter, vil det medføre at færre saker om utnevninger fremmes for Kongen i statsråd, og at for eksempel ansettelse av lovrådgivere, underdirektører og avdelingsdirektører i departementene følger de vanlig prosedyrene i departementene. Det kan gi noe reduserte administrative kostnader. Dersom forslaget medfører en stor økning i antall ansettelser av statsansatte av Kongen i statsråd, blir de administrative konsekvensene mindre. Flere lover og reglementer må endres for å gjennomføre endringene.

Embetsmannsutvalget mener at dagens regler om suspensjon gir departementene hjemmel for hastevedtak om suspensjon og foreslår derfor ingen endring av disse reglene. Utvalget klargjør at lønnen også for embetsmenn bør kunne stanses ved fortsatt sykdom etter at sykepengeperioden er utløpt. Klargjøringen kan i svært begrenset grad føre til besparelser på lønnsbudsjettene.

Embetsmannsutvalget anbefaler at adgangen til åremålsutnevning i embeter videreføres. Utvalget anbefaler at det gjennomføres en fornyet og samlet vurdering av bruken av åremål for embetene i statsforvaltningen og særlig i departementene. En slik gjennomgang vil i seg selv medføre både noen økonomiske og administrative konsekvenser, men de vil være begrensede. Resultatet av en slik gjennomgang kan bli økt bruk av åremål. Det vil ikke ha noen økonomiske konsekvenser i og med at lønnsnivået trolig ikke vil bli påvirket. Noe økt bruk av retrettstillinger må påregnes, og i tillegg kommer noe økte administrative kostnader knyttet til hyppigere rekruttering.

Embetsmannsutvalget foreslår også endringer i statsansatteloven. Definisjonen i § 1 endres ved at kravet til bestalling tas ut. Videre foreslår utvalget at statsansatteloven § 27 endres slik at det går klart frem at den også omfatter avskjedgrunnlaget som dekkes av statsansatteloven gjeldende § 28. Statsansatteloven § 28 strykes. Endringen av § 1 kan føre til at Statsministerens kontor ikke lenger skriver og sender ut utnevningsbrev (bestallingsdokument). Endringene knyttet til statsansatteloven §§ 27 og 28 er lovtekniske endringer og vil ikke ha andre konsekvenser.

Embetsmannsutvalget forslår å endre Grunnloven § 114 om vilkårene for å bli utnevnt i et embete. Forslaget innebærer å stryke kravet til innfødsrett. Forslaget vil ikke ha økonomiske konsekvenser, men kan muligens ha begrensede positive administrative konsekvenser.

Forslaget om at ordningen heretter skal omtales som embetsordningen, og at den generelle omtalen av dem som er utnevnt i et embete, endres fra embetsmann og embetsmenn til embetsholder/-haldar og embetsholdere/-haldarar, fører til at begrepene må endres i flere lover, retningslinjer og reglementer, dersom Stortinget slutter seg til forslaget. Ellers får det ikke andre administrative eller økonomiske konsekvenser.

Basert på gjennomgangen ovenfor legger Embetsmannsutvalget til grunn at de forslagene som fremmes, ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser dersom de gjennomføres.